Hei. Jeg er ny her på forumet, men ikke ny klokkeentusiast. Jeg var vel 6-7 år gammel da jeg fikk fin første klokke til jul. Jeg glemmer aldri da jeg pakket den opp, en Roamer, det var til dags dato min største julaften.
Interessen for klokker gikk litt i bølger og da jeg var ferdig med utdannelsen på midten av 80 tallet kjøpte jeg meg min første skikkelige klokke. En Rolex Datejust i stål, som jeg har den dag i dag. Klokkeinteressen kommer fremdeles litt i bølger, men den er der hele tiden. For ca. 10 år siden var jeg på en bølgetopp og kjøpte flere klokker. Omega Speedmaster, Breitling Colt, til og med en vintage Vacheron 18K med det fantastiske cal 1003, verdens tynneste mekaniske verk. Samtlige av disse klokkene ble solgt videre og jeg har angret som en hund på at jeg solgte dem. Alle var fantastiske klokker, særlig Vacheron klokka.
Nå er jeg på en ny bølgetopp igjen og jeg har lyst til å presentere min samling for dere. Jeg skal skrive litt om mine klokker, hva som gjør dem litt spesielle, enten for meg eller av en annen grunn. Jeg er fascinert av teknologien i klokker, og har valgt noen klokker p.g.a. spesiell teknologi. Det alle klokkene har til felles er at jeg liker utseende på dem. Bildene jeg har postet er ikke tatt av meg. Jeg skal forsøke å få laget noen bra wristshots etterhvert. Så la oss begynne.
Vi begynner i Japan og beveger oss vestover. Den første klokke som jeg mener hører til i min klokkesamling er Seiko. Ja, kanskje det ikke mest eksklusive merket, men de har satt sitt spor i horologiens historie. Da jeg var guttunge var det en tid jeg drømte om å eie en Seiko quarts. Jeg husker da quartsurene kom og man kunne få en klokke som gikk helt riktig. Fantastisk. Seiko laget det første quartsuret og i tillegg har de utviklet kinetic teknologien som jo kombinerer et mekanisk og elektronisk ur på en spennende måte. Men den aller største innovasjonen fra Seiko er nok allikevel spring drive, en teknologi som det tok 20 år å utvikle. En stort sett helt mekanisk klokke, som har en nøyaktighet som ingen andre mekaniske ur er i nærheten av. Så ja, Seiko har sin plass i den horologiske historie og i en klokkesamling. Jeg skulle gjerne vist dere et bilde av min Grand Seiko med springdrive, men jeg må innrømme at jeg synes, uansett, at å betale 40-50 lapper for en Seiko er litt drøyt. Jeg har derfor valgt en Kinetic. Her får man mye klokke for pengene. Jeg har valgt en diver. Den er stor og skal brukes som en beater om sommeren når deg driver med båt, vannsport, dykking og det ikke er så nøye om jeg får noen riper i glasset. Her er den:
Den neste, og siste, japanske klokken min er en Citizen. Den er valgt utelukkene av en grunn., Eco-drive teknologien. En klokke som i prinsippet går og går uten at jeg trenger å bevege den eller bytte batteri. Denne modellen har i tillegg perpetual kalender frem til år 2100. Jeg liker dessuten utseende på den. Og den har en dato som jeg med mine noe aldrende øyne klarer å lese. Den kommer ikke til å bli brukt så mye, det trenger den ikke. Den blir kanskje brukt som tidsreferanse for mine andre klokker. Her er den:
Fortsettelse følger:
Interessen for klokker gikk litt i bølger og da jeg var ferdig med utdannelsen på midten av 80 tallet kjøpte jeg meg min første skikkelige klokke. En Rolex Datejust i stål, som jeg har den dag i dag. Klokkeinteressen kommer fremdeles litt i bølger, men den er der hele tiden. For ca. 10 år siden var jeg på en bølgetopp og kjøpte flere klokker. Omega Speedmaster, Breitling Colt, til og med en vintage Vacheron 18K med det fantastiske cal 1003, verdens tynneste mekaniske verk. Samtlige av disse klokkene ble solgt videre og jeg har angret som en hund på at jeg solgte dem. Alle var fantastiske klokker, særlig Vacheron klokka.
Nå er jeg på en ny bølgetopp igjen og jeg har lyst til å presentere min samling for dere. Jeg skal skrive litt om mine klokker, hva som gjør dem litt spesielle, enten for meg eller av en annen grunn. Jeg er fascinert av teknologien i klokker, og har valgt noen klokker p.g.a. spesiell teknologi. Det alle klokkene har til felles er at jeg liker utseende på dem. Bildene jeg har postet er ikke tatt av meg. Jeg skal forsøke å få laget noen bra wristshots etterhvert. Så la oss begynne.
Vi begynner i Japan og beveger oss vestover. Den første klokke som jeg mener hører til i min klokkesamling er Seiko. Ja, kanskje det ikke mest eksklusive merket, men de har satt sitt spor i horologiens historie. Da jeg var guttunge var det en tid jeg drømte om å eie en Seiko quarts. Jeg husker da quartsurene kom og man kunne få en klokke som gikk helt riktig. Fantastisk. Seiko laget det første quartsuret og i tillegg har de utviklet kinetic teknologien som jo kombinerer et mekanisk og elektronisk ur på en spennende måte. Men den aller største innovasjonen fra Seiko er nok allikevel spring drive, en teknologi som det tok 20 år å utvikle. En stort sett helt mekanisk klokke, som har en nøyaktighet som ingen andre mekaniske ur er i nærheten av. Så ja, Seiko har sin plass i den horologiske historie og i en klokkesamling. Jeg skulle gjerne vist dere et bilde av min Grand Seiko med springdrive, men jeg må innrømme at jeg synes, uansett, at å betale 40-50 lapper for en Seiko er litt drøyt. Jeg har derfor valgt en Kinetic. Her får man mye klokke for pengene. Jeg har valgt en diver. Den er stor og skal brukes som en beater om sommeren når deg driver med båt, vannsport, dykking og det ikke er så nøye om jeg får noen riper i glasset. Her er den:
Den neste, og siste, japanske klokken min er en Citizen. Den er valgt utelukkene av en grunn., Eco-drive teknologien. En klokke som i prinsippet går og går uten at jeg trenger å bevege den eller bytte batteri. Denne modellen har i tillegg perpetual kalender frem til år 2100. Jeg liker dessuten utseende på den. Og den har en dato som jeg med mine noe aldrende øyne klarer å lese. Den kommer ikke til å bli brukt så mye, det trenger den ikke. Den blir kanskje brukt som tidsreferanse for mine andre klokker. Her er den:
Fortsettelse følger:
