"PP decided to polish the bezel even though I told them not to. That said, it looks good!"
Overraskende at PP polerer når de har fått klar beskjed om å ikke gjøre det. Man forventer tross alt mer fra gjengen som bruker ideen om arvestykket i reklamene sine. Det er potensielt mye minner bundet opp i en bezel fra 1976.
Jeg vet at en historie som dette ikke var tilstede i Haagens eksempel over, men se for deg følgende scenario:
Året er 1976 og du har en flunkende ny PP på armen. Under lek med sønnen/datteren så får klokken en smell som du med grøss føler går opp igjennom hele armen, og etter en febrilsk sjekk kan du konstatere at bezelen har fått et lite hakk i siden. Øyeblikket det klinket inn i klokken vil nå for alltid være svidd inn i hjernebarken. Men på den andre siden, så vil også lekeseansen gå fra å være en av utallige hverdagslige situasjoner som ellers ville glidd inn i grøten av fortid, til å bli et krystallisert minne du alltid vil bære med deg. Rett og slett fordi det skjedde noe smådramatisk som flyttet minnet fra de bakerste arkivene i underbevisstheten til de mer tilgjengelige bibliotekene lengre fremme i sinnet.
Etter en stund forstår du at det første merket uansett måtte komme før eller senere, og hvilken bedre måte enn dette? Du legger frustrasjonen fra deg og fortsetter å bære klokken som vanlig. Nå litt mindre redd for nye merker. Akkurat dette første vil - uten polering - lett være synlig selv etter 50 år. Det er et hakk i stål. Se for deg at du tredve år senere, når barna for lengst er blitt voksne og flyttet ut, kan se ned på klokken og på nytt gjenoppleve dette øyeblikket. Men nå er det ikke angsten for merket du husker, men heller selve leken og alle de andre gode stundene fra denne alderen. Klokken fungerer nå som en ubrutt rød tråd tilbake til en svunnen tid.
Dette er det som gjør klokker så spesielle. Det er en av de få gjenstandene man bærer med seg potensielt sett hele livet. Og
det skal respekteres.
Dette er altså en fullt realistisk situasjon. Men hele greia ødelegges fordi en gjøk hos PP mener at en klokke fra 1976 har mer verdi om den skinner som ny, enn om den stolt bærer sporene fra et levd liv. Herlighet, jeg ville blitt rasende.
Her er et ekte eksempel på en slik historie:
Already a dent on my Sub.