Panerai, hvordan de fikk klokkeverdens mest lojale fans

Anders

Støttemedlem
Medlem
18. jan. 2008
Innlegg
4.409
(Denne artikkelen ble skrevet på oppdrag fra magasinet Alfa, men historien rundt det kan dere lese i denne tråden. Innholdet er nok barnelærdom for alle her inne, men jeg håper noen kan sette pris på den likevel.)

Panerai, hvordan de fikk klokkeverdens mest lojale fans

Det finnes et verdensomspennende brorskap av mennesker med en brennende felles interesse som fyller deres liv. Uansett hvor du er i verden kan du ta kontakt med den lokale avdelingen og få møte likesinnede til en dypere prat, en øl eller en durabelig fest. Kuala Lumpur, Cape Town, New York ... og Oslo. Dette er ikke Frimurerlosjen eller et annet hemmelig selskap, inngangsbilletten er ganske enkelt et armbåndsur. Officine Panerai produserer store, maskuline klokker med militær historie, og dette er historien om hvordan de fikk klokkeverdens mest lojale fans.

Giovanni Panerai åpnet i 1860 sin urforretning i Firenze hvor han solgte ur utviklet i samarbeid med sveitstiske urmakere. Virksomheten ble utvidet til marine presisjonsinstrumenter, og mot slutten av 1800-tallet er Panerai-familien en viktig leverandør til den italienske marinen. Selskapet leverte mekaniske kalkulatorer, dybdemålere og tidsinnstilte avfyringsmekanismer, og fram mot første verdenskrig jobbet de hardt med å fremstille bedre lysmasse for å avlesing i mørket. I 1915 patenterte Panerai deres egenutviklede radiumblanding Radiomir som gjorde dem i stand til å levere noen av de beste selvlysende (og høyst radioaktive) instrumentene på markedet.

I tiden opp mot utbruddet av andre verdenskrig innså den italienske marinen at de ikke kunne konkurrere med stormaktenes flåter, og de måte lete etter alternative måter å hevde seg til sjøs. Et av våpnene de utviklet var lite annet enn en bemannet torpedo. En stor, saktegående torpedo med marinedykkere sittende på skrevs styrende våpenet inn til fiendtlige skip. Til denne og andre undersjøiske operasjoner trengte den marinen svært presise ur som var lette å lese under ekstreme forhold og uten lys. Panerai kunne levere, og ble leverandør av egenutviklede armbåndsur til bruk av kampdykkere. Urene hadde store og lettleste selvlysende skiver og de ble båret utenpå dykkerdrakten. De første seriene fikk navn etter det selvlysende stoffet, Panerai Radiomir.

Men disse første dykkerurene hadde et problem, de slapp inn vann. Klokker stilles og trekkes opp, og med tiden slites gjengene til skrukronen. Vann trenger inn til det ømfintlige urverket gjennom en sårbar mekanisme som er helt nødvendig for bruk av klokken. Panerais svar på denne utfordringen ble en patentert låsemekanisme for kronen som den dag i dag utgjør selve kjernen i Panerais DNA, og modellen fikk navnet Luminor. Låsebøylen sitter i en halvmåneformet kronebeskyttelse som gir Panerai Luminor modellene et særdeles karakteristisk utseende. Urverkene kjøpte Panerai av sveitsiske produsenter, og i mange av de tidlige dykkerurene sitter det verk fra Rolex. Det er vel ingen overraskelse at nettopp disse urene oppnår vannvittige priser hos de store auksjonshusene.

Etter den andre verdenskrig levde Officine Panerai et stille liv som leverandør til det italienske forsvaret, med lite fokus på ur. Inntil dårlige tider gjorde at de i 1993 lanserte en limitert, nummerert serie Luminor Marina og kronografen Mare Norstrum. Lite skulle på denne tiden tilsi at de kom til å bli mer enn fotnote i urhistorien. Utover en engere krets italienere var det vel få som kjente til urenes historie. Men en viss Sylvester Stallone på opptak til filmen Daylight fant i 1995 sitt perfekte ur i en av Romas små smykkebutikker: et stort maskulint ur som passet actionhelten grove hender perfekt. Og som Sylvester selv innrømmer, “lett å lese for menn over 45”. Sylvester bestilte et lite antall ur i en egen spesialserie Slytech til sine beste venner og forbindelser, en av disse var Arnold Schwarzenegger.

Resten er, som de sier, historie. Den unike kombinasjonen av megastjerner fra Hollywood og dokumenterbar militær historie gav urene en uimotståelig tiltrekningskraft på klokkenerder, sofakrigere og pengesterke menn med sans for et ur dimensjonert for å synes. Panerai kan ta litt av æren eller skylden for det siste tiårets trend med store ur, og det gjør de uten blygsel. Aldri har sportsurene vært større enn i dag, og selv om mange spår en tilbakegang til mindre ur synes det ikke som om Panerai er plaget av voksesmerter.

Etter at Richmont Group overtok firmaet allerede i 1997 synes det tvert i mot som om Panerai ikke kan gjør noe galt. Gruppen eier også prestisjefylte merker som IWC, JLC og Lange, og Panerai er således i godt selskap. Nye modeller har blitt lansert jevnlig og det er lange ventelister på både de vanlige og de limiterte utgavene. Rykket til høyeste divisjon kom da Panerai begynte med in-house urverk. Lenge kjøpte Panerai robuste men enkle urverk fra tredjepartsprodusenter, og fortsatt er disse å finne i innstegsmodellene. Men prestisje i urverdenen måles ofte i hvorvidt urverkene produseres under samme tak som urene, det er selve lakmustesten på autentisitet. I 2007 lanserte Panerai sine egenproduserte urverk, og de var en umiddelbar suksess. I dag lager Panerai høykvalitets urverk med kronografer, gangreserver og komplisert mekanikk som høster anerkjennende nikk fra produsenter med århundrer av erfaring i faget.

Men hva gjør Panerai så spesielt i forhold til alle de andre populære urmerkene i dag? Svaret er ganske enkelt: den sosiale weben. Ikke uventet, da dette er svaret på mange av de største fenomenene det siste tiåret. Framveksten av Panerai skjedde samtidig med framveksten av internett, og merkets kundegruppe har vært menn med høy utdannelse, kjøpevilje og interesse for teknologi. Det var uunngåelig at disse skulle samles nettopp på internett rundt sin felles interesse. Kilden til Panerais lojale fans ligger i de mange internettforaene der klokker diskuteres, og særlig i entusiastforumet Paneristi.com.

På Paneristi.com møtes Panerai-entusiaster fra hele verden i ivrig debatt og gjensidig beundring av hverandres Paneraier. De poster når de kjøper et nytt ur, poster dagens bilde av uret de har på seg, krangler om de nye urene som ennå ikke har kommet på markedet og arrangerer Paneristi get-togethers, GTG. Et Paneristi GTG er forumdebatten trukket bort fra skjermen og inn på et egnet etablissement med mat og drikke ved siden av. Du tar på deg din Panerai (eller med deg hele samlingen) og møter klokkevenner for en hyggelig kveld med ur og samling i sentrum.

En Paneristi på reise er spesielt velkommen, og i hvilken som helst av verdens storbyer vil du kun være noen tastetrykk unna et hyggelig kveld med folk som du garantert kan prate med om det som ligger deg nærmest hjertet. Panerai! Norges hovedstad er selvsagt ikke noe unntak, Oslo Paneristi har møttes jevnlig i flere år, en svært engasjert og vennlig gjeng.

Med denne støttegruppen bak seg blir ethvert potensielt medlem heiet fram til sitt første Panerai-kjøp, og når du først har blitt medlem aspirer du selvsagt til å eie uret som gir størst anerkjennelse blant likemenn. I motsetning til andre merker hvor autentisitet er et absolutt must også på remfronten, er dessuten Paneristis ivrige konsumenter av tredjeparts remmer. En hel egen industri har framkommet som følge av denne interessen, med eksotisk skinn og håndlagde stålspenner. Både ur og remmer bytter stadig eiere, du bytter deg bortover og oppover mot det perfekt uret, den hellige gralen som du aldri får råd til men som man ønsker deg så sterkt. På sidelinjen står produsenten og lokker med stadig mer avanserte urverk, og om du vinner i lotteriet: limiterte utgaver spesielt for de innvidde Paneristi.

Officine Panerai har på dette viset nesten uten egeninnsats fått det perfekte propagandamaskineri. Kundene får lov til å bli noe annet enn bare konsumenter, vi får ta del i et fellesskap. Dette er hemmeligheten bak Panerai.

Om enn med en udiskutabel autentisk militær stamtavle, er Panerai like mye et skoleeksempel i vellykket branding og historiebygging. Merkets historie er fascinerende lesning og gir uret en mystikk og sjel som er uvurderlig i et kompetitivt marked. Og vi kjøper både uret og historien, applaudert av en hel verden av Paneristi som mottar deg som en ny venn . Bare du har det riktige uret.

Panerai forhandles i Norge av Urmaker Bjerke, og er tilgjengelig fra kr 25.900. Et anbefalt kjøp er modell 312 til kr 43.000, da får du et flott automatisk in-house urverk med 3 dager gangreserve til en meget god pris.
 
Godt skrevet, og en fin innføring i Panerais historie! Synd det ser dårlig ut med skribentkarrieren så langt, men kanskje D2 er interessert i slikt noe?

Hvis ikke er jo veien til egen blogg relativt kort, og får du litt interesse rundt den kan det kanskje renne inn noen Adsense-kroner?
 
Barnelærdom for Paneristi kanskje, men jeg har lært en hel del.

Start ditt eget magasin, Anders, og få med deg enkelte tidssonere - her er jo skrivekyndige folk med spisskompetanse på alt fra foto, whisky og italienske biler til jaktvåpen og gourmetrestauranter. Klokkespalten kan sjefredaktøren ta. Bilder av Explorere skal du få gratis. :D
 
Flott "artikkel", Anders.

Kan jo håpe at det byr seg en sjanse i et annet magasin, eller som Krille sier: hva med en blogg?

Et rendyrket, norskt klokkeblad får vi nok aldri gleden av, men en skikkelig klokkeblogg burde det være rom for!
 
Flott "artikkel", Anders.

Kan jo håpe at det byr seg en sjanse i et annet magasin, eller som Krille sier: hva med en blogg?

Et rendyrket, norskt klokkeblad får vi nok aldri gleden av, men en skikkelig klokkeblogg burde det være rom for!

Joda, blogg er på trappene. Har utkast til en hel del andre klokkeskriverier, og kjøpt meg et egnet domene. Det er egentlig bare litt Wordpress-mikk igjen ;)

Men print har fortsatt en dragning, det hadde vært stas å finne seg selv på Narvesen :)
 
VELDIG BRA...hadde helt klart kjøpt Alfa-magasinet hvis denne artikkelen hadde vært med...ha, der kan de angre der...
 
Fantastisk bra artikkel, Anders!
Lettlest og informativ! Så lettlest at selv guttene bak Alfa kan stave seg gjennom den (med litt hjelp så klart).:cool:
 
Bra skrevet, her er det MYE spennende historie og gamle bilder. Bla linken Rolex - Panerai ;)

http://rolexblog.blogspot.com/2007/07/chapter-3-complete-history-of-rolex_27.html

Skjermbilde-7.png
 
Interessant og godt skrevet artikkel, anders! Den er uten tvil verdig sine spaltemeter på print :)

Drit og dra med magnus og alfa, jeg synes forslaget om D2, el kanskje lørdagsutgaven av DN, vil spre det glade budskap i mye større skala :D

Siden jeg for noen år siden jobbet som journalist i sistnevnte konsern, skal jeg forhøre meg med noen gamle kollegaer om hvem du kan sende teksten til.
PM kommer ila morgendagen!
 
Likte artikkelen meget godt Anders, men like greit at den ikke havnet i Alfa spør du meg ;)
 
Drit og dra med magnus og alfa, jeg synes forslaget om D2, el kanskje lørdagsutgaven av DN, vil spre det glade budskap i mye større skala :D

Siden jeg for noen år siden jobbet som journalist i sistnevnte konsern, skal jeg forhøre meg med noen gamle kollegaer om hvem du kan sende teksten til.
PM kommer ila morgendagen!

Takk til alle som foreslo DN/D2, det er jo noe av det mest lesverdige som gis ut på ukesbasis i Norge. Og en spesiell takk til sjuli_123 for noen gode kontakter som jeg skal følge opp.
 
Dette fortjener et bredere publikum enn TS og et publikum med større leseferdigheter redaktøren i Alfa. Lykke til!