Nå som året nærmer seg slutten med stormskritt fant jeg fort ut at jeg nesten måtte lage en liten oversikt over urene som har beveget seg inn og ut av samlingen. Jeg var det som nok må beskrives som en latent-soner fra rundt 2011, men det var nok først i 2013 ting virkelig begynte å skyte fart 
Denne hobbyen er veldig hyggelig men som student er ikke alltid de økonomiske aspektene like enkle. Det er jo på mange måter ingen plass til luksusobjekter (som våre klokker på mange måter er) i et budsjett som kun kan beskrives som skralt. Til tross for dette fant jeg ut sent i 2012 at 2013, ja 2013 var året jeg virkelig skulle ta steget inn i denne forlokkende verdenen.
Den første ”skikkelige” klokken som ble kjøpt inn var i januar 2013 og var for meg da en enorm investering. Her låg det mange timer med overtid, ekstra arbeid og en rask synkende livskvalitet (klokken ble i sin helhet finansiert via en deltidsjobb innen telefonsalg). Men når det forjettede uret kom på armen, ja så kjenner vi alle følelsen. Når det kom til å velge den første klokken var kriteriene relativt klare: Inhouseverk, velkjent manufaktur og allsidighet. Alt dette fant jeg i dette uret: Rolex Explorer II 16570 ”Noir”
Klokken var med på alt fra regntunge dager til skogs
solfylte dager i skjærgården
og selvsagt i det daglige liv
Så kom selvsagt flippingen…. Jeg følte plutselige at en ekspedisjonsklokke laget for de store strabaser kanskje ikke var noe for en relativt stillesittende ung mann som tilbringer dagene i brouges, ikke fjellsko. Det var med andre ord dags for et aldri så lite bytte. Kriteriene var på mange måter de samme som ved første kjøpt, men nå måtte også ”dressy” legges til på listen. Etter noen runder fram å tilbake fant jeg endelig klokken jeg vil ha.
Klokkeverdenen kan utvilsomt sies å ha sine ikoner: Submariner, Speedmaster, Royal Oak, Nautilus, Calatrava og sist men ikke minst Reversoen. Nesten på dagen 6 måneder etter at Exploreren kom inn var den pakket nøye ned og sendt til et nytt hjem. Inn kom en Reverso.
Reversoen har vert brukt pent, men ofte nå i noen måneder og det er en klokke jeg til stadigheter tar meg selv i å se både en og to ganger på. Den er selvsagt i sitt ess i de mer formelle omgivelser
men den er også herlig casual på en strutserem og går godt til daglige aktiviteter (som å bla i bøker, skrive litt på en data og til nøden skrible litt for hånd)
Så hvor går veien videre? Nei si det. Jeg har tatt meg selv i å tenke tanken på noe så orginalt som en sub, men også Panerai og IWC har en dragning. Alt jeg vet er at jeg gleder meg noe utrolig til å fortsette denne hobbyen og skal kose meg med jaktene i alle fall en stund til
Denne tråden har ikke fått den oppfølgingen den fortjener, så nå snart ett år senere er det på tide med en liten oppdatering.
Til tross for utallige timer her inne på forumet kan jeg vel ikke strengt tatt bruke begrepet ”samler” om mitt forhold til klokker. De siste årene har klokkehobbyen blitt preget av en streng ”1 inn og 1 ut” holdning. Dette er selvsagt mot min vilje (jeg skulle gjerne hatt de alle), men som student føler jeg mer enn ett ur av et vist kaliber er noe råflott. Så vi fortsetter der hvor vi slapp sist, ved Reversoen. Reversoen var et ikonisk ur, og utvilsomt noe som skal tilbake i mitt eie når den økonomiske situasjonen tillater det, men det var på tide med noe nytt.
Mange spøker med at her inne er svaret på alle spørsmål ”sub”, og i mitt tilfelle kan det ha stemt urovekkende godt siden siste oppdatering. Etter et hyggelig bytte med en goodguy her inne ble reversoen byttet ut i ett annet ikonisk ur:
Rolex Submariner 16610
Jeg var utrolig glad i min Reverso, men noen hverdagsklokke er det på ingen måte. Jeg trengte en klokke som kunne brukes på fjellet, på lesesalen og også til dressen (nå kan man diskutere hvorvidt en Submariner går til dress, men blant andre monstrøsiteter som Nixons 50mm er en Sub til dress ett lite problem). Valget denne gangen falt noe tilfeldig på en 16610, og for ett ur! De tynne lugsene og bezelinserten i aluminium gjør lite ut av seg og gir klokken et nærmest minimalistisk utrykk. Dette var i alle fall en klokke jeg var virkelig glad i, og når den ble byttet ut var det ikke en stor forandring i vente.
Rolex Submariner 5513
Neste klokken i rekken var den submarineren jeg tror virkelig passer meg best, den spartanske 5513. På skiven er det ingen unødvendig tekst, bare det man trenger å vite. Plexiglasset gir klokken en helt annen ”varme” enn safirglass og til tross for ripene er dette bare et pluss i min bok. Denne klokken er en 1986 modell, da altså en R-serie. Dette betyr at skiven er glossy med hvitgullmarkører, jeg har nok en liten drøm om en Submariner med matt skive og malte markører, men til nå er dette mer enn godt nok for meg. Tanken har streifet meg om å få erstattet skiven på neste service med en luminovaskive, slik at den daglige beateren faktisk har lume, men dette vil også ta fra meg all mulighet til at klokken vil utvikle patina mens den er i mitt eie. Akk ja, valgets kvaler.
Så hvordan skal denne ”samlingen” utvikle seg videre? Jeg håper selvsagt at det vil bli nok arbeid i juleferien og sommerferien til å forsvare et klokkekjøp, men her er intet satt i sten. Av aktuelle klokker føler jeg at både en Speedmaster og en Reverso seiler opp som toppalternativene, begge ikoniske ur, men veldig forskjellige. Uansett, jeg gleder meg til å se selv hvordan denne hobbyen utvikler seg!
Denne hobbyen er veldig hyggelig men som student er ikke alltid de økonomiske aspektene like enkle. Det er jo på mange måter ingen plass til luksusobjekter (som våre klokker på mange måter er) i et budsjett som kun kan beskrives som skralt. Til tross for dette fant jeg ut sent i 2012 at 2013, ja 2013 var året jeg virkelig skulle ta steget inn i denne forlokkende verdenen.
Den første ”skikkelige” klokken som ble kjøpt inn var i januar 2013 og var for meg da en enorm investering. Her låg det mange timer med overtid, ekstra arbeid og en rask synkende livskvalitet (klokken ble i sin helhet finansiert via en deltidsjobb innen telefonsalg). Men når det forjettede uret kom på armen, ja så kjenner vi alle følelsen. Når det kom til å velge den første klokken var kriteriene relativt klare: Inhouseverk, velkjent manufaktur og allsidighet. Alt dette fant jeg i dette uret: Rolex Explorer II 16570 ”Noir”
Klokken var med på alt fra regntunge dager til skogs
solfylte dager i skjærgården
og selvsagt i det daglige liv
Så kom selvsagt flippingen…. Jeg følte plutselige at en ekspedisjonsklokke laget for de store strabaser kanskje ikke var noe for en relativt stillesittende ung mann som tilbringer dagene i brouges, ikke fjellsko. Det var med andre ord dags for et aldri så lite bytte. Kriteriene var på mange måter de samme som ved første kjøpt, men nå måtte også ”dressy” legges til på listen. Etter noen runder fram å tilbake fant jeg endelig klokken jeg vil ha.
Klokkeverdenen kan utvilsomt sies å ha sine ikoner: Submariner, Speedmaster, Royal Oak, Nautilus, Calatrava og sist men ikke minst Reversoen. Nesten på dagen 6 måneder etter at Exploreren kom inn var den pakket nøye ned og sendt til et nytt hjem. Inn kom en Reverso.
Reversoen har vert brukt pent, men ofte nå i noen måneder og det er en klokke jeg til stadigheter tar meg selv i å se både en og to ganger på. Den er selvsagt i sitt ess i de mer formelle omgivelser
men den er også herlig casual på en strutserem og går godt til daglige aktiviteter (som å bla i bøker, skrive litt på en data og til nøden skrible litt for hånd)
Så hvor går veien videre? Nei si det. Jeg har tatt meg selv i å tenke tanken på noe så orginalt som en sub, men også Panerai og IWC har en dragning. Alt jeg vet er at jeg gleder meg noe utrolig til å fortsette denne hobbyen og skal kose meg med jaktene i alle fall en stund til
Denne tråden har ikke fått den oppfølgingen den fortjener, så nå snart ett år senere er det på tide med en liten oppdatering.
Til tross for utallige timer her inne på forumet kan jeg vel ikke strengt tatt bruke begrepet ”samler” om mitt forhold til klokker. De siste årene har klokkehobbyen blitt preget av en streng ”1 inn og 1 ut” holdning. Dette er selvsagt mot min vilje (jeg skulle gjerne hatt de alle), men som student føler jeg mer enn ett ur av et vist kaliber er noe råflott. Så vi fortsetter der hvor vi slapp sist, ved Reversoen. Reversoen var et ikonisk ur, og utvilsomt noe som skal tilbake i mitt eie når den økonomiske situasjonen tillater det, men det var på tide med noe nytt.
Mange spøker med at her inne er svaret på alle spørsmål ”sub”, og i mitt tilfelle kan det ha stemt urovekkende godt siden siste oppdatering. Etter et hyggelig bytte med en goodguy her inne ble reversoen byttet ut i ett annet ikonisk ur:
Rolex Submariner 16610
Jeg var utrolig glad i min Reverso, men noen hverdagsklokke er det på ingen måte. Jeg trengte en klokke som kunne brukes på fjellet, på lesesalen og også til dressen (nå kan man diskutere hvorvidt en Submariner går til dress, men blant andre monstrøsiteter som Nixons 50mm er en Sub til dress ett lite problem). Valget denne gangen falt noe tilfeldig på en 16610, og for ett ur! De tynne lugsene og bezelinserten i aluminium gjør lite ut av seg og gir klokken et nærmest minimalistisk utrykk. Dette var i alle fall en klokke jeg var virkelig glad i, og når den ble byttet ut var det ikke en stor forandring i vente.
Rolex Submariner 5513
Neste klokken i rekken var den submarineren jeg tror virkelig passer meg best, den spartanske 5513. På skiven er det ingen unødvendig tekst, bare det man trenger å vite. Plexiglasset gir klokken en helt annen ”varme” enn safirglass og til tross for ripene er dette bare et pluss i min bok. Denne klokken er en 1986 modell, da altså en R-serie. Dette betyr at skiven er glossy med hvitgullmarkører, jeg har nok en liten drøm om en Submariner med matt skive og malte markører, men til nå er dette mer enn godt nok for meg. Tanken har streifet meg om å få erstattet skiven på neste service med en luminovaskive, slik at den daglige beateren faktisk har lume, men dette vil også ta fra meg all mulighet til at klokken vil utvikle patina mens den er i mitt eie. Akk ja, valgets kvaler.
Så hvordan skal denne ”samlingen” utvikle seg videre? Jeg håper selvsagt at det vil bli nok arbeid i juleferien og sommerferien til å forsvare et klokkekjøp, men her er intet satt i sten. Av aktuelle klokker føler jeg at både en Speedmaster og en Reverso seiler opp som toppalternativene, begge ikoniske ur, men veldig forskjellige. Uansett, jeg gleder meg til å se selv hvordan denne hobbyen utvikler seg!
Redigert:
