Yoda har fått jobb i E24. Writes about Zuckerberg he does.
Humortråden
- Trådstarter Stipey
- Opprettet
Yoda har fått jobb i E24. Writes about Zuckerberg he does.
Et "magisk" øyeblikk på bensinstasjonen i går......
Jeg står utenfor kundetoalettet og venter på tur... skal ikke gjøre noen banebrytende ting, bare ha ut litt cola. Mye Cola, faktisk. Det er ikke et alternativ å vente til neste bensinstasjon. Jeg har begynt å få kinesisk ansiktsfarge.
Endelig vris låsen om, og døren åpnes. Mannen som peser ut av doen har et panisk blikk. Som om han nettopp har overlevd en frontkollisjon på trehjulssykkel mot et vogntog på E18. Han svetter. Han peser. Kroppsformen hans bærer preg av at han glemte å ta av seg dyna før han kledde på seg i dag tidlig. Han tar med seg prostataundersøkelsesblikket sitt og forsvinner. Farlig fort.
Det er min tur. Allerede i døråpningen skjønner jeg at jeg er i trøbbel. Før jeg når fram til doen, griner jeg mer enn en gjennomsnittsblitzer under Oslopolitiets tåregassangrep. Hva i helvete har denne mannen spist? Hoggorm? Malingen flasser fra taket.
Jeg holder pusten mens jeg forsøker å få Colaen ut med et trykk som kunne ha slukket en kirkebrann på fire sekunder. Underveis må jeg puste. Jeg må jo det. Fuck teorien om kometnedslag. Nå vet jeg hva dinosaurene døde av. Herre Jesus! Det er som om kanarifugler dør i flokk rundt meg, blikket blir stadig mer tåkete, og elementer av grevling sniker seg inn i odøren fra mannen som så ut som om han hadde sluttet å drite i april i fjor. Hadde mannen gitt ut egen parfyme, hadde den fått navnet "Eau de Svartedauen" med et hint av lik og roadkill.
Jeg er endelig ferdig..... vasker hendene mens jeg merker at jeg blir skjeløyd og at hørselen er i ferd med å forsvinne på det ene øret. Ikke faen om jeg trekker pusten en gang til.
Jeg famler meg frem til døra... river den opp...... og stirrer rett inn i øynene på en nydelig kvinne.... som venter på tur. Jeg ser på henne at jeg ser ut som om jeg nettopp har overlevd en frontkollisjon på trehjulssykkel mot et vogntog på E18. Jeg svetter. Jeg peser. Kanskje har forrige dogjest bare pisset han også? Kanskje er doen et forvandlingsskap som gjør oss alle til Ringeren fra Notre Dame, etter at en eller annen kunde la igjen Tsjernobyl-ruka fra lille helvete der inne?
Jeg smiler forsiktig til henne, før jeg tar løpefart og forsvinner så fort jeg kan. Jeg hører gispene hennes på lang avstand... skjønner at hun gjør korsets tegn der inne...... og tenker at jeg ikke kan leve med ansvaret for byllepestaromaen i det lille rommet. Jeg vet ikke om hun hadde nådd frem til doen.... men jeg løp tilbake, presset leppene mot nøkkelhullet og ropte: "JEG BARE PISSA!!!
8
Jeg står utenfor kundetoalettet og venter på tur... skal ikke gjøre noen banebrytende ting, bare ha ut litt cola. Mye Cola, faktisk. Det er ikke et alternativ å vente til neste bensinstasjon. Jeg har begynt å få kinesisk ansiktsfarge.
Endelig vris låsen om, og døren åpnes. Mannen som peser ut av doen har et panisk blikk. Som om han nettopp har overlevd en frontkollisjon på trehjulssykkel mot et vogntog på E18. Han svetter. Han peser. Kroppsformen hans bærer preg av at han glemte å ta av seg dyna før han kledde på seg i dag tidlig. Han tar med seg prostataundersøkelsesblikket sitt og forsvinner. Farlig fort.
Det er min tur. Allerede i døråpningen skjønner jeg at jeg er i trøbbel. Før jeg når fram til doen, griner jeg mer enn en gjennomsnittsblitzer under Oslopolitiets tåregassangrep. Hva i helvete har denne mannen spist? Hoggorm? Malingen flasser fra taket.
Jeg holder pusten mens jeg forsøker å få Colaen ut med et trykk som kunne ha slukket en kirkebrann på fire sekunder. Underveis må jeg puste. Jeg må jo det. Fuck teorien om kometnedslag. Nå vet jeg hva dinosaurene døde av. Herre Jesus! Det er som om kanarifugler dør i flokk rundt meg, blikket blir stadig mer tåkete, og elementer av grevling sniker seg inn i odøren fra mannen som så ut som om han hadde sluttet å drite i april i fjor. Hadde mannen gitt ut egen parfyme, hadde den fått navnet "Eau de Svartedauen" med et hint av lik og roadkill.
Jeg er endelig ferdig..... vasker hendene mens jeg merker at jeg blir skjeløyd og at hørselen er i ferd med å forsvinne på det ene øret. Ikke faen om jeg trekker pusten en gang til.
Jeg famler meg frem til døra... river den opp...... og stirrer rett inn i øynene på en nydelig kvinne.... som venter på tur. Jeg ser på henne at jeg ser ut som om jeg nettopp har overlevd en frontkollisjon på trehjulssykkel mot et vogntog på E18. Jeg svetter. Jeg peser. Kanskje har forrige dogjest bare pisset han også? Kanskje er doen et forvandlingsskap som gjør oss alle til Ringeren fra Notre Dame, etter at en eller annen kunde la igjen Tsjernobyl-ruka fra lille helvete der inne?
Jeg smiler forsiktig til henne, før jeg tar løpefart og forsvinner så fort jeg kan. Jeg hører gispene hennes på lang avstand... skjønner at hun gjør korsets tegn der inne...... og tenker at jeg ikke kan leve med ansvaret for byllepestaromaen i det lille rommet. Jeg vet ikke om hun hadde nådd frem til doen.... men jeg løp tilbake, presset leppene mot nøkkelhullet og ropte: "JEG BARE PISSA!!!
8
-Dette var så vakkert at Egon Holstad ville blitt rørt.
Jeg tar sjansen på å resirkulere hans klassiske beretning om osloturen sin fra noen år tilbake:
Torsdag 14.02. år 2002. Jeg blir invitert til Oslo for å overvære en lukket konsert med heltene i Gluecifer og jeg bestemmer meg i siste liten for å dra nedover. Konserten skal være på Last Train som jeg regner som mitt andre hjem og jeg vet at jeg kommer til å møte masse kjenninger samt ha det helt supert.
Det starter bra. Til tross for at Danny Young, trommisen i Gluecifer, etter sigende skal ha nærmere 40 i feber får jeg likevel beskjed om det blir konsert. Jeg sitter på Ny-Lon og tar meg noen øl med et par kjenninger. Vi drar videre til Last Train og stedet er fylt til randen med stort sett hele jævla rockmiljøet i byen. Brut Boogaloo, Hellride, the Graves, Ricochets, Mensen, DumDum Boys, the Moods, Carburetors, Launderettes, YumYums, Dave Champion som har dratt hele veien fra Washington, Nicke i Hellacopters, stamkunder fra Last Train, alle som jobber der, meg selv og en fyr jeg til da ikke kjenner per navn, men som altså viser seg å hete Ole Johnny E... (Briskebyvn. 374 0259 Oslo. Tlf: 95934402), heretter kalt Kuken.
Det er en nesten komisk bra stemning i lokalet og man får en følelse av at det hele er «One Big Happy Family».
Bandet går på litt seinere enn antatt og leverer fra seg nok en satans bra konsert og viser også at de nye låtene sitter tettere enn fersk bæsj i kram snø. Jeg svever i det jeg tror er en evig lykkerus. Konserten går unna på cirka én time og krydres deretter av semihiten «I got a war» samt coverlåter av MC5 og Soft Boys. Gode Gud! Mengder med Tuborg konsumeres og samtlige i lokalet går bare rundt og gliser bredt. Herregud, for en upåklagelig bra stemning.
Jeg står nede ved flipperen og prater med noen kjenninger og det er da Kuken (Ole Johnny E... - Briskebyvn. 374 0259 Oslo. Tlf: 95934402) kommer mot meg med en saks. Hvor denne saksa kommer fra er noe jeg fortsatt ikke vet, men han går i hvert fall resolutt mot meg og før jeg skjønner hva som er i ferd med å skje, har Kuken (Ole Johnny E... - Briskebyvn. 374 0259 Oslo. Tlf: 95934402) klippet av meg hestehalen og står og vifter med den foran fjeset mitt.
Jeg slår vedkommende i fjeset flere ganger, men får dessverre ikke slått ut noen tenner eller brukket nesen hans (enn så lenge). Dette er første gang jeg slår noen i fjeset siden jeg slo til en fyr på Vestmyra Ungdomsskole på Fauske for cirka 15 år siden.
Jeg synes nemlig ikke det er noe stilig å slå folk. Det som derimot heller ikke er stilig er å klippe av håret av folk man ikke engang kjenner og når da Kuken (Ole Johnny E... - Briskebyvn. 374 0259 Oslo. Tlf: 95934402) begår denne helt uforståelige handlingen og dagen etterpå i tillegg bedyrer på det mest innstendige at han aldri har hatt noe mot undertegnede, er det med sterk beklagelse jeg dessverre må konstatere at vedkommende (Ole Johnny E... - Briskebyvn. 374 0259 Oslo. Tlf: 95934402) fortsatt er i live.
Slike folk mener jeg ikke bør gå fritt i gatene. Gi meg heller pedofile massemordere og arabiske terrorister. Gi meg voldsromantikere og Ernst A. Lersveen. Gi meg new metal og maratonkonserter med kristne boyband. Gi meg dyreplagere og landminer laget for lemlestelse av uskyldige barn. Gi meg «Heftig og Begeistret 3», langversjonen av «Hud» og Vidar Lønn-Arnesen og til slutt; gi meg fulle Manchester United-supportere og Kurt Bakkemoen. BARE IKKE GI MEG SLIKE TULLINGER SOM KLIPPER HÅRET AV ANDRE NÅR DE IKKE HAR BEDT OM DET SELV!
En person som Kuken (Ole Johnny E... - Briskebyvn. 374 0259 Oslo. Tlf: 95934402) bør etter min mening stekes levende i sitt eget fett, druknes i avføringen til Carl I. Hagen, kappes i småbiter og fôres til griser med rabies. Han bør raspes i småbiter med et rustent råkostjern og til slutt sendes ut i verdensrommet, innkapslet i måkedritt, sekreter av slimøgler og yoghurt-klystér. En slik degenerert taper som sannsynligvis fikk litt for lite oppmerksomhet i barndommen sin, er en tarvelig sengevæter og lider av nevroser man ennå ikke har satt navn på har enkelt og greit ikke livets rett. Han bør, i evolusjonen og fornuftens navn, tas av dage og elimineres fra den sosiale sfære.
Skulle derfor noen se Kuken (Ole Johnny E... - Briskebyvn. 374 0259 Oslo. Tlf: 95934402) kan de jo gjerne fortelle ham at alt som stikker ut fra kroppen hans (hår, øyenvipper, fingre, tær, lem etc) nå betraktes som ønskelige trofé i undertegnedes samling av idiot-effekter. Jeg betaler også godt om noen er villig til å hjelpe med ervervelse av nevnte artikler.
Hjemreisen (part 2)
Dagen derpå går stort sett med til å sitte telefonen. Ekstremt mange personer, perifere kjenninger, folk jeg ikke kjenner og nære venner ringer for å få bekreftet at stuntet fra Kuken (Ole Johnny E... - Briskebyvn. 374 - 0259 Oslo. Tlf: 95934402) faktisk er tilfelle, hvilket det jo er.
Uansett, jeg blir til slutt nokså lei av dette og bestemmer meg for å dra tilbake til Last Train for å hilse på de ansatte som i bunn og grunn ikke var skyldig eller delaktig i det hele tatt for Kukens (Ole Johnny E... - Briskebyvn. 374 - 0259 Oslo. Tlf: 95934402) primitive misgjerning kvelden før. Dog hadde jo min oppførsel i etterkant samme kveld vært av en noe aggressiv art slik at jeg følte et behov for å stikke innom og skvære opp med de ansatte. Dette blir gjort og til tross for at en del ordspill som «Hei, sveis», «Er du hårsår nå», «for en hårete kveld» for undertegnede begynner å føles en tanke oppbrukt, er stemningen faktisk helt upåklagelig.
Jeg treffer kjenninger og det skåles og snakkes. Jeg skal ta et tidlig fly neste dag (0900) fordi jeg MÅ på jobb som følge av lav bemanning, og vet at jeg bør komme meg i seng i rimelig tid om dette skal gå bra.
Etter hvert som kvelden skrider frem får jeg en grunnløs idé om at alkoholen ikke har noen innvirkning på kroppen min og det ringer heller ingen bjelle når Martin i baren setter meg på den fantastiske ideen om å drikke frossen vodka i frosne glass. Supert, tenker jeg, man merker jo ikke noe alkohol, og synes dette er en ubestridt suksess som bare i kraft av sin iboende genialitet må gjentas til det uendelige (les: parodisk destruktivt fluidum = destillert katastrofe i flytende form).
Plutselig oppdager jeg at klokka er altfor mye og skjønner vagt at dette er i ferd med å utvikle seg til en fysisk katastrofe. I et akutt anfall av selvinnsikt kommer jeg meg ut av Last Train (denne gang med like mye hår som da jeg gikk inn) og tar en taxi for å få noe søvn før den dødskjedelige turen nordover.
Jeg våkner sittende i sofaen til Kristopher Schau med et balltre i hendene og ser på en TV som viser reprise av ishockeykampen mellom Sverige og Canada. Det er lyst ute og klokka er 0755. Jeg får panikk.
Teorien om at alkoholen kvelden før ikke har hatt noen fysisk innvirkning falsifiseres umiddelbart og jeg får ringt etter en taxi. Når jeg tar på meg skoene sliter jeg skolissene på begge føtter og jeg løper ut for så å bli hentet av verdens minst kvalifiserte taxisjåfør siden før tiden med hest og kjerre.
Han rekker ikke flytoget (fordi han kjører feil til Oslo S!) og jeg må ta taxi helt ut til Gardermoen. Det koster til sammen 750kr. På veien utover oppdager jeg i tillegg at flybilletten ligger igjen hos Herr Schau noe som viser seg å koste 500kr til (Ergo er Osloturen, eventuelt verdens dyreste hårklipp, allerede kommet opp i ca. 5.500kr). Heldigvis kjører sjåføren som en gris i tillegg til at han mirakuløst nok vet veien til Gardermoen. Jeg ankommer nevnte sted 0845. og får overtalt alle køer om det er helt forferdelig viktig at jeg slippes først frem i alle av dem.
Det er selvsagt rushtid og fullstendig fuglebergtilstander på flyplassen; noe som i seg selv er fantastisk lite konvertibelt med min daværende fysiske og mentale tilstand. Jeg får beskjed fra Securitas-vaktene at jeg mest sannsynlig ikke vil rekke flyet, et alternativ som faktisk ikke vies én reell tanke. Jeg løper som en gal.
Her må det skytes inn at min samboer, intetanende om den situasjonen jeg her er oppe i, har bedt meg om å ta med hennes gitar og farfisaorgel fra Oslo til Tromsø, noe som selvsagt hemmer løpingen min noe grønnjævlig. Føyer man til at min fysiske form vel kan minnes å ha vært bedre, kombinert med at begge skoene dingler løst som følge av en skrikende mangel på skolisser, er det relativt åpenbart at jeg ser helt fantastisk sinnssyk ut (ikke glem min nyervervede frisyre heller) når jeg ankommer gate 22.
Om det er forbarming av en person de synes jævlig synd på eller om det skyldes en medfødt frykt for alt det unormale og sinnssyke i verden, vites ikke, men personellet ved gate 22 bestemmer seg i alle fall for å slippe inn både meg, ryggsekken, farfisaorgelet og gitaren til samboeren min til tross for at det står «Gate Closed» med krigstyper på skjermen ved gaten.
Glimrende, tenker jeg, og bommer med cirka 11 lysår.
På det kronisk fullstappede flyet blir jeg nødt til å småspringe frem og tilbake for å finne plass til all min medbrakte bagasje og mens svetten siler ut av hver pore i kroppen, kommer en flyvertinne og sier at nå må jeg sette meg fordi vi allerede er forsinket. Hun geleider meg noen meter og plasserer meg i et dobbeltsete med en mannsperson.
Det er på dette tidspunktet jeg skjønner jeg er i ferd med å dehydrere totalt og hvor feil det enn er, innser jeg at jeg rett og slett bare er nødt til å ha noe å drikke uansett hvor mye flyvertinnene står og gestikulerer med den sedvanlige og ultrapatetiske sikkerhetsprosedyren sin (styrter vi er det jo meget sannsynlig store muligheter for at vi vil tenke på hva de sa og hvordan de viftet med armene under denne ekstremt kjedelige og langt fra minnerike opplysningsdelen pre take-off. Yeah, right).
Fjeset mitt er knallrødt, svetten fosser, jeg har poser under øynene, skum rundt kjeften og tilnærmet blå og uttørket tunge. Jeg trykker på «flyvertinneknappen» i taket, og for liksom å unnskylde meg for vedkommende som sitter ved min side, nikker jeg til ham og sier «Unnskyld, jeg er litt uvel og bare må ha noe å drikke».
Det er først nå jeg ser at dette mennesket ikke er et hvilket som helst menneske, men faktisk et utrolig dårlig eksemplar av arten. Jeg sitter i et dobbeltsete med Tor Endresen (Tor Endresen!).
Jeg føler med ett at jeg har hovedrollen i et forkastet Wam & Vennerød-manus. Fy faen. Tor Endresen. Smak på det. Skulle jeg tenkt worse case scenario, ville nok kun hans åndsfrend Rune Larsen blitt betraktet som et dårligere valg. Disse påtatt prektige, gladkristne og kvalme bergenserne har i alle år vært nærmest Selve Drivkraften i mitt intense hat mot det aller jævligste og mest bedritne av det den norske trash-kulturen har frembrakt.
Bare den skrekkelige tanken på DaCapo med disse to svinene i allsang anført av Vidar Lønn-Arnesen er i seg selv nok til å drive meg lukt i fossen uten betenkningstid. Det gjør heller ikke saken særlig bedre at fyren etter mitt ufrivillige passiar vedrørende min helsemessige situasjon og et utseende som kunne skremt Fanden på flatmark på høylys dag, ser på meg med et ansiktsuttrykk som om han delte dobbeltsete med en blanding av Alien og Antikrist.
Flyvertinna kommer til slutt med en boks Cola og et håndkle (jeg svetter nemlig noe så helt på viddene uforståelig mye nå og håndkleet kommer derfor uten at jeg engang har hentydet vagt om det). Vel og bra, men det jeg har glemt er at brusboksene på fly inneholder mest emballasje og nesten ikke brus. Stor er derfor skuffelsen når den ene boksen blir konsumert og bare greier å få meg lysten på å rape, noe som igjen fremkaller et kraftig behov for å spy.
Trangen til å spy har dessuten ikke avtatt nevneverdig etter det gikk opp for meg hvem jeg faktisk sitter sammen med.
Flyet tar i hvert fall av og det samme gjør innvollene mine. Da flyet etter hvert begynner å flate ut i noen tusen meters høyde, trykker jeg igjen på den berømte knappen i taket. Den samme og elskelige flyvertinna spør om det går bra (Hun var helt seriøst rett ut fantastisk. Jeg skal bruke Braathens resten av mitt liv - eller til Braathens blir SAS i hvert fall); skjønt spørsmålet vel heller må ha vært en slags kutyme i måten å henvende seg til kunder på, snarere enn et ønske om å få vite hvordan min fysiske tilstand var. Jeg kunne nemlig likså godt båret et gedigent banner med påskriften «JEG ER SATANS SÅ RÆVA DÅRLIG».
Jeg får henne til å forstå at det eneste i hele verden som nå kan redde liver mitt er 10 bokser med brus av det samme slaget som jeg akkurat har fått. Hun tror selvsagt at hun hører feil, men da jeg sier at jeg godt kan betale for alle ti boksene, får jeg det faktisk. Gratis. For en dame! Jeg kunne ha fridd der og da; skjønt jeg har en vag oppfatning av at jeg kanskje ikke ville fått et rungende ja tilbake.
Jeg tømmer i meg alle ti (10) boksene med assortert utvalg brus og noe annet faenskap som smaker farris med hjortetakksalt. Innvollene mine protesterer og Tor Endresen ser mer og mer bekymret ut. Jeg har dessuten måttet låne hans bladholder fordi det ikke er plass til flere brusbokser i min. Jeg skjønner motvillig at katastrofen nærmer seg et faktum og begynner min innbilt tapre ferd mot toalettet. Fire meter før Målet spretter et lite barn og moren hennes foran meg og smetter inn på dassen. Sjelden har utsagnet «Kvinner og barn først» hatt mindre relevans og logisk klang i ørene mine enn nå.
Jeg tar tak i en spypose fra noen fremmede og unnvikende folks bladholder, stiller meg ved siden av dasset og håper mor og barn har tenkt å gjøre små og hurtige bedrifter. Det har de ikke. På toppen av det hele kunngjør kapteinen at alle må rette opp stolryggene og spenne fast sikkerhetsbeltene resten av turen fordi det ventes det han kaller «en god del turbulens» (= en helt satanisk jævlig reise).
Meldinga gjentas på gebrokkent søring-engelsk og når den urovekkende kroniske ristinga begynner, kjenner jeg at jeg ikke lenger klarer å holde igjen. Jeg spyr som en gris i posen som jeg bare kan holde med én hånd fordi turbulensen tvinger meg til å holde meg fast med den andre. Jeg spyr kaldt brus-spy og når posen er full ser jeg at det bokstavelig talt bruser i oppkastet mitt. Jeg spør desperat om å få en pose til, noe en vaklende flyvertinne etter hvert klarer å ekspedere og fyller den halvveis opp. Jeg ser ikke nedi.
Etter dette kommer selvsagt de to som slo meg på målstreken ut og da jeg kommer inn på det sårt etterlengtede dasset skjønner jeg at det ikke bare er ungen som har gjort sitt der inne. Det lukter helt grensesprengende kjipt. Dette frembringer selvsagt enda flere brekninger fra undertegnede og kombinert med en mage som er i ulage i alle dens åpninger, skjønner jeg at jeg er i ferd med å nå et komplett bunnivå i livet mitt. Et øyeblikk håper jeg faktisk vi skal styrte.
Resten av turen skjer uten spesielt nevneverdige detaljer. Tor Endresen ser ut som han lengter fryktelig hjem til Bergen og hadde nok foretrukket å sitte ved siden av en al-Qaida-kaprer på vei til New York i stedet.
Vi ankommer Tromsø omtrent etter antatt rutetid (selv om vi må sirkle over byen i ti minutter p.g.a. brøyting av rullebanen. Det er selvsagt snøstorm, må vite), jeg løper ut av flyet med alt stashet mitt og nærmest kaster meg inn på et handicap-do, noe jeg synes er høyst forsvarlig forholdene tatt i betraktning. Der barberer jeg meg, vasker meg og pusser tennene. Jeg må stå i et kvarter ute i snøstormen og vente på taxi fordi alle de andre passasjerene for lengst har forlatt flyplassen.
Taxien kommer omsider og jeg er på vei til jobb på platesjappa. Jeg har betalt nesten seks tusen kroner for å bli skamfert av Kuken (Ole Jakob E... - Briskebyvn. 374 - 0259 Oslo. Tlf: 95934402), jeg har nesten omkommet som følge av mangel på innsyn i min egen kropps begrensninger og jeg er i ferd med å fryse meg i hjel på vei til jobb.
Jeg gleder meg uhorvelig til å selge elendige skiver med tv-annonserte new metal-skiver til bedritne snørrunger, samt betjene surpeiser uten livsglede og potens som etterlyser jazzskiver de ikke engang selv har hørt om, for ikke å glemme de nyfrelste salsakjerringene som synes at all såkalt etnisk musikk er mye mer ekte og spennende enn det de velger å kalle «all den syntetiske og vestlige» og at didjeridoo virkelig får fuzzgitarer til å fremstå som tilbakeskritt for menneskeheten.
Det er jævlig lenge til jeg skal til Oslo.
EGON
Ja fy fader, hvordan i alle dager går det an å ordlegge seg så inn i hampen humoristisk, rett og slett moro å lese
chrbir
Støttemedlem
UJU
Støttemedlem
Det er faktisk bursdagen til Egil "Drillo" Olsen også.
Tilfeldig?
Noe som sikkert forklarer hvorfor Norge aldri vinner fotball VM.
- Medlem
- 26. mars 2012
- Innlegg
- 303
https://www.dagbladet.no/nyheter/stjal-fire-rolex-klokker-i-skjeden---slipper-straff/71211884
Trekker dette prisen enda mer opp?
Trekker dette prisen enda mer opp?
Hahahaha...not.
Off-topic.
Du må virkelig følge opp når grønne partier, Bill Gates, Paven (Vatican) eller FN sier at en type "global government/consensus/governance" og bestandig mer sentralisering er ønsket for å bekjempe "klimaendring" etc...
Merkelig nok, mye av det kom i 2015 og senere ble det ganske stille.
For alle som gidder å lese... Eller ta deg en VG.
http://w2.vatican.va/content/france...-francesco_20150524_enciclica-laudato-si.html
http://www.thehagueinstituteforglob...ission-on-global-security-justice-governance/
