Hva fikk deg til å kjøpe Panerai?

Medlem
8. sep. 2013
Innlegg
1.681
Sted
Trondheim
Jeg må selv innrømme at første gang jeg så bilder av Panerai, så syntes jeg de så stygge ut. Spesielt modellene med kronebeskyttelse o_O Men alt endret seg så snart jeg så en IRL. Jeg syntes de så så kule ut at jeg bare "måtte" kjøpe en... :D

Nå har jeg en 47 mm og en 44 mm (se bildet nedenfor) som begge er keepere.

Så, med så mange klokkemerker å velge mellom, hva fikk deg til å kjøpe Panerai?

 
I motsettning til deg, syntes jeg ikke det fantes (fortsatt ikke) noe mer fotogent en Panerai.
Men fordi jeg bor langt unna noen som selger Panerai fikk jeg aldri prøvd en på hånden, litt research så får mann inntrykket av at klokkene er så store at det må heisekran til for å monteres på håndleddet, derfor gikk jeg rundt med inntrykket av at dette var klokker jeg ikke kunne bære og kun fikk nyte på avstand.

Leste meg mer opp på Panerai's fasinerende historie og ble mer og mer lysten, tilslutt tok jeg sjansen på en PAM 112(i mars) og den levde til de grader opp til forventningene, siden den ble kjøpt har jeg gått til anskaffelse av 2 til (PAM 512 og PAM 24).
PAM 112 ble "desverre" solgt, "desverre" fordi han som kjøpte den hadde aldri prøvd PAM før og måtten han lyste opp når han fikk den på håndleddet ga de en god følelse å selge den til ham.

De tingene jeg mener gjør Panerai unikt er at det hersker ingen tvil om at du går med en PAM de synes på 20 meter, sandwich dial, de enorme utvalget av reimer og det faktum at denne ikke var "tilgjenglig" for oss vanlige dødlige før 1993 på tross av eksistens siden 1860, det synes jeg er unikt.

6D2B07FA-D00D-4751-8D0B-F4FB67B944C5_zpsohcayzkv.jpg
 
Estetisk sett så er Panerai for meg fortsatt det vakreste som finnes. Jeg har en pam 423 og ser på den som en Mona Lisa av klokker;)
 
  • Liker
Reaksjoner: Dr. Fiddy
@Entropy viste meg sin 320 første gang jeg traff han. Merkelig nok var han ikke veldig imponert over Breitlingen jeg hadde på det tidspunktet, og han anbefalte meg å prøve en Panerai.

Ikke lenge etter fulgte jeg opp rådet, og kjøpte meg en 312. Så ballet det på seg gjennom en 423, deretter en 233, før jeg endte opp med en 372 - den flotteste av de alle:)
 
Jeg var på et Europeisk distributørmøte en gang på midten av 2000 tallet, hvor en av representantene fra produsenten, hadde på seg et stooort ur som jeg aldri før hadde sett maken til.
Jeg satt hele dagen og kun så på uret hans og fikk med meg lite av hva som ellers ble sagt.

På kvelden fikk jeg sett nærmere på dette store rare uret med en pussig låsmekanisme for kronen - en Luminor Base 44mm. Når jeg selv fikk prøve det på håndleddet, ble jeg helt solgt - jeg visste da at jeg måtte skaffe meg en Panerai!

Jeg er nå på min 4dj Panerai, en 422 - den flotteste av de alle:).
Klarer vel egentlig ikke helt å se for meg at jeg noen gang skal være uten en Pam, selv om "boblen" nå har bristet og merket snart er like "harry" som Breitling:D
 
Min interesse for dykkere og andre større ur, begynte allerede for snart 40(!) år siden......:rolleyes: (Herreminhatt! SÅÅ lenge?)
På en reunion for noen tidligere militært befal, rundt 1985, ble jeg kjent med en italiensk militær. Han så på mitt daværende ur, en Certina DS2 Ph1000m, og viste samtidig fram sin Panerai, wow! må jeg ha sagt!
Han kunne også fortelle merkets historie og fortalte videre om diverse nettsteder for Panerai, samt om det "broderskapet" som finnes worldwide, som jeg forøvrig ved noen tilfeller har benyttet meg av.
Min første PAM, en 104, måtte kjøpes Stockholm, i 2000 (?)
Jeg har handlet PAM hos de ulike skandinaviske AD'ene, og må få fremheve den danske som mest imøtekommende!
På det meste har jeg hatt tre PAM samtidig, men har totalt hatt noenogtjue innom boksen. Nå siste en 389 og en 557.
Min Panerailogo tattoo ble tatt i 2005/06, så jeg må nok forbli en "Paneristi for ever." ;)
 
Tja, var først (og er ennå) Rolex-hore. Panerai var for meg i begynnelsen se snåleste klokkene som fantes. Bor langt unna nærmeste forhandler, kjente ingen som eide Panerai. Ut i fra det jeg hadde lest, fikk jeg i likhet med trådstarter inntrykk av at alle Panerai-ur var enorme, og du måtte ha store håndledd for å bruke dem. Dette inntrykket ble forsterket av at hvis man googler wristshots av Panerai, får man opp gutta fra Expendables.

Gikk lenge og grubla på om jeg likte eller ikke likte klokkene. Var noe ambivalent, så jeg luftet tankene til en venn, og han tipset meg om at en viss kjenning her inne, @Finansmannen holdt til i strøket mitt, og han hadde en 112. Jeg avtalte et møte for å både få prøvd den på lanken, samt høre om han eventuelt var gira på å selge.

Alle fordommene dro da jeg fikk den på armen. Mitt kyllinghåndledd rocket 44mm Luminor med stil, og jeg ble sittende å stirre forelsket på uret. Plutselig var jeg Panerai-eier. Går nå og ser på neste Panerai, og valget står mellom en ny Luminor, men med 1950-kasse ellers følge i @Finansmannens fotspor og haie en 44mm Submersible, typ PAM24 eller 305.
 
Min Panerai historie har jeg delt i denne tråden:

http://www.tidssonen.no/forum/threads/salme-ved-reisens-slutt.39576/

Panerai lager de mest estetisk vakre klokkene jeg vet om. De har et unikt designspråk. Historien er også spennende. Jeg var lenge redd for størrelsen, men har akkurat nå PAM 372 som eneste Panerai i boksen, og jeg er fantastisk fornøyd med den.
 
For meg var nok starten at jeg syntes designet var unikt, Fikk en 312 på armen, og galskapen var igang. Deretter ble det 372, 389 og 106. Alle er fortsatt i mitt eie. Drømmer om en Radomir som neste klokke inn
312%20372%20389_zps24r2ypue.jpg
 
For min del var det en masse bilder her på TS som gjorde utslag. Hadde aldri vært borti Panerai tidligere, men plutselig var jeg forelsket og måtte ha. Jeg tok en spontan avgjørelse da det kom en pam 005 til salgs og kjøpte uret iløpet av en time da jeg hadde pappaperm. Den blir nok aldri solgt (skummelt å melde her inne) og har vært med på mange opplevelser og minner siden jeg kjøpte den:)
image.jpeg
 
Min første fikk jeg i en byttehandel for et par år siden. En 320. Har siden den gang hatt minst 10 Panerai, feks 233, 372, 312, 590, 305, 210, 183 +++

Digger designet. Men kaster en brannfakkel og tør påstå at kvaliteten er så som så. Men uansett, lekkert design og mye følelser i Panerai.
 
  • Liker
Reaksjoner: Dr. Fiddy og Preacher
Min første fikk jeg i en byttehandel for et par år siden. En 320. Har siden den gang hatt minst 10 Panerai, feks 233, 372, 312, 590, 305, 210, 183 +++

Digger designet. Men kaster en brannfakkel og tør påstå at kvaliteten er så som så. Men uansett, lekkert design og mye følelser i Panerai.

En ny brannfakkel kastes inn....Personlig tror jeg at den tradisjonelle Panerai modellen nådde sin popularitets topp for et par år siden.
Dette gjelder både m.h.t. størrelse og det spesielle designet...dette er vel noe som kan bekreftes om en har fulgt med i et forum som www.paneristi.com
Jeg husker hvordan dette nettstedet opphauset PAM på '90 tallet. Modellutvalget er nå blitt noe utvasket og kanskje for bredt til at PAM fortsatt vil beholde sin posisjon som "stor, robust, spesiell og mandig". Noen få utvalgte modeller vil så klart bestå som ikoner og grails.... Men dette er nå min mening.....
 
Digger designet. Men kaster en brannfakkel og tør påstå at kvaliteten er så som så.

:eek:
På hvilken måte opplevde du at de ikke holdt mål?
Har jo hørt noen historier om feil på tilnærmet nye klokker med påfølgende lange service/garantiopphold.
Har siklet på 312 eller 351 en stund nå men ble litt betenkt...
 
:eek:
På hvilken måte opplevde du at de ikke holdt mål?
Har jo hørt noen historier om feil på tilnærmet nye klokker med påfølgende lange service/garantiopphold.
Har siklet på 312 eller 351 en stund nå men ble litt betenkt...

Har opplevd problemer med kronen på 3-4 Panerai. Både nye med inhouse og eldre med ETA. Den "går ut av ledd" så man ikke får stilt klokken. Har også opplevt problemer med PR indikator som ikke viser korrekt. En ny med inhouse har også stoppet.
 
  • Liker
Reaksjoner: UJU