Jeg hadde en av de første re-edition Monacoene, med to tellere, Heuer-logo og nummerering bak. Da jeg kjøpte den syntes jeg det var den tøffeste klokken i hele verden. Noen år senere oppdaget jeg det samme som deg - den ble ikke brukt. Grunnen til det var enkel: Den passet ikke til noenting. Monacoen er kul og hipp og glamorøs i uttrykket, og det er ikke jeg. Den passer godt til premierefester og nettverksbyggingchampagneparties men nokså dårlig til parmiddager avbrutt av ungelegging og gamlisgarderobe. Hver gang jeg brukte den følte jeg meg som en revisor med mohawk. Klokken ble solgt og jeg har aldri angret. Nesten aldri. Ikke så veldig ofte. Bortsett fra hver gang jeg ser bilde av din klokke her på forumet. Sukk.
Explorer II derimot.....bytt, og se deg aldri tilbake.
To klassikere av noen ur du har der , begge med plenty "historie" og arv.
Jeg har siklet på Explorer 2 selv en god stund nå, men har faktisk nylig også fått skikkelig sansen for Explorer 1 som jeg før synes kanskje virket litt kjedelig.
Så selv om Monaco er en kjempestilig klokke uten tvil er det i mitt sinn ikke tvil om
hvilket ur som hadde blitt med pappa hjem.
Hadde nok blitt en Rolex explorer det
liker bedre utseende , har også ellers aldri fått skikkelig sansen for firkantete klokker
generellt.
Kollegaen min avslo bytte av samme grunn som jeg vurderte det på; at den vil bli for lite brukt.
Samtidig sliter jeg må å la den gå.
Så det ble en enkel løsning.
Kollegaen min avslo bytte av samme grunn som jeg vurderte det på; at den vil bli for lite brukt.
Samtidig sliter jeg må å la den gå.
Så det ble en enkel løsning.