- Medlem
- 4. jan. 2015
- Innlegg
- 711
Den siste tiden tiden har det vært noen svært gode tråder som jeg selv har hatt stor glede av knyttet til kjøp av klokker fra uavhengige klokkemerker. Både @Ronerling , @Guybrush Threepwood , @SimSVa har nylig laget noen glimrende tråder om sine kjøpsprosesser. Tidligere har også blant annet @chribir og @Edzilla formidlet sine uhavengige bekjentskaper på inspirerende måter. Sikkert andre også, men det er disse jeg kommer på. Dette er litt av min reise mot indy som egentlig startet flere år tilbake.
Jeg hadde i 2018 bestemt meg for å kjøpe noe på hylla under den horologiske topphylle. Min mangeårige drøm hadde vært en two-liner sub, men etter noen år med denne ikoniske klokken på armen hadde jeg en drøm om bestige enda høyere klokketinder. Helst noe som ikke hvermannsen kjente igjen og som jeg kunne bruke som en hverdagsklokke også på jobb (nei, ikke deg @Hvermansen- de andre). Streifet innom tanken på både Frank Muller og Paul Gerber. Men, da Blancpain Bathy 38 kom trodde jeg det var svaret og en slags endestasjon eller siste havn (selvfølgelig bare en illusjon dette med end game). Men, etter en litt vanskelig prosess med forhandleren angående diverse (og en overraskende slapp bezel-lyd) la jeg det hele på is. Dog noen oppsparte midler lå der og minnet om at dersom jeg virkelig brant for noe kunne det la seg gjøre. Men, det skulle være noe gjennomtenkt, 3 visere, optimalt sett uten dato, og det skulle være et livslangt partnerskap...
Det er en del år siden jeg leste om Stepan Sarpaneva for første gang. Den litt eksentriske unge finnen, med fortid hos flere svært anerkjente merker, som troppet opp i teltet utenfor Basel-messen med en bag bestående av avant garde ur med visuelt uvante kasser fra de dype skoger. Interessant, men "not for everyone", tenkte jeg den gang. Dog manisk klokkegoogling ofte førte til at jeg endte opp med å støte borti disse ura. Formene og særheten begynte å pirre meg. Det begynte å komme stadig flere drypp her i Norge og på Tidssonen. @Jon Henrik hadde et besøk der som ble formidlet her på siden. Og han gikk også til anskaffelse av en SUF Vetehinen. Fasinerende, men jeg var enda ikke helt solgt ut fra bilder. Hadde dog en anelse ut fra hva som ble formidlet angående merket at dette var ur som nok ville få klokkestrengen min til å vibrere... Finsk urmaker med fortid med bla Christophe Claret, Voutilainen og tilhold i en nedlagt kabelfabrikk. Voutilainen-magi på skivene, sært, ut av boksen. Mye å like. Dog hadde jeg aldri sett en og holdt en…
Ila pandemien, og noen måneder etter lanseringen av S.U.F 180 i 2020 bestemte jeg meg for å sjekke det ut og gå til anskaffelse av en. Lav nok pris til at det gikk an å prøve. Kjøpsprosessen var også preget av ypperlig kommunikasjon. Jeg vurderte både moomin, grønn og hvit skive, og ble satt i kontakt direkte med Stepan som sendte bilder, bytta remmer, skreiv og fortalte. Og gudbedre (om det er lov å si) så imponert jeg blei da den dukka opp. Kasse, skive, finnisj (ja finnish finnish), helhetsinntrykk som gjorde meg stupforelska i all dens geniale enkelhet. På et eller annet merkelig vis uttrykte den for meg så tydelig en hel masse: Finnland (med alt man leser i det), håndverktradisjoner, Norden, natur, vinter etc. Utført med en maskulin sarthet på en nærmest poetisk måte. Lyrikk i en klump av finsk høykvalitetstål. Så om denne relativt rimelige klokka hadde så mye å by på, hva da med en skikkelig Sarpaneva...
Jeg måtte se en og holde en og la sammen med noen kompiser planer om å besøke The Watch Show Finland. Jeg hadde også en avtale med Stepan og den særs gjestfrie og vennlige Ville Arzoglou i WSF om å sjekke ut noen modeller i verkstedet og se hva vi kunne få til. Stepan var også tydelig på at jeg måtte komme og se først, møte ham, se lokalene og bruke god tid før jeg bestemte meg. Det var K3- kassen på 42 mm som var den aktuelle, men skive osv var jeg litt usikker på. Guillouché var litt for dressy, men også litt pirrende. Av design var Seasons-serien min absolutte favoritt, og det var en tilgjengelig i USA. Samme stålgitter som skiva på jernbanestasjonsklokka til Stepan i Helsinki, inspirert av kum-lokkene i samme by. Samt en skive fullspekka av fargesterk luminova. Den var dog 46 mm og det var jeg sikker på at jeg ikke skulle ha. Men, skulle jeg ta mot til meg og spørre om han kunne lage en "best of Sarpaneva", eller var det litt fornærmende? Ikke visste jeg hva som var innafor i kontakt med en uavhengig urmaker... Stepan kunne dog melde at han hadde en ny modell på gang som han trodde ville fenge meg- så han anbefalte meg å vente. I mellomtiden ble det igjen umulig å reise, Watch Show Finland ble avlyst, og jeg følte drømmen bare gled fra meg....
Sarpaneva Super1 ble lansert, en klokke som i mine øyne er helt nydelig (eller hva @SimSVa
)!! Men, jeg klarte ikke å slippe tanken på en "Best Of", ja nærmest en "Absolute" (I dette tilfellet Power Ballads) Sarpaneva. Heldigvis syntes Stepan at ideen var god, han forstod min voksende desperasjon og frustrasjon for at reise ble en umulighet, og i løpet av 8-9 måneder med fram og tilbake, forslag, covid og materialutfordringer, samt et tre ukers fortvilende forløp med FedE kom :
Meget fornøyd med resultatet, nærmest overveldet av hele reisen og gleder meg stort over å fått den på armen. Jeg deler absolutt dere andres entusiasme over å handle med uavhengige urmakere. Satt stor pris på den vennlige og tålmodige kundekontakten, og utgangspunktet med at dette blir laget til deg og for deg og at det ikke er noe stress eller press. Dette ble nærmest en skolestil, kanskje litt betegnende da jeg i dette segmentet føler meg som en skolegutt. Håper ikke det er siste gang i livet jeg oppsøker en uavhengig urmaker med den hensikt å kjøpe et ur. Dog skal jeg nok nyte denne lenge før jeg jager mot nytt…
Bilde nummer to er tatt av Ville Arzoglou.
Jeg hadde i 2018 bestemt meg for å kjøpe noe på hylla under den horologiske topphylle. Min mangeårige drøm hadde vært en two-liner sub, men etter noen år med denne ikoniske klokken på armen hadde jeg en drøm om bestige enda høyere klokketinder. Helst noe som ikke hvermannsen kjente igjen og som jeg kunne bruke som en hverdagsklokke også på jobb (nei, ikke deg @Hvermansen- de andre). Streifet innom tanken på både Frank Muller og Paul Gerber. Men, da Blancpain Bathy 38 kom trodde jeg det var svaret og en slags endestasjon eller siste havn (selvfølgelig bare en illusjon dette med end game). Men, etter en litt vanskelig prosess med forhandleren angående diverse (og en overraskende slapp bezel-lyd) la jeg det hele på is. Dog noen oppsparte midler lå der og minnet om at dersom jeg virkelig brant for noe kunne det la seg gjøre. Men, det skulle være noe gjennomtenkt, 3 visere, optimalt sett uten dato, og det skulle være et livslangt partnerskap...
Det er en del år siden jeg leste om Stepan Sarpaneva for første gang. Den litt eksentriske unge finnen, med fortid hos flere svært anerkjente merker, som troppet opp i teltet utenfor Basel-messen med en bag bestående av avant garde ur med visuelt uvante kasser fra de dype skoger. Interessant, men "not for everyone", tenkte jeg den gang. Dog manisk klokkegoogling ofte førte til at jeg endte opp med å støte borti disse ura. Formene og særheten begynte å pirre meg. Det begynte å komme stadig flere drypp her i Norge og på Tidssonen. @Jon Henrik hadde et besøk der som ble formidlet her på siden. Og han gikk også til anskaffelse av en SUF Vetehinen. Fasinerende, men jeg var enda ikke helt solgt ut fra bilder. Hadde dog en anelse ut fra hva som ble formidlet angående merket at dette var ur som nok ville få klokkestrengen min til å vibrere... Finsk urmaker med fortid med bla Christophe Claret, Voutilainen og tilhold i en nedlagt kabelfabrikk. Voutilainen-magi på skivene, sært, ut av boksen. Mye å like. Dog hadde jeg aldri sett en og holdt en…
Ila pandemien, og noen måneder etter lanseringen av S.U.F 180 i 2020 bestemte jeg meg for å sjekke det ut og gå til anskaffelse av en. Lav nok pris til at det gikk an å prøve. Kjøpsprosessen var også preget av ypperlig kommunikasjon. Jeg vurderte både moomin, grønn og hvit skive, og ble satt i kontakt direkte med Stepan som sendte bilder, bytta remmer, skreiv og fortalte. Og gudbedre (om det er lov å si) så imponert jeg blei da den dukka opp. Kasse, skive, finnisj (ja finnish finnish), helhetsinntrykk som gjorde meg stupforelska i all dens geniale enkelhet. På et eller annet merkelig vis uttrykte den for meg så tydelig en hel masse: Finnland (med alt man leser i det), håndverktradisjoner, Norden, natur, vinter etc. Utført med en maskulin sarthet på en nærmest poetisk måte. Lyrikk i en klump av finsk høykvalitetstål. Så om denne relativt rimelige klokka hadde så mye å by på, hva da med en skikkelig Sarpaneva...
Jeg måtte se en og holde en og la sammen med noen kompiser planer om å besøke The Watch Show Finland. Jeg hadde også en avtale med Stepan og den særs gjestfrie og vennlige Ville Arzoglou i WSF om å sjekke ut noen modeller i verkstedet og se hva vi kunne få til. Stepan var også tydelig på at jeg måtte komme og se først, møte ham, se lokalene og bruke god tid før jeg bestemte meg. Det var K3- kassen på 42 mm som var den aktuelle, men skive osv var jeg litt usikker på. Guillouché var litt for dressy, men også litt pirrende. Av design var Seasons-serien min absolutte favoritt, og det var en tilgjengelig i USA. Samme stålgitter som skiva på jernbanestasjonsklokka til Stepan i Helsinki, inspirert av kum-lokkene i samme by. Samt en skive fullspekka av fargesterk luminova. Den var dog 46 mm og det var jeg sikker på at jeg ikke skulle ha. Men, skulle jeg ta mot til meg og spørre om han kunne lage en "best of Sarpaneva", eller var det litt fornærmende? Ikke visste jeg hva som var innafor i kontakt med en uavhengig urmaker... Stepan kunne dog melde at han hadde en ny modell på gang som han trodde ville fenge meg- så han anbefalte meg å vente. I mellomtiden ble det igjen umulig å reise, Watch Show Finland ble avlyst, og jeg følte drømmen bare gled fra meg....
Sarpaneva Super1 ble lansert, en klokke som i mine øyne er helt nydelig (eller hva @SimSVa
)!! Men, jeg klarte ikke å slippe tanken på en "Best Of", ja nærmest en "Absolute" (I dette tilfellet Power Ballads) Sarpaneva. Heldigvis syntes Stepan at ideen var god, han forstod min voksende desperasjon og frustrasjon for at reise ble en umulighet, og i løpet av 8-9 måneder med fram og tilbake, forslag, covid og materialutfordringer, samt et tre ukers fortvilende forløp med FedE kom :
Meget fornøyd med resultatet, nærmest overveldet av hele reisen og gleder meg stort over å fått den på armen. Jeg deler absolutt dere andres entusiasme over å handle med uavhengige urmakere. Satt stor pris på den vennlige og tålmodige kundekontakten, og utgangspunktet med at dette blir laget til deg og for deg og at det ikke er noe stress eller press. Dette ble nærmest en skolestil, kanskje litt betegnende da jeg i dette segmentet føler meg som en skolegutt. Håper ikke det er siste gang i livet jeg oppsøker en uavhengig urmaker med den hensikt å kjøpe et ur. Dog skal jeg nok nyte denne lenge før jeg jager mot nytt…
Bilde nummer to er tatt av Ville Arzoglou.
Redigert av en moderator:
