Morinis klokketro
- Trådstarter morini
- Opprettet
Det er selvfølgelig tragisk, og jeg kan levende forestille meg hvilke traumer en slik krenkelse har påført deg (ja, jeg snakker av erfaring), men jeg kan allikevel ikke la være å le høyt av denne passasjen...
Flotte ur og elegant penn.
Utrolig flott samling!
For en liten snørrunge som meg anser jeg meg som verdens heldigste kar om jeg en eller annen gang klarer å bygge meg opp en slik samling.
Må si jeg likte veldig godt Speedmasteren med croco-reimen!
For en liten snørrunge som meg anser jeg meg som verdens heldigste kar om jeg en eller annen gang klarer å bygge meg opp en slik samling.
Må si jeg likte veldig godt Speedmasteren med croco-reimen!
- Medlem
- 10. sep. 2009
- Innlegg
- 707
Takk for hyggelige tilbakemeldinger. Jeg hadde egentlig tenkt å ta koneklokkene sist i tråden, men siden jeg er i Speedmaster-siget hopper jeg rett på konas og avslutter med den foreløpig siste Speedmasteren:
Speedmaster Reduced:
Hun og bikkja har sovnet på gulvet foran peisen:
Jeg fikk den av uten å vekke dem:
Hver gang jeg ser denne klokken blir jeg minnet på om hvor farlig det er å være novise i et uoversiktlig marked som klokkemarkedet. Som fersk Speedmaster-entusiast og gryende klokkenerd var jeg hos en klokkehandler i NYC som levde på kunnskapsløse turister og nybegynnere som meg, og som gjorde sitt beste for å ødelegge sitt folks rykte. Jeg fikk prøve på en Speedmaster han hadde i vinduet og, blendet av et skikkelig urs skjønnhet, var guarden nede og hjernen lagt igjen på fortauet utenfor. Han ga en OK rabatt på nyprisen og jeg var uansett så borte at jeg ikke var helt sikker på prisnivået. Etter noen minutter begynner imidlertid de rosa brillene å klarne og jeg oppdager en liten ripe på en av lugsene. Selgeren mener klokken er ny og nekter først for ripens eksistens for så å gå over til å mene at den må ha blitt levert slik fra fabrikken. I dette øyeblikk har egentlig alarmklokkene stått på fullt volum ganske lenge, men det er først nå skepsisen hos ferskingen meg våkner. Jeg etterspør boks og papirer og blir forsikret om at boks kan de nok finne og kvittering skal jeg få. Så oppdager jeg at det står “Automatic” på skiven og det demrer for meg at det finnes to modeller som for uinnvidde kan forveksles slik jeg nettopp har gjort. Nå er det helt klart at dette er et svindelforsøk, men jeg bestemmer meg for å se hvor langt han vil dra den. Jeg spør eksplisitt om dette er måneklokken og om ikke måneklokken hadde manuelt opptrekk, men han insisterer på at dette er en sprell ny måneklokke som jeg har fått en god rabatt på. Han blir ufin når han etterhvert forstår at jeg ikke lar meg lure, men jeg slipper å få “Go waste someone elses time!” ropt etter meg slik Hopalong fikk et år senere. En by som New York er tydeligvis stor nok til at du slipper å tenke på at kundene skal komme tilbake.
Vel - denne ble ikke kjøpt i turistfellen, men av en hyggelig nordmann via engelske ebay. Klokken er i svært god stand og holder tiden godt (i den grad det betyr noe for lille konen som har for vane å stille klokkene etter dagsformen, med de variasjonene det innebærer). Bortsett fra en nesten helt bortpolert ripe på glasset som bare mitt falkeblikk ser, er den nesten som ny. Klokken rekker selvfølgelig ikke måneklokken til anklene, men er et godt alternativ for brukere med smalere håndledd. Som måneklokken har den et klart og klassisk design, med et litt mykere uttrykk på skiven. Kasseformen er lik, men 3 mm mindre. Også lenken er relativt lik, bare noe simplere. Verket er også simplere. Der måneklokken har et velrennomert in-house kolonnehjulskronografverk, har denne en Dubois-Dépraz 2020 kronografmodul oppå et omegafisert ETA 2892-A2. Det brukes for tiden nesten utelukkende på en gammel og grov brun skinnrem, mest fordi kombinasjonen passer best kles- og fargemessig.
Neste ut er en gammel traver som har vært med meg i årevis, selv om den stort sett har sett verden fra innsiden av klokkeboksen.
Dette er en ganske tøff sportsklokke fra Wakmann, trolig fra 70-tallet. Det er vanskelig å finne noe informasjon om den, så jeg vet ikke hvilket verk som står i den eller andre detaljer. Rent designmessig kan den med mye velvilje ses på som en krysning mellom Seamaster 300 og Railmaster. Jeg liker i hvert fall å tro det. Den er trolig kjøpt av JoLu her på forumet for sikkert 10 år siden.
Wakmann var på 60/70-tallet (usikker på perioden) Breitlings importør i USA og solgte disse delvis under eget navn. Folk med mye alvorligere diagnose enn meg kan skille mellom Wakmann-merkede Breitlinger og Wakmann-klokker fra andre sveitsiske produsenter. Jeg tror ikke Wakmann selv produserte klokker. Prisene røper at de har begrenset samlerverdi, muligens fordi man sjelden vet om det er en Breitling, Gigadet e.l., men deres modell Triple Date Chronograph er forståelig nok populær og begynner å bli dyr. Jeg skulle gjerne hatt en slik. Her er en link til en relativt rimelig en: http://www.farfo.com/menswatches/Pa...t_black_dial_vintage_chronograph_watches.html
Fortsettes…..
Speedmaster Reduced:
Hun og bikkja har sovnet på gulvet foran peisen:
Jeg fikk den av uten å vekke dem:
Hver gang jeg ser denne klokken blir jeg minnet på om hvor farlig det er å være novise i et uoversiktlig marked som klokkemarkedet. Som fersk Speedmaster-entusiast og gryende klokkenerd var jeg hos en klokkehandler i NYC som levde på kunnskapsløse turister og nybegynnere som meg, og som gjorde sitt beste for å ødelegge sitt folks rykte. Jeg fikk prøve på en Speedmaster han hadde i vinduet og, blendet av et skikkelig urs skjønnhet, var guarden nede og hjernen lagt igjen på fortauet utenfor. Han ga en OK rabatt på nyprisen og jeg var uansett så borte at jeg ikke var helt sikker på prisnivået. Etter noen minutter begynner imidlertid de rosa brillene å klarne og jeg oppdager en liten ripe på en av lugsene. Selgeren mener klokken er ny og nekter først for ripens eksistens for så å gå over til å mene at den må ha blitt levert slik fra fabrikken. I dette øyeblikk har egentlig alarmklokkene stått på fullt volum ganske lenge, men det er først nå skepsisen hos ferskingen meg våkner. Jeg etterspør boks og papirer og blir forsikret om at boks kan de nok finne og kvittering skal jeg få. Så oppdager jeg at det står “Automatic” på skiven og det demrer for meg at det finnes to modeller som for uinnvidde kan forveksles slik jeg nettopp har gjort. Nå er det helt klart at dette er et svindelforsøk, men jeg bestemmer meg for å se hvor langt han vil dra den. Jeg spør eksplisitt om dette er måneklokken og om ikke måneklokken hadde manuelt opptrekk, men han insisterer på at dette er en sprell ny måneklokke som jeg har fått en god rabatt på. Han blir ufin når han etterhvert forstår at jeg ikke lar meg lure, men jeg slipper å få “Go waste someone elses time!” ropt etter meg slik Hopalong fikk et år senere. En by som New York er tydeligvis stor nok til at du slipper å tenke på at kundene skal komme tilbake.
Vel - denne ble ikke kjøpt i turistfellen, men av en hyggelig nordmann via engelske ebay. Klokken er i svært god stand og holder tiden godt (i den grad det betyr noe for lille konen som har for vane å stille klokkene etter dagsformen, med de variasjonene det innebærer). Bortsett fra en nesten helt bortpolert ripe på glasset som bare mitt falkeblikk ser, er den nesten som ny. Klokken rekker selvfølgelig ikke måneklokken til anklene, men er et godt alternativ for brukere med smalere håndledd. Som måneklokken har den et klart og klassisk design, med et litt mykere uttrykk på skiven. Kasseformen er lik, men 3 mm mindre. Også lenken er relativt lik, bare noe simplere. Verket er også simplere. Der måneklokken har et velrennomert in-house kolonnehjulskronografverk, har denne en Dubois-Dépraz 2020 kronografmodul oppå et omegafisert ETA 2892-A2. Det brukes for tiden nesten utelukkende på en gammel og grov brun skinnrem, mest fordi kombinasjonen passer best kles- og fargemessig.
Neste ut er en gammel traver som har vært med meg i årevis, selv om den stort sett har sett verden fra innsiden av klokkeboksen.
Dette er en ganske tøff sportsklokke fra Wakmann, trolig fra 70-tallet. Det er vanskelig å finne noe informasjon om den, så jeg vet ikke hvilket verk som står i den eller andre detaljer. Rent designmessig kan den med mye velvilje ses på som en krysning mellom Seamaster 300 og Railmaster. Jeg liker i hvert fall å tro det. Den er trolig kjøpt av JoLu her på forumet for sikkert 10 år siden.
Wakmann var på 60/70-tallet (usikker på perioden) Breitlings importør i USA og solgte disse delvis under eget navn. Folk med mye alvorligere diagnose enn meg kan skille mellom Wakmann-merkede Breitlinger og Wakmann-klokker fra andre sveitsiske produsenter. Jeg tror ikke Wakmann selv produserte klokker. Prisene røper at de har begrenset samlerverdi, muligens fordi man sjelden vet om det er en Breitling, Gigadet e.l., men deres modell Triple Date Chronograph er forståelig nok populær og begynner å bli dyr. Jeg skulle gjerne hatt en slik. Her er en link til en relativt rimelig en: http://www.farfo.com/menswatches/Pa...t_black_dial_vintage_chronograph_watches.html
Fortsettes…..
Aaahh…
Wakmannen. I klokkefetisjismens spede begynnelse rundt årtusenskiftet var det han Wakmann som midlertidig dempet mitt behov for en Sub. Jeg husker godt at Dag Braanaas hadde en upolert Submariner 1680 til salgs for 16.000 (et par tusen billigere uten lenken), en sum jeg syntes var helt uhørt for et gammelt dykkerur med ripete plexiglass. Denne krysningen av designet til Sub og Explorer ble redningen - en stund…
Artig at du fortsatt har den!
TO BE CONTINUED
Etter å ha fulgt en link i "Dagens klokke" fikk jeg gleden av å lese gjennom denne tråden på nytt. Nå er det mye spennende som foregår på sonen om dagen, med julekalendere og unboxinger i horologisk toppklasse, men jeg vil allikevel med denne bump'en høre om Morini har en liten oppdatering på lur
Samtidig bumper jeg bildet av denne vakre JLC'en, og innser samtidig at jeg selv innenfor de siste tretti dager har ytret noe så meningsløst som at jeg ikke har sansen for datoring rundt skiven...
Callahan
Støttemedlem
Aaah, digger den Broad Arrowen din, og presentasjonen du gir av urene
Gi beskjed på PM om hytten krever ytterligere finanser dvs salg