Skulle jeg selge unnå mine klokker ville disse to bli igjen:
Egentlig den kjedeligste klokka jeg har, men også den mest perfekte. Så kjedelig at man ikke blir lei, og den mest perfekte med hensyn til design og utseende og mål og urverk og mangel på komplikasjoner og lesbarhet og historikk og service vennlighet og komfort og... Da jeg ble interessert i klokker var dette den minst interessante klokka jeg kunne tenke meg (bortsett fra Date). 10 år senere er den altså perfekt. Jeg tror denne kommer til å følge meg livet ut, også derfor jeg valgte å kjøpe den ny i butikk. Flaks for meg så liker jeg til og med 114060 bedre enn femsifrede forgjengere. Det er også artig hvor stor forskjell det faktisk er på denne og Date (som jeg personlig synes er en vulgær klokke, sorry, ikke meningen å være ufin mot alle dere som eier en slik og har stor glede av den). Submariner FTW.
Vis vedlegg 101124
Jo!
Som jeg skrev i annonsen; klokkegudenes veier er uransakelige... Og det skrev jeg nettopp med tanke på min kommentar i denne tråden bare noen dager tidligere.
Enkelt forklart, jeg kom uventet over en 216570 som for meg er en enda mer perfekt klokke (om det går an å skalere perfekt). Jeg kan dessverre ikke forsvare det økonomisk å beholde begge disse, så da ryker 114060.
Men, jeg står ved det jeg sa, 114060 er en klokke jeg kunne hatt som den ene resten av livet!
Jeg mistenker for øvrig at jeg ikke er den første i klokkeverdenen som den ene dagen har sagt at en bestemt klokke er end game, for så å bytte den ut til fordel for noe annet neste dag. Det er nok sikkert en og annen her på forumet også som kjenner seg igjen i det! Men det er kanskje litt av moroa og det som holder interessen levende?
Enig.Jeg spottet en Panerai bronzo 47mm på flyplassen i Miami. Det er noe av det frekkeste jeg har sett.