Har ment å skrive dette innlegget en stund nå, men her kommer det altså, litt forsinket.
Da mine foreldre solgte barndomshjemmet for en del år siden ble naturlig nok foretatt en større opprydding i skuffer og skap. Gjenglemt i et smykkeskrin fant jeg min bestefars gamle Longines som han bar gjennom hele krigen. Klokka var i dårlig forfatning og hadde røket en fjær (?) i opptrekksmekanismen som gjorde at den ikke gikk. Dette var før jeg begynte å interessere meg for klokker, men jeg bestemte for at denne skulle jeg bare fikse.
Jeg gjorde en masse undersøkelser og forespurte flere urmakere om hjelp. De fleste sa den dessverre ikke var mulig å reparere siden det rett og slett ikke fantes deler til en så gammel klokke. Jeg var innom Alf Lie som sa han kunne reparere den mot en pris på 15,000 kr (!). Det var for meg helt uaktuelt så jeg gikk litt slukøret hjem og lot den ligge en stund. Så tok jeg den med til Heyerdahl på Skøyen som skrøt av sin urmaker som var den "offisielle Longines-urmakeren i Norge" hva nå enn det måtte bety. Den kom tilbake et par uker senere med beskjed om at den ikke kunne repareres, men at de kunne sette inn et Quartz urverk hvis det var interessant. Igjen, dette var før interessen tok av, men bestemte meg heldigvis for at det ville jeg ikke gjøre. Jeg meldte meg så på et klokkeforum (ikke tidssonen) hvor jeg fikk god hjelp og beskjed om at jeg ikke under noen omstendigheter måtte bytte urverket i den. Det ble også nevnt diverse avtraffelser urmakeren burde få for forslaget om quartz urverk, men det skal jeg ikke gå inn på her.
Jeg tok klokka så tilfeldigvis med til Enger i Bygdøy Alle som sa de gjerne ville se på den da de hadde haugevis med gamle deler liggende, men at det ville nok ta en del tid. Der ble den liggende i over et år helt til jeg fikk en telefon fra Christensen i Stortingsgaten som sa Enger hadde gått konkurs, og at de hadde overtatt reparasjonen. De kunne reparere den for 4,000kr. Det slo jeg til på, og et par måneder senere kunne jeg ENDELIG gå å hente min bestefars fungerende, nyopppussede Longines! Rem hadde de ikke siden denne er så utrolig liten og dette var også før spring-bar teknologien, så remmen måtte limes. Den dyktige originalen Ossur Solem i Tordenskiolds gate fikset dette for meg lett.
Slenger med noen før og etter bilder så dere får se.
Før:
Etter:
Voila!
Dessverre ingen bilder av urverket, men jeg kontaktet Longines som basert på serienummeret kunne informere meg om at det er kaliber 12.68Z som ble produsert i 1929. Det stemmer bra da min bestefar var i marinen hele sitt liv, og kjøpte denne i London på begynnelsen av 30-tallet. Må få gi stor honnør til Longines her som tok seg bryet med å dykke ned i sine gamle håndskrevne (!) arkiver for å komme til bunns i dette!
Det er denne som startet min interesse for klokker. Klokken er veldig skjør siden det hverken er vanntett eller støtsikker, som jeg har forstått klokker ikke var den gangen. Derfor blir denne kun brukt til spesielle anledninger, og behovet og lysten for en ny klokke meldte seg da umiddelbart. Det er relativt ironisk siden denne overlevde en mannsalder i marinen på armen til en seiler som opplevde å bli bli torpedert og sunket mer enn en gang av tyske ubåter under konvoiseiling over Nordsjøen!
Sett bort i fra den sentimentale verdien synes jeg det er fantastisk gøy å bruke denne klokken. Gullet, patinaen, den lille størrelsen og designen gjør at den skiller seg veldig ut og jeg får faktisk stadig vekk skryt for den. Har også fortsatt til gode å møte noen med et eldre armbåndsur enn denne.
Så der er den, og her blir den. Gleder meg til å forhåpentligvis kunne gi den videre til mine barn og barnebarn en gang i fremtiden.
Da mine foreldre solgte barndomshjemmet for en del år siden ble naturlig nok foretatt en større opprydding i skuffer og skap. Gjenglemt i et smykkeskrin fant jeg min bestefars gamle Longines som han bar gjennom hele krigen. Klokka var i dårlig forfatning og hadde røket en fjær (?) i opptrekksmekanismen som gjorde at den ikke gikk. Dette var før jeg begynte å interessere meg for klokker, men jeg bestemte for at denne skulle jeg bare fikse.
Jeg gjorde en masse undersøkelser og forespurte flere urmakere om hjelp. De fleste sa den dessverre ikke var mulig å reparere siden det rett og slett ikke fantes deler til en så gammel klokke. Jeg var innom Alf Lie som sa han kunne reparere den mot en pris på 15,000 kr (!). Det var for meg helt uaktuelt så jeg gikk litt slukøret hjem og lot den ligge en stund. Så tok jeg den med til Heyerdahl på Skøyen som skrøt av sin urmaker som var den "offisielle Longines-urmakeren i Norge" hva nå enn det måtte bety. Den kom tilbake et par uker senere med beskjed om at den ikke kunne repareres, men at de kunne sette inn et Quartz urverk hvis det var interessant. Igjen, dette var før interessen tok av, men bestemte meg heldigvis for at det ville jeg ikke gjøre. Jeg meldte meg så på et klokkeforum (ikke tidssonen) hvor jeg fikk god hjelp og beskjed om at jeg ikke under noen omstendigheter måtte bytte urverket i den. Det ble også nevnt diverse avtraffelser urmakeren burde få for forslaget om quartz urverk, men det skal jeg ikke gå inn på her.
Jeg tok klokka så tilfeldigvis med til Enger i Bygdøy Alle som sa de gjerne ville se på den da de hadde haugevis med gamle deler liggende, men at det ville nok ta en del tid. Der ble den liggende i over et år helt til jeg fikk en telefon fra Christensen i Stortingsgaten som sa Enger hadde gått konkurs, og at de hadde overtatt reparasjonen. De kunne reparere den for 4,000kr. Det slo jeg til på, og et par måneder senere kunne jeg ENDELIG gå å hente min bestefars fungerende, nyopppussede Longines! Rem hadde de ikke siden denne er så utrolig liten og dette var også før spring-bar teknologien, så remmen måtte limes. Den dyktige originalen Ossur Solem i Tordenskiolds gate fikset dette for meg lett.
Slenger med noen før og etter bilder så dere får se.
Før:
Etter:
Voila!
Dessverre ingen bilder av urverket, men jeg kontaktet Longines som basert på serienummeret kunne informere meg om at det er kaliber 12.68Z som ble produsert i 1929. Det stemmer bra da min bestefar var i marinen hele sitt liv, og kjøpte denne i London på begynnelsen av 30-tallet. Må få gi stor honnør til Longines her som tok seg bryet med å dykke ned i sine gamle håndskrevne (!) arkiver for å komme til bunns i dette!
Det er denne som startet min interesse for klokker. Klokken er veldig skjør siden det hverken er vanntett eller støtsikker, som jeg har forstått klokker ikke var den gangen. Derfor blir denne kun brukt til spesielle anledninger, og behovet og lysten for en ny klokke meldte seg da umiddelbart. Det er relativt ironisk siden denne overlevde en mannsalder i marinen på armen til en seiler som opplevde å bli bli torpedert og sunket mer enn en gang av tyske ubåter under konvoiseiling over Nordsjøen!
Sett bort i fra den sentimentale verdien synes jeg det er fantastisk gøy å bruke denne klokken. Gullet, patinaen, den lille størrelsen og designen gjør at den skiller seg veldig ut og jeg får faktisk stadig vekk skryt for den. Har også fortsatt til gode å møte noen med et eldre armbåndsur enn denne.
Så der er den, og her blir den. Gleder meg til å forhåpentligvis kunne gi den videre til mine barn og barnebarn en gang i fremtiden.
Redigert:
