Ur fra andre verdenskrig er også et av mine interesseområder. For ca 10 år siden kjøpte jeg denne 1944 Elgin A-11. «
The watch that won WW2».
Med ca 30mm er den knøttliten etter dagens normer, selv for meg som gjerne bruker 34-35mm. Mk II lager en 39mm remake, som ser veldig bra ut.
Stilen er dog helt rett etter min mening. En sentral del av «greia» med militærur er graveringer på baklokket, og her stiller A-11 sterkt. Prismessig ligger vel en grei A-11 på 2-3000kr.
Mens mange engelske ordinære WWW (Wrist watch Waterproof) militærur har hatt en stor verdistigning. er de mindre ATP ur (Army Trade Pattern) fremdeles rimelige, ca 4000kr.
ATP var en klasse under WWW, og ca 31-33mm kasse. Disse er ofte flotte ur, fra gode produsenter, som Leonidas, Unitas, Timor, Eterna, Cyma og Ebel. 17- 20 ulike produsenter laget disse, avhengig av kilde.
Mange ATP ur har «Bravingtons» gravert på baklokket. Det er en juveler i London, som solgte overskuddsur etter krigen.
Timor ATP ur, med Timor calibre 99B.
Tyske ur fra WW2 er et noe kaotisk tema. Det er lite tilgjenglig informasjon
Tysk/ Sveitsisk urproduksjon i WW2 var en smule kaotisk. De vanlige urene som ble utdelt er kjent som DH ur. Utformingen av disse var standardisert. På baklokket er det stemplet inn D før serienummeret, og H etter.
Mange av disse selges i dag av selgere fra tidligere USSR. Tror det for det meste er genuine, men slitte ur. Armbåndsur var vanlig krigsbytte for Den røde Arme. Prisen på DH ur varierer fra ca 1500 til 5-6000 for en Zenith.
Graveringen på baklokket varierer med produsenten og tiden. (Bildet viser graveringen på en Helvetia).
DH står mest sannsynlig for Dienstuhr Heer. Noen ur har kun D foran serienummeret. Disse har sannsynligvis vært for Luftwaffe. DH uhr er alle i ca 33mm kasse, vanligvis forkrommet og slitt. Noen har kasse i stål. Baklokket er alltid skrulokk i stål, med seks hakk for åpneverktøyet.
Det finnes mange ulike merkenavn og urverk. Dyrest er Zenith. Alpina, Glycine, Doxa, Minerva, Helvetia, Helios, Record, Grana er andre. Grana er artig nok også et av de engelske WWW urene, en av «Dirty Dozen».
Kriegsmarine hadde spesielle ur med hvit skive (hele skiven lumifisert ifølge enkelte kilder). De hadde også K.M. på skiven, sammen med produsentens navn (eller, i noen tilfeller med Alpina, bare sammen med nummeret på urverket. Kun serienummer på baklokket, ingen militær gravering.
De vanlige Kriegsmarine- urene er mindre, i 30mm kasse, og ofte veldig slitt. Alpina (og undermerket «Siegerin») ser ut til å være det vanligste merket av KM ur. «Zentra» er også relativt vanlig.
Vanligste urverk i DH uhr er A.S. 1130. Dette A. Schield urverket er kjent som «Werhrmachtscaliber».
Mens DH ur ble laget etter spesifikasjon både av sveitsiske og tyske produsenter, ble det laget større 35mm tjenesteur i Glashutte og Pforzheim. Det var mest for Luftwaffe. Disse har kommet i skyggen av de mer kjente Beobachtungsuhr og Chronographene fra Hanhart og Tutima (Urofa caliber 59).
Hierarkiet for armbåndsur i Luftwaffe kan vises slik:
( ref. Knirim: German Military Timepieces)
Glashutte og
Urofa-verkene ble bombet 8 mai 1945, noen timer før våpenhvilen. Senere ble det til østtyske GUB, og tidligere historie skulle vel glemmes. Dette kan være noe av årsaken til at det er lite håndfast rundt hvordan produksjonen under krigen foregikk.
Disse har dessverre kun serienummer på baklokket, og ingen spesielle militære merker. (Noen få har en svak original RLM gravering på baklokket).
Urverket i disse større Diensturene er vanligvis
Urofa caliber 58, eller PUW 500. Dette er et verk for rektangulære kasser. Satt inn i runde kasser, blir resultatet en klokke litt større enn normalt.
Jeg har to av disse, en strøken Wagner og en mer slitt Herma. Herma er/ var egentlig en fransk produsent, som måtte finne seg i å produsere for okkupasjonsmakten.
Den siste er et umerket ur med Stowa urverk. Også 35mm kasse. Urskivene ble laget uten logo av frittstående produsenter og benyttet på kryss og tvers av ulike fabrikanter som stemplet på sitt varemerke. Det er dog ikke uvanlig at det ble droppet å merke urskiven. Disse urene har tritium lume på visere og bare på tallene 12-9-3.
Det finnes også Kriegsmarine- versjoner av disse 35mm urene, med hvit skive. Disse er veldig uvanlige, sammenlignet med varianten med sort skive. Her er
en god tråd på MWR om disse.
Sammenligningsbilde med 34mm Air-King.
Et annet interessant tema er cockpit clocks, bro-klokker på skip og «radio rooms clocks» fra andre verdenskrig. Her er det mye fint til en rimelig penge. Hva med en original Spitfire klokke? Selv om de ikke kan festes på armen. Skal lage en ny post om dette.
