Det er vel på tide at jeg også presenterer mine ur!
Min enkle reise begynte vel allerede da jeg var liten gutt. Klokker og menn hører sammen, og som mann har jo dette selvsagt alltid fascinert meg. Jeg har ikke den lengste historien bak urene jeg har og har hatt, men har stort sett alltid hatt en tanke bak de urene jeg har gått til innkjøp av. Det må som regel ligge en liten historie bak, enten personlig eller fra merket. Klokken og urmerket må interessere meg, og til syvende og sist ender jeg opp med ur jeg liker på grunn av utseende. Mer komplisert er det egentlig ikke. Et vakkert utseende inspirerer og gjør at jeg er stolt over å bære akkurat det uret.
Året 2013 startet med følgende utgangspunkt:
Dette er nok uret som startet hele galskapen i min spede ungdom. Uret er en Rolex Oyster anno ca. 1961. Jeg har hatt dette uret i over 20 år. Uret kom min far i hende for lenge siden, og jeg fikk det etterhvert. Man kan vel si at dette uret var kimen til min galskap. Det blir nok aldri solgt, og det utelukkende av nostalgiske hensyn.
Status: I samlingen
I 2012 blomstret kimen ut i galskap med følgende ur. Det er dette uret som er skyld i at jeg meldte meg inn på Sonen, og det er dette uret som gjorde at ting har tatt helt av de siste to årene. Uret er så vakkert at jeg blir blendet hver gang jeg ser på det. Det har stått seg perfekt både til dress og galla samt på golfbanen (før jeg skjønte at det ikke er lurt om uret skal holde en stund). Jeg presenterer Daytona. Denne er nok også en evig keeper. Den brukes nå mindre enn tidligere, men av nostalgiske hensyn kommer jeg til å beholde den.
Status: I samlingen
Neste på listen var et ur jeg angrer på at jeg kvittet meg med. Det skal inn igjen i en eller annen form. En PAM 312.
Status: SOLGT
Klokkeåret 2013 startet tidlig.
Jakten på noe nytt var i gang. Dressur denne gangen. Jeg var så heldig å finne et Zenith Elite ur. Dette uret vokser fortsatt på meg. Flere på Sonen har vist interesse for uret, men foreløpig er det ikke til salgs. Uret er usedvanlig vakkert i sin enkelthet. Lysspillet i skiven og timemarkørene slutter aldri å fascinere meg. Det eneste som antakeligvis får dette uret ut av samlingen er en PP Calatrava. Det er et ur som står svært høyt på den horologiske ønskelisten.
Status: I samlingen
Klokkegalskapen hadde roet seg en tanke noen måneder før jeg begynte å se meg om etter noe nytt. Jeg hadde oppdaget JLC, og falt pladask for en NAVY SEALs. PAM'en måtte ut til fordel for denne.
Status: BYTTET
Klokken var fascinerende nok, og vakker i sin enkelthet, men til den prisen slo den meg som for skjør og enkel som en ekte diver. Det var på tide å skaffe seg dykkeruret over alle dykkerur. Et ur jeg tidligere ikke hatt forstått. Det tok et år før det gikk opp for meg at dette var uret jeg bare måtte ha. Jeg har siden ikke sett meg om etter en annen diver.
Slenger med et kjørebilde også ettersom jeg har innsett at både klokker og vakre biler er noe jeg brenner for.
Status: I samlingen
Rolex sub 116610 LN er uret jeg bruker til daglig. Det er det av mine ur som har fått desidert mest armtid. Både på jobb, i vannet, med dress og i sofaen følger dette herlige uret meg til alle døgnets tider.
Det var på tide med ferie. Ferie er ideelt for parforholdet på mange måter. Jeg vet jeg hopper litt ut av horologien nå, men det er en rød tråd i dette.
Uten at jeg egentlig hadde bedt om det, førte denne "enkel" gest til en gave til meg også. Jeg hadde lenge snakket om å kjøpe meg et lommeur i gull. Jeg hadde endelig funnet et som tilfredsstilte mine kriterier på Finn, men plutselig var det borte
Ikke mange dagene senere sa min kjære at hun hadde en liten forlovelsesgave til meg.
Status: I samlingen
Det var uret jeg hadde sett på Finn, og som hadde gitt meg noen søvnløse netter da jeg fant ut at det var solgt. Det er et dobbeltkapslet, 14 k rosegull Savonette lommeur. Perfekt til finstasen og en selvklar gjest i mitt eget bryllup.
På tross av min lykke ble savnet etter en PAM igjen for stort. Jeg satt med to dykkerur og brukte bare et. Noe manglet. En ny PAM måtte inn. NAVY SEALen ble ofret til fordel for en 292 - som også gjorde meg til vinner av noen herlige Panerai godbiter i konkurransen. http://www.tidssonen.no/forum/officine-panerai-13/vinner-av-give-away-18772/
Status: SOLGT
Dette er et meget spesielt ur. En keramisk PAM er en sjeldenhet, men gjør den desto mer interessant. Klokken er en 2011 modell. Og i den sitter et COSC sertifisert Panerai OP XI kaliber som er et tungt modifisert Unitas / ETA 6497 kaliber.
Jeg liker klokken meget godt, men dette er et ur jeg kunne tenke meg å flippe hvis det dukket opp en PAM med 1950 kasse. Har i grunnen ingen sikre preferanser, men 320 ligger høyt på lista. En ny 312 er heller ikke å forrakte. 232 og 270 ligger også meget høyt på ønskelisten. Hvis et bytte er av interesse så hør gjerne fra deg.
Etter dette måtte jeg roe litt ned. Trodde jeg...
Dessverre må jeg her advare dere automatikkpurister. Det er i ferd med å dukke opp et quartz-ur. Jeg hadde ikke i mine villeste fantasier trodd at jeg skulle kjøpe et quarts-ur igjen. Følelsene for elektronikk og en ivrig selger lurte meg inn på syndens sti.
Status: I samlingen
Det er nå heldigvis sveitsisk, og hvis jeg går meg bort i fjellet vil det forhåpentligvis hjelpe meg hjem igjen.
Quarts-krisen tilfredsstilte som forventet ikke lysten på noe nytt. Mekanikk måtte til. Drømmeuret lot vente på seg, så jeg ønsket meg en ny ventepølse. Og ventepølse ble det.
Status: GITT BORT
Jeg digger uret i sin enkelthet og renhet. Dessverre er det alt for likt en Sub til at jeg kommer til å beholde det i lengden. Antakeligvis går det som gave til en jeg er glad i etterhvert.
Galskapen stabiliserte seg deretter heldigvis et par måneder før spøkelset dukket opp igjen. Jeg hadde kikket innom CreationWatches innimellom. Før jeg så altfor nøye etter var jeg ikke spesielt tent. Seikos billigdivere har aldri gjort noe for mine følelser. Selv ikke det legendariske Orange Monster. Heldigvis dukket det opp noen andre skjønnheter som jeg nesten ikke kunne tro kunne kjøpes til drøye tusenlappen. Begge urene har minst samme følelse og opplevd kvalitet som et mid-klasse sveitsisk urverk ala Tissot, Certina og Longines. Det gjenstår å se om urverkene er like nøyaktige da. Foreløpig går de for fort til å være pålitelige i det lange løp, men ved å stille de hver dag kan jeg leve med dem. Vakre er de også på hver sin måte.
Status: I samlingen
Status: I samlingen
Og med dette avsluttes antakelig årets galskap. Hva 2014 bringer vet jeg ikke enda. Jeg tror det går mot roligere tider. Det jeg ønsker er å fokusere samlingen min litt mer. I dette legger jeg at jeg ikke ønsker for mange klokker av en type, men snarere få en av hver.
På listen ligger en PAM med 1950-kasse svært høyt. I tillegg er det ønskelig med en pilotklokke i samlingen. Utover dette er drømmen en PP Calatrava. Jeg tviler sterkt på at jeg oppnår det i år, men jeg utelukker det ikke. Alt avhenger av hva som dukker opp og om det kommer til riktig tid.
Takk for at du tok deg tid til å se igjennom
Min enkle reise begynte vel allerede da jeg var liten gutt. Klokker og menn hører sammen, og som mann har jo dette selvsagt alltid fascinert meg. Jeg har ikke den lengste historien bak urene jeg har og har hatt, men har stort sett alltid hatt en tanke bak de urene jeg har gått til innkjøp av. Det må som regel ligge en liten historie bak, enten personlig eller fra merket. Klokken og urmerket må interessere meg, og til syvende og sist ender jeg opp med ur jeg liker på grunn av utseende. Mer komplisert er det egentlig ikke. Et vakkert utseende inspirerer og gjør at jeg er stolt over å bære akkurat det uret.
Året 2013 startet med følgende utgangspunkt:
Dette er nok uret som startet hele galskapen i min spede ungdom. Uret er en Rolex Oyster anno ca. 1961. Jeg har hatt dette uret i over 20 år. Uret kom min far i hende for lenge siden, og jeg fikk det etterhvert. Man kan vel si at dette uret var kimen til min galskap. Det blir nok aldri solgt, og det utelukkende av nostalgiske hensyn.
Status: I samlingen
I 2012 blomstret kimen ut i galskap med følgende ur. Det er dette uret som er skyld i at jeg meldte meg inn på Sonen, og det er dette uret som gjorde at ting har tatt helt av de siste to årene. Uret er så vakkert at jeg blir blendet hver gang jeg ser på det. Det har stått seg perfekt både til dress og galla samt på golfbanen (før jeg skjønte at det ikke er lurt om uret skal holde en stund). Jeg presenterer Daytona. Denne er nok også en evig keeper. Den brukes nå mindre enn tidligere, men av nostalgiske hensyn kommer jeg til å beholde den.
Status: I samlingen
Neste på listen var et ur jeg angrer på at jeg kvittet meg med. Det skal inn igjen i en eller annen form. En PAM 312.
Status: SOLGT
Klokkeåret 2013 startet tidlig.
Jakten på noe nytt var i gang. Dressur denne gangen. Jeg var så heldig å finne et Zenith Elite ur. Dette uret vokser fortsatt på meg. Flere på Sonen har vist interesse for uret, men foreløpig er det ikke til salgs. Uret er usedvanlig vakkert i sin enkelthet. Lysspillet i skiven og timemarkørene slutter aldri å fascinere meg. Det eneste som antakeligvis får dette uret ut av samlingen er en PP Calatrava. Det er et ur som står svært høyt på den horologiske ønskelisten.
Status: I samlingen
Klokkegalskapen hadde roet seg en tanke noen måneder før jeg begynte å se meg om etter noe nytt. Jeg hadde oppdaget JLC, og falt pladask for en NAVY SEALs. PAM'en måtte ut til fordel for denne.
Status: BYTTET
Klokken var fascinerende nok, og vakker i sin enkelthet, men til den prisen slo den meg som for skjør og enkel som en ekte diver. Det var på tide å skaffe seg dykkeruret over alle dykkerur. Et ur jeg tidligere ikke hatt forstått. Det tok et år før det gikk opp for meg at dette var uret jeg bare måtte ha. Jeg har siden ikke sett meg om etter en annen diver.
Slenger med et kjørebilde også ettersom jeg har innsett at både klokker og vakre biler er noe jeg brenner for.
Status: I samlingen
Rolex sub 116610 LN er uret jeg bruker til daglig. Det er det av mine ur som har fått desidert mest armtid. Både på jobb, i vannet, med dress og i sofaen følger dette herlige uret meg til alle døgnets tider.
Det var på tide med ferie. Ferie er ideelt for parforholdet på mange måter. Jeg vet jeg hopper litt ut av horologien nå, men det er en rød tråd i dette.
Uten at jeg egentlig hadde bedt om det, førte denne "enkel" gest til en gave til meg også. Jeg hadde lenge snakket om å kjøpe meg et lommeur i gull. Jeg hadde endelig funnet et som tilfredsstilte mine kriterier på Finn, men plutselig var det borte
Ikke mange dagene senere sa min kjære at hun hadde en liten forlovelsesgave til meg.
Status: I samlingen
Det var uret jeg hadde sett på Finn, og som hadde gitt meg noen søvnløse netter da jeg fant ut at det var solgt. Det er et dobbeltkapslet, 14 k rosegull Savonette lommeur. Perfekt til finstasen og en selvklar gjest i mitt eget bryllup.
På tross av min lykke ble savnet etter en PAM igjen for stort. Jeg satt med to dykkerur og brukte bare et. Noe manglet. En ny PAM måtte inn. NAVY SEALen ble ofret til fordel for en 292 - som også gjorde meg til vinner av noen herlige Panerai godbiter i konkurransen. http://www.tidssonen.no/forum/officine-panerai-13/vinner-av-give-away-18772/
Status: SOLGT
Dette er et meget spesielt ur. En keramisk PAM er en sjeldenhet, men gjør den desto mer interessant. Klokken er en 2011 modell. Og i den sitter et COSC sertifisert Panerai OP XI kaliber som er et tungt modifisert Unitas / ETA 6497 kaliber.
Jeg liker klokken meget godt, men dette er et ur jeg kunne tenke meg å flippe hvis det dukket opp en PAM med 1950 kasse. Har i grunnen ingen sikre preferanser, men 320 ligger høyt på lista. En ny 312 er heller ikke å forrakte. 232 og 270 ligger også meget høyt på ønskelisten. Hvis et bytte er av interesse så hør gjerne fra deg.
Etter dette måtte jeg roe litt ned. Trodde jeg...
Dessverre må jeg her advare dere automatikkpurister. Det er i ferd med å dukke opp et quartz-ur. Jeg hadde ikke i mine villeste fantasier trodd at jeg skulle kjøpe et quarts-ur igjen. Følelsene for elektronikk og en ivrig selger lurte meg inn på syndens sti.
Status: I samlingen
Det er nå heldigvis sveitsisk, og hvis jeg går meg bort i fjellet vil det forhåpentligvis hjelpe meg hjem igjen.
Quarts-krisen tilfredsstilte som forventet ikke lysten på noe nytt. Mekanikk måtte til. Drømmeuret lot vente på seg, så jeg ønsket meg en ny ventepølse. Og ventepølse ble det.
Status: GITT BORT
Jeg digger uret i sin enkelthet og renhet. Dessverre er det alt for likt en Sub til at jeg kommer til å beholde det i lengden. Antakeligvis går det som gave til en jeg er glad i etterhvert.
Galskapen stabiliserte seg deretter heldigvis et par måneder før spøkelset dukket opp igjen. Jeg hadde kikket innom CreationWatches innimellom. Før jeg så altfor nøye etter var jeg ikke spesielt tent. Seikos billigdivere har aldri gjort noe for mine følelser. Selv ikke det legendariske Orange Monster. Heldigvis dukket det opp noen andre skjønnheter som jeg nesten ikke kunne tro kunne kjøpes til drøye tusenlappen. Begge urene har minst samme følelse og opplevd kvalitet som et mid-klasse sveitsisk urverk ala Tissot, Certina og Longines. Det gjenstår å se om urverkene er like nøyaktige da. Foreløpig går de for fort til å være pålitelige i det lange løp, men ved å stille de hver dag kan jeg leve med dem. Vakre er de også på hver sin måte.
Status: I samlingen
Status: I samlingen
Og med dette avsluttes antakelig årets galskap. Hva 2014 bringer vet jeg ikke enda. Jeg tror det går mot roligere tider. Det jeg ønsker er å fokusere samlingen min litt mer. I dette legger jeg at jeg ikke ønsker for mange klokker av en type, men snarere få en av hver.
På listen ligger en PAM med 1950-kasse svært høyt. I tillegg er det ønskelig med en pilotklokke i samlingen. Utover dette er drømmen en PP Calatrava. Jeg tviler sterkt på at jeg oppnår det i år, men jeg utelukker det ikke. Alt avhenger av hva som dukker opp og om det kommer til riktig tid.
Takk for at du tok deg tid til å se igjennom
Redigert: