Tibud og etterspørsel bør kunne regulere dette som alt annet som ikke er underlagt et eller annet statlig eller halvstatlig monopol.
At prisene er høye her til lands kan kanskje "bortforklares" med høye lønnskostnader, men det er i beste fall en sannhet med forholdsvis mange modifikasjoner.
Service på Rolex hos Bjerke er kr 4.500,-. Det er i alle fall det de sier når man spør. Dette er på en standard service med polering, børsting og nytt glass (mener jeg de sa) og selvsagt service på urverket.
Rolexurmakerne hos Bjerke - det er to av dem - klarer i snitt to servicer hver pr dag. Da blir timeprisen rimelig høy.
Hva kan vi gjøre med dette?
Jo, vi kan sende våre kjære klokker til en urmaker i et lavkostland. Det finnes sikkert utmerkede "Rolexurmakere" i utlandet også.
Da ødelegger vi for ADene her til lands, sier du?
Ja, gjør vi det? Jeg tror at dette kan bidra til en viss prisjustering på tjenestene hos norske ADer.
Det er for eksempel helt unødvendig å leie kostbare verkstedlokaler i Prinsens gate, Oslo. Om Bjerke kutter husleiekostnadene med femti prosent vil serviceprisen kunne justeres en del ned og Halvor sitter igjen med samme sum. Med så lang ventetid som det er på service i dag kan det sikkert "importeres" en og annen urmaker også. Raskere leveringstid og litt bedre priser - så vips, er norske ADer konkurransedyktige igjen og vi slutte å sende klokkene våre utenlands.
Dessuten finnes det folk her til lands som har urmakerutdannelse og som utmerket godt kunne gjort annet enn å skifte batterier. De trenger bare noen uker på kurs hos produsent/AD.
Urmakerbransjen har selvsagt en helt annen agenda enn å få ned priser og servicetid, og det er derfor vi "skremmes" til å bruke norske urmakere.
Eller?