Kjøp/selg og samlemani

Mogens

Mogens

Medlem
15. mars 2009
Innlegg
2.253
Sted
Asker
Etter å ha brutt mine 2 (eneste) prinsipper rundt klokkekjøp og samling denne uken kunne det vært litt interessant å hørt hvordan andre (og kanskje mer erfarne "klokketradere") tenker om dette.

Prinsippene jeg har brutt:
- Solgt en klokke
- Kjøpt en brukt klokke
(Egentlig har jeg byttet, men det går ut på det samme)

I utgangspunktet er "samlingen" min ganske beskjeden (3 ur, + noen før jeg ble "frelst"), men den har bestått/består utelukkende av klokker jeg virkelig synes er flotte og som jeg har kjøpt fordi det er klokker jeg vil ha uoverskuelig lenge.
Utgangspunktet for at jeg i utgangspunktet ikke ønsker å selge klokker er rett og slett bare at når jeg kjøper en klokke jeg virkelig ønsker meg er den heller ikke tilsalgs. Den er kjøpt fordi jeg liker den og det kommer ikke til å endre seg. Jeg skjønner at jeg ville hatt råd til en ny raskere om jeg solgte den, men da er jeg jo én short...
Grunnen til at jeg ikke vil kjøpe brukt er egentlig det samme - når den heller ikke skal selges er verditap uinteressant og jeg vil heller ha en helt ny.

Skulle jeg komme over et ur veldig billig (nytt eller brukt) som kan selges kjapt med fortjeneste kan det vurderes, men det har forsåvidt ingenting med mine bruksur å gjøre og stiller på lik linje med bil, eiendom eller andre handler.

På tross av dette finner jeg meg selv stadig søkende på finn.no eller andre steder etter ur av interesse. I kontakt med aktuelle kjøpere eller selgere (ja, jeg vet det er selvmotsigende) og her på forumet får jeg stadig inntrykket av at mange kjøper og selger oftere enn jeg kjøper lunsj.

Hva er grunnen til dette? Når hardbarkede Paneristis får klokken de har ventet i måneder på og selger den i løpet av et par uker klarer jeg ikke å skjønne motivasjonen. Er det gleden over å ha eid? Er det noen lettjente tusenlapper? For meg ligger gleden i å kjøpe et ur jeg synes er flott og deretter definere neste familiemedlem før det kjøpes.
 
Ditt spørsmål om sjappe Salg etter å ha ventet lenge på en klokke( som ofte fallet for oss paneristi's) kan enkelt besvares med det klassiske uttrykket "the thrill of the hunt"!!
Dvs det er jakten på det som ofte er vanskelig å oppnå som er litt av fixen....når man siden får klokka kan det være vanskelig å få den til å motsvare forventinger på uret i den lange ventetiden...

Det er ihvertfall min forklaring til min innimellom sjappe "flipping".....dog så har jeg roet ned meg betraktelig i de siste året og funnet roen med 1 keeper i samlingen (312) og 2 eller 3 andre som innimellom byttes ut!:)
 
Den "evige" jakten etter en holy grail, har for mitt vedkommende pågått i snart 30 år !!
I den nevnte jakten, er jeg innom flere klokkefora, snakker / mailer worldwide med flere andre likesinnende, leser og gjør meg kjent med en ny modell....
Alt dette gir meg det jeg ønsker min hobby skal gi meg. :D

Det er dette som gjør min mani så spennende...som Sven Bertil også sier : "the thrill of the hunt" !
 
...eller som det også kan sies: The chase is better than the catch :twisted:

Har vel hatt 50+ ur siste 5-6 årene, men er enda sulten. Føler vel dog at jeg tidvis går lei, og vurderer å legge hele greie på hyllen, for så kjøpe/bytte/selge 2 ur uken etter.

Var 100% bestemt på å "selge meg ut" for noen mnd siden. Min samling teller pt 10 klokker, noe som gir en indikator på at det er et STORT sprik mellom teori og praksis...
 
Hmm... Mener virkelig ikke å være vanskelig her :D Men skjønner fortsatt ikke motivasjonen...

De aller fleste ur er jo relativt lett tilgjengelige. Noen ur kan det være venteliste på, men det er fortsatt ikke rare jakten.
Man kan kjenne noen (eller kjenne noen som kjenner noen) og således snike i køen, men det er fortsatt ikke akkurat storviltjakt.

Jeg skjønner poenget til BRIO om at det ligger mye glede og spenning i å lese og gjøre seg kjent med nye modeller. Det er mulig at det er det dere andre også mener med jakten. Men fortsatt skjønner jeg ikke hvorfor man velger å bytte etter kort tid. Føler jo at jeg også opplever denne gleden i min planlegging av neste "familiemedlem". Hvis man er en Paneristi kan man vel med rimelig stor sikkerhet si at en PAM243 (som forøvrig er mitt nyeste - gleder meg til posten i morgen!!) ikke blir den "holy grail" man har lett etter i 30 år?

Og selv om jeg selv lever av å gjøre forretninger av forskjellig art er det sjelden jeg opplever så mye triksing og rare henvendelser som når det gjelder klokkehandler. Det er vel ikke disse forretningene som gir så mye glede?

Så uten at jeg har blitt så mye klokere aksepterer jeg at det ligger mye glede i å bli kjent med nye klokker. Men jeg tror fortsatt at jeg (helt personlig) vil ha større glede av å beholde mine ur og la de vokse på meg. Jeg regner med at min "samling" også vil telle 10 ur i løpet av et år eller to, men jeg vil heller beholde de og la samlingen vokse med ur jeg virkelig er glad i. Mulig at dette endrer seg når man har flere ur enn man klarer å gi tilstrekkelig med wristtime..?

Uansett - hyggelig med et rimelig aktivt forum i Norge.
 
Mogens skrev:
Hmm... Mener virkelig ikke å være vanskelig her :D Men skjønner fortsatt ikke motivasjonen...

De aller fleste ur er jo relativt lett tilgjengelige. Noen ur kan det være venteliste på, men det er fortsatt ikke rare jakten.
Man kan kjenne noen (eller kjenne noen som kjenner noen) og således snike i køen, men det er fortsatt ikke akkurat storviltjakt.
Klikk for å utvide...

Vel... som sagt kan mange modeller skaffes direkte fra forhandler uten alt for mye ventetid - avhengig av kontakter etc. MEN (!) det er ikke alle som har en utømmelig bankkonto og kan gå og kjøpe patek´er, AP´er, Rolex´er splitter nye direkte fra forhandler. Selv skulle jeg gjerne bundet opp et par millioner i klokker, men det hadde dessverre resultert i at jeg hadde bodd i en campingvogn... njæ... hadde nok solgt den også og flyttet i telt! :D

For å komme til poenget har jeg, som i likhet med så mange andre, lyst på nesten enhver ny klokke som slippes. Dessverre er det ikke økonomisk forsvarlig eller mulig. Dette resulterer i at man kjøper en klokke, for så etter en stund måtte selge denne for å finansiere noe man har enda mer lyst på... Når det gjelder jakten så klarer man vel sjelden å virkelig lure seg selv til å tro at man skal beholde en klokke "for alltid". Selv om jeg selv har ytret dette ved flere anledninger :D Man må derfor gjøre det man kan for å få innkjøpsprisen ned - noe som resulterer i å oppdatere finn.no og forumets salgsside ørten hundre ganger per dag.... Og kommer det endelig en slik klokke man har lett etter i tja.... si tre måneder, så begynner forhandlinger om pris etc. Når man endelig har fått klokken på armen er den kanskje ikke fullt så fin som man hadde håpet på. Som tidligere nevnt er forventningene skyhøye, mens resultatet kanskje ikke er i tråd med forventningene. Og da blir det ofte slik at man selger for å finansiere neste kjøp 8)

Som sagt, hadde man hatt en utømmelig bankkonto så skulle man gjerne ha kjøpt alle klokkene nye direkte fra forhandler og beholdt de for alltid. Dessverre er det ikke alle som har det slik.... For å sette det på spissen: Hvorfor har ikke alle minst tre ferrarier i garasjen...? Noen undrer seg vel også over hvorfor de fleste andre kjører rundt i sånne kjedelige stasjonsvogner også ;)

Ellers tror jeg nok de færreste som kjøper og selger klokker litt for ofte tjener en eneste krone på det.... Det er i alle fall ikke tilfellet for meg! Tap, tap og atter tap kalles det!
 
Risti4life sa det veldig bra!!

Økonomi og privatliv/familie setter som regel stopp for endløs innkjøp av nye klokker hele tiden!

Tror man må ha en begrenset konto for å forstå hvorfor man selger før man kjøpet ny!;)
 
Jeg tror jeg tenker litt likt som deg Mogens.

Hver eneste klokke jeg har kjøpt har jeg likt ekstremt godt, og har gjerne spart i lang tid for å kunne kjøpe akkurat den klokken. Det er i utgangspunktet derfor helt uaktuelt å selge uret igjen etter kort tid. Klokken er kjøpt for å beholdes.

Urene mine har jeg mer eller mindre oppdaget tilfeldig, og falt pladask for. Det har aldri vært noen bevisst jakt på en spesiell type klokke. Jeg har heller aldri kjøpt noe jeg tenker kan "vokse på meg" eller kjøpt en klokke på impuls (OK, det har skjedd en gang). Det aller meste har vært planlagt i lang tid. Jeg sparer heller i 3 år til jeg får råd til det jeg virkelig vil ha, enn å kjøpe noe lenger ned på listen bare for å få noe nytt raskt. En annen ting er vel det at når jeg først liker noe, tar det lang tid før jeg går lei. Jeg har derfor enda ikke solgt en klokke, men det betyr ikke at jeg er rik på noen som helst måte.

Den ganske beskjedne samlingen min består i dag av klokker som alle er kjøpt ny hos forhandler, jeg liker det ferskt. Men jeg ser jo samtidig behovet for å kvitte meg med klokker som sjelden blir brukt. Ser ikke vekk i fra at jeg kommer til å bryte noen prinsipper jeg også med tiden, selv om jeg nok aldri kommer til å nå rkjersem-nivå i kjøp-og salg ;)
 
Ja, jeg skjønner godt at ikke alle (meg inkludert) kan kjøpe alt man ønsker seg til enhver tid.
Og jeg skjønner også godt at man kan gå lei av en klokke, for å så selge/bytte denne.

En annen viktig faktor her er jo at de aller fleste produsenter av eksklusive ur ville vært ute av business hvis det ikke fantes et relativt likvid annenhåndsmarked, og det vil jo alltid være et slikt marked for dyre varer som "ikke går ut på dato".

Jeg skal gi meg med dette nå, men poenget mitt var egentlig bare at jeg fra tid til annen (og det er ikke til noen spesifikt her på forumet) forundres over at ikke klokkeglade lar nye klokker "vokse litt", for jeg har selv stor glede av å kjenne litt eierskap til klokkene mine.

Når det er sagt bytter jeg bil minst en gang i året, så det er mulig det ligger en "klokkeflipper" latent i meg også :D
 
Mogens - etter en svært velskrevet innledning kan du vel skrive en oppfølger m hvordan du "havna i uløkka" ?

Please???
 
Du må logge inn for å svare her.
Topp Bunn
Back