IWC har i mange år vært et av merkene jeg en dag skulle ha et ur fra, men da de mest interessante var i en prisklasse jeg ikke tok meg råd til ble det med planene.
Et par år siden var det som nå er min kone og jeg på Sicilia på ferie. En kveld hadde vi fått bord på restauranten Ristorante Coria i fjellbyen Caltagirone sør på øyen. Restauranten har forøvrig en stjerne i Michelinguiden. Denne kvelden var det oss to og et annet par i den delen av restauranten vi satt. Vi kom i snakk med dette paret da hun tilbød seg å oversette noe for oss til kelneren. Dette paret feiret sin forlovelse, og under middagen fikk han et IWC-ur av sin kommende kone.
Misunnelse er stygt, men det var en gave jeg selv kunne ha tenkt meg - og det har konemor husket.
Fredag rundet jeg 40-tallet og i den anledning ville min konemor gi meg en IWC. Jeg må innrømme at jeg har vært med i prosessen og sparingen.
Etter mye surfing og et par runder i klokkebutikker landet jeg til slutt på IWC Portugieser Automatic IW5007-4, også omtalt som Portugieser seven days.
Jeg var riktignok med til Bjerke der vi fikk god service av en ung herremann, men deretter forsvant den i konemors klesskap til den dukket opp som bursdagspresent.
Nå yter ikke mine amatørbilder med iPhone 4S klokken noen form for rettferdighet.
I det grå november-været har denne en fantastisk skive: Jeg gleder meg til å se spillet i skiven i sollys og ikke for å glemme de deilige timesmarkørene og visere i rosegull!
Et par år siden var det som nå er min kone og jeg på Sicilia på ferie. En kveld hadde vi fått bord på restauranten Ristorante Coria i fjellbyen Caltagirone sør på øyen. Restauranten har forøvrig en stjerne i Michelinguiden. Denne kvelden var det oss to og et annet par i den delen av restauranten vi satt. Vi kom i snakk med dette paret da hun tilbød seg å oversette noe for oss til kelneren. Dette paret feiret sin forlovelse, og under middagen fikk han et IWC-ur av sin kommende kone.
Misunnelse er stygt, men det var en gave jeg selv kunne ha tenkt meg - og det har konemor husket.
Fredag rundet jeg 40-tallet og i den anledning ville min konemor gi meg en IWC. Jeg må innrømme at jeg har vært med i prosessen og sparingen.
Etter mye surfing og et par runder i klokkebutikker landet jeg til slutt på IWC Portugieser Automatic IW5007-4, også omtalt som Portugieser seven days.
Jeg var riktignok med til Bjerke der vi fikk god service av en ung herremann, men deretter forsvant den i konemors klesskap til den dukket opp som bursdagspresent.
Nå yter ikke mine amatørbilder med iPhone 4S klokken noen form for rettferdighet.
I det grå november-været har denne en fantastisk skive: Jeg gleder meg til å se spillet i skiven i sollys og ikke for å glemme de deilige timesmarkørene og visere i rosegull!
Redigert:
