Registrerer at dette uret for mange er toppen av kransekaken. Jeg har ikke noe særlig forhold til uret men er nyskjerrig på hvorfor dette uret rangeres så høyt blandt så mange entusiaster. Post dine bilder og fortell meg hvorfor dette uret betyr så mye for deg. Kjør hyllest!
Rolex Daytona
- Trådstarter Chronodiver
- Opprettet
Callahan
Støttemedlem
For meg er ikke Daytona "toppen av den horologiske kransekaken" - på ingen måte, men innen det jeg definerer som "mitt segment" av klokker, dvs sportsklokker som tiltaler meg rent estetisk, som ikke topper 75K og som har en historikk som gjør dem interessante, rager Daytona høyt, og står på ønskelisten over oppnåelige "grails".
Jeg hadde ikke sagt nei til en "Paul Newmann", men siste jeg så for salg gikk for 83K...dollar...
Så det må bli en ny modell i stainless steel på meg om det skal bli.
Jeg hadde ikke sagt nei til en "Paul Newmann", men siste jeg så for salg gikk for 83K...dollar...
Så det må bli en ny modell i stainless steel på meg om det skal bli.
Ikke toppen av den horologiske kaken jeg mente. Godt svar forøvrig. Flere? Det må da være flere her som sikler etter Daytona eller som i dette øyeblikk fikler på Daytona?
Callahan
Støttemedlem
Daytona SS er iflg tråder på TRF mindre ettertraktet enn før og prisene noe på vei ned. Dersom Rolex kommer med en oppdatert utgave i SS med keramisk bezel, vil nok den nye modellen gi Daytona en vitamininnsprøytning.
Edit. Bruktprisene altså.
Edit. Bruktprisene altså.
Urverket i Daytona vet jeg ikke stort om men rent estetisk tiltaler ikke uret meg noe særlig, hverken i den ene eller andre finishen. Tudor chronographen derimot gjør meg litt mo i knærene.
For meg var daytona en "grail" i mange herrens år! Jeg prøvde en på hånden, og ble bergtatt!
Det er mange meninger om Daytona, men IMO er det en anvendelig klokke som går til alt!
Jeg kunne sikkert utdypt dette i det vide og det brede, tidløst design, skive, etc, men det har andre gjort før meg.
Men det skal sies at klokken går (pinlig) nøyaktig og sitter som støpt på hånden min!
Det er mange meninger om Daytona, men IMO er det en anvendelig klokke som går til alt!
Jeg kunne sikkert utdypt dette i det vide og det brede, tidløst design, skive, etc, men det har andre gjort før meg.
Men det skal sies at klokken går (pinlig) nøyaktig og sitter som støpt på hånden min!
Anders
Støttemedlem
- Medlem
- 18. jan. 2008
- Innlegg
- 4.409
Daytona var min grail i mange år, og er nå et av mine favorittur I årene da jeg lengtet og ventet var jeg nok ikke så rent lite påvirket av hypen rundt uret. Det var vanskelig å få tak i, brukprisene overgikk nyprisen og det var lange ventetider. Når jeg ringte norske ADer fikk jeg ofte til svar "Vel, hva vil du betale?" WTF? Men ei så med Lervik, han bare spurte: "Hvit eller svart?", og etter et års tid på liste var den min
I dag er det min favoritt av mange grunner. Først og fremst kanskje at den er det mest komfortable uret jeg eier. Det er perfekt dimensjonert til mine hender, og egner seg både til dress og til casual. Jeg har jo fått satt inn en annen skive (egentlig fra en modell i hvitt gull), hvilket gjør den enda med sporty.
Daytona i stål evner dessuten å være både diskret og showy på samme tid Jeg har aldri følt det ukomfortabelt å ha på meg uret på reiser, det flyr som oftest greit under radaren. Samtidig er det ur som alltid legges merke til hos forhandlere og er en trivelig "conversation piece" når man møter likesinnede
Når det gjelder urverket regnes vel det som et av (om ikke _det_) mest robuste kolonnehjul-chronoverket på markedet i dag. I kjent stil er det ikke noe finish å skryte av, fokus er kun på robusthet og problemfritt eierskap. Slik sett var jo dette in-house verket et kraftig step up fra El Primero, uansett hva bruktmarkedet sier
WatchTime hadde en lesverdig sammenlikning av to generasjoner Daytona i 2001, et fint sted å starte
http://www.watchtime.at/archive/wt_2001_05/WT_2001_05_042.pdf
Som alltid er det uansett hjertet som vinner. Daytona smiler til meg på hånden Jeg har timet fødselen til mitt barn med uret, og etterlater det til henne når jeg tar kvelden. Regner med at det både tikker og skaper følelser et par generasjoner til.
I årene da jeg lengtet og ventet var jeg nok ikke så rent lite påvirket av hypen rundt uret. Det var vanskelig å få tak i, brukprisene overgikk nyprisen og det var lange ventetider. Når jeg ringte norske ADer fikk jeg ofte til svar "Vel, hva vil du betale?" WTF? Men ei så med Lervik, han bare spurte: "Hvit eller svart?", og etter et års tid på liste var den min I dag er det min favoritt av mange grunner. Først og fremst kanskje at den er det mest komfortable uret jeg eier. Det er perfekt dimensjonert til mine hender, og egner seg både til dress og til casual. Jeg har jo fått satt inn en annen skive (egentlig fra en modell i hvitt gull), hvilket gjør den enda med sporty.
Daytona i stål evner dessuten å være både diskret og showy på samme tid
Jeg har aldri følt det ukomfortabelt å ha på meg uret på reiser, det flyr som oftest greit under radaren. Samtidig er det ur som alltid legges merke til hos forhandlere og er en trivelig "conversation piece" når man møter likesinnede Når det gjelder urverket regnes vel det som et av (om ikke _det_) mest robuste kolonnehjul-chronoverket på markedet i dag. I kjent stil er det ikke noe finish å skryte av, fokus er kun på robusthet og problemfritt eierskap. Slik sett var jo dette in-house verket et kraftig step up fra El Primero, uansett hva bruktmarkedet sier
WatchTime hadde en lesverdig sammenlikning av to generasjoner Daytona i 2001, et fint sted å starte
http://www.watchtime.at/archive/wt_2001_05/WT_2001_05_042.pdf
Som alltid er det uansett hjertet som vinner. Daytona smiler til meg på hånden
Jeg har timet fødselen til mitt barn med uret, og etterlater det til henne når jeg tar kvelden. Regner med at det både tikker og skaper følelser et par generasjoner til.
Anders
Støttemedlem
- Medlem
- 18. jan. 2008
- Innlegg
- 4.409
Jeg hadde denne en kort stund.
Salget kom etter en rask avveining mht hvilke Rolex jeg følte var mest OK å ha i samlingen. Jeg hadde satt en grense på 2 stk Rolex. Fordi jeg vil ha en viss variasjon i samlingen.
Spørsmålet var hvilken som skulle bli min andre, siden min Sea-Dweller er en stayer.
Valget falt på å la Daytona gå.
Istedet kjøpte jeg en RED Sub.
En grei swap.
Har aldri angret.
Men, by all means, det er flotte og ikoniske ur. Jeg får bare litt mer godfølelse med de to jeg nå har.
Salget kom etter en rask avveining mht hvilke Rolex jeg følte var mest OK å ha i samlingen. Jeg hadde satt en grense på 2 stk Rolex. Fordi jeg vil ha en viss variasjon i samlingen.
Spørsmålet var hvilken som skulle bli min andre, siden min Sea-Dweller er en stayer.
Valget falt på å la Daytona gå.
Istedet kjøpte jeg en RED Sub.
En grei swap.
Har aldri angret.
Men, by all means, det er flotte og ikoniske ur. Jeg får bare litt mer godfølelse med de to jeg nå har.
Daytona var min grail i mange år, og er nå et av mine favorittur
I dag er det min favoritt av mange grunner. Først og fremst kanskje at den er det mest komfortable uret jeg eier. Det er perfekt dimensjonert til mine hender, og egner seg både til dress og til casual. Jeg har jo fått satt inn en annen skive (egentlig fra en modell i hvitt gull), hvilket gjør den enda med sporty.
Daytona i stål evner dessuten å være både diskret og showy på samme tid
Når det gjelder urverket regnes vel det som et av (om ikke _det_) mest robuste kolonnehjul-chronoverket på markedet i dag. I kjent stil er det ikke noe finish å skryte av, fokus er kun på robusthet og problemfritt eierskap. Slik sett var jo dette in-house verket et kraftig step up fra El Primero, uansett hva bruktmarkedet sier
WatchTime hadde en lesverdig sammenlikning av to generasjoner Daytona i 2001, et fint sted å starte
http://www.watchtime.at/archive/wt_2001_05/WT_2001_05_042.pdf
Som alltid er det uansett hjertet som vinner. Daytona smiler til meg på hånden
Takker for innlegg som varmet mitt klokkehjerte. Interessant å høre at urverket er en arbeidshest. Man kan ha så mange følelser man vil for et ur og det hjelper ikke om ikke hjertet i det går som det skal.
sjefen har en daytona i hvitt gull, nå også med ny skive, ser jo ved raskt blikk ut som den i stål, men holder du den kjenner du vekten.
sikler sikler sikler vilt. får bli en i stål en dag.
sikler sikler sikler vilt. får bli en i stål en dag.
Daytona var aldri noen grail for meg, langt ifra. Rolex var jeg generelt skeptisk til, og Daytona var en av de Rolexene jeg likte minst. Det var en blingpolert og grotesk overpriset klokke for statusjegere med mer penger enn smak, og den hysteriske hypen ble jeg bare irritert av. "Venteliste på klokker, og høyere bruktpriser enn nypriser? Hva er galt med folk?", tenkte jeg. I mange år.
Etter en lang historie av selvbedrag, ulogiske tankesprang og tvilsom rettferdiggjøring som jeg ikke skal kjede dere med, har det som engang var en variert samling ur nå en betydelig og bekymringsfullt økende Rolex-slagside. Og en av urene jeg setter mest pris på er nettopp Daytona. Designet er, skjønte jeg etterhvert, relativt sobert. Størrelsen er perfekt. Det modifiserte Primeroverket er enestående. Jeg smiler hver gang jeg tar uret på armen, og om noen skulle mistenke meg for å ha sett "Wall Street" litt for mange ganger lever jeg godt med det.
Jeg fant noen bilder fra "Dagens"-tråden:
Etter en lang historie av selvbedrag, ulogiske tankesprang og tvilsom rettferdiggjøring som jeg ikke skal kjede dere med, har det som engang var en variert samling ur nå en betydelig og bekymringsfullt økende Rolex-slagside. Og en av urene jeg setter mest pris på er nettopp Daytona. Designet er, skjønte jeg etterhvert, relativt sobert. Størrelsen er perfekt. Det modifiserte Primeroverket er enestående. Jeg smiler hver gang jeg tar uret på armen, og om noen skulle mistenke meg for å ha sett "Wall Street" litt for mange ganger lever jeg godt med det.
Jeg fant noen bilder fra "Dagens"-tråden:
Callahan
Støttemedlem
Har en oppfatning av at klokkefolket har delt seg litt i elsk/hat leirer hva gjelder denne klokken. Kjenner få som liker en daytona litt. Det enten elsk eller kunne ikke tenke seg.
Har (heldigvis) ikke falt for den enda, unntaket er PN dial som jeg hadde gitt armen opp til skuldern for å få.(ikke klokkearmen selvfølgelig) men @Anders ikke skriv sånn er du snill, jeg har ikke råd eller må flippe halve samlingen.
Har (heldigvis) ikke falt for den enda, unntaket er PN dial som jeg hadde gitt armen opp til skuldern for å få.(ikke klokkearmen selvfølgelig) men @Anders ikke skriv sånn er du snill, jeg har ikke råd eller må flippe halve samlingen.
