Min horologiske reise

Medlem
25. feb. 2014
Innlegg
262
Sted
Bergen
Min horologiske reise startet, som så mange andre da jeg som liten gutt fikk et digitalt ur av mine foreldre i et forsøk på å få slutt at jeg til stadighet kom for sent hjem. Uret var en Casio F-91W, en klokke som skulle vise seg å komme i mitt eie nok en gang!

Interessen for ur og urverk har jeg alltid hatt, men mine første år var preget av interessen for digitale ur, da især fra de japanske øyer. Disse klokkene som innehold både stoppeklokke, alarm, kalkulator, ja noen kunne man til og med styre et fjernsynsapparat med, ble næye studert i blader og magasiner.

For det var ikke før jeg i tidlig tenårene arvet en Seiko Chronograph SND187P1 quarts fra et familiemedlem, at interessen for analoge armbåndsur virkelig satte spor. Klokken kom på en slitt, men velfungerende lenke (som i senere år har blitt byttet ut med både NATO og diverse remmer):





I en tid hvor bling-bling og klokker med et utall diamanter fra Jacob & CO fylte en stor del av de daglige inntrykkene gjennom MTV og musikk, falt gutten som da var i slutten av tenåringene for fristelsen og gikk til innkjøp av en «bling» klokke; nemlig en Swatch YSC485G, denne også en quartz sveitser med kronograf. For det skulle være sveitser! Klokken er fremdeles i min eie, dog ikke i daglig rotasjon.



De neste årene, preget av finanskrisen kombinert med student-økonomi ble heller mindre innholdsrik for klokkesamleren. Det ble innkjøpt noen japanske ur av digital sort, da hovedsakelig av praktiske og estetiske grunner. Min første klokke, en Casio F-91W (i midten) ble igjen innkjøpt, da det tross alt var klokken som startet det hele! I tillegg ble to A178Were innjøpt;



Heldigvis var ikke interessen for det horologiske, og da især automatiske ur helt borte, for september 2013 ble nemlig et stort vendepunkt.

På min 25-årsdag gikk nemlig min samboer, med hjelp av hennes bror @sloppmann, til innkjøp av en Orient Bambino FER24001B0 til meg. Selv om uret ikke er av det mest avanserte slaget, bidrog det nemlig til starten av en ny tidsregning, og fra her av var det ingen vei tilbake!



Som nevnt har min økonomi vært preget av studenttilværelsen de siste år, og de valg og prioriteringer det medfører; Øl > alt annet. Men med fast jobb, og følgelig fast inntekt gikk det ikke lang tid før det var et par kr til overs på «klokkekontoen», og den første «skikkelige» klokken skulle kjøpes. Valget falt raskt for på en virkelig beater; Seiko SKX009. En klokke som, av min mening passer til det meste;

Dress


Bading


Det viste seg også at det ble enda litt til kr til overs, og når man først er bitt av basillen er det ikke lenge til neste klokke dukker opp i posten. I tillegg til at sommeren nærmet seg, ble det bestemt at ferien skulle legges til California og Karibien, of da var det ikke nok med kun en diver; for før en visste ordet av det lå det en Orient Mako XL i postkassen. Lenken ble fort byttet med en rem fra Hadley-Roma, og en perfekt sommer-klokke var på plass;



I tillegg kom en Orient Chicane i samme slengen, en perfekt hverdagsklokke for et «stramt» budsjett;



Selv om fast jobb ble en del av hverdagen, var det en ting som virkelig hang over, nemlig en masteroppgave som skulle leveres. For ved levert oppgave ventet nemlig en gulrot; en mastergave. Mens andre ønsket seg teknologi som før eller senere «går ut på dato», ble det store ønske en klokke, da sveitsisk og helst av merket Frederique Constant.

Nevnte @sloppmann hadde «tilfeldigvis» en FC Chronograph til salgs, og det gikk ikke lang tid før den satt på lanken;



Med et par japanske beatere i samlingen, samt en sveitser trodde en at det skulle være stille fra klokkeboksen en stund.. Den gang ei. På den karibiske øyen St. Thomas ble nemlig denne karen forelsket. En klokke med ren hvit skive, uten kronograf hadde lenge vært ønsket, og da PP 5296R var litt over budsjettet, falt valget på enda en Frederique Constant; nemlig en FC-303V5B4;



Så selv om min samling pr dags dato ikke består av hverken Pateker, Rolexer eller ADer håper jeg at dere har hatt glede av å lese litt av min horologiske reise. For er det noe som er helt sikkert, så er det at tiden, den står ikke stille :)
 
Takker som deler, har selv en ikke helt ulik "karriere" og vært innom både F-91W og SKX007.
Men jeg må si at de to siste FC'ene der var en nydelig kombo som særdeles godt kompletterer hverandre.

Gleder meg til å se fortsettelsen!
 
Takk for hyggelige tilbakemeldinger :)

I mitt forsvar @sloppen, har jeg bare alltid brukt klokken på høyre arm.. Har ingen logisk forklaring på hvorfor, men er her enig med @2JHead at man slipper at kronen graver seg inn i hånden :p

Håper dog ikke dette er starten av en gruppering, og at det nå må opprettes De Høyrehendtes Sone og De Venstrehendtes Sone ;):cool:
 
Redigert:
Reisen fortsetter..

Da det har blitt gjort endel endringer i min klokkeboks, synes jeg det var på tide å oppdatere tråden min litt. Min kjære Seiko SKX009 har siden sist blitt sendt til en fin-fin kar i Nord-Trøndelag, min diver (Orient Mako XL) ble sendt til en meget hyggelig herremann i Asker, mens «hverdagsklokken» (Orient Chicane) ble sendt med postmannen til et nytt hjem i Plankebyen. I tillegg ble min veldig lite brukte G-Shock sendt med ekspress over natten til en ungdom i Oljebyen.

Dette medførte selvsagt litt fristilte midler, men verst av alt; et par hull i samlingen min. Hvordan skulle jeg klare å fylle tomrommet?

Joda, altfor vanskelig ble det ikke da det jeg ganske fort bestemte meg fort at neste klokke skulle bli en Tissot Visodate. Da hverdagsantrekket gjerne er skjorte eller lignende, kunne vel ikke en «klassiker» som en Visodate være feil som en slags «avlastning» for min Frederique Consatnt FC-303.. Klassiske, tidløse og elegant design finner man vel i en Visodate?







Førsteintrykket var som forventet; en tidløs klokke som med sine 40 mm sitter som støpt på mitt håndledd. Eneste negative jeg på forhånd hadde fått med meg, var at den originale reimen gir en slags plastikk-følelse. Vet ikke om andre har samme «erfaring» som meg her?
Heldigvis var jeg forberedt, og en Hirsch lå allerede klar til å bli montert.







Selv om Visodaten var kommet i hus, brant det fremdeles på klokkekontoen. Min trofaste beater (SKX009) hadde forlatt meg, og noe nytt MÅTTE komme inn. Svaret ble å legge ut en WTB (les; kontaktannonse) her på sonen, og allerede samme kvelden meldte interessen seg. En hyggelig sørlending så seg nødt til å kvitte seg med sin Steinhart Ocean One Vintage Military, til fordel for en ny Steinhart, og ikke lenge etter lå det en Steinhart i posten på vei nordover til Bergen.

Selv om man leser litt forskjelli angående homage klokker både her inne på sonen, og ellers på diverse forum, er det ingenting som tar fra en følelsen av å ha en ny-innkjøpt klokke på armen. Spent var jeg da jeg tenkte; «lever klokken opp til forventningene, eller flippes den ved ankomst?».

Og boksen ankom;




Ved unboxing var vekten noe av det første jeg la merke til; nesten 200 g med lenke, som ikke er noe ueffen vekt! Som sønn av far, er jeg opplært til at gjenstander med vekt = kvalitet..
Men videre til selve klokken, er den virkelig så bra som youtube-videoene eller diverse forum-innlegg tilser? Vel, det vil jeg absolutt si! «Ikke noe rangling» tenker jeg idet clapsen låser seg godt rundt armleddet. Her snakker vi bang-for-the-buck!








Måtte også få et par reimer i hus. Synes den sitter fint på reim også jeg!





Er jeg fornøyd med mine to ny-anskaffelser? Ja det kan jeg garantere enhver som leser dette!

Blir det keepere? Vel, enn så lenge! Men som en hvilken som helst medlem av dette forumet bør jeg vel ikke sette penger på det :)


Til slutt; et lite familieportrett;


 
Flott samling, må si den kledde den lærreima særdeles godt(Steinhart) Godt Steinhart'n levde opp til hypen

PS; jeg er en østlending som har forvillet seg ned til sørlandet
 
Enig med bavarianking - rå den Steinhart'en!

Pen samling!
 
Redigert: