Ad sykdomstegn og replikk til
@Jon Henrik
Nå er det jo visse hypoteser man kan sette når det gjelder sveitsisk klokkeindustri. En av dem er at man ikke tilpasser seg verden rundt seg fort nok, og at man er litt sendrektig i tilnærmingen til trender i verden man er en del av. Imidlertid virker det som ting går i riktig retning. Det at "sivilister" har adgang til en slik stor klokkeevent og ikke bare journalister kan nok for enkelte føles som at "det var så mye bedre i gamle dager". Skjønner det, men skal man kunne opprettholde en (klokke)industri som strengt tatt er overflødig utenom følelsesmessige aspekter, så er det viktig at man tilpasser seg. Hvis ikke, er industrien og slike eventer døde - for andre gang (e.g Basel).
Jeg vil tro at RM et al som tenker at dette med forbrukere bare er stress, vil nok etter hvert konvergere til et annet tankesett. Hvis ikke dør de ut på samme måte som andre events som ikke slapp til de som de facto finansierer industrien; forbrukerne - aka "sivilistene". RM står muligens i en særstilling i sitt markedsegment, men andre kan ikke dra på samme variabler som RM i samme grad.
Verden blir mer åpen og mange produsenter (ikke alle) har skjønt at det å markedsføre på sosiale flater gir mer traction til eget merke og forbrukerbevissthet enn hva man trodde før. Å slippe til de samme målgruppene i en
fysisk event gir et ekstra positivt pådrag og interaksjon. Ref. de omtalte produktpresentasjonene. Jeg tror - og understreker tror - at sveitsisk sendrektighet vil etter hvert innse at de må tilpasse seg et skiftende fokus og marked. De kan løse dette med f. eks. En skiftordning for å "holde ut alt dette slitsomme med forbrukerne".
Grunnen til at jeg føler litt sterkt for dette, er at jeg mener at en «proteksjonistisk» klokkeverden ikke kan leve av seg selv og journalister alene. Slik er det jo med flere organisasjoner som etablerer seg. Først er man til for et mandat og statutter. Så blir man fanget av egen fortreffelighet. Så er man til for seg selv og glemmer hvorfor man ble etablert.
Dette skjer i flere industrier og organisasjoner. Det er et sykdomstegn, og derfor jeg tagget dette slik opprinnelig. Så lenge man hever hodet, ser seg rundt og tar innover seg impulser i verden rundt seg og husker hvorfor man egentlig er til - og for hvem, - så finnes det fortsatt håp.
www.tidssonen.no
