Er ny på Tidssonen og synes en kort introduksjon med noen bilder og kommentarer ville være på sin plass. Det er åpenbart mange kunnskapsrike medlemmer her - og ikke minst nyttig informasjon her på Rolex/Tudor forumet. Håper jeg også har ett eller annet å bidra med etterhvert.
Har alltid hatt en litt over middels interesse for armbåndsur, og den seriøse lidenskapen begynte tidlig på 90-tallet, og med en klar dragning til leverandører med begrenset produksjon; Breguet, Blancpain, Chronswiss, Girard Perregaux og Panerai da de ble kommersielt tilgjengelig igjen mot slutten av 90-tallet.
Rolex derimot har jeg hatt et litt ambivalent forhold til. Assosiasjonene gikk innledningsvis i feil retning, og det tok relativt lang tid å korrigere dette inntrykket. Et par Rolex’er var innom samlingen over årenes løp, men ble aldri klare favoritter. Fikk heller ingen ’søvnløse’ netter da jeg så nye modeller introdusert ifb med den årlige Basel opplevelsen opp gjennom årene.
Vendepunktet kom da jeg så noen vintage Explorer’re hos en brukthandler i London; gule indekser, visere og tydelig preget av mange års bruk. Ved en tilfeldighet dukket en byttemulighet opp, og etterhvert ble deler av samlingen byttet ut. I dag er jeg en ’Lughole loyalist’ og samlingen består primært av eldre Rolex sportsur fra 60- og 70 tallet pluss litt annet. Sikkert flere her på forumet som har hatt en gradvis tilnærming til Rolex, og rimelig sikker på at flere kjenner seg igjen i artikklen "The Rolex problem – a semi rational look at at the worlds most recognized watch”.
The Rolex Problem: A (Semi) Rational Look At The World's Most Recognized Watch - Forbes
’Current estate’ kronologisk etter produksjonsår
Ref. 5512 (99x.xxx) fra 63/64 har en såkalt gilt tallskive med 4 linjer i to farget skrift og pointed crown guards som er en relativt sjelden kombinasjon. Baklokket er stemplet III 63. Den har fremdeles orginale gilt visere og domed plexi .Bruker rem på nesten alle ur. Synes rem er mer behagelig, spesielt i forhold til de gamle riveted lenkene. Ref. 5512 ble lansert i 1959 og produsert frem til 1978.
Ref.1016 er fra 1964 (1.0xx.xxx) med gilt dial og er første produksjonsår uten chapter ring. Tallskiven begynner å bli brun, gilt visere, og orginal domed plexi. Rolex Explorer ble lansert i 1953. Ref.1016 ble introdusert i 1960 og skulle forbli i produksjon helt frem til 1990.
Ref. 1675 GMT Master (1.2xx.xxx) fra 1965 har en veldig glossy gilt tallskive og en korrekt ’small arrow hand’ for tidssone nr to. Gilt tallskiver utgjør en liten andel av Rolex sin totale produksjon, enten det gjelder GMT, Submariner eller Explorer. Matte skiver ble foretrukket pga langt bedre holdbarhet og i 1966 ble de siste gilt skivene montert.
GMT ref.1675 ved siden av ref. 1665 mk IV ’Great White’
Rolex Explorer ref. 1016 er et av mine ’all time favourites’. Den matte versjon av ref. 1016 kom i slutten av 1966. Denne er fra ca 1969 (2.2xx.xxx ) og er her avbildet i sort-hvitt på en gammel Rolex reklame med Stein Eriksen fra slutten av 60-tallet.
Rolex Explorer II ref. 1655 var i produksjon fra 1971-1983. Lite populær da den kom, slik flere idag ettertraktede modeller var; Milgauss, Seadweller for å nevne noen. Denne er fra 1972 (3.0xx.xxx) med mkI skive, fat font bezel mk2, straight second. Avbildet på en reklame for 1655 fra tidlig 70-tall med Haroun Tazieff.
En av mine tidlige anskaffelser – Rolex Sea Dweller Submariner 2000 ref. 1665. Denne er fra 1972/73 (3.5xx.xxx) og såkalt mk III. Double Red SeaDweller ble produsert fra 1967 til 1977 hvor en normalt skiller mellom 4 versjoner, hvorav den siste, mk IV, er den mest utbredte.
En god oversikt over DRSD:
DRSD Dials |
Betegnelsen Maxi Dial Subamariner ble først brukt da Anniversary modellen Submariner 16610LV ble lansert i 2003. Senere er betegnelsen brukt av samlere for Submariner 551x med matte skiver fra rundt rundt 1976 fordi indeksene var betydelig større enn på foregående modeller. Den første versjonen av de såkalte Maxi Dials, også kalt Mk1, har Submariner påført under depth ratingen. Skiven betegnes som ’transitional’ fordi den kun er å finne i intervallet medio 4 til medio 5 mill. Senere Maxi dials har Submariner over depth ratingen både for 5512 og 5513. Denne 5513 er fra ca 1976 (4.3xx.xxx) med mk I skive.
Linken under gir en god oversikt over 5513:
5513 Matte Dial
Rref. 6265 fra 1978 (5.6xx.xxx) som ble produsert fra ca 1970 til 1987. Modellen blir også kalt ’Big Red Daytona’’ og har orginale pushere og domed plexi.
Rolex Cosmograph ble først introdusert i 1963 med ref. 6239. Opprinnelig med betegnelsen Le Mans, men navnet fikk lite ’gjennomslag’ og i forbindelse med lanseringen i USA valgte Rolex bl.a. å sponse 24 timers løpet på Daytona Beach som den etterhvert ble assosiert med. Skiver med betegnelsen Daytona kom først noen år senere. Alle ref. fra 6239 frem til 6265/6263 kom med opsjon for en såkalt exotic dial aka Paul Newman.
.
Submariner ref. 5512 med matt skive - identisk til 5513, men chronometer sertifisert. Pris differansen var omlag 30% mellom de to variantene så lenge de var i produksjon paralelt (62-78), og 5512 solgte følgelig vesentlig mindre, estimert 1:5. Dette er en mk I ’maxi’ dial fra 1977 (5.4xx.xxx) og er med orginal FF bezelinsert og domed plexi
Til slutt Rolex Seadweller ref. 1665 aka Great White som ble introdusert sent 1977 og erstattet Double red Seadweller. Submariner 2000 ble borte og skriften endret til hel hvit. Denne er er fra 1981 (7.2xx.xxx) og er en perfekt daily beater. Jakter på et tidsriktig insert.
Litt om utvelgelse og kriterier:
Det mange innfallsvinkler til en vintage Rolex samling; horisontal (sub, gmt, milgauss, daytona, seadweller m.v) vertikal (submariner 5508, 5512,5513,1680 etc). For ”normale” mennesker vil nok Rolex sportsur i stål fra 60-70 tallet sikkert kunne karakteriseres som smalt nok. Min inngang var Seadwellere, men har endt opp med litt ’hummer og kanari,’ men med referanser som ’appellerer estetisk.
Coveal
Et viktig kriterie har vært at urkasse og skive korresponderer. Er man f.eks. på jakt etter en Ref.1655 Explorer II ’Steve McQueen’ first series – da bør den være i intervallet 2.5-3.5 mill med korrekt mk1 skive, straight hand og et fat font bezel. Ingen ting er helt eksakt med Rolex og årstall: De har jo gjerne brukt tallskiver, kasser og baklokk til lageret var tomt for deretter å bytte til neste batch og en må derfor forevente noe overlapp. Mitt grunn prinsipp er å velge objekter innenfor intervallet som er generelt akseptetert av andre samlere, ikke minst mht et evt. videresalg/bytte.
Urkasse
Serial og ref. bør være synlig og lesbar. Null rust, og minimalt med ’pitting’. Ideelt sett bør kassen være minimalt polert, men det er sjelden å oppdrive selv om mange annonserer med ’unpolished’ kasse. Jevne lugs og tykk kasse for heller være et realistisk mål. Frem t.o.m. 1972 ble baklokket stemplet med kvartal (I,II,III,IV) og årstall, og frem til 72’ er det derfor greit å verifisere at baklokket korressponderer med serial.
Tallskive
Hel og fin, gjerne med patina så jevn som mulig og helst matchende visere. Er det et svært gammelt eller sjeldent ur er det lettere å akspetere synlig slitasje, eller worst case en liten chip.
Boks og papirer
Jeg har boks og papirer for noen ur. Ideellt skulle jeg hatt det for alle, men premium for dette synes jeg ofte er svært drøyt priset og i mange tilfeller er tipper jeg deler av det er ’satt’ sammen i ettertid. Offisielle Rolex service papirer med henvisning til ref. og serial fungerer da fint som en alternativ autentisering av uret, IMO.
Orginale (og NOS) plexiglass, tritiumperler, bezel/inserts, kroner og til dels visere er det relativt sett god tilgjengelighet på i diverse forum/dealere. At dette byttes (så lenge det er coveal) påvirker ikke verdien av en vintage Rolex etter min oppfatning, heller tvert i mot. En ellers perfekt 1665 Seadweller blir jo bare bedre med et tidsriktig bezel insert og et tropic superdome plexi.
Det var en en kort introduksjon – ønsker alle Chamfer Line Inspectors en god påske!
Har alltid hatt en litt over middels interesse for armbåndsur, og den seriøse lidenskapen begynte tidlig på 90-tallet, og med en klar dragning til leverandører med begrenset produksjon; Breguet, Blancpain, Chronswiss, Girard Perregaux og Panerai da de ble kommersielt tilgjengelig igjen mot slutten av 90-tallet.
Rolex derimot har jeg hatt et litt ambivalent forhold til. Assosiasjonene gikk innledningsvis i feil retning, og det tok relativt lang tid å korrigere dette inntrykket. Et par Rolex’er var innom samlingen over årenes løp, men ble aldri klare favoritter. Fikk heller ingen ’søvnløse’ netter da jeg så nye modeller introdusert ifb med den årlige Basel opplevelsen opp gjennom årene.
Vendepunktet kom da jeg så noen vintage Explorer’re hos en brukthandler i London; gule indekser, visere og tydelig preget av mange års bruk. Ved en tilfeldighet dukket en byttemulighet opp, og etterhvert ble deler av samlingen byttet ut. I dag er jeg en ’Lughole loyalist’ og samlingen består primært av eldre Rolex sportsur fra 60- og 70 tallet pluss litt annet. Sikkert flere her på forumet som har hatt en gradvis tilnærming til Rolex, og rimelig sikker på at flere kjenner seg igjen i artikklen "The Rolex problem – a semi rational look at at the worlds most recognized watch”.
The Rolex Problem: A (Semi) Rational Look At The World's Most Recognized Watch - Forbes
’Current estate’ kronologisk etter produksjonsår
Ref. 5512 (99x.xxx) fra 63/64 har en såkalt gilt tallskive med 4 linjer i to farget skrift og pointed crown guards som er en relativt sjelden kombinasjon. Baklokket er stemplet III 63. Den har fremdeles orginale gilt visere og domed plexi .Bruker rem på nesten alle ur. Synes rem er mer behagelig, spesielt i forhold til de gamle riveted lenkene. Ref. 5512 ble lansert i 1959 og produsert frem til 1978.
Ref.1016 er fra 1964 (1.0xx.xxx) med gilt dial og er første produksjonsår uten chapter ring. Tallskiven begynner å bli brun, gilt visere, og orginal domed plexi. Rolex Explorer ble lansert i 1953. Ref.1016 ble introdusert i 1960 og skulle forbli i produksjon helt frem til 1990.
Ref. 1675 GMT Master (1.2xx.xxx) fra 1965 har en veldig glossy gilt tallskive og en korrekt ’small arrow hand’ for tidssone nr to. Gilt tallskiver utgjør en liten andel av Rolex sin totale produksjon, enten det gjelder GMT, Submariner eller Explorer. Matte skiver ble foretrukket pga langt bedre holdbarhet og i 1966 ble de siste gilt skivene montert.
GMT ref.1675 ved siden av ref. 1665 mk IV ’Great White’
Rolex Explorer ref. 1016 er et av mine ’all time favourites’. Den matte versjon av ref. 1016 kom i slutten av 1966. Denne er fra ca 1969 (2.2xx.xxx ) og er her avbildet i sort-hvitt på en gammel Rolex reklame med Stein Eriksen fra slutten av 60-tallet.
Rolex Explorer II ref. 1655 var i produksjon fra 1971-1983. Lite populær da den kom, slik flere idag ettertraktede modeller var; Milgauss, Seadweller for å nevne noen. Denne er fra 1972 (3.0xx.xxx) med mkI skive, fat font bezel mk2, straight second. Avbildet på en reklame for 1655 fra tidlig 70-tall med Haroun Tazieff.
En av mine tidlige anskaffelser – Rolex Sea Dweller Submariner 2000 ref. 1665. Denne er fra 1972/73 (3.5xx.xxx) og såkalt mk III. Double Red SeaDweller ble produsert fra 1967 til 1977 hvor en normalt skiller mellom 4 versjoner, hvorav den siste, mk IV, er den mest utbredte.
En god oversikt over DRSD:
DRSD Dials |
Betegnelsen Maxi Dial Subamariner ble først brukt da Anniversary modellen Submariner 16610LV ble lansert i 2003. Senere er betegnelsen brukt av samlere for Submariner 551x med matte skiver fra rundt rundt 1976 fordi indeksene var betydelig større enn på foregående modeller. Den første versjonen av de såkalte Maxi Dials, også kalt Mk1, har Submariner påført under depth ratingen. Skiven betegnes som ’transitional’ fordi den kun er å finne i intervallet medio 4 til medio 5 mill. Senere Maxi dials har Submariner over depth ratingen både for 5512 og 5513. Denne 5513 er fra ca 1976 (4.3xx.xxx) med mk I skive.
Linken under gir en god oversikt over 5513:
5513 Matte Dial
Rref. 6265 fra 1978 (5.6xx.xxx) som ble produsert fra ca 1970 til 1987. Modellen blir også kalt ’Big Red Daytona’’ og har orginale pushere og domed plexi.
Rolex Cosmograph ble først introdusert i 1963 med ref. 6239. Opprinnelig med betegnelsen Le Mans, men navnet fikk lite ’gjennomslag’ og i forbindelse med lanseringen i USA valgte Rolex bl.a. å sponse 24 timers løpet på Daytona Beach som den etterhvert ble assosiert med. Skiver med betegnelsen Daytona kom først noen år senere. Alle ref. fra 6239 frem til 6265/6263 kom med opsjon for en såkalt exotic dial aka Paul Newman.
.
Submariner ref. 5512 med matt skive - identisk til 5513, men chronometer sertifisert. Pris differansen var omlag 30% mellom de to variantene så lenge de var i produksjon paralelt (62-78), og 5512 solgte følgelig vesentlig mindre, estimert 1:5. Dette er en mk I ’maxi’ dial fra 1977 (5.4xx.xxx) og er med orginal FF bezelinsert og domed plexi
Til slutt Rolex Seadweller ref. 1665 aka Great White som ble introdusert sent 1977 og erstattet Double red Seadweller. Submariner 2000 ble borte og skriften endret til hel hvit. Denne er er fra 1981 (7.2xx.xxx) og er en perfekt daily beater. Jakter på et tidsriktig insert.
Litt om utvelgelse og kriterier:
Det mange innfallsvinkler til en vintage Rolex samling; horisontal (sub, gmt, milgauss, daytona, seadweller m.v) vertikal (submariner 5508, 5512,5513,1680 etc). For ”normale” mennesker vil nok Rolex sportsur i stål fra 60-70 tallet sikkert kunne karakteriseres som smalt nok. Min inngang var Seadwellere, men har endt opp med litt ’hummer og kanari,’ men med referanser som ’appellerer estetisk.
Coveal
Et viktig kriterie har vært at urkasse og skive korresponderer. Er man f.eks. på jakt etter en Ref.1655 Explorer II ’Steve McQueen’ first series – da bør den være i intervallet 2.5-3.5 mill med korrekt mk1 skive, straight hand og et fat font bezel. Ingen ting er helt eksakt med Rolex og årstall: De har jo gjerne brukt tallskiver, kasser og baklokk til lageret var tomt for deretter å bytte til neste batch og en må derfor forevente noe overlapp. Mitt grunn prinsipp er å velge objekter innenfor intervallet som er generelt akseptetert av andre samlere, ikke minst mht et evt. videresalg/bytte.
Urkasse
Serial og ref. bør være synlig og lesbar. Null rust, og minimalt med ’pitting’. Ideelt sett bør kassen være minimalt polert, men det er sjelden å oppdrive selv om mange annonserer med ’unpolished’ kasse. Jevne lugs og tykk kasse for heller være et realistisk mål. Frem t.o.m. 1972 ble baklokket stemplet med kvartal (I,II,III,IV) og årstall, og frem til 72’ er det derfor greit å verifisere at baklokket korressponderer med serial.
Tallskive
Hel og fin, gjerne med patina så jevn som mulig og helst matchende visere. Er det et svært gammelt eller sjeldent ur er det lettere å akspetere synlig slitasje, eller worst case en liten chip.
Boks og papirer
Jeg har boks og papirer for noen ur. Ideellt skulle jeg hatt det for alle, men premium for dette synes jeg ofte er svært drøyt priset og i mange tilfeller er tipper jeg deler av det er ’satt’ sammen i ettertid. Offisielle Rolex service papirer med henvisning til ref. og serial fungerer da fint som en alternativ autentisering av uret, IMO.
Orginale (og NOS) plexiglass, tritiumperler, bezel/inserts, kroner og til dels visere er det relativt sett god tilgjengelighet på i diverse forum/dealere. At dette byttes (så lenge det er coveal) påvirker ikke verdien av en vintage Rolex etter min oppfatning, heller tvert i mot. En ellers perfekt 1665 Seadweller blir jo bare bedre med et tidsriktig bezel insert og et tropic superdome plexi.
Det var en en kort introduksjon – ønsker alle Chamfer Line Inspectors en god påske!
