Noen ganger er ikke en keeper en keeper. Det kan være mange forskjellige grunner til det; klokken var ikke så spesiell som man trodde; godfølelsen var ikke der; den økonomiske situasjonen endret seg; "finansministeren" kom med noen krav; osv. osv. Eller grunnen kan være en miks av de ovennevnte. For min del var det imidlertid en annen grunn...
For ca. to måneder siden kjøpte jeg en Rolex 16610LV for å feire post nummer 1000 - behørig utpakket i denne posten:
http://www.tidssonen.no/forum/utpakking-unboxing-24/post-1000-innkommende-grail-16607/
På alle måter en fantastisk klokke som jeg gjerne kunne beholdt til evig tid. Imidlertid merket jeg snart at jeg var for redd for den til å bruke den på samme måte som jeg bruker f.eks. min Sinn U1 eller Seikoen - jeg brukte den på samme måte som jeg bruker vintageklokkene mine. Da begynte jeg å tenke mer og mer på om jeg ikke heller burde hatt en vintage Rolex, og når et slikt tanketog kommer, er det vanskelig å stoppe. Jeg satte inn en WTB, og en FSOT her på forumet. Jeg fikk flere henvendelser, men det var en som virkelig fristet, og det jeg fikk se klokken IRL, var jeg ikke lenger i tvil. Klokken gikk rett på hånden, så dette blir ikke noe utboksing (det fulgte heller ikke med noen boks) men en liten illustrert historie fra når jeg byttet lenke med NATO.
To NATO - en i svart og en i admirality grey. Begge to "ekte" reimer fra Phenix, kjøpt gjennom TS-shopen.
For de som evt. ikke har forstått det ennå - det er en Rolex...
...og heldigvis også med lugholes...
...noe som gjør at bytte av reim/lenke går som en drøm.
5513 fra 1974. En closet queen. Mint. Strøken. Fin. Flott. Lekker. Tøff. Og ikke minst min.
Klokken er jo fra "milsub-tid", så det føles helt riktig med NATO av fargen "admirality grey".
Det kostet meg en strøken Kermit å få denne, men det føles bare helt, helt riktig likevel.
Klokkens tidligere eier er en velkjent herremann i det norske vintagemiljøet, og en som vet å ta vare på godbitene også.
For ca. to måneder siden kjøpte jeg en Rolex 16610LV for å feire post nummer 1000 - behørig utpakket i denne posten:
http://www.tidssonen.no/forum/utpakking-unboxing-24/post-1000-innkommende-grail-16607/
På alle måter en fantastisk klokke som jeg gjerne kunne beholdt til evig tid. Imidlertid merket jeg snart at jeg var for redd for den til å bruke den på samme måte som jeg bruker f.eks. min Sinn U1 eller Seikoen - jeg brukte den på samme måte som jeg bruker vintageklokkene mine. Da begynte jeg å tenke mer og mer på om jeg ikke heller burde hatt en vintage Rolex, og når et slikt tanketog kommer, er det vanskelig å stoppe. Jeg satte inn en WTB, og en FSOT her på forumet. Jeg fikk flere henvendelser, men det var en som virkelig fristet, og det jeg fikk se klokken IRL, var jeg ikke lenger i tvil. Klokken gikk rett på hånden, så dette blir ikke noe utboksing (det fulgte heller ikke med noen boks) men en liten illustrert historie fra når jeg byttet lenke med NATO.
To NATO - en i svart og en i admirality grey. Begge to "ekte" reimer fra Phenix, kjøpt gjennom TS-shopen.
For de som evt. ikke har forstått det ennå - det er en Rolex...
...og heldigvis også med lugholes...
...noe som gjør at bytte av reim/lenke går som en drøm.
5513 fra 1974. En closet queen. Mint. Strøken. Fin. Flott. Lekker. Tøff. Og ikke minst min.
Klokken er jo fra "milsub-tid", så det føles helt riktig med NATO av fargen "admirality grey".
Det kostet meg en strøken Kermit å få denne, men det føles bare helt, helt riktig likevel.
Klokkens tidligere eier er en velkjent herremann i det norske vintagemiljøet, og en som vet å ta vare på godbitene også.
