2022 ble en vekker på flere måter. Boksen ble byttet ut med rull, og samlingen er halvert til en flott trio som brukes regelmessig.
Jeg har gjort meg noen erfaringer etter snart fem år med daglig klokkenerding:
- Interessen svinger fra besettelse til å være nærmest uinteressert.
- Tanken på å bli OWG treffer fra tid til annen, men går heldigvis over!
- 3 klokker er passe hvis de skal få nok armtid.
- Å si at en klokke er en keeper viser seg ofte å bli "famous last words".
- 70 t gangreserve (eller mer) er veldig praktisk når man har mer enn én klokke.
- 1 Rolex er nok, og 124060 må være så nært den perfekte klokken man kommer. Den skal "aldri" selges
- Nye Speedmaster Moonwatch gir faktisk mer klokkeglede enn Daytona 116500LN, det hadde jeg ikke trodd.
- Det tok meg nesten 4 år å innse at Panerai i 44mm er hakket for stort for meg.
- Hvorfor oppdaget jeg ikke JLC tidligere? For noen klokker de lager!
- En skikkelig dressklokke "må" man ha.
- Selv om jeg har vært nære mange ganger, klarer jeg ikke kjøpe brukt klokke. Det er litt upraktisk når man har lyst på vintage...
- Impulskjøp er dyrt da de gjerne selges med stort tap etter kort tid.
- Brorskapet i SP bidrar til å holde fokus de gangene klokkeinteressen er inne i en bølgedal.
Med dette bakteppet går jeg planløs inn i 2023. Men, det betyr ikke at det ikke blir kjøp. Kanskje noe sprekt med farget skive? Har hørt at 3 i rullen og 1 på hånden er riktig oppsett, så da er det plass til en til