Da var dag to av produksjonen ferdig. Hadde satt meg som mål å bli ferdig med både plexiglasset og bezelen, og det gikk fint. Det var dog ikke lett å la delene ligge helt til arbeidsdagen var ferdig, men med litt viljestyrke og en kul jobb gikk det fint.
Før jeg går noe videre med bilder av produksjonen kan jeg skrive litt om maskinen som blir brukt.
Før jeg i det hele tatt kunne begynne å maskinere måtte jo tankene om design og funksjon ned på "papir", dette ble gjort ved hjelp av min kjære Mac Book Pro og et 3D modeleringsprogram som heter Inventor. Inventor er rett og slett en 3D versjon av designprogrammet Autocad som mange kjenner, begge lagd av Autodesk. Klokken jeg nå lager er mitt andre design, det første var litt mer avansert så jeg la det fra meg og begynte å tenke hvilke muligheter maskinene jeg disponerer har.
I all hovedsak bruker jeg en CNC-fres og en CNC-dreiebenk. CNC betyr at maskines akser kan styres av en datamaskin, hvilket gjør at maskineringen må planlegges mye bedre, men jobben går dobbelt så fort og blir dobbelt så bra. Jeg har av enkelhet/latskap ikke programmert så veldig mye, men heller styrt maskinene på "gamlemåten" ved hjelp av sveiver.
Det er ikke så mye spennende å si om maskinene, men bilder gjør seg nok
En enkel og liten dreiebenk, jeg har kun kjørt denne maskinen for hånd. Ikke noe programmering her altså.
All informasjon om maskinens posisjon vises på denne skjermen, her velger man også hastigheter på spindel og mating, vinkler, gjenger osv.
Fresen er en tre-akset CNC-fres med horisontal og vertikal spindel. På arbeidsbordet er det spent opp en vanlig skrustikke og et rundmatingsbord. Det er en åpen maskin, så den egner seg dårlig til produksjon, men på dette verkstedet blir det kun gjort ting for internt bruk og da er det i all hovedsak veldig små serier eller reparasjoner som skal gjøres. Skrustikka er en skrustikke. Rundmatingsbordet har man derimot flere muligheter med. På fremsiden har man en skala som gjør at man kan tilte bordet til en ønsket vinkel (hvilket jeg senere kommer til å få bruk for) chucken som man spenner biten i sitter igjen på en plate som kan rotere, derav navnet.
Her ser man at en runde er delt opp i 360 streker som følgelig viser grader.
Nok snakk med bilder? Ja, ok.
Dagen i dag begynte der gårsdagen slapp, med plexiglasset. Gikk rett på poleringen.
Kontrollere at målene stemmer.
Godkjent!
Plexiglasset i profil.
Kan vel minne om hva som var ment også?
Ok, nå er plexiglasset gjennomsiktig fra en side, men vi trenger noen hull.
Her spent opp i rundmatingsbordet. Ettersom jeg skal ha et sirkulært hullbilde kunne jeg sveivet meg 45 grader og boret alle hullene, men jeg programmerer det heller så maskinen kan gjøre den tunge jobben.
1-2-3 og der var programmet ferdig.
Ettersom jeg har sagt hva maskinen skal gjøre snur jeg ryggen til og går tilbake til dreiebenken.
Hva pokker skal dette bli?
Hmm, dette minner jo om hva som ble lagd i går.
Og det var meningen, jeg er litt uskikker på det neste steget av på kassen, derfor lager jeg en bit som likner slik at jeg kan øve meg.
Maskinen bak meg har stoppet.
Vi har hull!
Tøysebiten blir spent opp
Og freses på.
Dette kan jo om man legger go`vilja til minne om en klokke. Bare sjekke at bredden er 32 mm.
Sa jeg ikke 32? Faen, her ANER jeg ikke hva som gikk galt og la arbeidet med kassen fra meg for dagen. Var jo tross alt plexi og bezel i dag.
De neste stegene trenger ingen forklaring håper jeg.
Siste kuttet er alltid litt spennende.
Og sett på maken, har jeg ikke klart og lage med et plexiglass.
Hva kan vi bruke det til? Står det noe med liten skrift på målebåndet?
Vi må sjekke.
Den forstørrende effekten hadde jeg faktisk ikke tenkt på da jeg valgte dette designet, håper det blir kult uansett.
Bezel.
I går kom jeg jo hit på bezelen.
Her er dagens arbeid.
Ser bra ut?
Alltid greit å ha noe inni biten når man stikker den av så den ikke blir ripete.
Her er bezelen av. Som man ser har det lagt seg en kant med aluminium på innsiden, dette tar jeg vekk med en tang.
Siste gradene tar jeg med en keramisk skrape.