Jeg ser ikke noe i veien for at tråden bare kan fortsette når alle de forhåndspåmeldte har løpt.@Chronodiver ba om æresrunden.
Jeg ser ikke noe i veien for at tråden bare kan fortsette når alle de forhåndspåmeldte har løpt.@Chronodiver ba om æresrunden.
Heftig @Heftos!Part 2
På dette tidspunktet så var det klart for meg at neste klokke skulle være edelt metall. Jeg brukte lang tid på å finne ut om jeg skulle ha en dressklokke med komplikasjoner, eller en sportsklokke. Jeg bruker klart mest sportsklokker, og går sjelden med gull eller brunt skinn så jeg bestemte meg for at det måtte bli en sportsklokke. Jeg hadde sikkelig lyst til at dette skulle være noe annet enn Rolex, og jeg vurderte en stund en IWC Portuguese Yacht Club Chronograph i rosegull. Dessverre så er datovinduet på den helt krise, så den falt gjennom og jeg satt igjen med to alternativer. En Rolex Yacht-Master 126655 eller Rolex Daytona 116509. Valget falt på Daytona, og når jeg først skulle blinge til med edelt metall kunne jeg like gjerne gå all inn. Dette er min Rolex Cosmograph Daytona 116509 med sundust skive og diamant bagetter:
Vis vedlegg 357972
Denne bestilte jeg Januar 2023, og da den med denne skiven gikk ut av sortimentet under Watches & Wonder Mars/April så trodde jeg løpet var kjørt. Overraskelsen var derfor stor da jeg i mai fikk en hyggelig beskjed om at det lå en gullklokke og ventet på meg i byen. Jeg vet ikke, men dette må vel være en av de siste som er solgt?
Som nevnt tidligere så skal yngste-jenta få Santosen. Jeg har en datter til, og hun må jo også få en klokke? Jeg har lenge hatt sansen for JLC Reverso, og Tribute Monoface Small Seconds med hvit skive likte jeg veldig godt. Dessverre så var dette Boutique only, og både henvendelse hos Bjerke og e-post til JLC ga avslag på grått papir. Ved en ren tilfeldighet stakk jeg innom Bjerke i høst for å kikke på litt klokker. Vi pratet litt løst og fast og jeg nevnte at det var synd de ikke kunne få tak i tribute-modellene. Da fikk jeg det overraskende svaret om at det kanskje fantes en vei der allikevel, og spol frem noen uker og jeg er lykkelig eier av min (eller strengt tatt min datter sin) JLC Reverso Tribute Monoface Small Seconds:
Vis vedlegg 357973
I tillegg så kan jeg skryte av denne kuriositeten, som jeg ble overrakt da jeg fikk fagbrevet som reparatør av lette kjøretøyer:
Vis vedlegg 357974
Jeg vil også nevne min G-Shock og Moonswatch, de brukes lite med syntes allikevel de er artige tilskudd:
Vis vedlegg 357975
Vis vedlegg 357976
Så, hva nå? Jeg har lyst til å redusere antall, samtidig som jeg liker samlingen godt. Jeg er ikke superkomfertabel med å ha klokker av så høy verdi, samtidig så holder jeg en ganske lav profil. Dersom jeg skulle vært helt ukritisk på antall og verdi så kunne jeg gjerne tenke meg en Tag Heuer igjen (enten Monaco eller en Carrera), jeg har alltid hatt fasinasjon for Doxa og Grand Seiko, for å ikke nevne Lange. Jeg står på liste for en Vacheron Constantin Overseas, men aner ikke når den kommer, eller hva jeg gjør når den kommer. Jeg mangler en skikkelig «Haute Horlogerie» og jeg har heller ingen avanserte komplikasjoner eller penklokke i gull. Hvor veien går videre aner jeg ikke, det eneste jeg er ganske sikker på nå er at fremtiden inneholder en Daytona 116509 panda silver dial. Min grail er en A. Lange & Söhne Zeitwerk Striking Time i hvitt gull.
Motstridene? Ja, jeg vet…
Wow!! Dette er krem @Heftos for en fantastisk flott samling, og helt etter min smak. Dette kunne fort vært min egen. Og en skikkelig tungvektersamling må det være lov å si! Rått!Part 2
På dette tidspunktet så var det klart for meg at neste klokke skulle være edelt metall. Jeg brukte lang tid på å finne ut om jeg skulle ha en dressklokke med komplikasjoner, eller en sportsklokke. Jeg bruker klart mest sportsklokker, og går sjelden med gull eller brunt skinn så jeg bestemte meg for at det måtte bli en sportsklokke. Jeg hadde sikkelig lyst til at dette skulle være noe annet enn Rolex, og jeg vurderte en stund en IWC Portuguese Yacht Club Chronograph i rosegull. Dessverre så er datovinduet på den helt krise, så den falt gjennom og jeg satt igjen med to alternativer. En Rolex Yacht-Master 126655 eller Rolex Daytona 116509. Valget falt på Daytona, og når jeg først skulle blinge til med edelt metall kunne jeg like gjerne gå all inn. Dette er min Rolex Cosmograph Daytona 116509 med sundust skive og diamant bagetter:
Vis vedlegg 357972
Denne bestilte jeg Januar 2023, og da den med denne skiven gikk ut av sortimentet under Watches & Wonder Mars/April så trodde jeg løpet var kjørt. Overraskelsen var derfor stor da jeg i mai fikk en hyggelig beskjed om at det lå en gullklokke og ventet på meg i byen. Jeg vet ikke, men dette må vel være en av de siste som er solgt?
Som nevnt tidligere så skal yngste-jenta få Santosen. Jeg har en datter til, og hun må jo også få en klokke? Jeg har lenge hatt sansen for JLC Reverso, og Tribute Monoface Small Seconds med hvit skive likte jeg veldig godt. Dessverre så var dette Boutique only, og både henvendelse hos Bjerke og e-post til JLC ga avslag på grått papir. Ved en ren tilfeldighet stakk jeg innom Bjerke i høst for å kikke på litt klokker. Vi pratet litt løst og fast og jeg nevnte at det var synd de ikke kunne få tak i tribute-modellene. Da fikk jeg det overraskende svaret om at det kanskje fantes en vei der allikevel, og spol frem noen uker og jeg er lykkelig eier av min (eller strengt tatt min datter sin) JLC Reverso Tribute Monoface Small Seconds:
Vis vedlegg 357973
I tillegg så kan jeg skryte av denne kuriositeten, som jeg ble overrakt da jeg fikk fagbrevet som reparatør av lette kjøretøyer:
Vis vedlegg 357974
Jeg vil også nevne min G-Shock og Moonswatch, de brukes lite med syntes allikevel de er artige tilskudd:
Vis vedlegg 357975
Vis vedlegg 357976
Så, hva nå? Jeg har lyst til å redusere antall, samtidig som jeg liker samlingen godt. Jeg er ikke superkomfertabel med å ha klokker av så høy verdi, samtidig så holder jeg en ganske lav profil. Dersom jeg skulle vært helt ukritisk på antall og verdi så kunne jeg gjerne tenke meg en Tag Heuer igjen (enten Monaco eller en Carrera), jeg har alltid hatt fasinasjon for Doxa og Grand Seiko, for å ikke nevne Lange. Jeg står på liste for en Vacheron Constantin Overseas, men aner ikke når den kommer, eller hva jeg gjør når den kommer. Jeg mangler en skikkelig «Haute Horlogerie» og jeg har heller ingen avanserte komplikasjoner eller penklokke i gull. Hvor veien går videre aner jeg ikke, det eneste jeg er ganske sikker på nå er at fremtiden inneholder en Daytona 116509 panda silver dial. Min grail er en A. Lange & Söhne Zeitwerk Striking Time i hvitt gull.
Motstridene? Ja, jeg vet…
Godt spørsmål. Her er forsøk på et godt svar: Det krever mye kunnskap.En ting jeg undrer litt på i alle disse flotte og varierte samlingene: hvorfor så lite vintage?
En ting jeg undrer litt på i alle disse flotte og varierte samlingene: hvorfor så lite vintage?
For meg er vintage en kjempespennende dimensjon med behov og mulighet for dypdykk i detaljer (=nerding), og hvor klokkeprodusentene beviser den faktiske kvaliteten.
Edit: eksempel, med noen detaljer å glede seg over... 400m first. 1989 cs 1968. Samme kasse, krone, lenke (9315, visere. Matt skive. Nydelige bezler. Plexi.
Vis vedlegg 358035
Dere har begge interessante betraktninger og poenger. En skikkelig vintage er den drøm og vil gi enhver samling et løft og en ny dimensjon. Men som nevnt, her er kunnskap alt. Jeg tror det stopper mange fra å prøve, de er redd for å kjøpe en franken eller et dårlig eksemplar.Godt spørsmål. Her er forsøk på et godt svar: Det krever mye kunnskap.
Men, det å tilegne seg kunnskap burde jo være et positivt incentiv, ikke sant.
Jeg tror for mange i dag vil ha det enkelt og ikke gidder å tilegne seg den kunnskap som kreves å gjøre et kosher kjøp. Jeg hadde en Red Sub og elsket den, men det vaket alltid en djevel på skulderen som sa et det ville være et sant helvete og få den klokken like fin etter påkrevd service. En Red Sub fra 1970 vil ikke bli tatt lett i mot av enkelte Rolexforhandlere i dag mer enn 50 år etterpå. De har ikke delen som kreves. Man får servicevisere og - urskive. For en 1680 Red Sub er det et mareritt å få en ekte Top Hat plexi når det er påkrevd. Heck, til og med en Tudor fra 70-tallet er problematisk med tanke på service. De jeg ser (for jeg leter innimellom) blir bare dyrere og i dårligere stand. Et paradoks, men sant.
Nå er jo vintage mer enn Rolex og Tudor. Har selv dykket ned i enkle ting som Omega Geneve fra begynnelsen av 70-tallet. Disse er prisgunstige, og mange på Finn og andre plattformer virker kosher ved første øyekast og selger er anerkjent. Når man imidlertid benytter kjente databaser og referanser, så ser man at urskiver er serviceversjoner og/eller visere er byttet. Mange har også en krone som ikke er typeriktige for serienummeret.
Så, hvis man kan ha en "vintage" med ulike deler, så er dette en lett verden å navigere i. Hvis man skal ha alt riktig sett opp mot tidsperioden klokkens serienummer gjenspeiler, så er det et sant helvete av årvåkenhet. For noen er dette en trigger. For andre er det "stay away". Jeg tror derfor at verden blir latere og latere, og at folk ikke gidder å følge vintagesporet. Det er mer nemt å se en klokke som er vintage - enn å eie den.
Min 1680 Red Sub:
Ja, min erfaring er at erfaringen best kommer på plass ved å faktisk kjøpe, eie og selge noen vintage. Prisklassen i nedre del er ikke ille og derfor heller ikke så mye å tape hvis du bommer på en viser eller et glass.Og kunnskapen må jo tilegnes et sted. Internett er jo et åpenbart valg, men allikevel stort og vanskelig å navigere i. Mange "eksperter" og for en som ikke vet bedre er det lett å bli usikker.
Apropos nedre del. Det er ekstra komplisert å starte med en vintage-grail, som MN, DRSD eller Comex - fordi fallhøyden er for stor og samlerne har grabbet disse for 20 år siden og kun bunnskrapet er igjen.Jeg vil ha en Tudor MN, og når man ser de som er til salgs via anerkjente salgskanaler - ser de ut som søppel. Jeg tror man må jobbe seg opp og knytte off-line kontakter for å få tak i eksemplarer som ikke ligger til salgs i public domain. Det vil nok gi gevinst, men krever mye jobbing og en del kapital. For 5-10 år siden var det enklere.
Jeg føler på at alt dette her "re-issue" sakene er mettet. Å blåse e.g. opp en original 35mm til 40mm virker ikke (for meg).
Da var det min tur, og før jeg setter i gang vil jeg gjerne få takke @Dazed for initiativet og alle andre deltakere for innlegg og kommentarer. Dette er et fint avbrekk i hverdagen, og det er moro å se hva dere samler!
Part 1
Klokkeinteressen min startet for alvor da mine besteforeldre på 90-tallet kom hjem fra Thailand med en fake Tag Heuer til meg. Den hadde innsyn til det automatiske urverket og jeg brukte mye tid på å stirre. Opp gjennom barndommen gikk det mye i fargerike kvarts, slik som denne 7-up klokka:
Vis vedlegg 357960
Etter hvert gled det over i moteklokker før jeg i 2006 for alvor tok steget inn i klokkeverden med innkjøp av en Tag Heuer Carrera cal. 16. Denne gikk jeg med hver dag i 12 år frem til 2018. I 2018 var jeg blitt godt voksen, men selv om jeg ikke hadde handlet noe særlig med klokker så viste jeg veldig godt hva jeg likte. IWC. Og jammen kommer vi ikke da til den første hekken i min etappe, min IWC Portugieser Automatic (IW500710):
Vis vedlegg 357961
Hacking seconds, pellaton automatisk urverk med 7 dagers gangreserve og masse innsyn til urverket. Klokka var morgengave fra min kone da vi giftet oss (hun fikk matchende IWC Da Vinci). Jeg syntes dette er en flott klokke, og den katalyserte klokkeinteressen ytterligere et nivå. Nå var det ikke lenger nok med en, men jeg måtte ha en til enhver situasjon. Herfra har det gått ganske radig, med et par klokker i året. Jeg verdsetter variasjon og liker ofte ikoniske modeller. Jeg selger lite, men har hatt et par spontankjøp som jeg har latt gå videre.
Den neste klokka på lista sa jeg nei til to ganger før hypen virkelig slo til og jeg ikke turte å vente lenger, min Rolex Submariner 116610LV:
Vis vedlegg 357962
Ikonisk modell i en farge jeg er veldig glad i, også står mitt navn i garantikortet som gjør den litt mer spesiell.
Til min 40-årsdag fikk jeg denne av min kone, min Omega Speedmaster 1861 Hesalite:
Vis vedlegg 357963
Jeg har brukt lang tid på å fine en rem/lenke som tikker boksene for meg på denne, men nå tror jeg endelig jeg har funnet den. Bruker den på en svart canvas-rem, som kommer til 3861. På dette tidspunktet hadde jeg Carreraen gå, og satt igjen med det som for relativt kort tid siden var mitt end-game. Tre allsidige klokker for de fleste anledninger. Slik gikk det ikke.
Da min yngste datter ble født kjøpte jeg denne, en Cartier Santos medium. Jeg planlegger å gi denne en masse hairlines og dings, før den gis til henne enten til konfirmasjon eller ved hennes 18-årsdag. Dessuten så «trengte» jeg et pilotur:
Vis vedlegg 357964
Den neste klokka skal jeg innrømme er et rent resultat av hypen, og ble bestilt noe etter re-lansering på Basel i 2018, min Rolex GMT Mater II 126710BRLO (Pepsi):
Vis vedlegg 357965
Kjøpt på jubilee, men liker den best på oyster. Jeg har den allikevel oftest på jubilee ettersom det gir den størst særpreg. Denne sitter nok ikke så dypt, og vil nok få gå videre når jeg klarer å overbevise meg at jeg ikke trenger GMT eller når antallet klokker (og verdi på samlingen) rett og slett blir for høy. Dessuten føler jeg på en slags «skyldfølelse» av å ha mye Rolex.
End game var nå et begrep jeg hadde sluttet å forholde med til, å jeg manglet jo en skikkelig dressklokke samt månefasekomplikasjon. Enter JLC Master Ultra Thin Moon:
Vis vedlegg 357966
Til å se dørgelig kjedelig ut på bilder er denne utrolig allsidig og lekker i bruk. Ideelt skulle jeg ønske remfestene satt litt nærmere hverandre, men hver gang jeg tar den på så bringer den frem et smil.
Jeg leste en gang i en klokkeblogg at du ikke kunne regne deg som seriøs dykker med mindre du dykket med Blancpain. Og selv om det er en helt idiotisk påstand så var frøet sådd. Jeg prøvde en stund å fa tak i en 40mm Fifty Fathoms, men uten hell. Da jeg i tillegg måtte vente alt for lenge på en Tudor FXD M.N. (som aldri kom) tok rastløsheten over og jeg kjøpte denne spontant over disk en vårdag i Oslo. Min Blancpain Fifty Fathoms Bathyscape i keramikk med blå 43,6 mm sunburst skive:
Vis vedlegg 357967
Neste klokke er egentlig den som er minst «praktisk», men som jeg allikevel setter veldig høyt. Min Rolex Daytona 116500 Panda:
Vis vedlegg 357968
Nå har jeg i nyere tid utviklet langsynthet, og uten briller kan jeg bare droppe å se mot håndleddet for å lese klokka. I tillegg så er det utrolig upraktisk at den har screw down kronograf pushers, jeg bruker sjelden funksjonen. Allikevel så har denne klokka en x-faktor ved som jeg sliter med å forstå. Om jeg skulle ha sittet igjen med en klokke, så ville det vært denne.
Alle trenger en skikkelig field watch, eller hva? Min fileld watch er en Tudor Ranger:
Vis vedlegg 357969
Enkel og lettlest klokke som jeg liker godt, og som jeg bruker på tur.
End of part 1 (max 10 bilder pr. innlegg)
Del 2 av 2.
Vis vedlegg 358078
Eterna Airforce III: Siste klokken jeg kjøpte, bruktkjøp via finn. I jakt på en flykronograf holdt jeg på å kjøpe Sinn 103 eller Sinn 356, så snublet jeg over denne. Kasse: 39 x 14 mm. Urverk: Valjoux 7750. Fra 2000-årene og i svært god stand. Jeg liker den bare bedre og bedre. Et rimelig alternativ til andre flykronografer. Dykkerbezel. Lettlest, fine skivedetaljer og omtrent like god taktil respons på knappene som Seikokronografen jeg har. Jeg forsøker å finne ut mer om den, og håper jeg klarer å finne den originale lenken.
Vis vedlegg 358079
Longines Spirit Zulu Time: En klokke jeg brukte tid på å finne frem til og som vokste på meg over 7-8 måneder før jeg endelig kjøpte den. «Ekte» GMT (travelers GMT), med kaliber L844.4 (COSC). Kasse: 42 x 14 mm (føles lavere). I det de slapp 39 mm-versjonen ble jeg usikker på om jeg hadde valgt riktig, men etter å ha prøvd lillebror på håndleddet mange ganger er jeg ikke i tvil. Jeg traff godt med 42 mm. Detaljene på skiven, visere, bezel og kasse gjør denne til en vinner for meg. Lyset reflekteres nydelig og gjør denne til en fryd å gå med. Jeg føler meg rimelig trygg på at jeg har dekket GMT-behovet mitt.
Vis vedlegg 358080
Christopher Ward C65 Sandhurst: Mitt første bruktkjøp her på TS og en klokke jeg ikke blir lei. Kasse: 38 x 11,6 mm. Urverk: SW200 (COSC). Flott formet kasse, meget god lenke, lettlest og et tidløst design. Den er stadig valget for fjellturer sommer og vinter, eller på en vanlig torsdag. Aldri feil? I alle fall ikke frem til nå.
Vis vedlegg 358081
Radium Kommando Luft SL auto: Kjøpt på auksjon. Kasse: 41 x 12 mm. Urverk: SW 200-1. Unik; lett og stilig kasse i aluminium, lettlest, enorm skive uten bezel og med en fin tekstur. Kom med en litt slitt originalreim, kjøpte en spesiallagd kanvasreim fra kistraps – en flott oppgradering. Jeg er glad i feltklokker, og Radium synes jeg gjør mye riktig. Jeg er usikker på om dette er riktig modell for meg, jeg skulle nok helst hatt en Navigatør med sekundviser. Vil tro denne vil bli byttet med tiden.
Vis vedlegg 358082
Seiko Scuba Diver’s SKX007K1: Kultklassikeren. Kjøpt brukt via finn. Kasse: 42 x 13 mm. Urverk: 7S26. Irriterende at verket ikke kan trekkes opp med kronen. Lettlest og solid, kjekt med vridbar bezel for tidtaking. Det er fint å ha en klokke man overhodet ikke er redd for at skal få seg en skramme. Med oysterlenke og gummireim fra Uncle sitter den meget godt på hånda. Den er stadig med på trening og skiturer og får mye armtid.
Vis vedlegg 358083
Omega Seamaster Planet Ocean: Min første skikkelige klokke. Kjøpt på salg i det Omega snevret inn forhandlerne sine. Kasse: 43,5 x 16,1 mm. Urverk: Omega 8900 (COSC). En klokke til minne om mine besteforeldre. Dersom jeg skulle tatt valget i dag er jeg usikker på om jeg hadde kjøpt akkurat denne modellen igjen. Jeg liker den, men har funnet ut at det finnes så mye mer der ute. Nydelig skive og detaljer for øvrig, svært lettlest. Den har fått litt juling, men har tålt det godt. Den gjør foreløpig tjeneste som seilklokke og brukes spesielt mye om sommeren, enten på gummireim, nato eller lenke.
----------------------------------------------------------------
Jeg kan vel ikke hevde at det er noen rød tråd i denne samlingen, det har ikke vært noen klar plan. Noen av klokkene har jeg jaktet på lenge, andre har jeg kjøpt på innfall. Jeg tenker at variasjonen er tilstede. Her finnes dykkere, feltklokker, kronografer, dressklokker og GMT. Dessuten har klokkene en viss variasjon i størrelse. Jeg har vel erfart at smertegrensen går omkring 43-44 mm i diameter og 50 mm avstand mellom hornene (selv om min Radium SL strekker seg romslige 54 mm).
Vis vedlegg 358084
Neste ut av boksen? Her er jeg ikke sikker. Seiko SRPB05 er vel den som har den minst sikre plassen. Jeg føler ikke at jeg må selge noe for å forsvare et nytt kjøp, men det er klart at med mer enn tolv klokker så blir ikke alle brukt like flittig. Jeg har altså ikke et aktivt mål å redusere samlingen til f.eks. seks eller tre klokker per i dag. Hvilken ville du solgt?
Fristelser for fremtiden:
Kom gjerne med innspill.
- Seilklokke: Det hadde vært gøy å komme over en regatta-kronograf, ala Heuer Skipper. Ettersom jeg har fått tillitt til Christopher Ward som merke, så var jeg nære å bestille en kronograf i samme kategori: C65 Chronograph. Jeg fikk et innfall i høst og skulle til å bestille den, men da var den utgått. Man kan jo argumentere for at Rolex Yachtmaster II eller Rolex GMT master er seilerklokker så gode som noen, men jeg er nok ikke helt der. Foreløpig klarer jeg meg fint med Seamaster PO på seiltur.
- Flykronograf: Heuer Luftforsvaret og Heuer Bund frister, men prisene har foreløpig holdt meg unna. Det er mange flotte eldre Sinnkronografer i merkets egen tråd her på TS. Jeg holdt nylig på å by på Sinn 356 og så en Sinn 103. I stedet endte jeg opp med en Eterna Airforce III. Jeg trives veldig godt med denne foreløpig.
- El primero-kronograf: Zenith Chronomaster Original, ja takk.
- Tysk marineklokke: Jeg har et svakt punkt for de enkle marineklokkene, slik som Stowa Marine Klassik KS 36 arabisch eller Laco Cuxhaven 39.
- Seiko: Jeg var lenge på jakt etter en Alpinist, nærmere bestemt en SARB017, men den fasinasjonen er i ferd med å gli over. I stedet har jeg forsøkt å få tak i en SPB151 – en moderne Captain Willard. Egentlig hadde det vært gøy med en vintage versjon, men de er vel ikke så lette å få service på, så jeg tviler litt på at jeg våger.
- GS: Jeg lar sjelden en mulighet gå fra meg til å ta i og prøve på Grand Seiko. Den første GSen som jeg falt for var en SBGM247. Deretter fristet det med et høyfrekvent urverk, siden har jeg sett mest på manuelt og Spring Drive. Jeg vet at en dag – da skal jeg kjøpe meg GS. Men jeg tror ikke tiden har kommet helt enda. Et alternativ jeg snuser litt på er vintage GS eller en vintage King Seiko.
- SKIL: Trives godt med CW the Twelve. Skulle jeg dratt SKIL (sportsklokke med integrert lenke) fullt ut, så tror jeg at jeg ville gått for en IWC Ingenieur. Men jeg har til gode å se den i levende live.
- Månefase: Go big or go home. De store fasinerer meg. Farer er ikke helt min kopp med te, men Christopher Ward C1 Moonglow og ikke minst Moonphase frister, det samme gjør Mühle Glashütte Teutonia IV BlueMoon.
Noe annet jeg mangler?
Som dere skjønner, så kan dette gå alle veier.
Her er veien målet, og jeg koser meg!