Konklusjon på Passaroundklokka 2020
Etter å ha ment mye før jeg fikk klokka, kjappe inntrykk og unnskyldning for at den gikk i stykker mens den var hos meg er det på tide å komme med den endelige konklusjonen, og en masse prat.
Som jeg har skrevet over var jeg ikke veldig positiv før klokka kom til meg. Jeg fenges ikke av historien rundt, som jeg synes virker påklistret. Jeg hadde innvendinger mot konseptet med dressy-bil-fly og jeg syntes den var for stor. Så la meg prøve å samle det punktvis som klokkebloggere gjør.
Kasse
Solid er det første som slår meg. Den er tung for størrelsen og virker virkelig solid. Kanter som skal være skarpe er skarpe. Børstingen er jevn og pen og fasetter holder grei, men ikke GS kvalitet. Baklokket har et motiv med bilhjul med eiker og trebladet propell som er dypt, skarpt og tydelig. Det skal henvise til historien og automobil-aviation forbindelsen.
Krona er stor, stikker langt ut, og har en særpreget form med todelte riller med et glatt belte på midten. Den har ett svart innlegg med den moderne TAG-Heuerlogoen på enden. Chronometer påpekte at den samler møkk inn mot kassa, Den er i tillegg ikke til å skru ned, og fasongen simpelthen inviterer til at noe henger seg fast og trekker den ut, eller at ivrige barnefingre drar den ut og forstyrrer den kronometriske likevekt. Eller sagt enklere stiller den. Til tross for at krona er stor plaget den meg aldri med å gnage på håndleddet.
Klokka har betydelige dimensjoner, Målt over dreieringen er den på 42,8 mm og 50,5 i lengde. Jeg har rota bort arket med målene for høyde, størrelse på krone osv, men kan fastslå at alle proporsjoner henger sammen og passer til hverandre.
Glasset er fint buet safir som det høver seg i disse dager.
Dreiering
Eller bezel da for å være engelsk. Den er smal, med keramisk innlegg og kan dreies begge veier siden dette ikke er en dykkerklokke og ingen dør av at den dreies mot klokka. Jeg liker det. Jeg liker også den smale formen og den buede profilen. Om den trenger å være superblank kan diskuteres. Det er i alle fall en stor kontrast mot skivas tekstur. Blankheten kan hvis man er velvillig peke tilbake til den gangen sportsbiler hadde eikehjul og bakelitt var Hot Stuff som innlegg i dreieringer. Er man ikke så velvillig ser den ut som om den er av plast. Klikkene er tydelige og fine. Tallene skarpe og fylt med hvit farge. Dreieringen stikker bittelitt utenfor kassa og man får godt grep selv med bakeklissete fingre.
Vis vedlegg 231052
Skive og visere
Skiva er blå og går over i sort-blå ut mot kantene. Dette synes kun i godt lys, i dunkel belysning ser den mest sort ut. Jeg så ikke fade-effekten på grunn av manglende sollys før jeg plugget inn dagslyslampa. Skiva har en merkelig grov tekstur som jeg ikke helt forstår. Den har i alle fall ikke noe historisk forbilde som jeg vet om. Etter min mening kunne man spart seg for det, eller gjort teksturen mye mindre fremtredende. Skiva har arabiske tall på alle plasser unntatt 6 der det er et vellykket datovindu med hvit ramme og hvite tall på sort bakgrunn. Jeg gir pluss for ikke å forsøke å kamuflere datovinduet. Videre stemmer størrelsen godt med de øvrige tallene så sekstallet savnes ikke.
Kontrasten i blåfarge mellom skive og dreieringen er forøvrig såpass stor at ingen kan tro at dette er en mismatch.
Tallene er utført i tykk lysmasse (lume) og omrammet av påtrykt sølvfarge. Timesmakrørene er blanke metallrektangler om er avtrappet og fanger godt med lys. Noe av min største kritikk av klokka er at lysmassen er lagt skeivt på sølvtrykket. Se for eksempel på 10-tallet. Her har de bomma grovt. Sølvtrykket er også slurvete og fører til at 5 og 9 tallene har blitt lukket igjen på en måte jeg er sikker på at ikke var meningen. Logo i hvitt, modellnavn i gult og AUTOMATIC CHRONOMETER i hvitt er pent trykket.
Tallene har en vintage font, men heldigvis er de hvite og ikke faux-tina farget. Blått og beige ville blitt rart med de store mengdene lysmasse det er brukt her. De lyser godt, se mitt bilde over, og gir komfortabelt lys langt etter klokka sju en vintermorgen. Tallene er såpass store at man skal være bra svaksynt for å ikke oppfatte dem på alle avstander det er normalt å se en klokke på. Dette, sammen med logo og tre linjer tekst gir etter min mening en skive der det "skjer mye" om man er snill, eller rotete om man er slemmere. Jeg har ikke funnet noen historiske forbilder fra Heuer for tallene. De er mer generiske "pilot-tall"
Viserne er store og tydelige . De er i blankt metall med store doser lysmasse. De lyser i likhet med tallene veldig godt. Timeviseren har en sverdform, og rekker akkurat frem til tallene. Minuttviseren en svakt avsmalende form og dekker tallene og glir over de fasetterte timesmarkørene. Sekundviseren toucher nesten minuttmarkeringen of har en lysende pilspiss. Viserne er etter min mening velproporsjonerte og passer godt til klokkas tema og form. Heller ikke viserne ser jeg noen historiske forbilder for.
Reim
Reima som ble levert med klokka er 21 mm i mørkebrunt skinn med lyse sømmer. Den er litt røff i skinnet, forholdsvis tynn og var veldig komfortabel når klokka kom til meg. Jeg vet ikke om den er inngått av andre testere eller om den leveres ferdig på den måten. Den festes og fjernes lett med en hurtiglås som til tross for at den er av plast virker veldig solid. Barettene er faste, men kan som andre sier klippes om man absolutt vil bruke andre reimer. Spenna er veldig fin, solid, kantete, maskinert og med TagHeuer inngravert
Som andre testere satte jeg den også på natoreim ganske raskt. Barettene er plassert på en måte som gjør at den bærer veldig bra på nato, og med 21 mm hornbredde kan både 20 og 22 mm nato brukes uten at det blir helt feil. 21 mm nato er det vel bare Omega som leverer uansett.
Til tross for at klokka er for stor til meg, og hornene titter ut over kanten på håndleddet om jeg ikke snurper skikkelig hardt til, bærer den komfortabelt både på reim og nato. Tag Heuer har fått til en fin fasong på baklokk, horn og reimfester som gir en høy grad av komfort.
Kronometri
Dette er tross alt et kronometer og da må vi få lov til å stille krav til nøyaktighet og presisjon. Klokka bør rett og slett levere som tidsmåler. Nå har Chronometer allerede gjort en test av klokkas gange og funnet ut at den ikke lenger går innenfor COSC kravene. Men det hindrer ikke meg i å gjøre det samme. Jeg fant at klokka var svakt magnetisk og demagnetiserte den derfor før jeg målte med Timegrapher og live på armen og liggende i seks posisjoner. Timegrapherresultatene var veldig like de Chronometer målte.
Jevne verdier som ligger på minussida. Liveresultatene samsvarer fint med de fra timegrapheren. Her fikk jeg at den gikk -2,9 sekunder i døgnet på armen med maksavvik -3 og min -2 på fem målinger, veldig jevnt med andre ord. Målt i de klassiske fem posisjonene leverte den -4,1 sekund i snitt med maks -6,4 og min -1,8. Dette er veldig bra tall og en urmaker flytter det fort til å gå rundt null i stedet for den lille avviket på minussida vi ser nå.
Det største avviket var med seks ned som påvist over. Der gikk den med live -11,3 sekunder. Denne posisjonen er den som blir "ofret" når klokker reguleres i fem posisjoner, som er hva Cosc måler i. For en normal høyrehendt bruker er klokka kun i seks ned posisjon når man løfter armen for å se hva klokka er.
Amplituden og haltingen er helt under kontroll som det bør være på en ny klokke. Altså er alt helt fint her, eller vil være det etter en rask regulering hos en flink urmaker, eller engasjert amatør.
Konkurrenter
Først og fremst regner jeg med at Tag Heuer vil konkurrere med Tudor Black Bay 41 mm. Vårt passaroundur koster 35.990 hos Bjerke, En BB41 på reim koster 32.620. Disse to er nesten likeverdige på et regneark. In House, chronometersertifisert, kjent merke, vintageinspirert. Like store, Autavia leder med en beskjeden mm. Begge bærer "tydelig" om man kan si det sånn. Autavia har en liten ledelse med keramisk innlegg i dreieskiva mot BB41s aluminium. Til gjengjeld er den litt dyrere.
Andre urban-utforsker-vennlige historisk inpirerte klokker jeg kommer på i farta er Seiko Alpinist til 10.000 for en limited utgave , Oris Big Crown Pointer Date til 21.700 og Longines Spirit til 21.700. For samme pris som Autavia kan man også få en Grand Seiko Sport Collection – SBGN003 Dette er en sporty GMT med kvartsverk som ikke er noen direkte konkurrent i samme segment, men heller en antydning om alternativ bruk av klokkepenger.
Av alle disse vil jeg personlig rangere Autavia sist på begjær-skalaen selv om den er dyrest.
Konklusjon
Jeg er nokså delt om denne klokka. Sett som sine enkelte deler har Tag Heuer gjort en god jobb med det meste. Krona og slurvete trykk på skiva er de enkeltdelene som i mine øyne trekker mest ned. Likevel er helheten etter mitt syn mindre enn vellykket. Jeg skrev tidligere at det virker som om Tag Heuer har satt ned en komite som hadde som mandat å lage en konkurrent til Tudor Black Bay og at komiteen ikke hadde fått med seg suksessen til BB58. Det inntrykket ble dessverre ikke forandret av å ha klokka hos meg en uke. Snarere forsterket. Og som man ofte ser er Design by Committee ofte en dårlig løsning.
Det er gode enkeltdeler som er satt sammen til et hele som bare sier en ting til meg: "meh!". Denne klokka mangler rett og slett sjel. Selv om jeg ikke liker å snakke om sjel når vi egentlig snakker om branding er det på sin plass her. Denne klokka er et glatt markedføringsprodukt som skal spille på en historie, men ikke får det til. I stedet blir det som bildet fra hjemmesiden jeg har vist over med en oppstilt urban utforsker-fyr som er 100% tilpasset historien de vil fortelle. Og det er så sørgelig gjennomsiktig.
Avslutningsvis vil jeg si at om jeg skulle vinne trekningen om denne klokka lover jeg å "Put my money where my mouth is" og legge den på auksjon til fordel for Leger Uten grenser.
Takk for tålmodigheten.
LarsB
.
