Etter et par dagers opphold i selveste hovedstaden vil jeg her dele noen av mine opplevelser. Faktafeil og dårlige HTC-fotos står for mitt ansvar. Mine høyst subjektive betraktninger får dere ta for det de er
Det hele startet onsdag ettermiddag med et hyggelig besøk på Champagneriet ved Solli plass. Hva passet da bedre enn å møte Solli og hans eminente advokatfullmektig for et glass eller tre. Bakenforliggende årsak var en sak gutta tok i tingretten og som selvsagt endte med full seier på alle punkt . Førerkort, bankkort, bensinkort og alle andre kort lå dessverre igjen i en pickup i Valdres og jeg tror det hele endte med at Solli måtte betale tips av egen lomme da min kontantbeholdning skulle rekke til enda et par dager i byen. Av forståelige årsaker finnes det ingen fotodokumentasjon fra denne seansen.
Dagen derpå kunne vært hakket bedre, men fyllesyke går som kjent over og jeg fikk etterhvert gjennomført neste del av reiseprogrammet - besøk hos et par av byens klokkepushere.
Jeg startet hos Tidemann og der satt det en hyggelig belgier, utsendt fra Sveits, og ventet på meg. Dette var sjefen for Breguet - det fremkalte fra mitt heller begredelige minne en seanse hos Alf Lie på Aker brygge i fjor. Der var Kurt Klaus på besøk da jeg kom. Og der var også "sjefen for den nordlige halvkule" - også han fra IWC. Ettersom jeg var pengelens og nesten edru ble det ingen Breguethandel, men jeg fikk selvsagt en rask innføring i Breguets historie og alle dets nyvinninger de siste 150 år.
Breguet XXII som svinger 72.000 runder i timen. Sekundviseren på chronoen bruker 30 sekunder på runden.
Samme ur i stål. Jeg liker kassen.
Fin Breguet dette også:
Tidemann har også noen fine fra JLC, her representert ved en nydelig chrono i gull:
Rimeligere alternativ finner man blant annet fra ORIS.
Glashütte Original har jeg lenge hatt sansen for. Dette er Lars Christians egen flieger:
Sport Evolution. (bilde lånt fra nettet)
Og dette, mine to damer og mange herrer, er etter mitt skjønn en verdig konkurrent til Submariner. Sammenlignet med Suben jeg prøvde hos Bjerke stiller denne i en egen klasse - etter mitt skjønn. Med sin elegante kasseform, hvor blant annet baksidens krystall er avrundet, sitter den som støpt på min arm. Skiven er nydelig. Den er svakt glossy, sort som natten og utrolig lettlest med applied indekser i polert stål. "Indeksringen" er litt senket i forhold til selve skiven, noe som tillater viserne en meget lav byggehøyde fra skiven. Den ytre ringen (chapterringen?) har en liten vinkel, eller muligens en bue, hvor time- og minuttmarkørene sitter. Dette, sammen med de røde innslagene på skiven, gjør det hele til en fryd for øyet (mitt). Stålbezelen har godt grip og snur meget presist med sine 60 klikk - noe jeg liker bedre enn Subens 120. Bezelinserten er i aluminium og er svakt buet. Selve tallene er ikke lakkerte, men opphøyde og polerte slik at flukter jevnt med bezelens klarlakk. Den er veldig flott, men jeg hadde nok likt den enda bedre om den var i et mer slitesterkt materiale, som f.eks. Subens keramiske. Kassen tåler 200m mot Subens 300. Til mitt bruk på maks 0,3 meters dyp holder 200m i massevis.
Lenken er et kapittel for seg selv. Nydelig tilpasset kassen, polerte ytterledd og børstede midtledd i "solid steel", lås med finjustering - jada, jeg vet at Suben omsider har fått det også - og den er så tett at ikke engang lyset slipper gjennom. Finjusteringen gjøres ved å trykke på den berømte G-logoen på låsen. To-trinnslåsen på Suben er nok noe sikrere, men jeg har en formening om at GOs er mer enn sikker nok til mitt bruk. Lenken føles omtrent dobbelt så solid som den nye Sublenken.
Her kommer noen tåkete bilder i et forsøk på å illustrere noe av det jeg har skrevet:
Den buede krystallen på baksiden gir innsyn til et nydelig dekorert verk. Rotoren har den velkjente logoen i purt gull og det samme gjelder den ytterste ringen mot kassen. Verket er et fantastisk skue og de fleste er sikkert enige med meg når jeg sier at tilsvarende innsyn til Subens verk ville vært en heller kjedelig affære
Jeg har vært rimelig klar for en Sub i noen tid nå, men da jeg prøvde den på armen ble det ikke full tenning. Liker nok mye bedre den "gamle" 14060. Hadde valget stått mellom en 114060 og GO Sport Evolution hadde det ikke vært tvil i min sjel - jeg hadde gått for GO.
Så skulle turen gå til Bjerke i Karl Johan for en nærmere titt på Panerai. På min vei dit oppdaget jeg en ny statue rett utenfor "Dasslokket". Stor ble min forundring da jeg la merke til at folk stoppet opp og enkelte puttet til og med penger i en liten krukke som var plassert på fortauet foran statuen. Det var faktisk en mann (eller dame) forkledd som en statue. Selv duene lot seg lure og jeg tenkte umiddelbart at dette måtte være en perfekt kamuflasje for Hopalong.
Vel fremme hos Bjerke ble jeg møtt av en meget høflig og hyggelig mann. Han lot som om han ikke brydde seg om at jeg er en fattig bondegutt fra landet og tok vel hånd om meg. Først ut var en 44mm med travel skive:
Deretter kom han med den jeg var ute etter å prøve. En PAM372 i all sin prakt. Denne er på ufattelige 47mm og jeg var rimelig spent på hvordan dette kom til å gå.
Etter mitt skjønn gikk dette bra. Følte på ingen måte at den var for stor for mine 18,5-19cm armer. Godfølelsen kom med en gang. Det ble virkelig kjærlighet ved første blikk. En nydelig sak. Denne stiller i en annen kategori enn Sub og PO Sport Evolution og det er ikke snakk om noe "enten eller". Her er det kun snakk om hvilken kategori jeg velger først.
Her ved siden av IWC Aquatimer på 44mm.
Etter disse opplevelsen var det tid for et besøk hos kirurgen sammen med Secondman. Den andre foranledningen til at jeg skulle på hovedstadsbesøk. Der foretok de et lite inngrep i pannebrasken like over øyet og til min store forundring ble jeg hverken svimmel eller uvel da kirurgen ba meg se på selve operasjonen - etter all sannsynlighet fordi han ville at jeg skulle være trygg på at det ble gjort et skikkelig stykke arbeid. Han hadde sikkert hørt om Minutemans tilknytning til det skumle MC-miljøet og ønsket å ha alt sitt på det tørre. Heldigvis tydet alt på at dette ikke var noe å bekymre seg for, og Secondman skal nå være kvitt den plagsomme kulen han har ruslet rundt med i lang tid. Etterpå var det godt med en liten hvil for guttungen.
Jeg var også innom i mitt gamle nabolag og til min tilfredsstillelse så jeg at mitt første skiferarbeid er intakt. Min gamle nabo var fortsatt fornøyd med jobben
Til de av dere som orket å lese gjennom alt dette sier jeg bare: Takk for oppmerksomheten!
Det hele startet onsdag ettermiddag med et hyggelig besøk på Champagneriet ved Solli plass. Hva passet da bedre enn å møte Solli og hans eminente advokatfullmektig for et glass eller tre. Bakenforliggende årsak var en sak gutta tok i tingretten og som selvsagt endte med full seier på alle punkt . Førerkort, bankkort, bensinkort og alle andre kort lå dessverre igjen i en pickup i Valdres og jeg tror det hele endte med at Solli måtte betale tips av egen lomme da min kontantbeholdning skulle rekke til enda et par dager i byen. Av forståelige årsaker finnes det ingen fotodokumentasjon fra denne seansen.
Dagen derpå kunne vært hakket bedre, men fyllesyke går som kjent over og jeg fikk etterhvert gjennomført neste del av reiseprogrammet - besøk hos et par av byens klokkepushere.
Jeg startet hos Tidemann og der satt det en hyggelig belgier, utsendt fra Sveits, og ventet på meg. Dette var sjefen for Breguet - det fremkalte fra mitt heller begredelige minne en seanse hos Alf Lie på Aker brygge i fjor. Der var Kurt Klaus på besøk da jeg kom. Og der var også "sjefen for den nordlige halvkule" - også han fra IWC. Ettersom jeg var pengelens og nesten edru ble det ingen Breguethandel, men jeg fikk selvsagt en rask innføring i Breguets historie og alle dets nyvinninger de siste 150 år.
Breguet XXII som svinger 72.000 runder i timen. Sekundviseren på chronoen bruker 30 sekunder på runden.
Samme ur i stål. Jeg liker kassen.
Fin Breguet dette også:
Tidemann har også noen fine fra JLC, her representert ved en nydelig chrono i gull:
Rimeligere alternativ finner man blant annet fra ORIS.
Glashütte Original har jeg lenge hatt sansen for. Dette er Lars Christians egen flieger:
Sport Evolution. (bilde lånt fra nettet)
Og dette, mine to damer og mange herrer, er etter mitt skjønn en verdig konkurrent til Submariner. Sammenlignet med Suben jeg prøvde hos Bjerke stiller denne i en egen klasse - etter mitt skjønn. Med sin elegante kasseform, hvor blant annet baksidens krystall er avrundet, sitter den som støpt på min arm. Skiven er nydelig. Den er svakt glossy, sort som natten og utrolig lettlest med applied indekser i polert stål. "Indeksringen" er litt senket i forhold til selve skiven, noe som tillater viserne en meget lav byggehøyde fra skiven. Den ytre ringen (chapterringen?) har en liten vinkel, eller muligens en bue, hvor time- og minuttmarkørene sitter. Dette, sammen med de røde innslagene på skiven, gjør det hele til en fryd for øyet (mitt). Stålbezelen har godt grip og snur meget presist med sine 60 klikk - noe jeg liker bedre enn Subens 120. Bezelinserten er i aluminium og er svakt buet. Selve tallene er ikke lakkerte, men opphøyde og polerte slik at flukter jevnt med bezelens klarlakk. Den er veldig flott, men jeg hadde nok likt den enda bedre om den var i et mer slitesterkt materiale, som f.eks. Subens keramiske. Kassen tåler 200m mot Subens 300. Til mitt bruk på maks 0,3 meters dyp holder 200m i massevis.
Lenken er et kapittel for seg selv. Nydelig tilpasset kassen, polerte ytterledd og børstede midtledd i "solid steel", lås med finjustering - jada, jeg vet at Suben omsider har fått det også - og den er så tett at ikke engang lyset slipper gjennom. Finjusteringen gjøres ved å trykke på den berømte G-logoen på låsen. To-trinnslåsen på Suben er nok noe sikrere, men jeg har en formening om at GOs er mer enn sikker nok til mitt bruk. Lenken føles omtrent dobbelt så solid som den nye Sublenken.
Her kommer noen tåkete bilder i et forsøk på å illustrere noe av det jeg har skrevet:
Den buede krystallen på baksiden gir innsyn til et nydelig dekorert verk. Rotoren har den velkjente logoen i purt gull og det samme gjelder den ytterste ringen mot kassen. Verket er et fantastisk skue og de fleste er sikkert enige med meg når jeg sier at tilsvarende innsyn til Subens verk ville vært en heller kjedelig affære
Jeg har vært rimelig klar for en Sub i noen tid nå, men da jeg prøvde den på armen ble det ikke full tenning. Liker nok mye bedre den "gamle" 14060. Hadde valget stått mellom en 114060 og GO Sport Evolution hadde det ikke vært tvil i min sjel - jeg hadde gått for GO.
Så skulle turen gå til Bjerke i Karl Johan for en nærmere titt på Panerai. På min vei dit oppdaget jeg en ny statue rett utenfor "Dasslokket". Stor ble min forundring da jeg la merke til at folk stoppet opp og enkelte puttet til og med penger i en liten krukke som var plassert på fortauet foran statuen. Det var faktisk en mann (eller dame) forkledd som en statue. Selv duene lot seg lure og jeg tenkte umiddelbart at dette måtte være en perfekt kamuflasje for Hopalong.
Vel fremme hos Bjerke ble jeg møtt av en meget høflig og hyggelig mann. Han lot som om han ikke brydde seg om at jeg er en fattig bondegutt fra landet og tok vel hånd om meg. Først ut var en 44mm med travel skive:
Deretter kom han med den jeg var ute etter å prøve. En PAM372 i all sin prakt. Denne er på ufattelige 47mm og jeg var rimelig spent på hvordan dette kom til å gå.
Etter mitt skjønn gikk dette bra. Følte på ingen måte at den var for stor for mine 18,5-19cm armer. Godfølelsen kom med en gang. Det ble virkelig kjærlighet ved første blikk. En nydelig sak. Denne stiller i en annen kategori enn Sub og PO Sport Evolution og det er ikke snakk om noe "enten eller". Her er det kun snakk om hvilken kategori jeg velger først.
Her ved siden av IWC Aquatimer på 44mm.
Etter disse opplevelsen var det tid for et besøk hos kirurgen sammen med Secondman. Den andre foranledningen til at jeg skulle på hovedstadsbesøk. Der foretok de et lite inngrep i pannebrasken like over øyet og til min store forundring ble jeg hverken svimmel eller uvel da kirurgen ba meg se på selve operasjonen - etter all sannsynlighet fordi han ville at jeg skulle være trygg på at det ble gjort et skikkelig stykke arbeid. Han hadde sikkert hørt om Minutemans tilknytning til det skumle MC-miljøet og ønsket å ha alt sitt på det tørre. Heldigvis tydet alt på at dette ikke var noe å bekymre seg for, og Secondman skal nå være kvitt den plagsomme kulen han har ruslet rundt med i lang tid. Etterpå var det godt med en liten hvil for guttungen.
Jeg var også innom i mitt gamle nabolag og til min tilfredsstillelse så jeg at mitt første skiferarbeid er intakt. Min gamle nabo var fortsatt fornøyd med jobben
Til de av dere som orket å lese gjennom alt dette sier jeg bare: Takk for oppmerksomheten!
