Som trådtittel antyder har det blitt et par klokkekjøp og –salg med denne hobbyen. Verre enn andre, bedre enn noen. Tenkte det uansett vil være greit å prøve seg på en form for oppsummering, både for motivasjon videre, og for å enklere kunne se tilbake på hva som har ført meg til dagens situasjon. Tenkte først å ha alt i et word-dokument, men kom igjen. Dette er tross alt Norges Største Påfugl-forum™.
Det største problemet med en sånn tråd er at en tar ikke særlig mange bilder av håndleddet sitt før en starter å henge på et forum som dette. Derfor måtte jeg ty til internett for å få bilder av noen av modellene.
Det startet med denne:
Gave fra besteforeldre til skolestart for 16 år siden. Søt klokke, har fortsatt b/p på denne. Keeper.
Det gikk et par år før det skulle komme noe nytt i boksen. Det ble en konfirmasjonsgave. Seiko Chronograph, modellnummer ukjent for øyeblikket. 41mm bred, 10mm tykk. Her hadde jeg dato, alarm, chronograph og nyttige funksjoner som tachymeter. Dette ble en trofast venn, helt til batteriet døde så brått ca. tre år etterpå.
Det skulle deretter gå tre nye år før klokke nummer tre skulle komme i mitt eie. Jeg hadde hengt en del på Styleforum i denne perioden, som videre ledet meg til Watchuseek. Her ble det tilbragt timevis inne på ”affordable”-delen av forumet, før det ultimate value proposition, Timex Weekender, ankom postkontoret. Med mine svært slanke håndledd, ble dette en god match til tross for at den kun er 38mm.
Rolex var fortsatt kvalme greier, det meste andre var sært, det jeg likte var uhorvelig dyrt. Jeg fikk jeg øynene opp for natoreimer, og mikset litt rundt med dette noen måneder på Timexen.
Som dere alle vet, er én klokke, spesielt i prissjiktet 100-150kr ikke særlig tilstrekkelig. Her måtte jeg dykke en gang til i Watchuseek sin utømmelige mengde med forslag på rimelige ur. Seiko seiler frem og blir anbefalt i over halvparten av tilfellene når folk spør. Seiko 5 er spesielt fremtredende.
Valget endte derfor på Seiko SNK807. Pilotinspirert skive, 37mm, mekanisk, dato og blå(!) til den nette sum av 400,- inn til Norge.
Dette ga mersmak. Rotor. Ting beveger seg når jeg beveger meg. Det er rart, det er interessant, det er fortryllende. Den gikk nesten nøyaktig og.
Videre gikk turen til noe røffere, for her skulle det dykkes! Neida, det skulle ikke det. Men jeg trengte en beater. Det var i alle fall det jeg sa til meg selv. Jeg hadde ikke begynt å henge på TS enda, og visste lite utenom at Seiko var mye for pengene og vurderte klokker mest fra det estetiske.
Hva skal en ha?
”SKX007, SKX007, SKX009, SKX007, SKX007, SKX007”… Greit, jeg skjønner. Jeg må ha meg en SKX007. Men denne måler jo i overkant av 42mm(!). Helt uaktuelt. Jeg leter videre i noen uker, før jeg slår meg til ro med at det er SKX013 jeg skal ha. Ikke den enkleste modellen å slå kloa i, men jeg finner en kar i Singapore til slutt.
Etter seig postgang får jeg gliset. Det som imidlertidig skulle være en beater, blir plutselig den skjøreste i samlingen. Den er ikke tett, bezelen oppfører seg rart og ikke går den rett. Sende klage til Singapore orker jeg ikke. Denne blir så kun brukt til overfladisk røffhet. Til faktisk tøffe oppgaver ble SNK807 eller Weekenderen benyttet.
Nestemann inn i boksen er et forsøk på å skaffe seg noe vintage. HMT Pilot. 36mm, indisk, opptrekk. Ble go-to uret når en skulle være pen i tøyet.
Var titt og ofte innom den lokale urmakeren, Jermstad, som førte merket Meistersinger. For et merke! Dette måtte jeg ha. Problemet? Hadde ikke i nærheten av pengene liggende. (I dag ville det å handle Meistersinger med midlene jeg hadde på den tiden vært null problem, så de verste endringene i prioriteringer hadde ikke slått for fullt ut enda). Løsningen ble å tråle nettet etter søkeordene ”one hand watch”, for så å lande på en hvit Vertis med blå viser. Blodtrykkmåleren var den første klokken som faktisk uoppfordret høstet komplimenter.
Det som er gjentagende i tankegangen min hittil er å ha lyst på et ur – og så gå for billigvarianten. Det neste uret ble intet unntak, ettersom jeg skulle ha en Hamilton Khaki. Valget ble en Seiko SNX805.
Det er her klokkeinteressen tar en vending. Jeg melder meg inn på Tidssonen etter et par ukers lurking. Slår meg hardt på brystet, kremter stille og trer ydmykt inn dørene. Dette er ikke affordable-delen av Watchuseek. Misforstå meg rett, det er nok av rimelige ur på TS. Forskjellen er at forumet ikke er stort nok til at en kan gjemme seg i et hjørne og kun diskutere <2000kr-klokker uten at en merker noe til resten av forumets samlinger.
Her måtte det steppes opp. Interessen får en helt annen innvirkning på fritiden brukt på nett. Nå er plutselig det å se på klokker blitt til fritiden på nett. Det meste frister. Jeg vil ha det nå. Hvordan skal jeg rekke det? Hvordan skal jeg få det til? Og hvordan i all verden har dere råd til det?
Ebay-klokkeboksen med alle urene nevnt hittil ble gjemt i et hjørne, for nå ble jeg fysen på noe skikkelig.
Første steg ble en Tag Heuer 1000 quartz, 980.029n(?). Ikke den mest naturlige innstegsmodellen til starten på en skikkelig klokkesamling, men en flott liten sak. Merkelig nok ble det første ”skikkelige” kjøpet gjort på Klokkeriet, men likevel TS som hadde den avgjørende innflytelsen.
Videre snuser jeg på SARB-serien til Seiko. Dette er design jeg liker. Det dukker opp en på K/S her inne. Jeg slår til umiddelbart. Mitt første TS-kjøp er en SARB017.
Kulere klokke som kler lenke, nato og skinnreim sliter jeg fortsatt med å finne. Denne ble værende en god stund.
Og det er nå den største endringen trår til: Klokker går ikke bare inn lenger, jeg skjønner at jeg også kan få dem til å gå ut, om enn noe motvillig.
Tag Heueren bytter plass med en Omega som kommer inn. Denne ble her en kort stund, ettersom ”boysize” 33/34mm faktisk ble for puslete, selv på meg. Den evige rastløsheten kjennes nå godt på kroppen.
Den lille Omegaen går ut, inn kommer Tudor. Nå kjenner jeg at det begynner å bli alvor. Tudor er knyttet til Rolex. Litt uforstående hvordan det har kommet seg helt hit, er jeg likevel fornøyd med utviklingen.
Denne blir en liten stund, og den er estetisk upåklagelig. Et skikkelig dressur.
Jeg får så muligheten til å handle en Oris Aquis date 43mm nok så rimelig. Jeg vil, jeg vil, men får det ikke til. 43mm blir for stort, selv om den bærer moderat og er den ultimate beater.
Etter en byttehandel ender jeg opp med det som tidligere kun var ønsketenkning: Meistersinger Perigraph 38mm! Dette er det samme uret som hadde blitt brukt til passaround her på TS, men var likevel i svært god stand.
Selv om Meistersingeren var en grail for kun kort siden, ble det ikke magien en forestiller seg når en er inne hos urmakeren. Meistersingeren og Tudoren ble etter litt solgt. Jeg satt plutselig med en del mer penger som det luktet ”klokker” av enn jeg trodde, ettersom det hadde blitt byttet kun oppover og spist litt og litt av bankkontoen. Å sette dem tilbake i banken igjen ble plutselig veldig uaktuelt. Hva gjør en videre? Impulskjøper en for stor Tag Heuer Carrera cal. 16, selvfølgelig:
For å kompensere kjøper jeg enda en SARB fra Seiko. Som alltid, en knall klokke for pengene. En SARB033:
Tag Heuer blir helt ærlig for stor. Den må ut. Inn kommer det noe veldig spennende: En Datejust. Det var kanskje alvor når jeg hadde en vintage Tudor. Nå er det alvor-alvor. Det her går det ikke an å reversere. Jeg er for investert i hobbyen.
Klokkesamlingen består nå av Datejust, SARB033, SARB017 og den fylte klokkeboksen fra pre-TS-perioden.
Jeg får oppgaven av en god venn å selge hans Tudor Black Bay i blå. Han skal nemlig ha seg Breitling. Tar oppgaven på strak arm. Lite visste jeg at det skulle ende opp med at jeg kjøper Black Bayen selv. Ikke fordi jeg skal ha BB, men fordi jeg er dårlig til å få til rene salg. Jeg bytter vekk Black Bayen, og det som kommer inn er en Tudor 76000. 36mm fungerer også på Submarinere.
Sammen med datejust er disse en herlig duo. Idyllen ble dessverre kortvarig, fordi det var en klausul i kontrakten: Byttehandelen med 76000en gjelder kun hvis selger får solgt Black Bayen videre, siden han egentlig ikke var ute etter en byttehandel. Dette fikk han dessverre ikke til, og vi byttet tilbake.
Jeg måtte annonsere BB på nytt, og solgte den vel etter to dager. Like greit, for jeg kunne ikke fatte og begripe at jeg skulle ha både en Tudor og en Rolex i samlingen. Det var rett og slett for mye penger å ha i klokker.
Det gikk ikke lange tiden fra fristelsen oppsto til en Speedy reduced var inne i samlingen. Artig sak, men det var et eller annet som skurret. Det er ikke originalen. Mulig det hemmende navnet ”reduced” spilte en god rolle og. Den ble likevel værende en stund.
Datejusten fikk dessverre ikke nok armtid, og jeg har satt meg et nytt mål: Explorer I, vintage eller moderne, men må være 36mm. Datejusten går ut.
Noen dager etterpå, får jeg muligheten til å kjøpe en Sub. Det er ingen Explorer I, men herregud – det er en ekte Sub. 14060m fra 2006, i svært god stand. Jeg slår til. Dyreste uret hittil, og jeg ender opp med å ta en panikk-opprydning. SARB017, 033 og Speedy blir lagt ut for salg. Kanskje jeg blir en énklokkemann?
En Sub drar et helt nytt sett med øyne mot håndleddet. @UJU lyver ikke, akkurat. Som student er dette både på godt og vondt, siden dette veldig ofte ender i spørsmålene «hvordan har du råd», «hvorfor orker du bruke så mye penger på stål» og om det arv. Heldigvis er det egne penger som har finansiert hobbyen, slik at det går greit å sno seg unna med stoltheten i behold. Utenom svigerfar fra Sunnmøre. Det er en annen historie.
Jeg lever som énklokkemann en god periode, før historien gjentar seg. Samme kamerat som ville jeg skulle selge Black Bayen hans, gir meg oppgaven å selge Grand Seiko Snowflaken sin. Dette ender også opp med at jeg kjøper den selv.
For et kunstverk. For en sekundviser. Egentlig for stor, men skiven rettferdiggjør det hele.
Sub blir plutselig kjedelig, og får tusle videre her på TS. Jeg kommer til å få inn en Sub til en gang, men akkurat nå må WIS-tankene tilfredstilles.
Det skal ikke gå mange dagene før det blir lagt ut en Zenith El Primero jeg bare må ha.
Jeg hadde hatt tricolor i tankene, men denne duger. Denne duger skikkelig.
Er fortsatt på utkikk etter Explorer I, og har forstått at det ikke nytter å ha gode bytteforslag når selger vil ha cash. Angrer fortsatt, men lot Zenithen gå videre etter tre uker.
Mulig noen kjenner seg igjen, men selv etter å ha solgt Zenithen for å få inn en Explorer I, er det ikke det som blir nestemann inn i samlingen. Det som faktisk blir det nye tilskuddet er en Seamaster 2531.80:
Dette er en klokke jeg har ønsket meg siden Brosnan var Bond. Slank kasse, nydelig bærekomfort og solid.
K/S-delen av forumet har vært en fornøyelse (eller forbannelse?) denne våren, og det skal selvfølgelig fortsette. En gammel traver annonserer at Milgaussen skal ut. Jeg roper høyest. Mulig det kuleste fra Rolex snubler inn døra:
Pen trio:
Grand Seikoen blir motvillig lagt ut for salg. Denne ligger ute stund, ettersom jeg taper nok på egen flipping til at det frister å gå på et tap på en klokke som egentlig skulle være en vennetjeneste å selge. Ender opp med å selge Grand Seikoen med tap.
Ble en byttehandel, med Tudor sin mest maskuline klokke. Fastrider med keramisk kasse.
Kul klokke. Bruker den to ganger. Alt for stor for meg. Velger å selge den samtidig som resten av Norge, og må gjøre enda en byttehandel. Breitling Cadette:
Vintage Chrono. Passelig størrelse. Ca. 60 år gammel.
Mange klokker, lite tid til å bruke dem og kjæreste som maser om ferie. Seamaster går ut. Klokkeboksen med det rare i / alt pre-TS blir også solgt.
For vekslepengene (en blir ikke helt god av å vanke her) jeg fikk for klokkeboksen kjøper jeg meg noe moro. Seiko SCED023:
Selv om den andre halvdelen i heimen mener den ligner på denne memen:
Gir den faktisk en del klokke- og nerdeglede.
Og så ble det heldigvis en god pause i all denne flippingen som har vært i fjor høst og i vår. Det dukket nemlig opp en Explorer 114270, hvor selger faktisk var interessert i et bytte. Det var dessverre Milgaussen som måtte dra, men nå var over et år med leting over. Og denne blir.
Vært på armen i 29 av 30 dager siden jeg byttet den til meg.
Ok, ikke helt pause i boksen. Sendte Breitlingen til overhaling, og presterte i mellomtiden å handle inn to gamle klokker som trolig må ut siden de ikke blir brukt.
Certina Bristol med fet rustbrun skive mot gullbelagt kasse.
og
Geneva Sport
Samlingen består dermed i dag av Rolex 114270, nerde-Seikoen og disse tre:
Jeg ser for meg at personlig end game ikke er noen spesifikke modeller, men en samling på to ur som gir ro i sjelen høres fint ut. Er ikke sikker på komboen, men i dag ville det kanskje blitt noe som dette:
Explorer I + hvit Explorer II,
Explorer I + Zenith Original tricolor 38mm
Explorer I + JLC Reverso
Explorer I + gammel chrono, gjerne pandaskive
Vi får se. Dette er og blir en evig jakt. Som alt annet.
Har ikke skrevet i "hva angrer du på å ha solgt"-tråden, men for min del er det Zenithen, Snowflaken og Milgaussen som smerter mest.
Sånn. Den bildetunge, litt for lange og kanskje for andre enn meg selv lite interessante tråden er over. Det er vel kanskje mest for min egen del at jeg oppretter en sånn tråd. I tilfelle jeg slår hodet.
Takk for titten!
Det største problemet med en sånn tråd er at en tar ikke særlig mange bilder av håndleddet sitt før en starter å henge på et forum som dette. Derfor måtte jeg ty til internett for å få bilder av noen av modellene.
Det startet med denne:
Gave fra besteforeldre til skolestart for 16 år siden. Søt klokke, har fortsatt b/p på denne. Keeper.
Det gikk et par år før det skulle komme noe nytt i boksen. Det ble en konfirmasjonsgave. Seiko Chronograph, modellnummer ukjent for øyeblikket. 41mm bred, 10mm tykk. Her hadde jeg dato, alarm, chronograph og nyttige funksjoner som tachymeter. Dette ble en trofast venn, helt til batteriet døde så brått ca. tre år etterpå.
Det skulle deretter gå tre nye år før klokke nummer tre skulle komme i mitt eie. Jeg hadde hengt en del på Styleforum i denne perioden, som videre ledet meg til Watchuseek. Her ble det tilbragt timevis inne på ”affordable”-delen av forumet, før det ultimate value proposition, Timex Weekender, ankom postkontoret. Med mine svært slanke håndledd, ble dette en god match til tross for at den kun er 38mm.
Rolex var fortsatt kvalme greier, det meste andre var sært, det jeg likte var uhorvelig dyrt. Jeg fikk jeg øynene opp for natoreimer, og mikset litt rundt med dette noen måneder på Timexen.
Som dere alle vet, er én klokke, spesielt i prissjiktet 100-150kr ikke særlig tilstrekkelig. Her måtte jeg dykke en gang til i Watchuseek sin utømmelige mengde med forslag på rimelige ur. Seiko seiler frem og blir anbefalt i over halvparten av tilfellene når folk spør. Seiko 5 er spesielt fremtredende.
Valget endte derfor på Seiko SNK807. Pilotinspirert skive, 37mm, mekanisk, dato og blå(!) til den nette sum av 400,- inn til Norge.
Dette ga mersmak. Rotor. Ting beveger seg når jeg beveger meg. Det er rart, det er interessant, det er fortryllende. Den gikk nesten nøyaktig og.
Videre gikk turen til noe røffere, for her skulle det dykkes! Neida, det skulle ikke det. Men jeg trengte en beater. Det var i alle fall det jeg sa til meg selv. Jeg hadde ikke begynt å henge på TS enda, og visste lite utenom at Seiko var mye for pengene og vurderte klokker mest fra det estetiske.
Hva skal en ha?
”SKX007, SKX007, SKX009, SKX007, SKX007, SKX007”… Greit, jeg skjønner. Jeg må ha meg en SKX007. Men denne måler jo i overkant av 42mm(!). Helt uaktuelt. Jeg leter videre i noen uker, før jeg slår meg til ro med at det er SKX013 jeg skal ha. Ikke den enkleste modellen å slå kloa i, men jeg finner en kar i Singapore til slutt.
Etter seig postgang får jeg gliset. Det som imidlertidig skulle være en beater, blir plutselig den skjøreste i samlingen. Den er ikke tett, bezelen oppfører seg rart og ikke går den rett. Sende klage til Singapore orker jeg ikke. Denne blir så kun brukt til overfladisk røffhet. Til faktisk tøffe oppgaver ble SNK807 eller Weekenderen benyttet.
Nestemann inn i boksen er et forsøk på å skaffe seg noe vintage. HMT Pilot. 36mm, indisk, opptrekk. Ble go-to uret når en skulle være pen i tøyet.
Var titt og ofte innom den lokale urmakeren, Jermstad, som førte merket Meistersinger. For et merke! Dette måtte jeg ha. Problemet? Hadde ikke i nærheten av pengene liggende. (I dag ville det å handle Meistersinger med midlene jeg hadde på den tiden vært null problem, så de verste endringene i prioriteringer hadde ikke slått for fullt ut enda). Løsningen ble å tråle nettet etter søkeordene ”one hand watch”, for så å lande på en hvit Vertis med blå viser. Blodtrykkmåleren var den første klokken som faktisk uoppfordret høstet komplimenter.
Det som er gjentagende i tankegangen min hittil er å ha lyst på et ur – og så gå for billigvarianten. Det neste uret ble intet unntak, ettersom jeg skulle ha en Hamilton Khaki. Valget ble en Seiko SNX805.
Det er her klokkeinteressen tar en vending. Jeg melder meg inn på Tidssonen etter et par ukers lurking. Slår meg hardt på brystet, kremter stille og trer ydmykt inn dørene. Dette er ikke affordable-delen av Watchuseek. Misforstå meg rett, det er nok av rimelige ur på TS. Forskjellen er at forumet ikke er stort nok til at en kan gjemme seg i et hjørne og kun diskutere <2000kr-klokker uten at en merker noe til resten av forumets samlinger.
Her måtte det steppes opp. Interessen får en helt annen innvirkning på fritiden brukt på nett. Nå er plutselig det å se på klokker blitt til fritiden på nett. Det meste frister. Jeg vil ha det nå. Hvordan skal jeg rekke det? Hvordan skal jeg få det til? Og hvordan i all verden har dere råd til det?
Ebay-klokkeboksen med alle urene nevnt hittil ble gjemt i et hjørne, for nå ble jeg fysen på noe skikkelig.
Første steg ble en Tag Heuer 1000 quartz, 980.029n(?). Ikke den mest naturlige innstegsmodellen til starten på en skikkelig klokkesamling, men en flott liten sak. Merkelig nok ble det første ”skikkelige” kjøpet gjort på Klokkeriet, men likevel TS som hadde den avgjørende innflytelsen.
Videre snuser jeg på SARB-serien til Seiko. Dette er design jeg liker. Det dukker opp en på K/S her inne. Jeg slår til umiddelbart. Mitt første TS-kjøp er en SARB017.
Kulere klokke som kler lenke, nato og skinnreim sliter jeg fortsatt med å finne. Denne ble værende en god stund.
Og det er nå den største endringen trår til: Klokker går ikke bare inn lenger, jeg skjønner at jeg også kan få dem til å gå ut, om enn noe motvillig.
Tag Heueren bytter plass med en Omega som kommer inn. Denne ble her en kort stund, ettersom ”boysize” 33/34mm faktisk ble for puslete, selv på meg. Den evige rastløsheten kjennes nå godt på kroppen.
Den lille Omegaen går ut, inn kommer Tudor. Nå kjenner jeg at det begynner å bli alvor. Tudor er knyttet til Rolex. Litt uforstående hvordan det har kommet seg helt hit, er jeg likevel fornøyd med utviklingen.
Denne blir en liten stund, og den er estetisk upåklagelig. Et skikkelig dressur.
Jeg får så muligheten til å handle en Oris Aquis date 43mm nok så rimelig. Jeg vil, jeg vil, men får det ikke til. 43mm blir for stort, selv om den bærer moderat og er den ultimate beater.
Etter en byttehandel ender jeg opp med det som tidligere kun var ønsketenkning: Meistersinger Perigraph 38mm! Dette er det samme uret som hadde blitt brukt til passaround her på TS, men var likevel i svært god stand.
Selv om Meistersingeren var en grail for kun kort siden, ble det ikke magien en forestiller seg når en er inne hos urmakeren. Meistersingeren og Tudoren ble etter litt solgt. Jeg satt plutselig med en del mer penger som det luktet ”klokker” av enn jeg trodde, ettersom det hadde blitt byttet kun oppover og spist litt og litt av bankkontoen. Å sette dem tilbake i banken igjen ble plutselig veldig uaktuelt. Hva gjør en videre? Impulskjøper en for stor Tag Heuer Carrera cal. 16, selvfølgelig:
For å kompensere kjøper jeg enda en SARB fra Seiko. Som alltid, en knall klokke for pengene. En SARB033:
Tag Heuer blir helt ærlig for stor. Den må ut. Inn kommer det noe veldig spennende: En Datejust. Det var kanskje alvor når jeg hadde en vintage Tudor. Nå er det alvor-alvor. Det her går det ikke an å reversere. Jeg er for investert i hobbyen.
Klokkesamlingen består nå av Datejust, SARB033, SARB017 og den fylte klokkeboksen fra pre-TS-perioden.
Jeg får oppgaven av en god venn å selge hans Tudor Black Bay i blå. Han skal nemlig ha seg Breitling. Tar oppgaven på strak arm. Lite visste jeg at det skulle ende opp med at jeg kjøper Black Bayen selv. Ikke fordi jeg skal ha BB, men fordi jeg er dårlig til å få til rene salg. Jeg bytter vekk Black Bayen, og det som kommer inn er en Tudor 76000. 36mm fungerer også på Submarinere.
Sammen med datejust er disse en herlig duo. Idyllen ble dessverre kortvarig, fordi det var en klausul i kontrakten: Byttehandelen med 76000en gjelder kun hvis selger får solgt Black Bayen videre, siden han egentlig ikke var ute etter en byttehandel. Dette fikk han dessverre ikke til, og vi byttet tilbake.
Jeg måtte annonsere BB på nytt, og solgte den vel etter to dager. Like greit, for jeg kunne ikke fatte og begripe at jeg skulle ha både en Tudor og en Rolex i samlingen. Det var rett og slett for mye penger å ha i klokker.
Det gikk ikke lange tiden fra fristelsen oppsto til en Speedy reduced var inne i samlingen. Artig sak, men det var et eller annet som skurret. Det er ikke originalen. Mulig det hemmende navnet ”reduced” spilte en god rolle og. Den ble likevel værende en stund.
Datejusten fikk dessverre ikke nok armtid, og jeg har satt meg et nytt mål: Explorer I, vintage eller moderne, men må være 36mm. Datejusten går ut.
Noen dager etterpå, får jeg muligheten til å kjøpe en Sub. Det er ingen Explorer I, men herregud – det er en ekte Sub. 14060m fra 2006, i svært god stand. Jeg slår til. Dyreste uret hittil, og jeg ender opp med å ta en panikk-opprydning. SARB017, 033 og Speedy blir lagt ut for salg. Kanskje jeg blir en énklokkemann?
En Sub drar et helt nytt sett med øyne mot håndleddet. @UJU lyver ikke, akkurat. Som student er dette både på godt og vondt, siden dette veldig ofte ender i spørsmålene «hvordan har du råd», «hvorfor orker du bruke så mye penger på stål» og om det arv. Heldigvis er det egne penger som har finansiert hobbyen, slik at det går greit å sno seg unna med stoltheten i behold. Utenom svigerfar fra Sunnmøre. Det er en annen historie.
Jeg lever som énklokkemann en god periode, før historien gjentar seg. Samme kamerat som ville jeg skulle selge Black Bayen hans, gir meg oppgaven å selge Grand Seiko Snowflaken sin. Dette ender også opp med at jeg kjøper den selv.
For et kunstverk. For en sekundviser. Egentlig for stor, men skiven rettferdiggjør det hele.
Sub blir plutselig kjedelig, og får tusle videre her på TS. Jeg kommer til å få inn en Sub til en gang, men akkurat nå må WIS-tankene tilfredstilles.
Det skal ikke gå mange dagene før det blir lagt ut en Zenith El Primero jeg bare må ha.
Jeg hadde hatt tricolor i tankene, men denne duger. Denne duger skikkelig.
Er fortsatt på utkikk etter Explorer I, og har forstått at det ikke nytter å ha gode bytteforslag når selger vil ha cash. Angrer fortsatt, men lot Zenithen gå videre etter tre uker.
Mulig noen kjenner seg igjen, men selv etter å ha solgt Zenithen for å få inn en Explorer I, er det ikke det som blir nestemann inn i samlingen. Det som faktisk blir det nye tilskuddet er en Seamaster 2531.80:
Dette er en klokke jeg har ønsket meg siden Brosnan var Bond. Slank kasse, nydelig bærekomfort og solid.
K/S-delen av forumet har vært en fornøyelse (eller forbannelse?) denne våren, og det skal selvfølgelig fortsette. En gammel traver annonserer at Milgaussen skal ut. Jeg roper høyest. Mulig det kuleste fra Rolex snubler inn døra:
Pen trio:
Grand Seikoen blir motvillig lagt ut for salg. Denne ligger ute stund, ettersom jeg taper nok på egen flipping til at det frister å gå på et tap på en klokke som egentlig skulle være en vennetjeneste å selge. Ender opp med å selge Grand Seikoen med tap.
Ble en byttehandel, med Tudor sin mest maskuline klokke. Fastrider med keramisk kasse.
Kul klokke. Bruker den to ganger. Alt for stor for meg. Velger å selge den samtidig som resten av Norge, og må gjøre enda en byttehandel. Breitling Cadette:
Vintage Chrono. Passelig størrelse. Ca. 60 år gammel.
Mange klokker, lite tid til å bruke dem og kjæreste som maser om ferie. Seamaster går ut. Klokkeboksen med det rare i / alt pre-TS blir også solgt.
For vekslepengene (en blir ikke helt god av å vanke her) jeg fikk for klokkeboksen kjøper jeg meg noe moro. Seiko SCED023:
Selv om den andre halvdelen i heimen mener den ligner på denne memen:
Gir den faktisk en del klokke- og nerdeglede.
Og så ble det heldigvis en god pause i all denne flippingen som har vært i fjor høst og i vår. Det dukket nemlig opp en Explorer 114270, hvor selger faktisk var interessert i et bytte. Det var dessverre Milgaussen som måtte dra, men nå var over et år med leting over. Og denne blir.
Vært på armen i 29 av 30 dager siden jeg byttet den til meg.
Ok, ikke helt pause i boksen. Sendte Breitlingen til overhaling, og presterte i mellomtiden å handle inn to gamle klokker som trolig må ut siden de ikke blir brukt.
Certina Bristol med fet rustbrun skive mot gullbelagt kasse.
og
Geneva Sport
Samlingen består dermed i dag av Rolex 114270, nerde-Seikoen og disse tre:
Jeg ser for meg at personlig end game ikke er noen spesifikke modeller, men en samling på to ur som gir ro i sjelen høres fint ut. Er ikke sikker på komboen, men i dag ville det kanskje blitt noe som dette:
Explorer I + hvit Explorer II,
Explorer I + Zenith Original tricolor 38mm
Explorer I + JLC Reverso
Explorer I + gammel chrono, gjerne pandaskive
Vi får se. Dette er og blir en evig jakt. Som alt annet.
Har ikke skrevet i "hva angrer du på å ha solgt"-tråden, men for min del er det Zenithen, Snowflaken og Milgaussen som smerter mest.
Sånn. Den bildetunge, litt for lange og kanskje for andre enn meg selv lite interessante tråden er over. Det er vel kanskje mest for min egen del at jeg oppretter en sånn tråd. I tilfelle jeg slår hodet.
Takk for titten!
