Vær hilset!
Nedenfor følger en nærmere presentasjon av modellvariant, manufaktur, facts & figures, samt et par tre bilder.
A. Lange & Söhne
Lange 1 Time Zone
Model 116.025
Calibre/Movement
Lange Calibre L031.1, 21.600 vph – 54 jewels. 417 parts.
950 Platinum
Shock-resistant glucydur screw balance, Nivarox balance spring, whiplash precision index adjuster with patented beat adjustment mechanism
Power reserve 72h
Mechanical hand-wound movement
Historikk
A. Lange & Söhne – etablert som første manufaktur i Glashütte/Sachsen i tidligere Øst-Tyskland i 1845 av Ferdinand Adolph Lange. Manufakturen er usedvanlig rik på historie, mye nettopp grunnet sin lokalisering Øst-Tyskland, med verdenskrigens og jernteppets direkte betydning for dens historie og eksistens.
A. Lange & Söhne er - på tross av det vanskelige utgangspunktet historien har gitt det - videreutviklet målrettet av nye generasjoner Lange til en av de mest eksklusive manufakturer innen horologien. Det er fristende å si ”ingen over, men et par tre på siden”. A. Lange & Söhne er blant de få på den helt øverste hylle.
Sammen med Patek Philippe, har A. Lange & Söhne en helt unik posisjon innen horologien. Høyeste kvalitet i mekanikk og craftmanship med eksepsjonelle urverk og design. Perfeksjon og presisjon i skjønn forening. Intet er ”tilfeldig” i et A. Lange & Söhne ur, i den grad slikt uttrykk i det hele tatt kan tas i bruk.
Manufakturen etterlever til fulle sitt slagord ”State of The Art Tradition”. Det bekreftes når du har en A. Lange & Söhne på hånden.
Lave produksjonstall (<9000/år) og ekstremt høyt kvalitetsfokus gjør hvert enkelt ur unikt.
Som 100% in-house manufaktur utvikles og produseres alle urets deler under eget tak. Urene monteres, justeres, demonteres og monteres igjen, før de forlater fabrikken for videre distribusjon. Hvert enkelt ur gis også sin helt særegne gravering for hånd, som bidrar til at ingen ur er like. Unikt.
A. Lange & Söhne ledes av Walter Lange (grunnlegger Ferdinand Adolph Langes oldebarn), som sørget for å bringe manufakturen “hjem” etter 2. verdenskrig og senere jernteppets fall. Walter Lange reetablerte selskapet den 7. desember 1990 i Glashutte.
A. Lange & Söhne´s lokaler ble ekspropriert under krigen, senere bombet, og Walter Lange flyktet for å unnslippe nazi-Tysklands regime. Walter Lange var likevel hele tiden fast bestemt på å vende tilbake og fortsette urproduksjonen så snart mulighetene lå til rette for det. Og slik ble det.
Walter Lange er personlig hjernen bak A. Lange & Söhne´s revolusjonerende konstruksjon som tok horologien med storm i 1994; - Lange 1. Han hadde navnet på uret klart lenge før han fra eksil vendte tilbake til Glashutte og reetablerte manufakturen.
Det tok 4 år å utvikle Lange 1.
Lange 1 har en helt spesiell design. Den mest åpenbare er selvsagt off-center dial-konstruksjonen. Man skal imidlertid spesielt merke seg at dial er designet slik at ingen komplikasjoner berører/overlapper hverandre. Klassisk og estetisk utsøkt.
Lange 1 er et horologisk ikon. Og den er selve DNA’et til A. Lange & Söhne.
Da den ble lansert i 1994 med uovertruffent urverk og finish, tok den horologien med storm. Takket være de innovative løsninger som den særpregede og asymmetriske off-centre dialkonstruksjonen, patenterte oversized date, ¾ plate (”Three quarter plate”) og German silver på dial og kasse.
Lange 1 er en global suksess, og blant de ur som har fått flest priser i hele horologiens historie.
Urets bakside må utdypes.
Som en rekke av deres modeller er denne preget av den meget innovative ”three quarter plate”. Logisk navn, sett i forhold til sin størrelse, men konstruksjonen har først og fremst en viktig funksjonell betydning.
"The three quarter plate" ble konstruert av Ferdinand A. Lange allerede i 1864 og anvendt til lommeurene, lenge før armbåndsurenes tid. Skiven/disken var imidlertid så funksjonell at den ble tatt i bruk også i armbåndsurene. Siden 1864 har "the three quarter plate" vært et karakteristisk og helt særegent element i urmakertradisjonene fra Glashütte (Glashütte Original tok også teknikken i bruk noe senere).
"The three quarter plate" er konstruert for å gi økt stabilitet til urverket (noe som var spesielt viktig for lommeurene). I prinsippet bidrar skiven til et redusert behov for overganger/broer og sårbare støttepunkter i urverket. Skiven monteres derfor på festeordninger som støtter opp og beskytter urverket. I tillegg bidrar den til at urverket blir mindre utsatt for tilsmussing.
Å montere en "three quarter plate" krever ekstrem presisjon av urmakeren, og er en meget tidkrevende prosess.
Dette forklarer hvorfor A. Lange & Söhne har hatt konseptet i kontinuerlig bruk siden 1864; - dens hensiktsmessighet og høye funksjonalitet.
For øvrig er skiven unik på flere måter.
A. Lange & Söhne bruker ”German silver” som hovedmateriale. Dette er ikke”sølv” i tradisjonell forstand, men en sammensetning av kobber, sink og nikkel. Dette gir økt levetid og forbedret visuell effekt når skiven graveres, dekoreres og slipes.
Andre manufakturer bruker messing dekket med gull eller rhodium for å forhindre korrosjon. German silver vil imidlertid aldri utsettes for korrosjon.
Det farvespekteret som gjennom dette skapes i kombinasjonen av skivens samtlige elementer; - høypolert kasse, German silver, gull chatons, røde rubiner og de blå skruer gjør skiven helt unik, og er et fantastisk skue.
Markedet ønsket etter hvert større ur enn den opprinnelige Lange 1 på 38,5mm. Grand Lange 1 ble introdusert i 2003 med sine 41,9mm, og derfra ble ble Lange 1-konseptet supplert med Lange 1 Time Zone i 2005. Denne har eksakt samme kassedimensjon som Grand Lange 1.
Dialutformingen på Lange 1 Time Zone er 100% ”Lange 1-lojal”, og ingen komplikasjoner overlapper hverandre på L1 TZ. (Noe de gjør på Grand Lange 1 – inntil nyversjonen ble sluppet under Basel 2012).
For øvrig skal man merke seg at Lange 1 Time Zone både er en GMT/2nd time zone og en world timer.
Som man forstår av navnet, er det tidssonen som er hovedkomplikasjonen på en L1 TZ. Time Zone-løsningen er utsøkt.
I 1884 vedtok verdens nasjoner en resolusjon om en ensartet og felles inndeling av jorden i 24 deler – tilsvarende 24 tidssoner. Det er dette som danner basis for denne world-timeren fra A. Lange & Söhne.
Samtlige 24 tidssoner er tatt inn i en separat og justerbar city-ring i ytterkant av dial, ledsaget av et eget 24t ur, inklusiv day/night indicator. Dette er både praktisk, unikt og designmessig meget elegant.
Hver av de 24 tidssonene er representert med en utvalgt by, og ved hjelp av push-button kan man endre tidssone og lokal tid i én synkron operasjon, fra en tidssone til den neste.
Uret utstråler eksklusivitet og eleganse. Det er produsert i 950 Platinum. Det er et fantastisk materialvalg, og det i en utmerket kombinasjon med silver rhodié dial og spenne i 950 Platinum på håndsydd sort crocodile strap.
Jeg definerte meg tidlig det relativt ambisiøse mål å eie ur i alle tre metaller da min horologiske reise startet. Endelig er jeg i ”mål” med denne L1 TZ.
Stål og gull er jo utvalgsmessig ”enkle” ur å finne. Platinum hører til sjeldenhetene. Utvalget er så definitivt mindre – ja, direkte lite. Da skal mye klaffe både hva gjelder manufaktur, pris, komplikasjon(er) og design for å finne ”det rette”. For; - når jeg først velger å gå for et ur i Platinum så skal dette sannelig være et ur jeg vet vil bli stayer i samlingen.
Jeg fant ”alt” i denne.
Platinum er det mest eksklusive metall for ur, og 950/1000 er det ”reneste” du kan komme av edelmetallene. Gull har 750/1000, hvor de resterende 250 er suppleringsmetaller.
Platinum er svært tungt og veier mer enn gull – om ikke det dobbelte, så betydelig mer.
A. Lange & Söhne produserer for øvrig ikke ur i stål, noe de aldri har gjort. Og ikke kommer de til å gjøre det heller. Man vil forbli eksklusiv på alle elementer i produksjonskjeden, også materialvalg. Det produseres derfor ur kun i YG, RG, WG og Platinum.
Et ikon som en Lange 1 har jeg beundret lenge, og etter noen prøverunder via Grand Lange 1 ble det mer og mer tydelig at en Lange 1 Time Zone var den riktige for meg.
Avgjørende for valget ble kombinasjonen av metall, urverk, komplikasjoner og design.
Dette “masterpiece” av en Lange 1 har alt jeg kan tenke meg. Det er rett og slett et fullkomment ur.
Det er usedvanlig tilfredsstillende å ha fått kloa i denne herligheten.
A. Lange & Söhne oppfyller så definitivt både “State of The Art”. Og Tradition.
Eierskap: Richemont SA (2000)
Facts and figures
Det er den fantastiske finish som først slår deg når du betrakter uret. I 950 Platinum.
Høypolert og børstet kasse i Platinum omslutter en utsøkt dial i silver rhodié finish med rhodium gull i visere.
See-through sapphire crystal caseback med innsyn i et urverk dekorert og montert for hånd, presisjonsjustert i fem posisjoner. Twin mainspring barrell, og balanseror gravert for hånd.
41,9 mm/11 mm.
Power reserve indicator, Patented outsized date, Small seconds counter, Day/Night indicators, 24 World zone city ring.
Lange 1 Time Zone oser klassisk eleganse. Den er dressy. Og brukes selvsagt deretter. Hvilket er mitt behov. Dress-ur blir ikke det samme etter denne.
Website
Ytterligere informasjon: A. Lange & Söhne
Presentasjon og supplerende bilder på side 72:
#1421
Audemars Piguet
Royal Oak
Model 15300OR.OO.D002CR.01
Calibre/Movement
AP Calibre 3120, 21.600 vph - 40 jewels. 280 parts.
18K Rose Gold
Power reserve 60h
165ft/50m
Mechanical self-winding movement
Historikk
Audemars Piguets historie starter helt tilbake til 1875, da den 23 år gamle Jules Audemars og Edward-August Piguet, 21 år gammel, møttes i Vallée de Joux.
Jules Audemars produserte komponenter for lommeur, mens Edward-August Piguet var "repasseur" - mesterurmaker. De to meget talentfulle urmakerne forente kreftene og grunnla firmaet som nå er bedre kjent som Audemars Piguet et Cie.
Jules Audemars var ansvarlig for produksjon og det fagtekniske, mens Edward-August Piguet konsentrerte seg om salg og markedsføring. De var meget målbevisste, og rettet fra første stund i etableringen fokus på produksjon av høykvalitets- og kompliserte presisjonsurverk. De bestemte seg for å produsere alle komponenter selv, montere urene under "eget tak", og med det fremstå 100% in-house. Dette bidro til å oppfylle målsettingen om fullstendig kvalitetskontroll i og av egen produksjon, samtidig som det ga trygghet og visshet om at kun produkter av høyeste kvalitet forlot fabrikken.
Den dag i dag blir alle deler og ur fra Audemars Piguet produsert og montert for hånd. Hvilket det er få manufakturer som kan vise til.
Audemars Piguet har helt siden starten hatt en unik posisjon innen horologien. Flere milepæler I historien bekrefter dette.
Samarbeidet med Jaeger-LeCoultre på 60-tallet må fremheves, der manufakturene utvekslet omfattende ideer og horologiske innovasjoner. Audemars Piguet benyttet gjennom dette en rekke kalibre fra JLC i sine ur - alternativt anvendte disse som baseverk og tilpasset dem til egne behov.
I dag er Audemars Piguet en av de mest prestisjefulle urmakere i verden og en av de få som fortsatt er familieeid. Dette er unikt.
Historien bak uret kjenner nok de fleste godt allerede.
Royal Oak er kanskje – sammen med Patek Philippe´s Nautilus – selve definisjonen på "det klassiske ikonet" innen horologien: - begge designet av Gerald Genta, begge fra 70-tallet, begge rikholdige på historie, og begge tidløse og klassiske.
Og ja, de begge såpass utradisjonelle i designet at mange får et "elsk/hat"-forhold til dem. Jeg er blant de førstnevnte. Slikt blir det ikon- og kult-status av.
Fra en rikholdig historie vil 1972 stå som et horologisk merkepunkt for Audemars Piguet. Året Audemars Piguet endret “haute horlogerie”. Året var debuten til dette uret som er blitt deres signaturmodell og evige ikon. Royal Oak ble lansert under Basel-messen i 1972.
Modellen ble dog ingen umiddelbar “hit". Uret var spesielt. Det var utradisjonelt. Det var i tillegg meget høyt priset – til å være et sportsur i stål. Markedet måtte modnes i forhold til dette litt “sære” uret med sitt utfordrende design.
Men, etter et par års "tilvenning" (og god drahjelp av en entusiastisk FIAT-eier som valgte seg dette uret) oppnådde Royal Oak en suksess som overgikk alt hva selv Audemars Piguets mest optimistiske forhåpninger tilsa.
For å forstå den svært så modige beslutningen man gjorde i lanseringen av uret, er det viktig å ta utgangspunkt i urverdenen slik den var rundt 1970. Urene på den tiden var små. De var tynne. De var "enkle". De var runde. Ja, relativt konservative og like i stilen. Prismessig var markedet også relativt forutsigbart for både stål- og gullur.
Royal Oak utfordret alt dette. At man var usikker på markedets mottakelse var til å forstå. Det var tross alt aldri tidligere produsert ur med såpass utradisjonelt design.
Royal Oak var verdens første eksklusive sportsur i stål. Og både urverk og design - og pris - var eksklusivt.
Det var sågar priset høyere enn enkelte klassiske gullur, noe som ble ansett som direkte uhørt i deler av markedet. Satt i perspektiv: omregnet til 2012-dollarkurs var en Royal Oak i 1972 priset tilsvarende USD10000. Det er meget høyt for et stålur i 1972. Etter et par års "tilvenning i markedet" tok det imidlertid av. Royal Oak ble Audemars Piguets største kommersielle suksess.
Royal Oak er et ikon.
Med sitt karakteristiske åttekantede design, sekskantede “skruer”, og en krone med de samme designelementer, fant Audemars Piguet den perfekte balanse mellom kraft og eleganse i et ur.
Den er en tidløs klassiker som nå har vært i produksjon i over 40 år.
Under 40-årsjubileet for Royal Oak i 2012, markerte AP denne milepælen under Basel-messen med lansering av en "upgraded" modell. Blant flere små designelementer, valgte man også å øke diameteren på kassens smaleste punkt fra 39mm til 41mm.
Historien bak design og navn er et kapittel for seg.
Inspirasjonen til navnet går via England, der Charles II i sin tid måtte søke tilhold i et eiketre for å unnslippe opprørere. Som minne om dette gjemmested som berget hans liv og kommende trone, ble eiken gitt tilnavnet ”Royal Oak”. Den engelske Royal Navy ga derav sine krigsskip navn fra denne historien – HMS Royal Oak.
Opphav og inspirasjon bak designet, har to versjoner i omløp. Den tradisjonelle er at Gerald Genta ble inspirert av skyteskårenes formasjon i skipssiden på eldre krigsfartøy, og at dette utløste ideen om designet. En annen er at Genta fikk ideen etter en spasertur langs Lake Geneva. Her studerte han en dykkerhjelm som ble klargjort til bruk. Hjelmens utforming fascinerte ham. Festeanordningen som sikret hjelmen til dykkerdrakten var sammensatt med 8 skruer, og dette "maritime element" av detaljer ga ham inspirasjon til designet.
Det hører med til historien at Audemars Piguet ga Gerald Genta kun ett døgn på å komme med sitt forslag, da Audemars Piguet hadde stor tidsnød ift å rekke å presentere en "nyhet" til Basel-messen i 1972. Genta jobbet intenst gjennom natten. Neste morgen leverte han varene. Resten av historien kjenner vi.
Ingen eier av Audemars Piguet Royal Oak vil mene dette er et ur som utelukkende tilhører "sports"kategorien. Dette er et klassisk, elegant og konservativt ur like velegnet til dress, som til fritid/sport og casual wear. Hvilket nettopp var ideen og tanken Audemars Piguet hadde da man lanserte det.
Royal Oak-linjen har siden 1972 sett stadig nye modellsuppleringer, der man de senere år også har tilpasset seg markedets behov for komplikasjoner. I tillegg lanserte man modellene i edlere metall, som eksempelvis denne i Rose Gold.
Det er så definitivt noe "cool & urban" over Audemars Piguet Royal Oak. Jeg simpelthen nyter særtrekkene ved akkurat denne versjonen – den rene og ukompliserte Royal Oak. Fra den vakkert symmetriske og enkle dial, til den ekstremt lekre kombinasjonen av Rose Gold kasse og spenne med sort dial og sort alligator rem. Det er utsøkt classy, og må nesten bare oppleves IRL. Bilder yter ikke dette uret rettferdighet.
Royal Oak er også kjent for sin helt særegne Grand Tapisserie/waffeldesignede dial. I tillegg kommer man ikke utenom den utsøkte integrering av lenke til kasse. Uret har en estetisk helhet helt ned til den minste detalj.
Jeg skal forøvrig ikke bevege meg inn på Royal Oak Offshore-tematikken. Det er likevel rimelig logisk “business-wise” at Audemars Piguet så markedspotensialet i å tilby et enda kraftigere og en hakket mer "ekstrem" versjon av Royal Oak til markedet. Kall det gjerne "spin-off". Og de tok muligheten.
ROO har vært en stor suksess. Til sitt marked.
Jeg har vært fast i bevisstheten om at en Royal Oak - som det ikonet det er - til enhver tid skal inngå i min samling. Dette er min tredje RO. Dette gir meg troen på at “alle gode ting er tre”. Dette er en versjon av en RO jeg anser meg gift med.
Jeg startet med en Royal Oak 15300 i stål, men da den ikke hadde mine ønskede komplikasjoner, lot jeg den gå. Inn kom Dual Time. En komplisert skjønnhet med vesentlig større presence ved tykkere kasse enn 15300 som følge av komplikasjonene. Nå er ringen sluttet. Denne 15300OR dekker alle mine behov. Urmessig, that is....
Det er en Royal Oak. Den er i Rose Gold. Og den har sort dial og sort alligator rem. Og, sist men ikke minst; - den har ett av horologiens mest anerkjente automatiske urverk i AP Calibre 3120.
Jeg har slitt en stund med å definere inn hvilket ur jeg skulle velge i Rose Gold. Til slutt ble det denne som altså dekket alle mine preferanser. Sporty og klassisk - og dressy - på en gang. Nå trenger jeg egentlig ikke noe annet i RG.
Eierskap: Audemars Piguet Renaud and Papi SA (Family-owned)
Facts and figures
Børstet og satin polished kasse i 18K Rose Gold. Deployant clasp i 18K RG. Integrert sort alligator rem.
Octagonal bezel med 8 heksagon skruer binder den 3-lags kassen sammen. Screw-in crown. See-through caseback. Rotormedaljong i 22K Gold - dekorert med Audemars-familiens våpenskjold (fugl, 3 stjerner og borg med flagg) og tilsvarende for Piguet-familien (hest med sverd og 3 stjerner).
Metallic sort dial med engraved tapestry waffel design/Grand Tapisserie pattern dial.
39-40 mm/10 mm.
Date.
Website
Ytterligere informasjon: Luxury Watches - Audemars Piguet Swiss Luxury Watches
Presentasjon og supplerende bilder på side 99:
#1976
IWC
Portuguese Automatic, LIMITED EDITION
Model IW5001-04
Calibre/Movement
IWC Calibre 50010, 21.600 vph - 44 jewels.
950 Platinum
Breguet overcoil, Nivarox 1 chronometer quality balance spring
Power reserve 7 days - 168h
100ft/30m
Mechanical self-winding movement
Historikk
For IWC begynte alt i 1868 da den amerikanske ingeniør og urmaker Florentine Ariosto Jones bestemte seg for å reise til Sveits og etablere "International Watch Company". Ved hjelp av sveitsisk mannskap og det mest moderne produksjonsutstyr, ønsket man å levere kvalitetsverk og -deler til ur på øverste hylle. I utgangspunktet til det amerikanske markedet.
Underveis i etableringen møtte han Johann Heinrich Moser, urmaker fra Schaffhausen, som produserte lommeur for blant annet tsarriket. Moser og Jones fant det fornuftig å forene sine ideer og krefter, og etablerte I fellesskap IWC i Schaffhausen.
Jones var, foruten en glimrende forretningsmann, også en utmerket urdesigner. Hans første mekaniske lommeur – betegnende nok utstyrt med "Jones Calibre" - hadde eksepsjonelle egenskaper, og ble en stor suksess.
Noen år etter etableringen ble imidlertid eierskapet av denne “amerikanske" manufakturen overtatt av sveitsiske eiere.
Johannes Rauschenbach-Vogel kjøpte IWC i 1880, og fire generasjoner Rauschenbach eide deretter IWC Schaffhausen.
"Probus Scafusia" ("Good, solid craftmanship from Schaffhausen") var tidlig etablert som motto, og ble ufravikelig viderført i all fremtidig produksjon.
Jeg velger å påstå Portuguese-kolleksjonen er IWCs største suksess. Den er det nærmeste man kommer en ”signatur”-modell.
Historisk har den sine røtter tilbake til de portugisiske sjøfarere, og dannet på mange måter inngangen til IWCs kommersielle suksess. Pilot- og Ingenieur-linjen er selvsagt også store suksesser og utgjør viktige deler av IWCs historie og fantastiske utvikling, men Portuguese-kolleksjonen er i en særstilling.
Den er gitt navnet Portuguese som en historisk påminnelse om Portugals æra som verdens ledende sjøfartsnasjon. Navnet er likevel ikke bare en historisk heder til Portugal, men er like mye en konkret påminnelse om bakgrunnen for urets opprinnelse:
På 1930-tallet ankommer to portugisiske handelsmenn fabrikken i Schaffhausen med ett ønskemål; - å få produsert et funksjonelt armbåndsur som et fleksibelt alternativ til de mer stasjonære marine kronometrene på handelsskipene. IWC ble fristet av utfordringen, og i 1939 ble den første Portuguese lansert.
IWC baserte disse urene på Calibre 74 – opprinnelig et lommeur-kaliber – men utviklet etter datidens standarder et helt unikt og relativt oversized armbåndsur som tilfredsstilte handelsmennene Rodriguez og Texeiras ønsker til fulle.
Med dette kunne en ny og unik æra innen klokkehistorien starte. En klassiker var født, og armbåndsurene ble en viktig del av IWCs portefølje.
I 1993 - under sitt 125-årsjubileum som manufaktur - lanserte IWC Portuguese Jubilee-modellen. Dette ble den virkelige starten for Portuguese-kolleksjonens kommersielle suksess. Etterspørselen var betydelig, og med det var veien åpen for “relansering” av Portuguese i markedet. Basismodellene ble raskt supplert med nye komplikasjoner som chronograph, minute-repeater og split-seconds chronograph. Suksessen var enorm. Grunnlaget for videre utvikling av Portuguese-linjen var lagt.
År 2000 er en viktig milepæl i IWCs historie.
Ikke bare ble manufakturen oppkjøpt av Richemont-gruppen dette året, men det var også året IWC introduserte det horologisk unike og meget innovative 5000-kaliberet.
Calibre 5000 er 100% IWC in-house med definitive high-end horologiske egenskaper, og inkluderer det automatiske Pellaton-opptrekkssystemet. Det er gitt navn etter Albert Pellaton, daværende urmaker og teknisk direktør i IWC. Albert Pellaton er - sammen med hans protegè og elev Kurt Klaus (mannen bak Perpetual Calendar-urverket) - IWCs (og en av horologiens) største urmakere.
IWC Caliber 5000 ble verdens største automatiske urverk, og ble deretter basisverket/referanseverket for en rekke nye kalibre, modeller og innovative komplikasjoner i Portuguese-linjen.
Portuguese Automatic ble lansert på markedet i 2004. Den er produsert i 3 ulike 5000-calibre; - 50010 (2,5Hz – 44 jewels), 51010 (3,0Hz – 44 jewels) og 51011 (3,0Hz – 42 jewels).
I min Portuguese Automatic 5001-04 sitter et IWC Calibre 50010.
Denne 5001-04 Limited Edition er kun produsert i Platinum, i 500 eksemplarer. Den ble lansert i perioden 2004-2005, som en ”tribute” i anledning Portuguese-linjens globale lansering. Dette er den ene av kun 500 produsert. World-wide.
Jeg fant tidlig at Portuguese hadde en sterk tiltrekningskraft på meg.
Stort sett alt ved uret er tiltalende; - elegant og klassisk. Diskret og perfekt understated. Samtidig er det et ur litt utenfor "mainstream", for de som liker dress-ur. Jeg er en av dem.
Jeg har hatt Portuguese Automatic inne tildligere; - Portuguese Automatic 5001-09. Det var stålversjonen med sort dial. Den gikk ut.
Jeg kvittet meg med min Portuguese Automatic da min Portuguese Perpetual Calendar kom inn. Men jeg visste det kun var en midlertidig exit. Portuguese Automatic har allltid hatt denne forførende vakre ”it”-faktor på meg.
Denne Portuguese Automatic 5001-04 har dette perfekte hele, der urverk, metall, farvevalg og designelementer utfyller hverandre på en perfekt måte. Noe som også bare underbygger det enkle faktum. At dette er….. nettopp; – en Limited Edition.
Min “grail” av en IWC Portuguese har jeg nok (kanskje) allerede sikret meg gjennom noe av det mest kompliserte IWC har laget; - Kurt Klaus´unike Portuguese Perpetual Calendar.
Jeg har likevel vært fast på målet om at en Portuguese Automatic har sin egen plass i samlingen. 5001-04 oppfyller alle kriteria.
Da jeg for en tid siden ble gjort oppmerksom på tilgjengeligheten, var jeg solgt. Jeg trengte ikke lang betenkningstid på å slå til.
Denne Portuguese Automatic har alt jeg ønsker i den ellers så klassiske og utsøkte Portuguese Automatic-linjen; - eksklusivt metall i 950 Platinum, platinum visere og arabic numerals på silvered dial (som er en kombinasjon og estetisk opplevelse av de helt sjeldne), og det er en Limited Edition.
Perfekt utgangspunkt når jeg først skulle ha inn en spesiell versjon av en Automatic. Disse ryker nemlig rett ut så snart de er for salg, samleverdige og ettertraktede som de er.
Min er nummer 470.
Jeg er dårlig på tålmodighet. Denne anskaffelsen har vært en prøvelse i så måte. Men jeg er (innimellom, velger jeg å mene) relativt god på ”timing” (les: luck).
Gjennom en god kontakt i Tyskland ble denne min. Luck overvann utålmodighet.
Jeg erkjenner det lett; - ”moneywise” er det all grunn til å anse anskaffelsen ”questionable”. Men jeg gidder ikke bruke en kalori på hva annet vakkert jeg kunne fått i stedet. Det var denne jeg måtte ha.
Jeg har akseptert en ”premium” av de sjeldne. Det er fem gode irrasjonelle grunner jeg rettferdiggjør denne anskaffelsen overfor meg selv ved;
1. Den er Limited. Nummer 470 av 500.
2. Den er i 950/Platinum.
3. Den har det første 50010-kaliberet levert til Automatic-serien.
4. Den kommer ny i ”full pakke”.
5. Den er et samleobjekt/collectable.
Det må kanskje et noe trenet «IWC-øye” til for å se at dette en Limited Edition. Men en som er litt «in the know» vil umiddelbart fastslå at kombinasjonen silvered dial og silvered/platinum hands/numerals er det ingen andre 5001 som har. Man vil også merke seg den godt synlige nummereringen på siden av kassen – xxx/500. Noe som kun eksisterer på en 5001-04.
Så ja, alt dette er i sum ”spesielt nok” til at jeg valgte denne, og ikke en SS/WG/RG.
That said;- jeg er jo normalt en ”sucker” for komplikasjoner.
Denne er jo relativt ”enkel” i så måte, med dato og power reserve (7 Days) som de andre Portuguese Automatic.
Men, fancy komplikasjoner er underordnet i denne sammenheng. Det er uendelig mye vakrere i virkeligheten enn på bilder. En ting er at Platinum har en helt annen look enn stål og hvitt gull, men noe ganske annet er vekten.
Jeg fant tidlig ut at jeg måtte ha mine to IWC´er med hvit og mørk skive. Da min Perpetual Calendar har mørk grå, kommer denne så logisk inn som den lyse versjonen den er. Sammen med min 5022-18 i WG har jeg endelig det ultimate par av IWC Portuguese.
Og sammen med min A. Lange & Söhne Lange 1 Time Zone har jeg det ultimate par av Platinum-ur.
Noen ur kjøper vi vel alle inn på litt typisk ”lånt tid”. Andre kjøpes for det lange løp. Med andre ord vet man nok innerst inne om man befinner seg i en flyktig og småspennende flørt, eller om man har møtt den man ønsker å gifte seg med.
Disse to veldreide Portuguieserne er begge i sistnevnte kategori. Keepers med stor K. Så fair enough; - jeg ser stort på det og gifter meg med begge.
For som vi også vet; - det er en viss forskjell på keepers og Keepers….
Eierskap: Richemont SA (2000)
Facts and figures
Børstet og høypolert kasse i 950 Platinum.
Opphøyde arabiske numerals og railway-style minuttindikator på silvered dial.
See-through caseback. IWC Pellaton system. Sort crocodile leather strap. Rotormedaljong i 18K gull.
42,3 mm/13,9 mm.
Date, 7 Days Power reserve indicator, Small seconds counter.
Tidløs klassisk design, særdeles "dressy" og med et fantastisk innsyn fra transparent bakside.
Denne kaliber 50010 tar innover seg alt det kvalitative fra forgjengeren - den legendariske Portuguese fra 1930-tallet.
Dette er det optimale ur i kjeden av mange klassikere.
Website
Ytterligere informasjon: IWC Schaffhausen | Fine Timepieces From Switzerland | Home
Presentasjon og supplerende bilder på side 85:
#1684
IWC
Portuguese Perpetual Calendar
Model IW502218
Calibre/Movement
IWC Calibre 51613, 21.600 vph - 62 jewels.
18K White Gold (WG)
Power reserve 7 Days - 168h
100ft/30m
Mechanical self-winding movement
Historikk
For IWC begynte alt i 1868 da den amerikanske ingeniør og urmaker Florentine Ariosto Jones bestemte seg for å reise til Sveits og etablere "International Watch Company". Ved hjelp av sveitsisk mannskap og de mest moderne maskiner, ønsket han å produsere høykvalitetsverk og -deler i utgangspunktet til det amerikanske markedet.
Senere møtte han Johann Heinrich Moser, urmaker fra Schaffhausen, som produserte lommeur for blant annet tsarriket. Moser og Jones fant å forene sine ideer og krefter, og etablerte IWC i Schaffhausen.
Jones var, foruten å være en glimrende forretningsmann, en utmerket urdesigner. Hans første mekaniske lommeur med "Jones kaliber" hadde eksepsjonelle egenskaper, og ble en stor suksess. Noen år senere ble imidlertid eierskapet av denne “amerikanske" manufakturen overtatt av sveitsiske eiere.
Johannes Rauschenbach-Vogel kjøpte selskapet i 1880, og fire generasjoner Rauschenbach eide deretter IWC.
"Probus Scafusia" ("Good, solid craftmanship from Schaffhausen") var tidlig etablert som motto, og ble ufravikelig viderført i all fremtidig produksjon.
År 2000 var spesielt for IWC, med oppkjøp av Richemont-gruppen. I tillegg introduserte man dette året IWC 5000-kaliberet. Dette er et 100% in-house calibre med fantastiske horologiske egenskaper. 5000-kaliberet inkluderte det meget anerkjente - og IWC-patenterte - automatiske opptrekkssystemet; - Pellaton-systemet. Oppkalt etter Albert Pellaton, en av IWCs store urmakere. Pellaton er kanskje den største - sammen med hans egen protege og elev; - Kurt Klaus (mannen bak Perpetual Calendar-urverket).
Portuguese-kolleksjonen er blant IWCs største suksesser, og den første Portuguese ble produsert allerede i 1939. IWC har siden starten nådd stadig nye innovasjoner og horologiske høyder, og en av deres største er denne; - Portuguese Perpetual Calendar. Introdusert i 2006.
Det tok IWC over 5 år å utvikle uret. Et horologisk masterpiece.
Perpetual Calendar er IWC´s kanskje mest fremragende innovasjon, skapt av den legendariske Kurt Klaus – “The Einstein from Schaffhausen”. Hr Klaus er en legende innen horologien, og gikk sin urmakerlære i IWC hos Albert Pellaton, hans mentor og læremester. Klaus konstruerte Perpetual Calendar-verket til Da Vinci-kolleksjonen (som da var verdens første Perpetual i sitt slag), og videreutviklet det senere til Portuguesens runde kasse.
IWC og Klaus’ drivkraft lå i å skape en helautomatisk Perpetual Calendar som mestret den Gregorianske kalender til fulle. Og det på en mer funksjonell og enklere måte enn verden noen gang hadde sett tidligere. De lyktes til fulle. Denne Perpetual Calendar har kun èn justeringsmekanisme; - kronen. Ingen øvrige pushers som enkelte andre har. Det sier mye om urets unikhet og enkelhet, - i all sin kompleksitet.
Perpetual-komplikasjonen alene krever 109 individuelle og sammenhengende deler. Urverket er et 100% in-house IWC Calibre 51613, og inkluderer det IWC-patenterte Pellaton-opptrekkssystemet, oppkalt etter Albert Pellaton.
Portuguese Perpetual Calendar er en ekstrem komplikasjon av et urverk. Logisk nok er kalenderen kjerneelementet i uret:
Kalenderåret varer 365 dager, 5 timer, 48 minutter og 46 sekunder. Tilllegget – 5.48:46 - tilsvarende ¼ av et døgn, kompenseres som kjent med en ekstra dag i februar hvert fjerde år. Perpetual Calendar hensyntar selvsagt alt dette.
Om måneden har 28, 29, 30 eller 31 dager, så starter neste måned på 1 uten behov for manuell justering. I 100 år. Da tar du det til din AD for en liten justering for de neste 100.
Månefasekalenderen er om mulig enda mer ekstrem.
Etter 577,5 år vil kalenderen avvike ca 1 dag ift månefasens reelle syklus i perioden. Da må du igjen ta deg bryderiet med å stikke innom din IWC-urmaker for nok en liten justering. Men mest sannsynlig gjør etterslekten det for deg.
Med tanke på at månesyklusen gjennom en kalendermåned bruker 29 dager, 12 timer, 44 minutter og 2,9 sekunder, er dette et ekstremt høyt presisjonsnivå.
Firesifret årstallsindikator er unikt på et ur. Men samtidig helt naturlig på en Perpetual Calendar. Som dette. Det er nemlig ikke alle Perpetual Calendars som har denne meget sexy finessen.
Hvorfor Perpetual Calendar?
Da interessen for ur tok seg opp, definerte jeg raskt mine kriteria for fremtidige ur: Klassisk, gjerne understated, design. In-house urverk. Ur og brands med historikk. Komplikasjoner. Unikhet.
Etterhvert følte jeg sterkt for å eie et ur med kanskje den mest ekstreme og komplekse komplikasjon av dem alle; - en Perpetual Calendar. For meg ble det IWC Portuguese Perpetual Calendar som møtte mine kriteria. I en viss konkurranse med Jeager-LeCoultre Master Eight Days Perpetual Calendar. Men JLC er manuell, og leveres ikke i WG.
Dette er det optimale ur i kjeden av klassikere fra IWC. Uret er “top notch”. Punktum. I tillegg til dette eksepsjonelle urverket, preges det visuelt av en utsøkt symmetrisk dial og uovertruffen komposisjon. Jeg har sjelden sett en mer forseggjort og detaljrik dial og subdials. Uret har en ekstrem presence, og er både moderne og klassisk. Kort sagt tidløs eleganse på sitt beste.
“The beauty of the deal” – Part 1:
19.10.11 fikk jeg møte urets opphavsmann, Kurt Klaus, for en særdeles lærerik samtale med ham om bakgrunnen for dette unike uret. Klaus – 77 år – delte sin fantastiske historie på en beundringsverdig måte. Jeg visste selvsagt intet om at jeg skulle møte ham da jeg satte mitt eksemplar i bestilling. Men hyggelige omstendigheter ville det altså slik, og møtet med ham står som en definitiv “peak” på min horologiske reise.
Jeg tar det som en bekreftelse på at dette uret var ”meant to be” for meg.
Denne versjonen av Portuguese Perpetual Calendar ble discontinued 2010/tidlig 2011, da det ble avløst av en større versjon på 44mm. Helt greit, da jeg er umåtelig happy med å ha fått kloa i 42mm-versjonen.
“The beauty of the deal” – Part 2:
Min IWC Portuguese Perpetual Calendar kommer rykende ferskt direkte fra fabrikken i Schaffhausen. Fordi min AD gjorde hva den kunne. Fordi IWC gjorde det samme; - tok en back-order (som det ofte er tatt høyde for) og jeg fikk en flunke ny, som aldri har ligget i noe monter i en butikk. Hvilket betyr at jeg eier det aller nyeste – og sannsynligvis aller sist produserte – eksemplar av denne IWC Portuguese Perpetual Calendar.
Dette gjør både uret som sådan og mitt forhold til IWC enda mer spesielt. En evig keeper. Speaking of "evig"; - noe som bare faller så helt naturlig, siden dette tross alt er en Perpetual Calendar - evighetskalender.
Jeg fant samtidig tidlig ut at jeg måtte ha en dressy IWC med både hvit og mørk skive. Da jeg generelt også like mørke skiver på dress-ur.
Da ble det selvsagt denne som oppfylte sistnevnte kriterie. Det kunne ikke bli noen annen. Uten å fremstå "biased" (prøver jeg), men dette mener jeg er kanskje den vakreste Perpetual Calendar som er å oppdrive på markedet i dag.
Eierskap: Richemont SA (2000)
Facts and figures
Kasse i 18k hvitt gull. Børstet og høypolert. Deployant clasp i 18k WG.
Opphøyde arabiske numerals og railway-style minuttindikator på mørk grå dial. See-through caseback. IWC Pellaton system. Mørk brun crocodile leather strap.
Presisjonsjustert i fem posisjoner.
42,3 mm/15,6 mm.
Perpetual Calendar (Day, date, month, 4-digit year), 7 Days Power reserve indicator, Perpetual Moonphase, Small seconds counter.
Website
Ytterligere informasjon: IWC Schaffhausen | Fine Timepieces From Switzerland | Home
Presentasjon og supplerende bilder på side 51 (og 48):
#1016 (#941)
Jaeger-LeCoultre
Master Tourbillon
Model 1652420
Calibre/Movement
Jaeger-LeCoultre Calibre 978, 28800 vph – 33 jewels, 302 parts
Power-reserve 48 Hours
18K Rose Gold
50m/165 feet
Mechanical self-winding movement
Historikk
Jaeger-LeCoultre er en av horologeriens mest anerkjente manufakturer. Innovasjon og tradisjon, kombinert med høyeste kvalitet, har gitt Jaeger-LeCoultre en unik posisjon blant manufakturene. Denne har Jaeger-LeCoultre innehatt siden starten i 1833.
Selvlærte Antoine LeCoultre (1803-1881) etablerte sitt verksted i Le Sentier i Sveits for å produsere egenutviklede urverk. Da som LeCoultre. Le Coultre & Cie var den første manufakturen som lokaliserte seg i Vallèe de Joux. Et tidlig varsel om LeCoultre´s unikhet fikk vi et fremragende eksempel på allerede i 1844 med konstruksjonen av verdens mest presise måleinstrument, Millionometeret, som kan måle en tusendels millimeter.
I 1870 tok LeCoultre i bruk mekaniserte prosesser i produksjonen, og i løpet av 30 år hadde LeCoultre utviklet mer enn 350 forskjellige kalibre, hvorav 128 var utstyrt med chronograph-funksjoner og 99 med repeater-mekanismer. Totalt har JLC utviklet over 1000 kalibre, og innehar over 200 patenterte innovasjoner.
1903 ble en ny viktig milepæl i LeCoultre´s historie. Da ønsket den franske Parislokaliserte Edmond Jaeger å samarbeide med Jacques-David LeCoultre (barnebarn av Antoine). Utgangspunktet for samarbeid var ideen om å produsere ultra-tynne kalibre. Samarbeidet utviklet seg, og i 1937 ble Jaeger-LeCoultre etablert som manufaktur.
Som følge av LeCoultre´s posisjon og renommé ønsket også andre manufakturer å samarbeide med dem. I perioden 1902 og de påfølgende 30 år produserte LeCoultre det meste av komponentene til Patek Philippe. Deleierskapet og det nære forretningsmessige samarbeidet med Audemars Piguet på 1960-tallet gjorde det logisk at manufakturene utvekslet omfattende ideer, og utviklet en rekke horologiske innovasjoner sammen. Audemars Piguet benyttet flere kalibre fra Jaeger-LeCoultre som baseverk, noe enkelte modeller har den dag i dag (f.eks Royal Oak Dual Time). I perioden 1991-2000 var Jaeger-LeCoultre under eierskap av det tyske Mannesmann-konsernet, der LMH Group eide klokkedelen av konsernet. LMH Group ble etablert av IWC-direktør Gunter Blumlein, som hadde 100 % eierskap i IWC, 60 % i Jaeger-LeCoultre og 90 % i A. Lange & Söhne. Da Mannesmann ble solgt i 2000, ble LMH Group oppløst. Denne delen av konsernet ble kjøpt av den Sør-Afrikanske Richemont Group (Rupert-familien). Som følge av samarbeidet benyttet JLC IWCs Perpetual-modul som base i sin Master Eght Days Perpetual fra 2004. Interessant, ettersom baseverkene i 99% av tilfellene går fra JLC til andre manufakturer.
JLC har også egen kvalitetskontroll. Som blant andre Patek Philippe, A. Lange & Söhne og Vacheron Constantin har. JLCs "1000 Hours Control” ble lansert i1992, og alle ur blir testet i 1000 timer under svært krevende forhold. Testen er – selvsagt - godt over COSC-kravene.
Muligens er Reverso Jaeger-LeCoultre´s ”signaturmodell”. I alle fall tjener den som eksempel på JLCs utsøkte innovative egenskaper, og er i seg selv et stilikon med inspirasjon fra Art Deco-epoken på 1930-tallet. Lansert i 1931 og fortsatt i produksjon, tilført stadig nye komplikasjoner i nye modellvariasjoner.
Master Control-linjen er imidlertid kanskje en av JLCs største suksesser. Disse tidløse, klassiske og designmessig utsøkt elegante urene. Den karakteristiske kassen forteller akkurat det benevnelsen antyder; - ”Master Control”. En rekke varianter er produsert i serien, fra de helt enkle ”time-only” versjoner, til de mest kompliserte med Perpetual Calendar og Tourbillon. Tourbillon er kanskje den ypperste og mest krevende av samtlige komplikasjoner.
Så nettopp derfor, når min sedvanlige og nøysomme vurdering endelig var fullført om hvilket ur jeg denne gang skulle gå for, følte jeg meg klar til å ta skrittet fullt ut. Helt ut. Det er – egentlig - lite som er mer horologisk ultimat enn en vakker Master Tourbillon fra JLC.
OK, jeg er biased, jeg vet det. Bær over med det.
Men, det har selvsagt krevet sin modning å gå for en komplikasjon som Tourbillon.
Å kjøpe et ur med Tourbillon er tunge og langsiktige valg. Tiden var likevel inne for den kanskje råeste komplikasjonen som produseres.
Det falt bare logisk at det ble akkurat denne. Fordi alt ved designet – fra rammeverket Master Control-designet utgjør, via løsningen av komplikasjonenene isolert og i forhold til hverandre, gjør denne til det riktige valget. For meg.
Master Control-designet har alltid tiltalt meg. Og jeg har vært fast bestemt på at en Master Control fra JLC alltid skal inngå i min samling. Slik er det. Og slik blir det.
Tourbillon ble oppfunnet allerede i 1795 av Abraham-Louise Breguet, som ”knekte koden” ift hvordan gravitasjonen påvirker presisjonen på et ur.
Og ja, merk at Tourbillon ble oppfunnet i en tid hvor lommeur og bordklokker var primær kilde for å angi tiden. Relativ statisk posisjon over tid ga stor slitasje på urets presisjon – en slitasje som også gikk utover urverkets deler gjennom hyppige opptrekk og justeringer. Tourbillon var løsningen.
Konstruksjonen er unik, da den motvirket gravitasjonens påvirkning på presisjonen. Breguet oppfant et balansehjul som ikke var stasjonært (som det er i andre mekaniske ur), men som kunne bevege seg fritt og uavhengig 360 grader. Lokalisert i en ramme – såkalt ”carriage” - beveger dette seg i visse intervaller – som hovedregel 360 grader pr minutt. Dette gir jevnere fordeling av gravitasjonen, mindre slitasje og forbedrer presisjonen betraktelig. For ikke å si optimalt. Man får nemlig ikke mer presise mekaniske armbåndsur enn dette.
Jaeger-LeCoultre har - som flere high-end manufakturer innen Haute Horlogerie – videreutviklet sin Tourbillon-løsning. JLC har også kombinert Tourbillon med andre unike komplikasjoner.
I tillegg produserer JLC Tourbillonens “carriage” i titan - T5. Dette er også unikt, hvilket gjør den svært lett i vekt, robust, lettdrevet og slitesterk. Effekten av dette er at uret krever lite energi og tåler store belastninger/vibrasjoner, gir mindre slitasje på urverket og gjør det mulig for Jaeger-LeCoultre å levere en Tourbillon som yter de “forventede” 28.800 vph.
Tourbillon-komplikasjonen inneholder alene 78 komponenter, som er en betydelig andel av dette urets samlede 302 deler.
Master Tourbillon ble lansert i 2006. Den har siden vært i kontinuerlig produksjon som ett av flaggskipene i JLCs porteflje – samlet sett. Denne versjonen produseres i Rose Gold og Platinum.
JLC Master Tourbillon er en av de beste og mest presise Tourbillon i verden.
Under Chronometrie International Timing Competition i 2009 ble denne, med JLC Calibre 978, kåret til det mest presise urverk av samtlige deltakende ur. 16 ur tilfredsstilte kriteriene for å delta. JLC Master Tourbillon oppnådde 909 av 1000 mulige poeng.
Her gjorde man 45 dagers intens testing, med 3 runder a 15 dager i ulike variasjoner av stillinger, temperaturer og belastninger. JLCs Reverso Gyrotourbillon ble nummer to. Master Tourbillon hadde et avvik i tid på 0.13 sekunder pr dag i snitt, og aldri mer enn 0.28. Pent.
Ethvert ur med Tourbillon-komplikasjon innretter selvsagt designet rundt denne. Så logisk. Og så naturlig.
En Tourbillon er jo i sin natur et blikkfang, men see-through caseback gjør at du kan nyte Tourbillon´en 360 grader i sitt kontinuerlige vakre samspill. I tillegg har JLC åpnet rotoren for ikke å skjule komplikasjonen mer enn nødvendig.
Datoangivelsen hensyntar også dette. For at datoarmen ikke skal dekke deler av Tourbillon´en i flere dager, er avstanden mellom 15. og 16. justert opp, slik at armen i løpet av natten hopper over Tourbillon-komplikasjonen. Dette sikrer deg til enhver tid fullt innsyn i Tourbillon´en. Konstruksjonen er unik og patentert av JLC.
Uansett – all barnslig iver og forførende forelskelse til tross; - la meg prøve meg med en forhåpentligvis objektiv erkjennelse:
- jeg forstår (men da legger jeg mye godvilje til) de som undrer seg over Tourbillon på armbåndsur. Vi kan nok si ”nytteverdien” er noe mindre i dag enn da den ble introdusert i 1795. Et ”ordinært” high-end mekanisk ur får i dag så mange bevegelser gjennom døgnet, at dette i utgangspunktet er tilstrekkelig til å holde presisjonen godt innenfor akseptable standarder for de fleste av oss. Tourbillon ble tross alt konstruert for bordklokker og lommeur i en tid disse levde en relativt statisk og ensidig tilværelse.
Likevel, slik trivia er uinteressant i 2013.
Det som gjør en Tourbillon ”verdifull” for en eier, er så åpenbart den unikhet uret er i seg selv, dens sjeldenhet, og det faktum at det er – sammen med Perpetual Calendar - den vanskeligste komplikasjon å konstruere innen Haute Horlogerie.
Nettopp av den grunn er også en Torubillon verdens dyreste og mest kompliserte ur.
Personlig synes jeg det er spesielt hyggelig å kunne eie noe som er litt mer unikt.
I tillegg er det vel ofte slik – for de fleste av oss – at vi aller helst vil ha den helt spesielle versjonen av en modell. Denne ”ene”. Den som gir den virkelige gode følelsen. Om mulig. En JLC Master Tourbillon gir meg en slik følelse.
En Tourbillon-komplikasjon har jeg gått svanger med lenge. Men som nevnt tidligere; - å gå for et ur på dette nivå krever nøye vurdering.
Mitt behov for ur i Rose Gold har også vært gjenstand for nøye vurdering. Jeg har konkludert med at jeg trenger to.
Jeg falt først ned på den classy og sporty AP RO som allrounderen. JLC Master Tourbillon blir ”The dressy one”.
Rose Gold blir samtidig så helt korrekt.
Ikke spesielt diskret å bære, men slik er det – og skal det være – med de farvede edle metaller og de tunge komplikasjoner.
- La det vises, sier nå jeg. Ingen grunn til å skjule den.
En JLC Master Tourbillon oppfyller absolutt alle mine kriteria for Haute Horlogerie, både hva gjelder materiale, design og komplikasjoner. Skulle egentlig bare mangle. Men sant å si; - jeg har ikke kompromisset på noe hva gjelder dette uret.
At det i tillegg til den unike Tourbillon-komplikasjonen også har dato, 24-timers ur/2nd time zone og Day/Night-indikator, gir den bare ytterligere attraktivitet. Og value for money.
Dette er en Master Tourbillon som fremstår både classy og cool, og utsøkt, i absolutt alle definisjoner av ”state of the art” klokkekunst.
Master Control med sine klassiske linjer, vakre symmetri og utsøkte komplikasjoner fremstår som noe av det vakreste JLC byr på. Synes jeg.
Eierskap: Richemont SA (2000)
Facts and figures
Høypolert kasse i 18K Rose Gold. Deployant clasp i 18K Rose Gold.
Silvered sunray brushed dial med visere/markører i 18K RG. Rotormedaljong i 22K RG
See-through caseback. Sort alligator leather strap.
41,5 mm/13 mm.
1-minute Tourbillon
24-timers ur
Second Time Zone
Day/Night-indicator
Date
Website
Ytterligere informasjon: Official Jaeger-LeCoultre website - Watches and Clocks - High watchmaking
Presentasjon og supplerende bilder på side 105:
#2096
OMEGA
Speedmaster Professional
Model 3570.50.00
Calibre/Movement
Omega Calibre 1861, 21600 vph - 18 jewels.
Stainless steel
Power reserve 48h
165ft/50m
Mechanical hand-wound movement
Historikk
OMEGA ble grunnlagt i La Chaux-de-Fonds i Sveits i 1848 av den 23-årige Louis Brandt, der utgangspunktet for etableringen var produksjon av lommeur. Etter Louis Brandts bortgang i 1879, overtok hans to sønner Louis-Paul og Cesar kontrollen over selskapet. Gjennom overtakelsen startet man også opp all produksjon av delene til urene in-house. To år senere flyttet selskapet til Gurzelen i Bienne-distriktet, der hovedkontoret fortsatt ligger i dag.
Deres første serieproduserte calibre Labrador og Gurzelen, samt det berømte Calibre 1894, ga OMEGA stor suksess.
Louis-Paul og Cesar Brandt etterlot seg i 1903 ett av Sveits største manufakturer - med årlig produksjon av 240000 ur og 800 ansatte - til fire unge eiere, hvor den eldste av dem Paul-Emile Brandt, ennå ikke var fylt 24 år. Paul-Emile Brandt anses å være den store arkitekten og byggmesteren av OMEGA, og hans innflytelse for utviklingen av manufakturen ble svært merkbar det neste halve århundre. OMEGA gikk igjennom en omfattende vekstfase, og første verdenskrig ga fusjonering av OMEGA og Tissot, deretter innlemmelsen i SSIH i 1930.
I 1985 ble holdingselskapet overtatt av en gruppe private investorer med Nicolas Hayek i spissen. Selskapet ble umiddelbart omdøpt SMH, "Société suisse de Microélectronique et d'Horlogerie" og oppnådde derfra rask vekst og suksess. Selskapet ble etterhvert verdens største urprodusent.
SMH ble i 1998 til Swatch Group, og omfatter nå manufakturene Blancpain og Breguet.
Fortsatt dynamisk og voksende er OMEGA ett av de mest prestisjefylte merkevarer innen horologien.
OMEGA har alltid vært drevet av sin pionerånd, og seks månelandinger, utviklingen av de første dykkerurene og verdens eneste sertifiserte marine chronometer armbåndsur står som eksempler på dette. Ingen andre manufakturer har flere rekorder enn OMEGA hva gjelder presisjonstidtaking. Derfor er OMEGA også verdensledende innen idrett. De mange innovasjoner og horologiske høydepunkt har gjort OMEGA til ett av verdens ledende manufakturer.
En særdeles viktig del av OMEGAs historie og identitet, er Speedmaster. Deres mest berømte ur. Sågar verdens mest berømte chronograph. Et ikon.
Speedmaster ble introdusert i 1957, mens denne versjonen er tredje generasjon Speedmaster, og ble introdusert i 1963.
I 1965 ble "Professional" tilføyd som del av betegnelsen på uret, mens Calibre 1861 ble lansert i 1996.
I over et halvt århundre har Speedmaster stått i sentrum av begivenhetene og testet yttergrensene av fysisk utholdenhet og menneskelig mot. Vi snakker selvsagt om USAs romprogram.
Og månelandingen i 1969 er isolert sett en milepæl i verdenshistorien, med den første bemannede månelanding den 20. juli 1969 kl 20.18.
OMEGA var med på ferden, på armen til Neil Armstrong, Buzz Aldrin og Michael Collins. Pussig nok var det bare en i mannskapet som likevel fikk æren av å ha denne Speedmaster på månen.
Armstrong var første mann på månen, men det var uten sin Speedmaster. Grunnet problemer med den elektroniske chronographen ombord i månelandingsmodulen måtte han legge sin igjen som erstatning for denne. Moderfartøyet ble manøvrert av Collins, som av den årsak ikke var på månen. Dermed ble det Edwin Buzz Aldrin som fikk æren av å bli "døperen" til at OMEGA Speedmaster fikk sin evige ikoniske betegnelse og status; - The Moonwatch.
NASA valgte altså OMEGA Speedmaster for sine astronauter til Apollo XI, men Speedmaster var NASAs foretrukne ur allerede fra midten av 60-tallet, ettersom Speedmaster allerede i 1965 ble det offisielle uret for NASAs romprogram. Siden Apollo XI har OMEGA Speedmaster vært med på samtlige måneferder i regi av NASA, og er eneste tillatte ur som skal følge astronautene ut i rommet.
Forøvrig kom uret virkelig til sin rett under Apollo XIII i 1970, da man måtte avbryte ferden grunnet tekniske problemer. For å "time" tenningen av rakettene for en trygg retur og inngang til jordens atmosfære, måtte man stole på presisjonen i chronographen på Speedmaster. All strøm utenom den mest nødvendige var kuttet for å spare denne til inngangen til atmosfæren. Feil kalkyler ville gitt katastrofale konsekvenser, og Apollo XIII ville aldri returnert.
Speedmaster fungerte utmerket. Og vi kjenner resten av historien.
OMEGA har forøvrig utnyttet "spin-off´en" av denne prestasjonen til fulle, og siden dette produsert en rekke versjoner av Speedmaster.
Likevel er det denne – 3570.50.00 – som er den originale og historisk korrekte; - og eneste offisielle moonwatch. Baksiden preges av den legendariske teksten "Flight-qualified by NASA for all manned space missions. The first watch worn on the moon". Denne teksten har preget baksiden på alle disse ur siden 1971.
Det er minst 11 ulike Speedmasterversjoner på markedet i dag, men det finnes kun èn "ekte" Moonwatch. Denne.
Og den skiller seg ut - spesielt med sitt manuelle opptrekk i Calibre 1861, solid caseback med den legendariske teksten, og ikke minst et vakkert hesalite crystal glass.
Mye mer kunne vært skrevet om dette ikonet, da Speedmaster representerer betydelig historie. Det er uansett OMEGA-DNA til fulle.
Det er et usedvanlig vakkert designet ur, med mattsort dial og hvite baton-visere i en nydelig kontrast. Spesielt elegant er også de buede overgangene fra kasse til lugsene, og den smidige integreringen av disse i kassen. Kassen er i polert og børstet stål, og har en stållenke med vakre detaljer.
Det var på tide dette uret fant veien innom samlingen.
En Speedmaster Professional Moonwatch er egentlig et must i enhver samling, og som det ikon det er vil den ligge godt i min. Den kom noe "sent" inn, og burde absolutt vært blant de første. Men fair enough, nå ser vi oss ikke tilbake.
En klassiker som er kommet for å bli, og den vil spre god klokkeglede i mange år fremover.
Eierskap: SWATCH Group (1998 )
Facts and figures
Kasse i stål (børstet og polert) med sort dial, tachymetre bezel i sort. Lenke i børstet stål. Solid caseback.
42 mm/14,5 mm.
Tachymetre chronograph (1/4th). Small seconds counter, 30-minutes totaliser, 12-hours totaliser.
Website
Ytterligere informasjon: OMEGA Watches: Swiss Luxury Watch Manufacturer
Presentasjon og supplerende bilder på side 42:
#834
Zenith
Grande Chronomaster GT
Model 03.1240.4001/01.c495
Calibre/Movement
Zenith El Primero 4001 Calibre, 36.000 vph - 31 jewels. COSC.
Stainless steel
Power reserve 72h
100ft/30m
Mechanical self-winding movement
Historikk
Zenith ble etablert i 1865 i Le Locle/Sveits av den da kun 22 år gamle Georges Favre-Jacot. Målsettingen var klar fra første stund: - fullt fokus på kvalitetskontroll gjennom hele produksjonslinjen. Zenith ble derfor raskt etablert under ett-og-samme-tak. Siden starten har derfor Zenith alltid vært en 100% in-house manufaktur, og man holder fortsatt hus i Le Locle i de samme bygninger hvor man startet opp i 1865.
Zenith har hatt en eksepsjonell utvikling og posisjon innen horologien, og helt siden starten stått for innovasjon og produktutvikling på høyeste nivå.
Gjennom sin lange historie har Zenith vunnet over 2300 bransjepriser og utviklet over 50 calibre. Uavhengig av dette er nok 1969 året Zenith definerte en helt ny standard innen horologien og mekanisk fortreffelighet: - det legendariske "El Primero" (les: ”Det Første”) chronograph-urverket introduseres. El Primero er - som navnet tilsier - den første chronograph integrert i et automatisk urverk.
Dette var en unik milepæl innen klokkeindustrien, og 1969 ble året Zenith endret historien. El Primero er en benchmark den dag i dag, og er Zeniths fremste og mest anerkjente urverk.
For å tydeliggjøre El Primero´s robusthet og presisjon, festet man i 1970 en El Primero til landingshjulet på en Boeing 707 Paris-New York. Til tross for temperaturskifter opp mot -62 grader, trykk, høyde og vibrasjoner, tikket uret helt som normalt etter landing.
Inntil 2011 var det ingen manufakturer som matchet Zenith's 36.000 vph og 1/10 sekund presisjon i måling av tidsintervaller i en chronograph.
El Primero var den første chronograph-calibre med integrert automatisk opptrekk, og den raskeste chronograph med 36.000 vph (i forhold til de mer typiske på 28.800 vph). Dette gjorde den også til den mest presise i verden. Breguet er seneste - og eneste - manufaktur som har matchet Zenith med 36.000 vph. Det gjorde de i 2011 med sin nye Transatlantique Type XXII. Til alt overmål med 72.000 vph. Nok om det.
Ironisk nok, samtidig som Zenith introduserte den mekaniske urverdens fremste chronographverk på slutten av 1960-tallet, inntok quartz-modellene markedet. Dette utsatte den mekaniske klokkeindustrien for betydelige økonomiske utfordringer, og det ble etterhvert et spørsmål om et være-eller-ikke-være for manufakturene.
Quartz kunne nesten ødelagt for den tradisjonelle sveitsiske mekaniske urmakerindustrien disse årene. Sågar ga Zeniths daværende amerikanske eiere beskjed om å ødelegge alt maskinelt utstyr tilknyttet produksjonen av mekaniske ur, i troen på at quartz-industrien var kommet for å bli - og ville utkonkurrere den mekaniske klokkeindustrien. Charles Vermot i Zenith/Sveits aksepterte ikke dette, og gjemte alt materiell og utstyr/skisser man hadde utviklet. Han delte ikke denne profetien. Historien har vist at dette var en klok beslutning av Vermot, som på denne måten for fremtiden sikret verdier og kunnskap av uvurderlig verdi for Zenith.
Mens man likevel ser mange produsenter opphøre å eksistere i disse meget krevende årene, var Zenith i stand til å fortsette sin videre vekst mye takket være nettopp sitt El Primero-kaliber.
Zenith samarbeidet tett med andre manufakturer om leveranser, - herunder Rolex. Urverket var nemlig så ettertraktet, vellaget og pålitelig at Rolex ønsket El Primero i sin tidlige Daytona-produksjon. Dette samarbeidet er interessant på flere måter.
Rolex endret imidlertid vph fra 36.000 til 28.800, i tillegg til et par andre subtile endringer. "Nedjusteringen" til 28.800 vph hevder noen skyldtes at Rolex ikke hadde den nødvendige kompetanse til å serve urverkene. Det er neppe hele sannheten. Uansett, disse "Zenith-produserte" Daytonaene fra perioden 1988-2000 har fått en høyst fortjent ikonstatus nettopp på grunn av sine El Primero-verk fra Zenith, og er blant de mest samleverdige Daytonaer i dag.
Zenith er - muligvis i Norge - en noe undervurdert manufaktur. Manufakturen er imidlertid blant de mest respekterte i bransjen. Enhver aficionado anerkjenner Zenith, og spesielt El Primero. Og man eier gjerne en El Primero om man er en ekte aficionado.
Det er noe "diskret" og tilbaketrukket ved Zenith, og man er på ingen måte så "hypet" som andre manufakturer. Det er ingen "fashion"-takter eller celebrities som profilerer manufakturen. Zenith trenger ikke det. Zenith har likevel ikke konsentrert produksjonen om high-end, men istedet fanget hele spekteret av skalaen, - både high, middle og lower end. Sånn sett har ikke Zenith inntatt noen entydig posisjon eller posisjonert seg i ett konkret segment av markedet.
Det må også sies - noe en rekke Zenith-entusiaster fortsatt frustreres over - at en viss periode rundt 1990-2000-tallet under ledelse av Thierry Nataf ble altfor eksperimentell mht stil og design. Man forlot den klassiske linjen som representerte Zeniths ekte identitet og varemerke. Dette ga Zenith et betydelig tilbakeslag i markedet. Zenith har imidlertid funnet tilbake til røttene igjen, og konsentrerer nå produksjonen om klassiske og sporty ur, i både moderne og mer vintage preget innpakning.
Zeniths emblem er stjernen. Den har en fascinerende historie.
En natt etter at Georges Favre-Jacot hadde konstruert ett av sine mest fullendte calibre, gikk han ut og betraktet stjernehimmelen. Spesielt en stjerne lyste skarpt, og gjorde et stort inntrykk på ham; - Polarstjernen. Alle øvrige stjerner omkranset denne. Dette ga Jacot assosiasjoner til verket han nettopp hadde skapt. Han besluttet der og da å gi både verket og manufakturen som sådan navn etter det som leder til det høyeste punkt i universet; - ZENITH. Stjernen - Polarstjernen - ble symbolet for dette.
”..one of the rare authentic manufacturing companies in the ... industry ... The only ... brand to produce its own integrated automatic chronograph movement.” (Int. Wristwatch Mag. vol. 41, 2000:30).
I mangel på "det ene" uret som Zeniths ikon, er det nok El Primero som er selve DNA´et til Zenith.
El Primero er selve "definisjonen" på en chronograph med sin usedvanlig høye nøyaktighet og pålitelighet. Det tar 9 måneder å montere en El Primero.
Av samtlige El Primero er Calibre 4001 ett av de mest kompliserte. Calibre 4001 ble lansert i 2002.
Hyggelig nok - men selvsagt ikke helt tilfeldig - er det et Calibre 4001 som sitter i min Grande Chronomaster GT. El Primero Calibre 4001 er (ikke langt unna) verdens beste og mest presise chronographverk. Det er dette ene blant meget få på det ypperste nivå.
Zenith Grande Chronomaster GT er en av mine horologiske favoritter.
Det var tidlig klart at jeg ønsket "det beste av det beste" hva angår urverk når jeg bestemte meg for en Zenith. Når Zenith leverer en El Primero Calibre 4001 i en innpakning som dette, blir jeg mer enn gjennomsnittlig fascinert.
Calibre 4001 er noe av det mest avanserte Zenith produserer, og har en finish med utsøkte komplikasjoner og detaljer. Ikke nok med at den leverer en av de beste og mest presise chronographer innen horologien, inkludert flyback, men den er supplert verket med en ekstremt veltilpasset Full Calendar; - det vil si dag, dato, måned - og månefase. Måten komplikasjonene er presentert på, kan ikke bli bedre. Det ville vært en Annual Calendar om datoskiftet hensyntok månedsintervallene, men det kan jeg leve med.
Innsynet til urverket er en nytelse. Stor nytelse.
Her har Zenith like godt gravert rotoren i samme guilloche-mønster som man har gjort med dial. Direkte utsøkt.
Jeg kommer heller ikke utenom den meget vakkert forseggjorte kassen, som med sin 3-lags formgivning fremstår både elegant og tiltalende.
Jeg har usedvanlig stor sans for denne Grande Chronomaster GT. Ikke bare på grunn av et fantastisk urverk, men like mye på grunn av det eksepsjonelle designet. Den er både klassisk og moderne på samme tid, med tydelig inspirasjon fra 1940-50-tallet.
Zenith har til fulle "levert varene", der sporty og klassisk eleganse kombineres i kreative og moderne linjer.
At dette også er en discontinued modell - og ditto "sought after" variant blant Zenith-entusiaster og samlere - gjør det enda hyggeligere å eie og gi armtid.
En Keeper.
Eierskap: LVMH Group SA - Luis Vitton/Moët Hennessy (1999)
Facts and figures
Høypolert to-lags stålkasse med silver guilloche dial. See-through caseback. Sort alligator leather strap.
42 mm/13 mm.
Flyback, Chronograph (1/10th), Date/Day/Month, Moonphase, Small seconds counter, 30-minutes totaliser, 12-hours totaliser.
Website
Ytterligere informasjon: Zenith - Swiss Luxury Watches
Presentasjon og supplerende bilder på side 6:
#102
Nedenfor følger en nærmere presentasjon av modellvariant, manufaktur, facts & figures, samt et par tre bilder.
A. Lange & Söhne
Lange 1 Time Zone
Model 116.025
Calibre/Movement
Lange Calibre L031.1, 21.600 vph – 54 jewels. 417 parts.
950 Platinum
Shock-resistant glucydur screw balance, Nivarox balance spring, whiplash precision index adjuster with patented beat adjustment mechanism
Power reserve 72h
Mechanical hand-wound movement
Historikk
A. Lange & Söhne – etablert som første manufaktur i Glashütte/Sachsen i tidligere Øst-Tyskland i 1845 av Ferdinand Adolph Lange. Manufakturen er usedvanlig rik på historie, mye nettopp grunnet sin lokalisering Øst-Tyskland, med verdenskrigens og jernteppets direkte betydning for dens historie og eksistens.
A. Lange & Söhne er - på tross av det vanskelige utgangspunktet historien har gitt det - videreutviklet målrettet av nye generasjoner Lange til en av de mest eksklusive manufakturer innen horologien. Det er fristende å si ”ingen over, men et par tre på siden”. A. Lange & Söhne er blant de få på den helt øverste hylle.
Sammen med Patek Philippe, har A. Lange & Söhne en helt unik posisjon innen horologien. Høyeste kvalitet i mekanikk og craftmanship med eksepsjonelle urverk og design. Perfeksjon og presisjon i skjønn forening. Intet er ”tilfeldig” i et A. Lange & Söhne ur, i den grad slikt uttrykk i det hele tatt kan tas i bruk.
Manufakturen etterlever til fulle sitt slagord ”State of The Art Tradition”. Det bekreftes når du har en A. Lange & Söhne på hånden.
Lave produksjonstall (<9000/år) og ekstremt høyt kvalitetsfokus gjør hvert enkelt ur unikt.
Som 100% in-house manufaktur utvikles og produseres alle urets deler under eget tak. Urene monteres, justeres, demonteres og monteres igjen, før de forlater fabrikken for videre distribusjon. Hvert enkelt ur gis også sin helt særegne gravering for hånd, som bidrar til at ingen ur er like. Unikt.
A. Lange & Söhne ledes av Walter Lange (grunnlegger Ferdinand Adolph Langes oldebarn), som sørget for å bringe manufakturen “hjem” etter 2. verdenskrig og senere jernteppets fall. Walter Lange reetablerte selskapet den 7. desember 1990 i Glashutte.
A. Lange & Söhne´s lokaler ble ekspropriert under krigen, senere bombet, og Walter Lange flyktet for å unnslippe nazi-Tysklands regime. Walter Lange var likevel hele tiden fast bestemt på å vende tilbake og fortsette urproduksjonen så snart mulighetene lå til rette for det. Og slik ble det.
Walter Lange er personlig hjernen bak A. Lange & Söhne´s revolusjonerende konstruksjon som tok horologien med storm i 1994; - Lange 1. Han hadde navnet på uret klart lenge før han fra eksil vendte tilbake til Glashutte og reetablerte manufakturen.
Det tok 4 år å utvikle Lange 1.
Lange 1 har en helt spesiell design. Den mest åpenbare er selvsagt off-center dial-konstruksjonen. Man skal imidlertid spesielt merke seg at dial er designet slik at ingen komplikasjoner berører/overlapper hverandre. Klassisk og estetisk utsøkt.
Lange 1 er et horologisk ikon. Og den er selve DNA’et til A. Lange & Söhne.
Da den ble lansert i 1994 med uovertruffent urverk og finish, tok den horologien med storm. Takket være de innovative løsninger som den særpregede og asymmetriske off-centre dialkonstruksjonen, patenterte oversized date, ¾ plate (”Three quarter plate”) og German silver på dial og kasse.
Lange 1 er en global suksess, og blant de ur som har fått flest priser i hele horologiens historie.
Urets bakside må utdypes.
Som en rekke av deres modeller er denne preget av den meget innovative ”three quarter plate”. Logisk navn, sett i forhold til sin størrelse, men konstruksjonen har først og fremst en viktig funksjonell betydning.
"The three quarter plate" ble konstruert av Ferdinand A. Lange allerede i 1864 og anvendt til lommeurene, lenge før armbåndsurenes tid. Skiven/disken var imidlertid så funksjonell at den ble tatt i bruk også i armbåndsurene. Siden 1864 har "the three quarter plate" vært et karakteristisk og helt særegent element i urmakertradisjonene fra Glashütte (Glashütte Original tok også teknikken i bruk noe senere).
"The three quarter plate" er konstruert for å gi økt stabilitet til urverket (noe som var spesielt viktig for lommeurene). I prinsippet bidrar skiven til et redusert behov for overganger/broer og sårbare støttepunkter i urverket. Skiven monteres derfor på festeordninger som støtter opp og beskytter urverket. I tillegg bidrar den til at urverket blir mindre utsatt for tilsmussing.
Å montere en "three quarter plate" krever ekstrem presisjon av urmakeren, og er en meget tidkrevende prosess.
Dette forklarer hvorfor A. Lange & Söhne har hatt konseptet i kontinuerlig bruk siden 1864; - dens hensiktsmessighet og høye funksjonalitet.
For øvrig er skiven unik på flere måter.
A. Lange & Söhne bruker ”German silver” som hovedmateriale. Dette er ikke”sølv” i tradisjonell forstand, men en sammensetning av kobber, sink og nikkel. Dette gir økt levetid og forbedret visuell effekt når skiven graveres, dekoreres og slipes.
Andre manufakturer bruker messing dekket med gull eller rhodium for å forhindre korrosjon. German silver vil imidlertid aldri utsettes for korrosjon.
Det farvespekteret som gjennom dette skapes i kombinasjonen av skivens samtlige elementer; - høypolert kasse, German silver, gull chatons, røde rubiner og de blå skruer gjør skiven helt unik, og er et fantastisk skue.
Markedet ønsket etter hvert større ur enn den opprinnelige Lange 1 på 38,5mm. Grand Lange 1 ble introdusert i 2003 med sine 41,9mm, og derfra ble ble Lange 1-konseptet supplert med Lange 1 Time Zone i 2005. Denne har eksakt samme kassedimensjon som Grand Lange 1.
Dialutformingen på Lange 1 Time Zone er 100% ”Lange 1-lojal”, og ingen komplikasjoner overlapper hverandre på L1 TZ. (Noe de gjør på Grand Lange 1 – inntil nyversjonen ble sluppet under Basel 2012).
For øvrig skal man merke seg at Lange 1 Time Zone både er en GMT/2nd time zone og en world timer.
Som man forstår av navnet, er det tidssonen som er hovedkomplikasjonen på en L1 TZ. Time Zone-løsningen er utsøkt.
I 1884 vedtok verdens nasjoner en resolusjon om en ensartet og felles inndeling av jorden i 24 deler – tilsvarende 24 tidssoner. Det er dette som danner basis for denne world-timeren fra A. Lange & Söhne.
Samtlige 24 tidssoner er tatt inn i en separat og justerbar city-ring i ytterkant av dial, ledsaget av et eget 24t ur, inklusiv day/night indicator. Dette er både praktisk, unikt og designmessig meget elegant.
Hver av de 24 tidssonene er representert med en utvalgt by, og ved hjelp av push-button kan man endre tidssone og lokal tid i én synkron operasjon, fra en tidssone til den neste.
Uret utstråler eksklusivitet og eleganse. Det er produsert i 950 Platinum. Det er et fantastisk materialvalg, og det i en utmerket kombinasjon med silver rhodié dial og spenne i 950 Platinum på håndsydd sort crocodile strap.
Jeg definerte meg tidlig det relativt ambisiøse mål å eie ur i alle tre metaller da min horologiske reise startet. Endelig er jeg i ”mål” med denne L1 TZ.
Stål og gull er jo utvalgsmessig ”enkle” ur å finne. Platinum hører til sjeldenhetene. Utvalget er så definitivt mindre – ja, direkte lite. Da skal mye klaffe både hva gjelder manufaktur, pris, komplikasjon(er) og design for å finne ”det rette”. For; - når jeg først velger å gå for et ur i Platinum så skal dette sannelig være et ur jeg vet vil bli stayer i samlingen.
Jeg fant ”alt” i denne.
Platinum er det mest eksklusive metall for ur, og 950/1000 er det ”reneste” du kan komme av edelmetallene. Gull har 750/1000, hvor de resterende 250 er suppleringsmetaller.
Platinum er svært tungt og veier mer enn gull – om ikke det dobbelte, så betydelig mer.
A. Lange & Söhne produserer for øvrig ikke ur i stål, noe de aldri har gjort. Og ikke kommer de til å gjøre det heller. Man vil forbli eksklusiv på alle elementer i produksjonskjeden, også materialvalg. Det produseres derfor ur kun i YG, RG, WG og Platinum.
Et ikon som en Lange 1 har jeg beundret lenge, og etter noen prøverunder via Grand Lange 1 ble det mer og mer tydelig at en Lange 1 Time Zone var den riktige for meg.
Avgjørende for valget ble kombinasjonen av metall, urverk, komplikasjoner og design.
Dette “masterpiece” av en Lange 1 har alt jeg kan tenke meg. Det er rett og slett et fullkomment ur.
Det er usedvanlig tilfredsstillende å ha fått kloa i denne herligheten.
A. Lange & Söhne oppfyller så definitivt både “State of The Art”. Og Tradition.
Eierskap: Richemont SA (2000)
Facts and figures
Det er den fantastiske finish som først slår deg når du betrakter uret. I 950 Platinum.
Høypolert og børstet kasse i Platinum omslutter en utsøkt dial i silver rhodié finish med rhodium gull i visere.
See-through sapphire crystal caseback med innsyn i et urverk dekorert og montert for hånd, presisjonsjustert i fem posisjoner. Twin mainspring barrell, og balanseror gravert for hånd.
41,9 mm/11 mm.
Power reserve indicator, Patented outsized date, Small seconds counter, Day/Night indicators, 24 World zone city ring.
Lange 1 Time Zone oser klassisk eleganse. Den er dressy. Og brukes selvsagt deretter. Hvilket er mitt behov. Dress-ur blir ikke det samme etter denne.
Website
Ytterligere informasjon: A. Lange & Söhne
Presentasjon og supplerende bilder på side 72:
#1421
Audemars Piguet
Royal Oak
Model 15300OR.OO.D002CR.01
Calibre/Movement
AP Calibre 3120, 21.600 vph - 40 jewels. 280 parts.
18K Rose Gold
Power reserve 60h
165ft/50m
Mechanical self-winding movement
Historikk
Audemars Piguets historie starter helt tilbake til 1875, da den 23 år gamle Jules Audemars og Edward-August Piguet, 21 år gammel, møttes i Vallée de Joux.
Jules Audemars produserte komponenter for lommeur, mens Edward-August Piguet var "repasseur" - mesterurmaker. De to meget talentfulle urmakerne forente kreftene og grunnla firmaet som nå er bedre kjent som Audemars Piguet et Cie.
Jules Audemars var ansvarlig for produksjon og det fagtekniske, mens Edward-August Piguet konsentrerte seg om salg og markedsføring. De var meget målbevisste, og rettet fra første stund i etableringen fokus på produksjon av høykvalitets- og kompliserte presisjonsurverk. De bestemte seg for å produsere alle komponenter selv, montere urene under "eget tak", og med det fremstå 100% in-house. Dette bidro til å oppfylle målsettingen om fullstendig kvalitetskontroll i og av egen produksjon, samtidig som det ga trygghet og visshet om at kun produkter av høyeste kvalitet forlot fabrikken.
Den dag i dag blir alle deler og ur fra Audemars Piguet produsert og montert for hånd. Hvilket det er få manufakturer som kan vise til.
Audemars Piguet har helt siden starten hatt en unik posisjon innen horologien. Flere milepæler I historien bekrefter dette.
Samarbeidet med Jaeger-LeCoultre på 60-tallet må fremheves, der manufakturene utvekslet omfattende ideer og horologiske innovasjoner. Audemars Piguet benyttet gjennom dette en rekke kalibre fra JLC i sine ur - alternativt anvendte disse som baseverk og tilpasset dem til egne behov.
I dag er Audemars Piguet en av de mest prestisjefulle urmakere i verden og en av de få som fortsatt er familieeid. Dette er unikt.
Historien bak uret kjenner nok de fleste godt allerede.
Royal Oak er kanskje – sammen med Patek Philippe´s Nautilus – selve definisjonen på "det klassiske ikonet" innen horologien: - begge designet av Gerald Genta, begge fra 70-tallet, begge rikholdige på historie, og begge tidløse og klassiske.
Og ja, de begge såpass utradisjonelle i designet at mange får et "elsk/hat"-forhold til dem. Jeg er blant de førstnevnte. Slikt blir det ikon- og kult-status av.
Fra en rikholdig historie vil 1972 stå som et horologisk merkepunkt for Audemars Piguet. Året Audemars Piguet endret “haute horlogerie”. Året var debuten til dette uret som er blitt deres signaturmodell og evige ikon. Royal Oak ble lansert under Basel-messen i 1972.
Modellen ble dog ingen umiddelbar “hit". Uret var spesielt. Det var utradisjonelt. Det var i tillegg meget høyt priset – til å være et sportsur i stål. Markedet måtte modnes i forhold til dette litt “sære” uret med sitt utfordrende design.
Men, etter et par års "tilvenning" (og god drahjelp av en entusiastisk FIAT-eier som valgte seg dette uret) oppnådde Royal Oak en suksess som overgikk alt hva selv Audemars Piguets mest optimistiske forhåpninger tilsa.
For å forstå den svært så modige beslutningen man gjorde i lanseringen av uret, er det viktig å ta utgangspunkt i urverdenen slik den var rundt 1970. Urene på den tiden var små. De var tynne. De var "enkle". De var runde. Ja, relativt konservative og like i stilen. Prismessig var markedet også relativt forutsigbart for både stål- og gullur.
Royal Oak utfordret alt dette. At man var usikker på markedets mottakelse var til å forstå. Det var tross alt aldri tidligere produsert ur med såpass utradisjonelt design.
Royal Oak var verdens første eksklusive sportsur i stål. Og både urverk og design - og pris - var eksklusivt.
Det var sågar priset høyere enn enkelte klassiske gullur, noe som ble ansett som direkte uhørt i deler av markedet. Satt i perspektiv: omregnet til 2012-dollarkurs var en Royal Oak i 1972 priset tilsvarende USD10000. Det er meget høyt for et stålur i 1972. Etter et par års "tilvenning i markedet" tok det imidlertid av. Royal Oak ble Audemars Piguets største kommersielle suksess.
Royal Oak er et ikon.
Med sitt karakteristiske åttekantede design, sekskantede “skruer”, og en krone med de samme designelementer, fant Audemars Piguet den perfekte balanse mellom kraft og eleganse i et ur.
Den er en tidløs klassiker som nå har vært i produksjon i over 40 år.
Under 40-årsjubileet for Royal Oak i 2012, markerte AP denne milepælen under Basel-messen med lansering av en "upgraded" modell. Blant flere små designelementer, valgte man også å øke diameteren på kassens smaleste punkt fra 39mm til 41mm.
Historien bak design og navn er et kapittel for seg.
Inspirasjonen til navnet går via England, der Charles II i sin tid måtte søke tilhold i et eiketre for å unnslippe opprørere. Som minne om dette gjemmested som berget hans liv og kommende trone, ble eiken gitt tilnavnet ”Royal Oak”. Den engelske Royal Navy ga derav sine krigsskip navn fra denne historien – HMS Royal Oak.
Opphav og inspirasjon bak designet, har to versjoner i omløp. Den tradisjonelle er at Gerald Genta ble inspirert av skyteskårenes formasjon i skipssiden på eldre krigsfartøy, og at dette utløste ideen om designet. En annen er at Genta fikk ideen etter en spasertur langs Lake Geneva. Her studerte han en dykkerhjelm som ble klargjort til bruk. Hjelmens utforming fascinerte ham. Festeanordningen som sikret hjelmen til dykkerdrakten var sammensatt med 8 skruer, og dette "maritime element" av detaljer ga ham inspirasjon til designet.
Det hører med til historien at Audemars Piguet ga Gerald Genta kun ett døgn på å komme med sitt forslag, da Audemars Piguet hadde stor tidsnød ift å rekke å presentere en "nyhet" til Basel-messen i 1972. Genta jobbet intenst gjennom natten. Neste morgen leverte han varene. Resten av historien kjenner vi.
Ingen eier av Audemars Piguet Royal Oak vil mene dette er et ur som utelukkende tilhører "sports"kategorien. Dette er et klassisk, elegant og konservativt ur like velegnet til dress, som til fritid/sport og casual wear. Hvilket nettopp var ideen og tanken Audemars Piguet hadde da man lanserte det.
Royal Oak-linjen har siden 1972 sett stadig nye modellsuppleringer, der man de senere år også har tilpasset seg markedets behov for komplikasjoner. I tillegg lanserte man modellene i edlere metall, som eksempelvis denne i Rose Gold.
Det er så definitivt noe "cool & urban" over Audemars Piguet Royal Oak. Jeg simpelthen nyter særtrekkene ved akkurat denne versjonen – den rene og ukompliserte Royal Oak. Fra den vakkert symmetriske og enkle dial, til den ekstremt lekre kombinasjonen av Rose Gold kasse og spenne med sort dial og sort alligator rem. Det er utsøkt classy, og må nesten bare oppleves IRL. Bilder yter ikke dette uret rettferdighet.
Royal Oak er også kjent for sin helt særegne Grand Tapisserie/waffeldesignede dial. I tillegg kommer man ikke utenom den utsøkte integrering av lenke til kasse. Uret har en estetisk helhet helt ned til den minste detalj.
Jeg skal forøvrig ikke bevege meg inn på Royal Oak Offshore-tematikken. Det er likevel rimelig logisk “business-wise” at Audemars Piguet så markedspotensialet i å tilby et enda kraftigere og en hakket mer "ekstrem" versjon av Royal Oak til markedet. Kall det gjerne "spin-off". Og de tok muligheten.
ROO har vært en stor suksess. Til sitt marked.
Jeg har vært fast i bevisstheten om at en Royal Oak - som det ikonet det er - til enhver tid skal inngå i min samling. Dette er min tredje RO. Dette gir meg troen på at “alle gode ting er tre”. Dette er en versjon av en RO jeg anser meg gift med.
Jeg startet med en Royal Oak 15300 i stål, men da den ikke hadde mine ønskede komplikasjoner, lot jeg den gå. Inn kom Dual Time. En komplisert skjønnhet med vesentlig større presence ved tykkere kasse enn 15300 som følge av komplikasjonene. Nå er ringen sluttet. Denne 15300OR dekker alle mine behov. Urmessig, that is....
Det er en Royal Oak. Den er i Rose Gold. Og den har sort dial og sort alligator rem. Og, sist men ikke minst; - den har ett av horologiens mest anerkjente automatiske urverk i AP Calibre 3120.
Jeg har slitt en stund med å definere inn hvilket ur jeg skulle velge i Rose Gold. Til slutt ble det denne som altså dekket alle mine preferanser. Sporty og klassisk - og dressy - på en gang. Nå trenger jeg egentlig ikke noe annet i RG.
Eierskap: Audemars Piguet Renaud and Papi SA (Family-owned)
Facts and figures
Børstet og satin polished kasse i 18K Rose Gold. Deployant clasp i 18K RG. Integrert sort alligator rem.
Octagonal bezel med 8 heksagon skruer binder den 3-lags kassen sammen. Screw-in crown. See-through caseback. Rotormedaljong i 22K Gold - dekorert med Audemars-familiens våpenskjold (fugl, 3 stjerner og borg med flagg) og tilsvarende for Piguet-familien (hest med sverd og 3 stjerner).
Metallic sort dial med engraved tapestry waffel design/Grand Tapisserie pattern dial.
39-40 mm/10 mm.
Date.
Website
Ytterligere informasjon: Luxury Watches - Audemars Piguet Swiss Luxury Watches
Presentasjon og supplerende bilder på side 99:
#1976
IWC
Portuguese Automatic, LIMITED EDITION
Model IW5001-04
Calibre/Movement
IWC Calibre 50010, 21.600 vph - 44 jewels.
950 Platinum
Breguet overcoil, Nivarox 1 chronometer quality balance spring
Power reserve 7 days - 168h
100ft/30m
Mechanical self-winding movement
Historikk
For IWC begynte alt i 1868 da den amerikanske ingeniør og urmaker Florentine Ariosto Jones bestemte seg for å reise til Sveits og etablere "International Watch Company". Ved hjelp av sveitsisk mannskap og det mest moderne produksjonsutstyr, ønsket man å levere kvalitetsverk og -deler til ur på øverste hylle. I utgangspunktet til det amerikanske markedet.
Underveis i etableringen møtte han Johann Heinrich Moser, urmaker fra Schaffhausen, som produserte lommeur for blant annet tsarriket. Moser og Jones fant det fornuftig å forene sine ideer og krefter, og etablerte I fellesskap IWC i Schaffhausen.
Jones var, foruten en glimrende forretningsmann, også en utmerket urdesigner. Hans første mekaniske lommeur – betegnende nok utstyrt med "Jones Calibre" - hadde eksepsjonelle egenskaper, og ble en stor suksess.
Noen år etter etableringen ble imidlertid eierskapet av denne “amerikanske" manufakturen overtatt av sveitsiske eiere.
Johannes Rauschenbach-Vogel kjøpte IWC i 1880, og fire generasjoner Rauschenbach eide deretter IWC Schaffhausen.
"Probus Scafusia" ("Good, solid craftmanship from Schaffhausen") var tidlig etablert som motto, og ble ufravikelig viderført i all fremtidig produksjon.
Jeg velger å påstå Portuguese-kolleksjonen er IWCs største suksess. Den er det nærmeste man kommer en ”signatur”-modell.
Historisk har den sine røtter tilbake til de portugisiske sjøfarere, og dannet på mange måter inngangen til IWCs kommersielle suksess. Pilot- og Ingenieur-linjen er selvsagt også store suksesser og utgjør viktige deler av IWCs historie og fantastiske utvikling, men Portuguese-kolleksjonen er i en særstilling.
Den er gitt navnet Portuguese som en historisk påminnelse om Portugals æra som verdens ledende sjøfartsnasjon. Navnet er likevel ikke bare en historisk heder til Portugal, men er like mye en konkret påminnelse om bakgrunnen for urets opprinnelse:
På 1930-tallet ankommer to portugisiske handelsmenn fabrikken i Schaffhausen med ett ønskemål; - å få produsert et funksjonelt armbåndsur som et fleksibelt alternativ til de mer stasjonære marine kronometrene på handelsskipene. IWC ble fristet av utfordringen, og i 1939 ble den første Portuguese lansert.
IWC baserte disse urene på Calibre 74 – opprinnelig et lommeur-kaliber – men utviklet etter datidens standarder et helt unikt og relativt oversized armbåndsur som tilfredsstilte handelsmennene Rodriguez og Texeiras ønsker til fulle.
Med dette kunne en ny og unik æra innen klokkehistorien starte. En klassiker var født, og armbåndsurene ble en viktig del av IWCs portefølje.
I 1993 - under sitt 125-årsjubileum som manufaktur - lanserte IWC Portuguese Jubilee-modellen. Dette ble den virkelige starten for Portuguese-kolleksjonens kommersielle suksess. Etterspørselen var betydelig, og med det var veien åpen for “relansering” av Portuguese i markedet. Basismodellene ble raskt supplert med nye komplikasjoner som chronograph, minute-repeater og split-seconds chronograph. Suksessen var enorm. Grunnlaget for videre utvikling av Portuguese-linjen var lagt.
År 2000 er en viktig milepæl i IWCs historie.
Ikke bare ble manufakturen oppkjøpt av Richemont-gruppen dette året, men det var også året IWC introduserte det horologisk unike og meget innovative 5000-kaliberet.
Calibre 5000 er 100% IWC in-house med definitive high-end horologiske egenskaper, og inkluderer det automatiske Pellaton-opptrekkssystemet. Det er gitt navn etter Albert Pellaton, daværende urmaker og teknisk direktør i IWC. Albert Pellaton er - sammen med hans protegè og elev Kurt Klaus (mannen bak Perpetual Calendar-urverket) - IWCs (og en av horologiens) største urmakere.
IWC Caliber 5000 ble verdens største automatiske urverk, og ble deretter basisverket/referanseverket for en rekke nye kalibre, modeller og innovative komplikasjoner i Portuguese-linjen.
Portuguese Automatic ble lansert på markedet i 2004. Den er produsert i 3 ulike 5000-calibre; - 50010 (2,5Hz – 44 jewels), 51010 (3,0Hz – 44 jewels) og 51011 (3,0Hz – 42 jewels).
I min Portuguese Automatic 5001-04 sitter et IWC Calibre 50010.
Denne 5001-04 Limited Edition er kun produsert i Platinum, i 500 eksemplarer. Den ble lansert i perioden 2004-2005, som en ”tribute” i anledning Portuguese-linjens globale lansering. Dette er den ene av kun 500 produsert. World-wide.
Jeg fant tidlig at Portuguese hadde en sterk tiltrekningskraft på meg.
Stort sett alt ved uret er tiltalende; - elegant og klassisk. Diskret og perfekt understated. Samtidig er det et ur litt utenfor "mainstream", for de som liker dress-ur. Jeg er en av dem.
Jeg har hatt Portuguese Automatic inne tildligere; - Portuguese Automatic 5001-09. Det var stålversjonen med sort dial. Den gikk ut.
Jeg kvittet meg med min Portuguese Automatic da min Portuguese Perpetual Calendar kom inn. Men jeg visste det kun var en midlertidig exit. Portuguese Automatic har allltid hatt denne forførende vakre ”it”-faktor på meg.
Denne Portuguese Automatic 5001-04 har dette perfekte hele, der urverk, metall, farvevalg og designelementer utfyller hverandre på en perfekt måte. Noe som også bare underbygger det enkle faktum. At dette er….. nettopp; – en Limited Edition.
Min “grail” av en IWC Portuguese har jeg nok (kanskje) allerede sikret meg gjennom noe av det mest kompliserte IWC har laget; - Kurt Klaus´unike Portuguese Perpetual Calendar.
Jeg har likevel vært fast på målet om at en Portuguese Automatic har sin egen plass i samlingen. 5001-04 oppfyller alle kriteria.
Da jeg for en tid siden ble gjort oppmerksom på tilgjengeligheten, var jeg solgt. Jeg trengte ikke lang betenkningstid på å slå til.
Denne Portuguese Automatic har alt jeg ønsker i den ellers så klassiske og utsøkte Portuguese Automatic-linjen; - eksklusivt metall i 950 Platinum, platinum visere og arabic numerals på silvered dial (som er en kombinasjon og estetisk opplevelse av de helt sjeldne), og det er en Limited Edition.
Perfekt utgangspunkt når jeg først skulle ha inn en spesiell versjon av en Automatic. Disse ryker nemlig rett ut så snart de er for salg, samleverdige og ettertraktede som de er.
Min er nummer 470.
Jeg er dårlig på tålmodighet. Denne anskaffelsen har vært en prøvelse i så måte. Men jeg er (innimellom, velger jeg å mene) relativt god på ”timing” (les: luck).
Gjennom en god kontakt i Tyskland ble denne min. Luck overvann utålmodighet.
Jeg erkjenner det lett; - ”moneywise” er det all grunn til å anse anskaffelsen ”questionable”. Men jeg gidder ikke bruke en kalori på hva annet vakkert jeg kunne fått i stedet. Det var denne jeg måtte ha.
Jeg har akseptert en ”premium” av de sjeldne. Det er fem gode irrasjonelle grunner jeg rettferdiggjør denne anskaffelsen overfor meg selv ved;
1. Den er Limited. Nummer 470 av 500.
2. Den er i 950/Platinum.
3. Den har det første 50010-kaliberet levert til Automatic-serien.
4. Den kommer ny i ”full pakke”.
5. Den er et samleobjekt/collectable.
Det må kanskje et noe trenet «IWC-øye” til for å se at dette en Limited Edition. Men en som er litt «in the know» vil umiddelbart fastslå at kombinasjonen silvered dial og silvered/platinum hands/numerals er det ingen andre 5001 som har. Man vil også merke seg den godt synlige nummereringen på siden av kassen – xxx/500. Noe som kun eksisterer på en 5001-04.
Så ja, alt dette er i sum ”spesielt nok” til at jeg valgte denne, og ikke en SS/WG/RG.
That said;- jeg er jo normalt en ”sucker” for komplikasjoner.
Denne er jo relativt ”enkel” i så måte, med dato og power reserve (7 Days) som de andre Portuguese Automatic.
Men, fancy komplikasjoner er underordnet i denne sammenheng. Det er uendelig mye vakrere i virkeligheten enn på bilder. En ting er at Platinum har en helt annen look enn stål og hvitt gull, men noe ganske annet er vekten.
Jeg fant tidlig ut at jeg måtte ha mine to IWC´er med hvit og mørk skive. Da min Perpetual Calendar har mørk grå, kommer denne så logisk inn som den lyse versjonen den er. Sammen med min 5022-18 i WG har jeg endelig det ultimate par av IWC Portuguese.
Og sammen med min A. Lange & Söhne Lange 1 Time Zone har jeg det ultimate par av Platinum-ur.
Noen ur kjøper vi vel alle inn på litt typisk ”lånt tid”. Andre kjøpes for det lange løp. Med andre ord vet man nok innerst inne om man befinner seg i en flyktig og småspennende flørt, eller om man har møtt den man ønsker å gifte seg med.
Disse to veldreide Portuguieserne er begge i sistnevnte kategori. Keepers med stor K. Så fair enough; - jeg ser stort på det og gifter meg med begge.
For som vi også vet; - det er en viss forskjell på keepers og Keepers….
Eierskap: Richemont SA (2000)
Facts and figures
Børstet og høypolert kasse i 950 Platinum.
Opphøyde arabiske numerals og railway-style minuttindikator på silvered dial.
See-through caseback. IWC Pellaton system. Sort crocodile leather strap. Rotormedaljong i 18K gull.
42,3 mm/13,9 mm.
Date, 7 Days Power reserve indicator, Small seconds counter.
Tidløs klassisk design, særdeles "dressy" og med et fantastisk innsyn fra transparent bakside.
Denne kaliber 50010 tar innover seg alt det kvalitative fra forgjengeren - den legendariske Portuguese fra 1930-tallet.
Dette er det optimale ur i kjeden av mange klassikere.
Website
Ytterligere informasjon: IWC Schaffhausen | Fine Timepieces From Switzerland | Home
Presentasjon og supplerende bilder på side 85:
#1684
IWC
Portuguese Perpetual Calendar
Model IW502218
Calibre/Movement
IWC Calibre 51613, 21.600 vph - 62 jewels.
18K White Gold (WG)
Power reserve 7 Days - 168h
100ft/30m
Mechanical self-winding movement
Historikk
For IWC begynte alt i 1868 da den amerikanske ingeniør og urmaker Florentine Ariosto Jones bestemte seg for å reise til Sveits og etablere "International Watch Company". Ved hjelp av sveitsisk mannskap og de mest moderne maskiner, ønsket han å produsere høykvalitetsverk og -deler i utgangspunktet til det amerikanske markedet.
Senere møtte han Johann Heinrich Moser, urmaker fra Schaffhausen, som produserte lommeur for blant annet tsarriket. Moser og Jones fant å forene sine ideer og krefter, og etablerte IWC i Schaffhausen.
Jones var, foruten å være en glimrende forretningsmann, en utmerket urdesigner. Hans første mekaniske lommeur med "Jones kaliber" hadde eksepsjonelle egenskaper, og ble en stor suksess. Noen år senere ble imidlertid eierskapet av denne “amerikanske" manufakturen overtatt av sveitsiske eiere.
Johannes Rauschenbach-Vogel kjøpte selskapet i 1880, og fire generasjoner Rauschenbach eide deretter IWC.
"Probus Scafusia" ("Good, solid craftmanship from Schaffhausen") var tidlig etablert som motto, og ble ufravikelig viderført i all fremtidig produksjon.
År 2000 var spesielt for IWC, med oppkjøp av Richemont-gruppen. I tillegg introduserte man dette året IWC 5000-kaliberet. Dette er et 100% in-house calibre med fantastiske horologiske egenskaper. 5000-kaliberet inkluderte det meget anerkjente - og IWC-patenterte - automatiske opptrekkssystemet; - Pellaton-systemet. Oppkalt etter Albert Pellaton, en av IWCs store urmakere. Pellaton er kanskje den største - sammen med hans egen protege og elev; - Kurt Klaus (mannen bak Perpetual Calendar-urverket).
Portuguese-kolleksjonen er blant IWCs største suksesser, og den første Portuguese ble produsert allerede i 1939. IWC har siden starten nådd stadig nye innovasjoner og horologiske høyder, og en av deres største er denne; - Portuguese Perpetual Calendar. Introdusert i 2006.
Det tok IWC over 5 år å utvikle uret. Et horologisk masterpiece.
Perpetual Calendar er IWC´s kanskje mest fremragende innovasjon, skapt av den legendariske Kurt Klaus – “The Einstein from Schaffhausen”. Hr Klaus er en legende innen horologien, og gikk sin urmakerlære i IWC hos Albert Pellaton, hans mentor og læremester. Klaus konstruerte Perpetual Calendar-verket til Da Vinci-kolleksjonen (som da var verdens første Perpetual i sitt slag), og videreutviklet det senere til Portuguesens runde kasse.
IWC og Klaus’ drivkraft lå i å skape en helautomatisk Perpetual Calendar som mestret den Gregorianske kalender til fulle. Og det på en mer funksjonell og enklere måte enn verden noen gang hadde sett tidligere. De lyktes til fulle. Denne Perpetual Calendar har kun èn justeringsmekanisme; - kronen. Ingen øvrige pushers som enkelte andre har. Det sier mye om urets unikhet og enkelhet, - i all sin kompleksitet.
Perpetual-komplikasjonen alene krever 109 individuelle og sammenhengende deler. Urverket er et 100% in-house IWC Calibre 51613, og inkluderer det IWC-patenterte Pellaton-opptrekkssystemet, oppkalt etter Albert Pellaton.
Portuguese Perpetual Calendar er en ekstrem komplikasjon av et urverk. Logisk nok er kalenderen kjerneelementet i uret:
Kalenderåret varer 365 dager, 5 timer, 48 minutter og 46 sekunder. Tilllegget – 5.48:46 - tilsvarende ¼ av et døgn, kompenseres som kjent med en ekstra dag i februar hvert fjerde år. Perpetual Calendar hensyntar selvsagt alt dette.
Om måneden har 28, 29, 30 eller 31 dager, så starter neste måned på 1 uten behov for manuell justering. I 100 år. Da tar du det til din AD for en liten justering for de neste 100.
Månefasekalenderen er om mulig enda mer ekstrem.
Etter 577,5 år vil kalenderen avvike ca 1 dag ift månefasens reelle syklus i perioden. Da må du igjen ta deg bryderiet med å stikke innom din IWC-urmaker for nok en liten justering. Men mest sannsynlig gjør etterslekten det for deg.
Med tanke på at månesyklusen gjennom en kalendermåned bruker 29 dager, 12 timer, 44 minutter og 2,9 sekunder, er dette et ekstremt høyt presisjonsnivå.
Firesifret årstallsindikator er unikt på et ur. Men samtidig helt naturlig på en Perpetual Calendar. Som dette. Det er nemlig ikke alle Perpetual Calendars som har denne meget sexy finessen.
Hvorfor Perpetual Calendar?
Da interessen for ur tok seg opp, definerte jeg raskt mine kriteria for fremtidige ur: Klassisk, gjerne understated, design. In-house urverk. Ur og brands med historikk. Komplikasjoner. Unikhet.
Etterhvert følte jeg sterkt for å eie et ur med kanskje den mest ekstreme og komplekse komplikasjon av dem alle; - en Perpetual Calendar. For meg ble det IWC Portuguese Perpetual Calendar som møtte mine kriteria. I en viss konkurranse med Jeager-LeCoultre Master Eight Days Perpetual Calendar. Men JLC er manuell, og leveres ikke i WG.
Dette er det optimale ur i kjeden av klassikere fra IWC. Uret er “top notch”. Punktum. I tillegg til dette eksepsjonelle urverket, preges det visuelt av en utsøkt symmetrisk dial og uovertruffen komposisjon. Jeg har sjelden sett en mer forseggjort og detaljrik dial og subdials. Uret har en ekstrem presence, og er både moderne og klassisk. Kort sagt tidløs eleganse på sitt beste.
“The beauty of the deal” – Part 1:
19.10.11 fikk jeg møte urets opphavsmann, Kurt Klaus, for en særdeles lærerik samtale med ham om bakgrunnen for dette unike uret. Klaus – 77 år – delte sin fantastiske historie på en beundringsverdig måte. Jeg visste selvsagt intet om at jeg skulle møte ham da jeg satte mitt eksemplar i bestilling. Men hyggelige omstendigheter ville det altså slik, og møtet med ham står som en definitiv “peak” på min horologiske reise.
Jeg tar det som en bekreftelse på at dette uret var ”meant to be” for meg.
Denne versjonen av Portuguese Perpetual Calendar ble discontinued 2010/tidlig 2011, da det ble avløst av en større versjon på 44mm. Helt greit, da jeg er umåtelig happy med å ha fått kloa i 42mm-versjonen.
“The beauty of the deal” – Part 2:
Min IWC Portuguese Perpetual Calendar kommer rykende ferskt direkte fra fabrikken i Schaffhausen. Fordi min AD gjorde hva den kunne. Fordi IWC gjorde det samme; - tok en back-order (som det ofte er tatt høyde for) og jeg fikk en flunke ny, som aldri har ligget i noe monter i en butikk. Hvilket betyr at jeg eier det aller nyeste – og sannsynligvis aller sist produserte – eksemplar av denne IWC Portuguese Perpetual Calendar.
Dette gjør både uret som sådan og mitt forhold til IWC enda mer spesielt. En evig keeper. Speaking of "evig"; - noe som bare faller så helt naturlig, siden dette tross alt er en Perpetual Calendar - evighetskalender.
Jeg fant samtidig tidlig ut at jeg måtte ha en dressy IWC med både hvit og mørk skive. Da jeg generelt også like mørke skiver på dress-ur.
Da ble det selvsagt denne som oppfylte sistnevnte kriterie. Det kunne ikke bli noen annen. Uten å fremstå "biased" (prøver jeg), men dette mener jeg er kanskje den vakreste Perpetual Calendar som er å oppdrive på markedet i dag.
Eierskap: Richemont SA (2000)
Facts and figures
Kasse i 18k hvitt gull. Børstet og høypolert. Deployant clasp i 18k WG.
Opphøyde arabiske numerals og railway-style minuttindikator på mørk grå dial. See-through caseback. IWC Pellaton system. Mørk brun crocodile leather strap.
Presisjonsjustert i fem posisjoner.
42,3 mm/15,6 mm.
Perpetual Calendar (Day, date, month, 4-digit year), 7 Days Power reserve indicator, Perpetual Moonphase, Small seconds counter.
Website
Ytterligere informasjon: IWC Schaffhausen | Fine Timepieces From Switzerland | Home
Presentasjon og supplerende bilder på side 51 (og 48):
#1016 (#941)
Jaeger-LeCoultre
Master Tourbillon
Model 1652420
Calibre/Movement
Jaeger-LeCoultre Calibre 978, 28800 vph – 33 jewels, 302 parts
Power-reserve 48 Hours
18K Rose Gold
50m/165 feet
Mechanical self-winding movement
Historikk
Jaeger-LeCoultre er en av horologeriens mest anerkjente manufakturer. Innovasjon og tradisjon, kombinert med høyeste kvalitet, har gitt Jaeger-LeCoultre en unik posisjon blant manufakturene. Denne har Jaeger-LeCoultre innehatt siden starten i 1833.
Selvlærte Antoine LeCoultre (1803-1881) etablerte sitt verksted i Le Sentier i Sveits for å produsere egenutviklede urverk. Da som LeCoultre. Le Coultre & Cie var den første manufakturen som lokaliserte seg i Vallèe de Joux. Et tidlig varsel om LeCoultre´s unikhet fikk vi et fremragende eksempel på allerede i 1844 med konstruksjonen av verdens mest presise måleinstrument, Millionometeret, som kan måle en tusendels millimeter.
I 1870 tok LeCoultre i bruk mekaniserte prosesser i produksjonen, og i løpet av 30 år hadde LeCoultre utviklet mer enn 350 forskjellige kalibre, hvorav 128 var utstyrt med chronograph-funksjoner og 99 med repeater-mekanismer. Totalt har JLC utviklet over 1000 kalibre, og innehar over 200 patenterte innovasjoner.
1903 ble en ny viktig milepæl i LeCoultre´s historie. Da ønsket den franske Parislokaliserte Edmond Jaeger å samarbeide med Jacques-David LeCoultre (barnebarn av Antoine). Utgangspunktet for samarbeid var ideen om å produsere ultra-tynne kalibre. Samarbeidet utviklet seg, og i 1937 ble Jaeger-LeCoultre etablert som manufaktur.
Som følge av LeCoultre´s posisjon og renommé ønsket også andre manufakturer å samarbeide med dem. I perioden 1902 og de påfølgende 30 år produserte LeCoultre det meste av komponentene til Patek Philippe. Deleierskapet og det nære forretningsmessige samarbeidet med Audemars Piguet på 1960-tallet gjorde det logisk at manufakturene utvekslet omfattende ideer, og utviklet en rekke horologiske innovasjoner sammen. Audemars Piguet benyttet flere kalibre fra Jaeger-LeCoultre som baseverk, noe enkelte modeller har den dag i dag (f.eks Royal Oak Dual Time). I perioden 1991-2000 var Jaeger-LeCoultre under eierskap av det tyske Mannesmann-konsernet, der LMH Group eide klokkedelen av konsernet. LMH Group ble etablert av IWC-direktør Gunter Blumlein, som hadde 100 % eierskap i IWC, 60 % i Jaeger-LeCoultre og 90 % i A. Lange & Söhne. Da Mannesmann ble solgt i 2000, ble LMH Group oppløst. Denne delen av konsernet ble kjøpt av den Sør-Afrikanske Richemont Group (Rupert-familien). Som følge av samarbeidet benyttet JLC IWCs Perpetual-modul som base i sin Master Eght Days Perpetual fra 2004. Interessant, ettersom baseverkene i 99% av tilfellene går fra JLC til andre manufakturer.
JLC har også egen kvalitetskontroll. Som blant andre Patek Philippe, A. Lange & Söhne og Vacheron Constantin har. JLCs "1000 Hours Control” ble lansert i1992, og alle ur blir testet i 1000 timer under svært krevende forhold. Testen er – selvsagt - godt over COSC-kravene.
Muligens er Reverso Jaeger-LeCoultre´s ”signaturmodell”. I alle fall tjener den som eksempel på JLCs utsøkte innovative egenskaper, og er i seg selv et stilikon med inspirasjon fra Art Deco-epoken på 1930-tallet. Lansert i 1931 og fortsatt i produksjon, tilført stadig nye komplikasjoner i nye modellvariasjoner.
Master Control-linjen er imidlertid kanskje en av JLCs største suksesser. Disse tidløse, klassiske og designmessig utsøkt elegante urene. Den karakteristiske kassen forteller akkurat det benevnelsen antyder; - ”Master Control”. En rekke varianter er produsert i serien, fra de helt enkle ”time-only” versjoner, til de mest kompliserte med Perpetual Calendar og Tourbillon. Tourbillon er kanskje den ypperste og mest krevende av samtlige komplikasjoner.
Så nettopp derfor, når min sedvanlige og nøysomme vurdering endelig var fullført om hvilket ur jeg denne gang skulle gå for, følte jeg meg klar til å ta skrittet fullt ut. Helt ut. Det er – egentlig - lite som er mer horologisk ultimat enn en vakker Master Tourbillon fra JLC.
OK, jeg er biased, jeg vet det. Bær over med det.
Men, det har selvsagt krevet sin modning å gå for en komplikasjon som Tourbillon.
Å kjøpe et ur med Tourbillon er tunge og langsiktige valg. Tiden var likevel inne for den kanskje råeste komplikasjonen som produseres.
Det falt bare logisk at det ble akkurat denne. Fordi alt ved designet – fra rammeverket Master Control-designet utgjør, via løsningen av komplikasjonenene isolert og i forhold til hverandre, gjør denne til det riktige valget. For meg.
Master Control-designet har alltid tiltalt meg. Og jeg har vært fast bestemt på at en Master Control fra JLC alltid skal inngå i min samling. Slik er det. Og slik blir det.
Tourbillon ble oppfunnet allerede i 1795 av Abraham-Louise Breguet, som ”knekte koden” ift hvordan gravitasjonen påvirker presisjonen på et ur.
Og ja, merk at Tourbillon ble oppfunnet i en tid hvor lommeur og bordklokker var primær kilde for å angi tiden. Relativ statisk posisjon over tid ga stor slitasje på urets presisjon – en slitasje som også gikk utover urverkets deler gjennom hyppige opptrekk og justeringer. Tourbillon var løsningen.
Konstruksjonen er unik, da den motvirket gravitasjonens påvirkning på presisjonen. Breguet oppfant et balansehjul som ikke var stasjonært (som det er i andre mekaniske ur), men som kunne bevege seg fritt og uavhengig 360 grader. Lokalisert i en ramme – såkalt ”carriage” - beveger dette seg i visse intervaller – som hovedregel 360 grader pr minutt. Dette gir jevnere fordeling av gravitasjonen, mindre slitasje og forbedrer presisjonen betraktelig. For ikke å si optimalt. Man får nemlig ikke mer presise mekaniske armbåndsur enn dette.
Jaeger-LeCoultre har - som flere high-end manufakturer innen Haute Horlogerie – videreutviklet sin Tourbillon-løsning. JLC har også kombinert Tourbillon med andre unike komplikasjoner.
I tillegg produserer JLC Tourbillonens “carriage” i titan - T5. Dette er også unikt, hvilket gjør den svært lett i vekt, robust, lettdrevet og slitesterk. Effekten av dette er at uret krever lite energi og tåler store belastninger/vibrasjoner, gir mindre slitasje på urverket og gjør det mulig for Jaeger-LeCoultre å levere en Tourbillon som yter de “forventede” 28.800 vph.
Tourbillon-komplikasjonen inneholder alene 78 komponenter, som er en betydelig andel av dette urets samlede 302 deler.
Master Tourbillon ble lansert i 2006. Den har siden vært i kontinuerlig produksjon som ett av flaggskipene i JLCs porteflje – samlet sett. Denne versjonen produseres i Rose Gold og Platinum.
JLC Master Tourbillon er en av de beste og mest presise Tourbillon i verden.
Under Chronometrie International Timing Competition i 2009 ble denne, med JLC Calibre 978, kåret til det mest presise urverk av samtlige deltakende ur. 16 ur tilfredsstilte kriteriene for å delta. JLC Master Tourbillon oppnådde 909 av 1000 mulige poeng.
Her gjorde man 45 dagers intens testing, med 3 runder a 15 dager i ulike variasjoner av stillinger, temperaturer og belastninger. JLCs Reverso Gyrotourbillon ble nummer to. Master Tourbillon hadde et avvik i tid på 0.13 sekunder pr dag i snitt, og aldri mer enn 0.28. Pent.
Ethvert ur med Tourbillon-komplikasjon innretter selvsagt designet rundt denne. Så logisk. Og så naturlig.
En Tourbillon er jo i sin natur et blikkfang, men see-through caseback gjør at du kan nyte Tourbillon´en 360 grader i sitt kontinuerlige vakre samspill. I tillegg har JLC åpnet rotoren for ikke å skjule komplikasjonen mer enn nødvendig.
Datoangivelsen hensyntar også dette. For at datoarmen ikke skal dekke deler av Tourbillon´en i flere dager, er avstanden mellom 15. og 16. justert opp, slik at armen i løpet av natten hopper over Tourbillon-komplikasjonen. Dette sikrer deg til enhver tid fullt innsyn i Tourbillon´en. Konstruksjonen er unik og patentert av JLC.
Uansett – all barnslig iver og forførende forelskelse til tross; - la meg prøve meg med en forhåpentligvis objektiv erkjennelse:
- jeg forstår (men da legger jeg mye godvilje til) de som undrer seg over Tourbillon på armbåndsur. Vi kan nok si ”nytteverdien” er noe mindre i dag enn da den ble introdusert i 1795. Et ”ordinært” high-end mekanisk ur får i dag så mange bevegelser gjennom døgnet, at dette i utgangspunktet er tilstrekkelig til å holde presisjonen godt innenfor akseptable standarder for de fleste av oss. Tourbillon ble tross alt konstruert for bordklokker og lommeur i en tid disse levde en relativt statisk og ensidig tilværelse.
Likevel, slik trivia er uinteressant i 2013.
Det som gjør en Tourbillon ”verdifull” for en eier, er så åpenbart den unikhet uret er i seg selv, dens sjeldenhet, og det faktum at det er – sammen med Perpetual Calendar - den vanskeligste komplikasjon å konstruere innen Haute Horlogerie.
Nettopp av den grunn er også en Torubillon verdens dyreste og mest kompliserte ur.
Personlig synes jeg det er spesielt hyggelig å kunne eie noe som er litt mer unikt.
I tillegg er det vel ofte slik – for de fleste av oss – at vi aller helst vil ha den helt spesielle versjonen av en modell. Denne ”ene”. Den som gir den virkelige gode følelsen. Om mulig. En JLC Master Tourbillon gir meg en slik følelse.
En Tourbillon-komplikasjon har jeg gått svanger med lenge. Men som nevnt tidligere; - å gå for et ur på dette nivå krever nøye vurdering.
Mitt behov for ur i Rose Gold har også vært gjenstand for nøye vurdering. Jeg har konkludert med at jeg trenger to.
Jeg falt først ned på den classy og sporty AP RO som allrounderen. JLC Master Tourbillon blir ”The dressy one”.
Rose Gold blir samtidig så helt korrekt.
Ikke spesielt diskret å bære, men slik er det – og skal det være – med de farvede edle metaller og de tunge komplikasjoner.
- La det vises, sier nå jeg. Ingen grunn til å skjule den.
En JLC Master Tourbillon oppfyller absolutt alle mine kriteria for Haute Horlogerie, både hva gjelder materiale, design og komplikasjoner. Skulle egentlig bare mangle. Men sant å si; - jeg har ikke kompromisset på noe hva gjelder dette uret.
At det i tillegg til den unike Tourbillon-komplikasjonen også har dato, 24-timers ur/2nd time zone og Day/Night-indikator, gir den bare ytterligere attraktivitet. Og value for money.
Dette er en Master Tourbillon som fremstår både classy og cool, og utsøkt, i absolutt alle definisjoner av ”state of the art” klokkekunst.
Master Control med sine klassiske linjer, vakre symmetri og utsøkte komplikasjoner fremstår som noe av det vakreste JLC byr på. Synes jeg.
Eierskap: Richemont SA (2000)
Facts and figures
Høypolert kasse i 18K Rose Gold. Deployant clasp i 18K Rose Gold.
Silvered sunray brushed dial med visere/markører i 18K RG. Rotormedaljong i 22K RG
See-through caseback. Sort alligator leather strap.
41,5 mm/13 mm.
1-minute Tourbillon
24-timers ur
Second Time Zone
Day/Night-indicator
Date
Website
Ytterligere informasjon: Official Jaeger-LeCoultre website - Watches and Clocks - High watchmaking
Presentasjon og supplerende bilder på side 105:
#2096
OMEGA
Speedmaster Professional
Model 3570.50.00
Calibre/Movement
Omega Calibre 1861, 21600 vph - 18 jewels.
Stainless steel
Power reserve 48h
165ft/50m
Mechanical hand-wound movement
Historikk
OMEGA ble grunnlagt i La Chaux-de-Fonds i Sveits i 1848 av den 23-årige Louis Brandt, der utgangspunktet for etableringen var produksjon av lommeur. Etter Louis Brandts bortgang i 1879, overtok hans to sønner Louis-Paul og Cesar kontrollen over selskapet. Gjennom overtakelsen startet man også opp all produksjon av delene til urene in-house. To år senere flyttet selskapet til Gurzelen i Bienne-distriktet, der hovedkontoret fortsatt ligger i dag.
Deres første serieproduserte calibre Labrador og Gurzelen, samt det berømte Calibre 1894, ga OMEGA stor suksess.
Louis-Paul og Cesar Brandt etterlot seg i 1903 ett av Sveits største manufakturer - med årlig produksjon av 240000 ur og 800 ansatte - til fire unge eiere, hvor den eldste av dem Paul-Emile Brandt, ennå ikke var fylt 24 år. Paul-Emile Brandt anses å være den store arkitekten og byggmesteren av OMEGA, og hans innflytelse for utviklingen av manufakturen ble svært merkbar det neste halve århundre. OMEGA gikk igjennom en omfattende vekstfase, og første verdenskrig ga fusjonering av OMEGA og Tissot, deretter innlemmelsen i SSIH i 1930.
I 1985 ble holdingselskapet overtatt av en gruppe private investorer med Nicolas Hayek i spissen. Selskapet ble umiddelbart omdøpt SMH, "Société suisse de Microélectronique et d'Horlogerie" og oppnådde derfra rask vekst og suksess. Selskapet ble etterhvert verdens største urprodusent.
SMH ble i 1998 til Swatch Group, og omfatter nå manufakturene Blancpain og Breguet.
Fortsatt dynamisk og voksende er OMEGA ett av de mest prestisjefylte merkevarer innen horologien.
OMEGA har alltid vært drevet av sin pionerånd, og seks månelandinger, utviklingen av de første dykkerurene og verdens eneste sertifiserte marine chronometer armbåndsur står som eksempler på dette. Ingen andre manufakturer har flere rekorder enn OMEGA hva gjelder presisjonstidtaking. Derfor er OMEGA også verdensledende innen idrett. De mange innovasjoner og horologiske høydepunkt har gjort OMEGA til ett av verdens ledende manufakturer.
En særdeles viktig del av OMEGAs historie og identitet, er Speedmaster. Deres mest berømte ur. Sågar verdens mest berømte chronograph. Et ikon.
Speedmaster ble introdusert i 1957, mens denne versjonen er tredje generasjon Speedmaster, og ble introdusert i 1963.
I 1965 ble "Professional" tilføyd som del av betegnelsen på uret, mens Calibre 1861 ble lansert i 1996.
I over et halvt århundre har Speedmaster stått i sentrum av begivenhetene og testet yttergrensene av fysisk utholdenhet og menneskelig mot. Vi snakker selvsagt om USAs romprogram.
Og månelandingen i 1969 er isolert sett en milepæl i verdenshistorien, med den første bemannede månelanding den 20. juli 1969 kl 20.18.
OMEGA var med på ferden, på armen til Neil Armstrong, Buzz Aldrin og Michael Collins. Pussig nok var det bare en i mannskapet som likevel fikk æren av å ha denne Speedmaster på månen.
Armstrong var første mann på månen, men det var uten sin Speedmaster. Grunnet problemer med den elektroniske chronographen ombord i månelandingsmodulen måtte han legge sin igjen som erstatning for denne. Moderfartøyet ble manøvrert av Collins, som av den årsak ikke var på månen. Dermed ble det Edwin Buzz Aldrin som fikk æren av å bli "døperen" til at OMEGA Speedmaster fikk sin evige ikoniske betegnelse og status; - The Moonwatch.
NASA valgte altså OMEGA Speedmaster for sine astronauter til Apollo XI, men Speedmaster var NASAs foretrukne ur allerede fra midten av 60-tallet, ettersom Speedmaster allerede i 1965 ble det offisielle uret for NASAs romprogram. Siden Apollo XI har OMEGA Speedmaster vært med på samtlige måneferder i regi av NASA, og er eneste tillatte ur som skal følge astronautene ut i rommet.
Forøvrig kom uret virkelig til sin rett under Apollo XIII i 1970, da man måtte avbryte ferden grunnet tekniske problemer. For å "time" tenningen av rakettene for en trygg retur og inngang til jordens atmosfære, måtte man stole på presisjonen i chronographen på Speedmaster. All strøm utenom den mest nødvendige var kuttet for å spare denne til inngangen til atmosfæren. Feil kalkyler ville gitt katastrofale konsekvenser, og Apollo XIII ville aldri returnert.
Speedmaster fungerte utmerket. Og vi kjenner resten av historien.
OMEGA har forøvrig utnyttet "spin-off´en" av denne prestasjonen til fulle, og siden dette produsert en rekke versjoner av Speedmaster.
Likevel er det denne – 3570.50.00 – som er den originale og historisk korrekte; - og eneste offisielle moonwatch. Baksiden preges av den legendariske teksten "Flight-qualified by NASA for all manned space missions. The first watch worn on the moon". Denne teksten har preget baksiden på alle disse ur siden 1971.
Det er minst 11 ulike Speedmasterversjoner på markedet i dag, men det finnes kun èn "ekte" Moonwatch. Denne.
Og den skiller seg ut - spesielt med sitt manuelle opptrekk i Calibre 1861, solid caseback med den legendariske teksten, og ikke minst et vakkert hesalite crystal glass.
Mye mer kunne vært skrevet om dette ikonet, da Speedmaster representerer betydelig historie. Det er uansett OMEGA-DNA til fulle.
Det er et usedvanlig vakkert designet ur, med mattsort dial og hvite baton-visere i en nydelig kontrast. Spesielt elegant er også de buede overgangene fra kasse til lugsene, og den smidige integreringen av disse i kassen. Kassen er i polert og børstet stål, og har en stållenke med vakre detaljer.
Det var på tide dette uret fant veien innom samlingen.
En Speedmaster Professional Moonwatch er egentlig et must i enhver samling, og som det ikon det er vil den ligge godt i min. Den kom noe "sent" inn, og burde absolutt vært blant de første. Men fair enough, nå ser vi oss ikke tilbake.
En klassiker som er kommet for å bli, og den vil spre god klokkeglede i mange år fremover.
Eierskap: SWATCH Group (1998 )
Facts and figures
Kasse i stål (børstet og polert) med sort dial, tachymetre bezel i sort. Lenke i børstet stål. Solid caseback.
42 mm/14,5 mm.
Tachymetre chronograph (1/4th). Small seconds counter, 30-minutes totaliser, 12-hours totaliser.
Website
Ytterligere informasjon: OMEGA Watches: Swiss Luxury Watch Manufacturer
Presentasjon og supplerende bilder på side 42:
#834
Zenith
Grande Chronomaster GT
Model 03.1240.4001/01.c495
Calibre/Movement
Zenith El Primero 4001 Calibre, 36.000 vph - 31 jewels. COSC.
Stainless steel
Power reserve 72h
100ft/30m
Mechanical self-winding movement
Historikk
Zenith ble etablert i 1865 i Le Locle/Sveits av den da kun 22 år gamle Georges Favre-Jacot. Målsettingen var klar fra første stund: - fullt fokus på kvalitetskontroll gjennom hele produksjonslinjen. Zenith ble derfor raskt etablert under ett-og-samme-tak. Siden starten har derfor Zenith alltid vært en 100% in-house manufaktur, og man holder fortsatt hus i Le Locle i de samme bygninger hvor man startet opp i 1865.
Zenith har hatt en eksepsjonell utvikling og posisjon innen horologien, og helt siden starten stått for innovasjon og produktutvikling på høyeste nivå.
Gjennom sin lange historie har Zenith vunnet over 2300 bransjepriser og utviklet over 50 calibre. Uavhengig av dette er nok 1969 året Zenith definerte en helt ny standard innen horologien og mekanisk fortreffelighet: - det legendariske "El Primero" (les: ”Det Første”) chronograph-urverket introduseres. El Primero er - som navnet tilsier - den første chronograph integrert i et automatisk urverk.
Dette var en unik milepæl innen klokkeindustrien, og 1969 ble året Zenith endret historien. El Primero er en benchmark den dag i dag, og er Zeniths fremste og mest anerkjente urverk.
For å tydeliggjøre El Primero´s robusthet og presisjon, festet man i 1970 en El Primero til landingshjulet på en Boeing 707 Paris-New York. Til tross for temperaturskifter opp mot -62 grader, trykk, høyde og vibrasjoner, tikket uret helt som normalt etter landing.
Inntil 2011 var det ingen manufakturer som matchet Zenith's 36.000 vph og 1/10 sekund presisjon i måling av tidsintervaller i en chronograph.
El Primero var den første chronograph-calibre med integrert automatisk opptrekk, og den raskeste chronograph med 36.000 vph (i forhold til de mer typiske på 28.800 vph). Dette gjorde den også til den mest presise i verden. Breguet er seneste - og eneste - manufaktur som har matchet Zenith med 36.000 vph. Det gjorde de i 2011 med sin nye Transatlantique Type XXII. Til alt overmål med 72.000 vph. Nok om det.
Ironisk nok, samtidig som Zenith introduserte den mekaniske urverdens fremste chronographverk på slutten av 1960-tallet, inntok quartz-modellene markedet. Dette utsatte den mekaniske klokkeindustrien for betydelige økonomiske utfordringer, og det ble etterhvert et spørsmål om et være-eller-ikke-være for manufakturene.
Quartz kunne nesten ødelagt for den tradisjonelle sveitsiske mekaniske urmakerindustrien disse årene. Sågar ga Zeniths daværende amerikanske eiere beskjed om å ødelegge alt maskinelt utstyr tilknyttet produksjonen av mekaniske ur, i troen på at quartz-industrien var kommet for å bli - og ville utkonkurrere den mekaniske klokkeindustrien. Charles Vermot i Zenith/Sveits aksepterte ikke dette, og gjemte alt materiell og utstyr/skisser man hadde utviklet. Han delte ikke denne profetien. Historien har vist at dette var en klok beslutning av Vermot, som på denne måten for fremtiden sikret verdier og kunnskap av uvurderlig verdi for Zenith.
Mens man likevel ser mange produsenter opphøre å eksistere i disse meget krevende årene, var Zenith i stand til å fortsette sin videre vekst mye takket være nettopp sitt El Primero-kaliber.
Zenith samarbeidet tett med andre manufakturer om leveranser, - herunder Rolex. Urverket var nemlig så ettertraktet, vellaget og pålitelig at Rolex ønsket El Primero i sin tidlige Daytona-produksjon. Dette samarbeidet er interessant på flere måter.
Rolex endret imidlertid vph fra 36.000 til 28.800, i tillegg til et par andre subtile endringer. "Nedjusteringen" til 28.800 vph hevder noen skyldtes at Rolex ikke hadde den nødvendige kompetanse til å serve urverkene. Det er neppe hele sannheten. Uansett, disse "Zenith-produserte" Daytonaene fra perioden 1988-2000 har fått en høyst fortjent ikonstatus nettopp på grunn av sine El Primero-verk fra Zenith, og er blant de mest samleverdige Daytonaer i dag.
Zenith er - muligvis i Norge - en noe undervurdert manufaktur. Manufakturen er imidlertid blant de mest respekterte i bransjen. Enhver aficionado anerkjenner Zenith, og spesielt El Primero. Og man eier gjerne en El Primero om man er en ekte aficionado.
Det er noe "diskret" og tilbaketrukket ved Zenith, og man er på ingen måte så "hypet" som andre manufakturer. Det er ingen "fashion"-takter eller celebrities som profilerer manufakturen. Zenith trenger ikke det. Zenith har likevel ikke konsentrert produksjonen om high-end, men istedet fanget hele spekteret av skalaen, - både high, middle og lower end. Sånn sett har ikke Zenith inntatt noen entydig posisjon eller posisjonert seg i ett konkret segment av markedet.
Det må også sies - noe en rekke Zenith-entusiaster fortsatt frustreres over - at en viss periode rundt 1990-2000-tallet under ledelse av Thierry Nataf ble altfor eksperimentell mht stil og design. Man forlot den klassiske linjen som representerte Zeniths ekte identitet og varemerke. Dette ga Zenith et betydelig tilbakeslag i markedet. Zenith har imidlertid funnet tilbake til røttene igjen, og konsentrerer nå produksjonen om klassiske og sporty ur, i både moderne og mer vintage preget innpakning.
Zeniths emblem er stjernen. Den har en fascinerende historie.
En natt etter at Georges Favre-Jacot hadde konstruert ett av sine mest fullendte calibre, gikk han ut og betraktet stjernehimmelen. Spesielt en stjerne lyste skarpt, og gjorde et stort inntrykk på ham; - Polarstjernen. Alle øvrige stjerner omkranset denne. Dette ga Jacot assosiasjoner til verket han nettopp hadde skapt. Han besluttet der og da å gi både verket og manufakturen som sådan navn etter det som leder til det høyeste punkt i universet; - ZENITH. Stjernen - Polarstjernen - ble symbolet for dette.
”..one of the rare authentic manufacturing companies in the ... industry ... The only ... brand to produce its own integrated automatic chronograph movement.” (Int. Wristwatch Mag. vol. 41, 2000:30).
I mangel på "det ene" uret som Zeniths ikon, er det nok El Primero som er selve DNA´et til Zenith.
El Primero er selve "definisjonen" på en chronograph med sin usedvanlig høye nøyaktighet og pålitelighet. Det tar 9 måneder å montere en El Primero.
Av samtlige El Primero er Calibre 4001 ett av de mest kompliserte. Calibre 4001 ble lansert i 2002.
Hyggelig nok - men selvsagt ikke helt tilfeldig - er det et Calibre 4001 som sitter i min Grande Chronomaster GT. El Primero Calibre 4001 er (ikke langt unna) verdens beste og mest presise chronographverk. Det er dette ene blant meget få på det ypperste nivå.
Zenith Grande Chronomaster GT er en av mine horologiske favoritter.
Det var tidlig klart at jeg ønsket "det beste av det beste" hva angår urverk når jeg bestemte meg for en Zenith. Når Zenith leverer en El Primero Calibre 4001 i en innpakning som dette, blir jeg mer enn gjennomsnittlig fascinert.
Calibre 4001 er noe av det mest avanserte Zenith produserer, og har en finish med utsøkte komplikasjoner og detaljer. Ikke nok med at den leverer en av de beste og mest presise chronographer innen horologien, inkludert flyback, men den er supplert verket med en ekstremt veltilpasset Full Calendar; - det vil si dag, dato, måned - og månefase. Måten komplikasjonene er presentert på, kan ikke bli bedre. Det ville vært en Annual Calendar om datoskiftet hensyntok månedsintervallene, men det kan jeg leve med.
Innsynet til urverket er en nytelse. Stor nytelse.
Her har Zenith like godt gravert rotoren i samme guilloche-mønster som man har gjort med dial. Direkte utsøkt.
Jeg kommer heller ikke utenom den meget vakkert forseggjorte kassen, som med sin 3-lags formgivning fremstår både elegant og tiltalende.
Jeg har usedvanlig stor sans for denne Grande Chronomaster GT. Ikke bare på grunn av et fantastisk urverk, men like mye på grunn av det eksepsjonelle designet. Den er både klassisk og moderne på samme tid, med tydelig inspirasjon fra 1940-50-tallet.
Zenith har til fulle "levert varene", der sporty og klassisk eleganse kombineres i kreative og moderne linjer.
At dette også er en discontinued modell - og ditto "sought after" variant blant Zenith-entusiaster og samlere - gjør det enda hyggeligere å eie og gi armtid.
En Keeper.
Eierskap: LVMH Group SA - Luis Vitton/Moët Hennessy (1999)
Facts and figures
Høypolert to-lags stålkasse med silver guilloche dial. See-through caseback. Sort alligator leather strap.
42 mm/13 mm.
Flyback, Chronograph (1/10th), Date/Day/Month, Moonphase, Small seconds counter, 30-minutes totaliser, 12-hours totaliser.
Website
Ytterligere informasjon: Zenith - Swiss Luxury Watches
Presentasjon og supplerende bilder på side 6:
#102
Redigert:
