Da har jeg endelig fått unboxet Lunar Dust, som jeg fortsatt foretrekker å kalle den, selv om det offisielle navnet nå er Omega Speedmaster Grey Side of the Moon. Det grå, keramiske materialet og urskiven i sandblåst platinum (det heter vel kanskje platina på norsk) ser fantastisk ut i ulike lysforhold, spesielt naturlig lys - og det er litt vanskelig å fange på kamera, men Lunar Dust passer ganske godt. 
Jeg forelsket meg i denne klokken første gang jeg så den etter forrige Baselworld, og har vel Googlet den hver eneste dag siden den gang. Da jeg fikk prøve den første klokken som kom til Norge, følte jeg at den var litt min. Siden den ene klokken kom ganske tidlig, og siden prisen da fortsatt var lav relativt til i utlandet (12-16000 NOK lavere enn i USA, Sveits og Danmark), endte jeg med å ta med meg "klokken min" hjem før det var for sent. Listeprisen steg med 8% uken etter, så det var nok ikke så dumt. Dette er nå noen uker siden, men jeg har vært bortreist og hatt mye uflaks med syk unge og det ene og det andre, så det var først nå i helgen jeg virkelig fikk pakken den ut. Og for en unboxing det var for min del, jeg er helt frelst.
Først en spennende, men litt kjedelig, pappeske:
Så, sammen med manual, kort og papirer - en mindre kjedelig boks:
Boksen er veldig tøff, og en del større en det ser ut som på bildet. Jeg fikk med en egen Omega-pusseklut til boksen..
Hva skjuler seg i boksen, på en grå skinnreim? Det har jeg vel strengt tatt røpt allerede..
En svak glød fra klokken avslører at den allerede har vært eksponert for lys, og insinuerer kanskje at jeg tok bilde med åpen boks før jeg lukket den halvveis igjen
Her har vi den endelig, i all sin prakt..
Urskiven ser litt hvitere ut på bilder enn i virkeligheten, i naturlig lys glinser det hvitt og grått i den sandblåste platinaen, og i kunstig lys varierer den mellom flott og glinsende, litt kjedelig grå, nesten hvit og litt champagnefarget - avhengig av belysningen.
Det keramiske materialet ser veldig likt ut som stål, men kombinasjonen av børstet og polert materiale gir veldig tøffe effekter i ulike typer lys.
Her kan man såvidt skimte litt av platinaens gråfarge, men uten "spillet" i urskiven..
Ordentlige saker med vertikal klutsj og kolonnehjul..
Dette bildet er tatt med ganske lite lys og lang lukkertid, det blir vel det nærmeste jeg kommer hvordan klokken lyser svakt når det er ganske mørkt. Da er heller ikke grønnfargen så fremtrendende, lyset er mer hvitaktig. I snøen om kvelden har klokken til og med lyst blåhvitt, noe som var veldig tøft. Legg merke til Omega-logoen..
Litt dårlig bilde, men her er det altså helt mørkt..
Så, noen "wrist shots".. Jeg synes klokken sitter veldig godt, og gjør mye mindre ut av seg enn størrelsen skulle tilsi. I tillegg så veier den jo veldig lite. Beklager at jeg har lite erfaring som håndmodell
Det er ikke foldespenne på denne klokken, men spennen er også keramisk - og ganske tøff.
Jeg elsker hvordan klokken fremstår ganske diskret når den glir halvveis inn i skyggen under skjorteermet ...
... for så å gjøre langt mer ut av seg når den trekkes fram i lyset for å vise tiden eller starte kronografen
Jeg forelsket meg i denne klokken første gang jeg så den etter forrige Baselworld, og har vel Googlet den hver eneste dag siden den gang. Da jeg fikk prøve den første klokken som kom til Norge, følte jeg at den var litt min. Siden den ene klokken kom ganske tidlig, og siden prisen da fortsatt var lav relativt til i utlandet (12-16000 NOK lavere enn i USA, Sveits og Danmark), endte jeg med å ta med meg "klokken min" hjem før det var for sent. Listeprisen steg med 8% uken etter, så det var nok ikke så dumt. Dette er nå noen uker siden, men jeg har vært bortreist og hatt mye uflaks med syk unge og det ene og det andre, så det var først nå i helgen jeg virkelig fikk pakken den ut. Og for en unboxing det var for min del, jeg er helt frelst.
Først en spennende, men litt kjedelig, pappeske:
Så, sammen med manual, kort og papirer - en mindre kjedelig boks:
Boksen er veldig tøff, og en del større en det ser ut som på bildet. Jeg fikk med en egen Omega-pusseklut til boksen..
Hva skjuler seg i boksen, på en grå skinnreim? Det har jeg vel strengt tatt røpt allerede..
En svak glød fra klokken avslører at den allerede har vært eksponert for lys, og insinuerer kanskje at jeg tok bilde med åpen boks før jeg lukket den halvveis igjen
Her har vi den endelig, i all sin prakt..
Urskiven ser litt hvitere ut på bilder enn i virkeligheten, i naturlig lys glinser det hvitt og grått i den sandblåste platinaen, og i kunstig lys varierer den mellom flott og glinsende, litt kjedelig grå, nesten hvit og litt champagnefarget - avhengig av belysningen.
Det keramiske materialet ser veldig likt ut som stål, men kombinasjonen av børstet og polert materiale gir veldig tøffe effekter i ulike typer lys.
Her kan man såvidt skimte litt av platinaens gråfarge, men uten "spillet" i urskiven..
Ordentlige saker med vertikal klutsj og kolonnehjul..
Dette bildet er tatt med ganske lite lys og lang lukkertid, det blir vel det nærmeste jeg kommer hvordan klokken lyser svakt når det er ganske mørkt. Da er heller ikke grønnfargen så fremtrendende, lyset er mer hvitaktig. I snøen om kvelden har klokken til og med lyst blåhvitt, noe som var veldig tøft. Legg merke til Omega-logoen..
Litt dårlig bilde, men her er det altså helt mørkt..
Så, noen "wrist shots".. Jeg synes klokken sitter veldig godt, og gjør mye mindre ut av seg enn størrelsen skulle tilsi. I tillegg så veier den jo veldig lite. Beklager at jeg har lite erfaring som håndmodell
Det er ikke foldespenne på denne klokken, men spennen er også keramisk - og ganske tøff.
Jeg elsker hvordan klokken fremstår ganske diskret når den glir halvveis inn i skyggen under skjorteermet ...
... for så å gjøre langt mer ut av seg når den trekkes fram i lyset for å vise tiden eller starte kronografen
