Klokker kjøpes og klokker selges, men har noen av dere latt 2 - eller flere klokker gå for å «oppgradere» til det neste prissjiktet?
Ja og nei.
Jeg har latt både en og to klokker gå for å oppgradere til en annen klokke jeg har lyst på, men jeg har ikke hatt lyst å kjøpe en klokke
fordi den tilhører neste prissjikt! Det er en vesentlig forskjell. Realitetene er at jeg får lyst på en ny klokke og må dermed noen ganger prioritere hardt, og kvitte meg med en jeg er glad i. Eller to. Eller tre...
For min del så ligger det litt skam(?) i å ha kjøpt for mange klokker, i tillegg til å ha et knippe med relativt dyre klokker som konkurrerer om armtid.
Jeg kan sikkert ha litt dårlig samvittighet for å ha kjøpt for mange klokker, men da går det for min del
ikke på antallet, men heller hvor mye
penger puttet inn i denne hobbyen, som kunne vært brukt på andre mer fornuftige (eller ufornuftige) ting.
Når det er sagt, mener jeg likevel generelt at man får mer klokkeglede av kvalitetsklokker, dvs. i stedet for å ha 10stk klokker i laveste prissjikt, er det bedre å ha færre i et litt høyere prissjikt. Ingen eksakte grenser for min del. Men samtidig hvis man startet hobbyen med noen billige klokker og disse har høyere sentimental verdi enn det man får solgt de for, kan man like greit beholde de, selv om de ikke blir brukt så mye. Jeg har selv en liten boks fra oppstarten av hobbyen med Certina Quartz-klokker som ikke får se dagens lys, men jeg smiler når jeg av og til tar en titt i den boksen...
Å ha lyst på ny klokke og glede seg til kjøp, handler også om selvdisiplin og kanskje spare en stund fremfor å selge.. Eller en kombinasjon. Jeg har oftere angret på å ha solgt en klokke enn å ha kjøpt for å si det slik.
Jeg har mange ganger hatt noen tanke-eksperiment om hvis jeg bare skulle sitte igjen med typ 3 klokker, hvilke skulle det bli. Jeg klarer ikke bli klok. Jeg finner ingen perfekte i hver "kategori", og jeg er alt for glad i flere av klokkene i samlingen til å velge. Jeg har heller ikke funnet en dyr "holy grail" som kan erstatte mange, og det er noe som holder meg tilbake i forhold til å gå med mange hundre tusen på håndleddet. (Kanskje med unntak av Daytona le mans 100th. Men om jeg hadde turt å gå med den daglig er jeg igjen litt tvilende til, selv om intensjonen hadde vært der).
Så da dukker det jo opp en tanke om å bli kvitt alt unntatt en beater (Casio), en dress (arvet, sentimental) og kjøpe en skikkelig hverdagsklokke.
Men. Jeg har en fin samling, etter min mening. Vil dette generere mer klokkeglede? Eller vil jeg savne min Certina dykker, Longines monopusher, Cartier tank og JLC MUT?
Nå vet jeg ikke hvor mange du har i tillegg til de nevnte, men det høres jo ut som du har en fantastisk og variert samling som dekker et bredt behov.
Det skal være en rimelig spesiell klokke som du har sykt lyst på, dersom den skal generere mer klokkeglede alene, husk at du da minsker muligheten for variasjon.
Om man bruker en ting hver eneste dag, mister den noe av magien, og kan oppfattes som kjedelig uansett hvor grom den er. Om man bruker en ting bare av og til, setter man gjerne mer pris på den. Ville du vært på ferie samme sted hele året? Hadde det ikke blitt kjedelig? Eller kanskje setter du pris på ferie av og til, og til forskjellige plasser? For all del, folk er forskjellige og har forskjellige preferanser. Og finner man den perfekte klokke eller det perfekte feriestedet, så ser jeg at man kanskje ikke trenger noe annet. Men for meg er det nesten en utopi...
Jeg tenker og at så lenge det er en hobby, så vil man jo gjerne ha en samling, hvilket gjerne betyr flere klokker.
Jeg har forøvrig gitt opp å ha et slags system med kategorier for hva jeg skal ha i samlingen. For det første er det en del klokker som gir overlapp, noen passer inn i alle kategorier uten å være best på en, og for det andre kommer det alltid en klokke som jeg har lyst på helt på sidelinjen og i tillegg til de andre... I tillegg har jeg også "samlinger i samlingen", dvs. ganske like klokker, men med forskjellige detaljer som de varierte for en klokke-nerd, selv om de ser prikk like ut for folk uten klokke-interesse...
Så min konklusjon;
- Ikke ha dårlig samvittighet for å ha mange klokker
- Selv om en klokke sjelden blir brukt, kan den likevel tilføre klokkeglede
- Selg de som aldri blir brukt og ikke har noen sentimental verdi
- Jakt på en ny klokke, og vær forberedt på å selge en eller to for å oppnå neste drøm...
Jeg er allikevel litt misunnelig på de som har en "perfekt" samling på 1-3 klokker og lever lykkelig med de resten av livet.
Men om det er ønskelig vet jeg ikke, for hva skulle jeg da ha drømt om?