Daytona var min grail i mange år, og er nå et av mine favorittur
I årene da jeg lengtet og ventet var jeg nok ikke så rent lite påvirket av hypen rundt uret. Det var vanskelig å få tak i, brukprisene overgikk nyprisen og det var lange ventetider. Når jeg ringte norske ADer fikk jeg ofte til svar "Vel, hva vil du betale?"
WTF? Men ei så med Lervik, han bare spurte: "Hvit eller svart?", og etter et års tid på liste var den min
I dag er det min favoritt av mange grunner. Først og fremst kanskje at den er det mest komfortable uret jeg eier. Det er perfekt dimensjonert til mine hender, og egner seg både til dress og til casual. Jeg har jo fått satt inn en annen skive (egentlig fra en modell i hvitt gull), hvilket gjør den enda med sporty.
Daytona i stål evner dessuten å være både diskret og showy på samme tid
Jeg har aldri følt det ukomfortabelt å ha på meg uret på reiser, det flyr som oftest greit under radaren. Samtidig er det ur som alltid legges merke til hos forhandlere og er en trivelig "conversation piece" når man møter likesinnede
Når det gjelder urverket regnes vel det som et av (om ikke _det_) mest robuste kolonnehjul-chronoverket på markedet i dag. I kjent stil er det ikke noe finish å skryte av, fokus er kun på robusthet og problemfritt eierskap. Slik sett var jo dette in-house verket et kraftig step up fra El Primero, uansett hva bruktmarkedet sier
WatchTime hadde en lesverdig sammenlikning av to generasjoner Daytona i 2001, et fint sted å starte
http://www.watchtime.at/archive/wt_2001_05/WT_2001_05_042.pdf
Som alltid er det uansett hjertet som vinner. Daytona smiler til meg på hånden
Jeg har timet fødselen til mitt barn med uret, og etterlater det til henne når jeg tar kvelden. Regner med at det både tikker og skaper følelser et par generasjoner til.