Service på en Tudor Submariner "Snowflake"
Det har blitt sagt en rekke ganger, at det er bare en Rolex Submariner, resten er bare kopier... men en klokke er mindre kopi enn de andre ....
The Tudor Submariner.
I begynnelsen av produksjonen på Tudor submariner på 50 tallet, brukte Rolex
sitt eget inhouse kaliber nummer 390. Fra midten av 60-tallet valgte Rolex å bruke modifiserte ETA verk til sine Tudor modeller.
Denne klokken jeg har her har modelnummer 9411 fra rundt 1973-74. Verket er ETA 2784.
Etter hva jeg har hørt om klokken så har den ligget stille i noen år etter den stoppet. Eieren fikk da beskjed av AD om at hele verket måtte skiftes hvis den skulle repareres. Ut i fra prisen som ble gitt til eier på å skifte hele verket, ble klokken lagt i en skuff og glemt for en lang stund.
Om det er kjente problemer med ETA verkene i Tudorene, siden AD anbefaler å bytte til nytt verk i klokka vet jeg ikke om. Jeg prøvde å google litt men fant ikke noe om det. Jeg har tidligere servet mange lignende ETA verk fra 60-70 tallet. Jeg kan ikke si jeg har vært så veldig imponert av kvaliteten. Heldigvis så har det blitt bedere. Problemet er definitiv deletilgangen til disse gamle traverne som er modifisert av andre produsenter.
Etter litt demontering av automatikken begynte klokka plutselig å gå. Problemer fant jeg på begge sider av verket. Selv om klokka gikk så beveget ikke viserne seg rundt, det gjorde kun sekundviseren. Så var det også feil med hjulene som stiller datoen. Når man trakk krona ut i posisjon til å stille datoen, så var mekanismen som holdt det ene hjulet alt for løs. Dette gledet meg virkelig da deler til dette ikke akkurat er hyllevare for tiden.
Siden verket gikk tok jeg en test på timegrapheren. Lav ampituden som betyr slapp i fjæra og mye halting.
Etter en demotering som viste flere feil og mye møkk i verket, så startet montering etter en grundig rens. Her har jeg startet med å feste kloben over drivverket.
Nysmurt fjær på plass.
På med kloben over fjærhuset og sperrehjulene.
Ankeret på plass. Bare balansen igjen.
Så var det datoskiftemekanismen som skulle fikses. Gleden ble stor da Janson og Langerud fant noen deler bakerst og nederst i en skuff. Var en stund siden noen hadde spurt etter disse. Var vist snakk om før OL på Lillehammer.
De nye delene viser seg med å passe ganske godt.
Neste som måtte skiftes var drevet og minuttrøret som var løst. Det var her feilen til viserne var.
EN rask sjekk og justering på grapheren viste tall som jeg ble fornøyd med. Mere ampitude og ingen halting.
Etter å ha satt på skiva og viserne, satt verket inn i kassa, montert på automatikken og rotoren, kom det lille helvete.
Dessverre så har jeg ikke noen bilder av dette da hjertet mitt plutselig gikk i en atrieflimmer og jeg nesten besvimte.
Da jeg skulle sette baklokket på plass og stramme det til, klarte jeg på en eller annen måte å få lokket skeivt på.
Det satt bom fast. Etter mye jobb og banning, klarte jeg tilslutt å få baklokket av. Gjengene på både lokket og kassa var
slitte og borte. Med hjerte i halsen og tårer i øyekroken var ikke akkurat dette jeg ville skulle skje nå.
Vel, jeg skulle ønske jeg kunne skryte at disse bildene kom fra verkstedet mitt, men dessverre så er det ikke det. Bildene er sendt
fra en kassereperatør i England som har lang erfaring med nettopp Rolex kasser. Her ser man han lager nye gjenger på både kasse og baklokket. Jobben var ikke billig, men han gjorde en fantastisk god jobb.
Så etter noen uker med venting kom kassa endelig tilbake. Verket og lenka kom på plass, å Snowflaken var snart tilbake til eieren sin.
Jeg håper han er fortsatt fornøyd med jobben!!
Takk for titten!!
Morten