Nomos med en lekkerbisken av en in-house klokke

SpaceCowboy

Støttemedlem
Medlem
25. sep. 2010
Innlegg
2.851
Sted
Oslo
Det har vært litt diskusjoner i det siste rundt standard ETA-verk i dyre manufaktur, og enda dyrere klokker med in-house verk. Selv synes jeg at man til tider betaler en ganske høy premie for brand og design kontra verkets egenart (og muligens kvalitet).

Ganske interessant "innlegg" i debatten i så måte fra Nomos:

braun-nomos-metro-watch-2014-02.jpg


Ei nydelig dress-klokke med et eget-utviklet og produsert "Swing System Escapement" verk. Og det til under $4.000. En av kommentarene til denne Hodinkee-artikkelen sier det meste:

"In-house escapements are extremely hard to accomplish" --- this is what other in house brands tell us as partial justification for sky high prices. And then Nomos comes out with this and prices it under 4k. Oh and they embrace this little thing called eCommerce and allow you to buy it directly from the web. Well done, Nomos, well done."
 
Jeg får mark av usymmetri, men ellers så er dette et skritt i riktig retning for hele bransjen spør du meg.

In-house to the people!
 
Jeg får mark av usymmetri, men ellers så er dette et skritt i riktig retning for hele bransjen spør du meg.

In-house to the people!

Enig, dette må være første gang jeg takler asymmetri... Av en eller annen merkelig grunn funker den skakk-kjørte power reserve indikatoren. :cool:
 
Redigert:
Den nye Metroen er steintøff, imho.

Liker også den relativt ferske Lambdaen, men da snakker vi hundretusen kroner. Kommer i hvitt og rødt gull

nomos-glasutte-lambda-white-gold-watch.jpg


nomos-glasutte-lambda-rose-gold-watch-back.jpg
 
Akkurat denne modellen traff ikke meg, men Nomos har mye kult. Liker spesielt Zurich Blaugold eller hva den heter. Nydelig!
 
Er i ferd med å få veldig godfot for denne.

Digger Nomos, digger måten de gjør ting på. Liker kasseformen, dimensjonen og wirelugsene. Jobber med å bli glad i skiva, det tar litt tid.
 
Hvorfor er ikke de andre DUW-urverkene inhouse? Jeg har forstått det slik at de nå går over til egen escapement på alle urverk på sikt, klassifiserer ikke disse da?
 
Hvorfor er ikke de andre DUW-urverkene inhouse? Jeg har forstått det slik at de nå går over til egen escapement på alle urverk på sikt, klassifiserer ikke disse da?

DUW 4301, DUW 4401 og DUW 5201 er et Nomos Alpha urverk med forskjellige moduler og "inhouse" escapement. Nomos Alpha er en kloning av ETA 7001.


Nomos DUW 1001 og DUW 2002 er urverk utviklet av Nomos
 
Lesy meg opp litt og skjønner poenget, Nomos lager delene til urverkene in-house, men designet er ikke nødvendigvis laget av dem selv helt og holdent. Er definisjonene her i en gråsone i og med at Nomos selv hevder in-house?
 
DUW 4301, DUW 4401 og DUW 5201 er et Nomos Alpha urverk med forskjellige moduler og "inhouse" escapement. Nomos Alpha er en kloning av ETA 7001.


Nomos DUW 1001 og DUW 2002 er urverk utviklet av Nomos

Stemmer vel ikke helt? Alpha er vel basert på ETA 7001/Peseux 7001

As soon as 1997 Peseux asked NOMOS to cease calling the movement Peseux movements because too many parts had been changed were changed by NOMOS and Peseux spare parts would not fit any more.

Det sies også at 80% av delene for Alpha lages i Glashütte. Så det er in house laget, men designet er vel kanskje ikke 100% in house.
 
Sitat fra Hodinkee.com:

"The potentially contentious part of this very nice, simple movement is that though the movement is made completely inside Nomos’ factory, in its design it is essentially a modified Peseux 7001 (Nomos stopped using ebauches in 2005). I’m not at all bothered by the design origins of the Alpha movement – why reinvent the wheel when a modified, well finished, and very reliable 40 year old design will do just as well?"


http://www.hodinkee.com/blog/a-week-on-the-wrist-the-nomos-orion
 
Her er hva Jon Lindstrøm skiver om verkene i Nomos:

"De første Nomos urene benyttet et 17 steners eta 7001 verk. Trinn for trinn ble dette 10 ½ linjes verket foredlet med Glashütter solslip på sperr og kronhjul. Platine og ankerklobe har fått perlering. En Glashütte tre fjerdedels klobe, med Glashütte striper dekker løpeverk og fjærhus. Klobeskruene er anløpt blå og har flate hoder. Nomos har utviklet en egen gangfjær. Alle verkene har sekund stopp. Balansen svinger 21600 ganger pr. time. En incablock sørger for støtsikringen. Nivarox spiral i kvalitet 1A garanterer for høy gangnøyaktighet. Verkene blir regulert i seks posisjoner med en Triovis finregulering. Automat verkene har en sten i platina for fjærhusvellen, slike detaljer fryder fagfolk. For å stå i stil med fabrikkens navn, betegner Nomos sine egne verk med bokstavene fra det latinske alfabetet. Verkpaletten beveger seg fra Alfa til og med Zeta. Alfa er et 10 ½```, 17 steners verk med hånd opptrekk og Glashütte sperr i gammel stil for å vise til historiske aner. Delta verket har håndopptrekk, dato og opp ned indikator med et svevende fjærhus, som ikke tilfører verket øket høyde. Svevende fjærhus er en krevende øvelse, mumler urmakeren i meg, hva med lageret i fjærhuskloben? Automatikk verket Zeta har en gangreserve på hele 42 timer, en stor rotor med kulelager sørger for opptrekket. Den lille sekundviseren viser standhaftig at her er det liv, og det på sekundet. Automatikk med liten sekund er forøvrig et lite raffinement, som ikke er så vanlig på dagens mekaniske ur. Jeg kan bare huske Longines cal. 350 fra slutten av sekstiårene."

Sakset fra: http://www.fagurmaker.no/index.php?option=com_content&task=view&id=773&Itemid=1
 
Huh, small second Automatic uvanlig??

Ikke så veldig uvanlig, f.eks ETA 2895, JLC har laget mange f.eks cal 891, Patek Philippe har flere...

Nomos Zeta er ett modulverk, Alpha verket er oppgradert med en automatisk opptrekksmodul og en datomodul rundt urverket.

Lindstrøm bommer også på svevende fjærhus, dette blir ikke brukt i noen av Nomos verkene.
 
Redigert:
Ikke så veldig uvanlig, f.eks ETA 2895, JLC har laget mange f.eks cal 891, Patek Philippe har flere...

Nomos Zeta er ett modulverk, Alpha verket er oppgradert med en automatisk opptrekksmodul og en datomodul rundt urverket.

Lindstrøm bommer også på svevende fjærhus, dette blir ikke brukt i noen av Nomos verkene.


Det er sjelden jeg liker å innrømme feil, men denne gangen gjør jeg det med glede.

På Nomos Alpha urverket er bunnplaten tilnærmet lik bunnplaten på ETA/Peseux 7001. Broene har fått en annen design og urverket har fått sekund stopp og en endret reguleringsmekanisme.

På verkene med automatisk opptrekk har bunnplaten og broen fått rubinlager for fjærhuset, for å kompensere for ekstrabelastningen som fjærhuset utsettes for med automatisk opptrekk.

På urverkene med gangreservemåler er lageret for fjærhuset på bunnplaten fjernet i sin helhet, Nomos har som Lindstrøm helt riktig beskriver benyttet svevende fjærhus (floating barrel). Fjærhuset er bare lagret i broen. Nomos har integrert mekanismen for gangreservemåleren i fjærhuset og bruker den plassen som de har frigjort på bunnplaten. Urverket er bare 2mm høyere en Alpha.