Hva er din "komfortsone"?

Kunne sikkert eid en klokke til 100k Men kunne aldri brukt den sånn dag til dag.. Så mye rart jeg veiver henda borti så tror jeg det hadde vært dårlig butikk! :p Tror max taket for en beater for min del ville vært 10-20k :cool:
 
Angående bruken av ur sier jeg meg helt enig med Sponon.

Angående pris ligger min komfortsone opp mot 50k for et bruks/sportsur. Kanskje 100k for et dressur til de finere anledningene.
 
Min komfortsone (dvs der jeg trives best) ligger på 20-30 k i anskaffelseskostnad. Dette er ur jeg kan bruke og gi litt f.... i :) Med andre ord er jeg verken spesielt redd for merker eller riper. Blir jeg ranet, så har jeg flere andre hjemme i samme prisskikt og jeg lider således ingen nød. Men med 100k på armen blir jeg nok betraktelig mer redd for å bumpe borti dørkarmer etc.
 
Bra tråd!

Kjøpte Nautilus'en min med den intensjon å bruke den til alt og alle. I mine øyne den vakreste, mest ikoniske, og kuleste klokka som passer til alt fra sport til dress til kunstutstillinger, restauranter, selskap og beach. I tillegg ser den rimelig normal ut for et utrenet øye, og tiltrekker seg fint lite oppmerksomhet, noe jeg verdsetter stort.

Allikevel har det nå blitt klarere og klarere at jeg trenger en "beater", altså en fin klokke som ikke er fullt så verdifull. Det er ikke snakk om en beater som skal totalvrakes og se ut som et helvete, men jeg vurderer en enkel sportsklokke som kan fylle Nautilusens bruksområde til en litt lavere verdi (og dermed stressfaktor for meg). Rolex har noen fine modeller hvis man klarer å se bort fra stigmaen som følger med. Eventuelt kan jeg følge Genta-sporet med en "Tough-as-Nails"-Ingenieur..? Koselig å være i tenkeboksen enn så lenge, ihverfall..

Trengs vel en renspikka dressklokke også med årene, gjerne i RG, men foreløpig har jeg ikke nådd verken riktig aldersgruppe, profesjon, eller kredittverdighet for å kunne skaffe meg noe dugandes greier, så det får bli litt på sikt :)
 
Etter å ha tygd litt på denne må jeg si at dette, for min del, ikke har primært med verdien å gjøre.

Uansett hvor surt det er med første ripen, eller hvor bittert det hadde vært å blitt frastjålet mitt dyreste ur har jeg tatt "komfortvurderingen" når jeg kjøpte den. Dette er ikke "sparegrisen", og da er grensene flytende. Få dyre, flere "billige" osv...

Jeg har to klokker som kostet meg omtrent det samme å kjøpe (+/- ca 20%). Begge var "as new". Forskjellen er at den ene kan jeg kjøpe igjen når som helst og den brukes hele tiden. Den andre er mer sjelden og dukker relativt sjelden opp i markedet, den lever et trygt liv som safequeen. Det betyr at den nok finner sin vei til Kjøp/salg etterhvert...

Når det gjelder summen tror jeg nok denne er svært individuell, både med tanke på økonomi, interesse og ikke minst naturlig habitat.
 
....
Når det gjelder summen tror jeg nok denne er svært individuell, både med tanke på økonomi, interesse og ikke minst naturlig habitat.

Enig!

Og i mitt innlegg var intensjonen å tydeliggjøre at når jeg først har kjøpt et ur i denne prisklassen, så er vurderingen om jeg er komfortabel med å bære det allerede gjort.
Det er uansett vanskelig å sette et tall på når jeg måtte bli "ukomfortabel". Annet enn at jeg så definitivt ikke akter å ta denne interessen ut til det "ekstreme".

Men, dette tror jeg som deg er veldig individuelt, og at terskler over tid flyttes og alltid vil være i endring - mye basert på de nevnte faktorer som økonomi, interesse og habitat.
 
For min egen del kjøper jeg stort sett bare bruksklokker. Har tidligere bare hatt billigere ur inntil nå, da jeg kjøpte en Sub-c. Mine tidligere ur har vært Seiko, Tissot som jeg har brukt dag og natt uten å tenke meg noe særlig om. De har helt klart fått riper, men det bekymrer meg egentlig ikke. Likevel klarte Tissot'en å få såpass mye bank at kompasset i den sluttet å fungere (T-touch). Den er vel neppe særlig robust konstruert (vanntett 50m). Likevel synes jeg det er en flott klokke som tåler noe riper. Samme tenker jeg om Submarineren. Den er bør jo være en tøffere konstruksjon og tåle en del bank selv om den er mekanisk.

En dressklokke behandler jeg med varsomhet selv om den er billig, da den helst skal se pen ut uten riper.

Min komfortsone er nå submarineren, selv om jeg ikke behandler den spesielt varsomt. Derfor kunne jeg kanskje ikke hatt en submariner i gull til 200k. Det ville blitt litt feil for meg å være forsiktig med en bruksklokke.

Jeg har veldig lyst på et mer glossy og teknisk ur som JLC eller IWC og hvis noe slikt skulle komme i hus, ville jeg nok vært langt mer forsikt mtp. riper og slag. Den ville jeg nok heller ikke brukt i alle anledninger.

Konklusjonen min er derfor at selve prisen nødvendigvis ikke betyr noe for meg (opptil 50k i mitt tilfelle), men heller hva slags klokke det er snakk om.
 
For min del er ikke prisen det som utgjør komfortsonen, det er heller hvor lett uret tar opp skade. Mine værste mareritt er full hoypolerte ur, de får hairlines bare man grer håret føler jeg :D mens ur med børstet kasse og gjerne gummirem tåler "det meste" som eksempel følte jeg meg ganske komfortabel med min zenith defy med gummi rem og børstet kasse og gull bezel(ca 85k) mens med breitling chrono galactic(ca 40k) gikk jeg rundt med angst pga hoypolert lenke å kasse:s

Off topic, men vil gjerne høre mer om din Zenith Defy. Kvalitet, følelse på arm osv.
 
Som kjent bruker jeg en sub ref 5517 til å støvsuge hytta med.
Det har jeg fått litt kritikk for. Forståelig nok. Men min filosofi er at dette er bruksgjenstander. Faktisk lar jeg det gå litt sport i å bruke dyre ur til roughe aktiviteter. Litt risikabelt kanskje, men fryktelig morsomt. :)
 
Bruker forresten Sea-Dwelleren i nordsjøen nå. Det er litt risky, men den tåler det.

Tror ikke du skal være så veldig redd for den.:)
Jeg har vært ute med gamle dekksarbeidere som har flydd rundt og sjauet på dekk med Comex Sub'er på håndleddet.:D
De ser ut til å ha tålt det greit i noen tiår.