Fortsetter å takke. Hyggelige kommentarer er alltid - nettopp: Hyggelige.
Når det kommer til denne "ventepørsa (pølse på døl-sk
)" så fungerte følgende mekanismer i mitt hode:
-Må ha - Rolexsamlingen MÅ bare vokse.
-Super pris - som Mathfield har kommentert. Mange diskusjoner her inne om temaet hvorvidt klokker av nyere dato kan bli investeringer. Ser ikke at jeg kan tape på denne. Videre delte tankene seg i følgende to underpunkter her: Kort sikt, har en rolex i boksen som alene gir godfølelsen, men som kan selges når som helst hvis behov, med i hvert fall ingen tap. Laaaaang sikt: har sett at diverse utgåtte produkter fra min favorittprodusent har hatt det med å stige etterhvert som årene går, se bare på sea dweller (kjøpte en månedsgammel SD til 28 laken i 2005, med alt, nå går jo disse for utrolige summer). Ser dog for meg at jeg ikke klarer å vente nok antall år.
Når det kommer til følelsen av å ha klokken på armen så er dette uten tvil den mest strøkne jeg har. Den er jo "ny", usedvanlig godt tatt vare på. Jeg har imidlertid utviklet den største kjærligheten til den gamle tudor`n min, og jeg får mest glede av vintagefølelsen. Merkelig, slik var jeg ikke for under et år siden, nå er min verden snudd på hodet.
Når det kommer til farge på skiven, så ser jeg for meg at hvis jeg beholder den så må jeg jo bare få tak i en hvit skive også, og da har jeg jo riktig farge på den i bakhånd
- Det hadde vært gøy å ha en av "alle" typer sportsrolexer, sånn sett så mangler jeg fortsatt en YM (YMII blir nok aldri aktuell, uansett), Submariner date (gjerne rød), SD (her må jeg bare ha noe gammelt) - og utenom sport - en søt liten datejust. Det ville danne ryggraden i den samlingen jeg ønsker å ha, så kan man jo selvfølgelig bare pøse på med delgull og helgull og HAAAAA HAAAAAAAAAAAAAA, kanskje enda flere.... Hups, nei der våknet jeg visst, tilbake til virkeligheten. Men, må ha et par til i hvertfall...