Jeg har lenge vært lei av klokkesamling. Ikke klokker, det å hele tiden jage etter noe nytt i hodet. Planen om å ha færrest mulig klokker har delvis lykkes, men jeg savner nå en vintage. Dvs, mitt hverdagsur, Omega 2913 er et fantastisk ur - og absolutt vintage. Likevel ønsker jeg nå et ur til, en vintagekeeper (som selvfølgelig ikke finnes, men jeg er likevel fast i troen hver gang).
Litt har jeg da lært om meg selv, og det ene er at jeg liker gull. Den klokken jeg har drømt om lengst er Comex. Ingen logisk grunn, bare at jeg oppdaget den tidlig i karrieren. Samtidig er jeg så ufattelig lei av utrykk som redial, relume, kasser som sveises, visebytte, forskjell i patinering og alt som kan gjøres for å føre folk bak lyset. Det dukker opp fler og fler såkalte samlerverdige ur til salgs på nett. Av en eller annen grunn dukker det opp masse vintage i Hong kong. Gravplass for ur ala elefantkirkegård har vært nevnt tidligere (spøkefullt om Hong kong
), men det kan da ikke være... Samtidig vet man at folk får utført de billigste (lovlige) restaureringer nettopp i østen. Hmmm.
Jeg ser at jeg på den ene siden, kan leve et langt og lykkelig liv med en klokke som ikke er helt kosher, enten hvis jeg ikke vet om dette selv, eller hvis jeg velger å overse dette. Men den nedverdige følelsen av å møte en som studerer klokken din, bare for å finne ut at den spissen på sekundviseren... Den ble laget i 74, ikke i 76... Det er slitsomt å lese seg opp, og jeg tror helt ærlig at det med å "buy the seller" ikke nødvendigvis alltid holder...
Uansett, en annen klokke jeg lenge har likt er en Explorer II 1655. Den er såkalt samlerverdig, men jeg synes at det dukker opp stadig flere og flere av denne til salgs, først og fremst på Chrono24. Hvor kommer de fra?
Er ikke noe tvil om at det er trender som bestemmer hva som skal være sjelden, og samlerverdig. Er det?
Ser for eksempel at den JLC som jeg har oppfyller så mange "samlerkriterier" (virkelig sjelden, manufactur av en meget anerkjent produsent, militærur, original skive osv) at man kunne tro den like godt kunne kostet flere hundre tusen. Men markedet bestemmer, og markedet er jo oss, eller...?
La det ikke være tvil, jeg også vil ha en ekte, original klokke - men ser at de kreftene som virker er opprettholdelse av verdien på klokken, kanskje mer enn erkjennelsen av at en gammel sliten og oppsprukket skive er penere enn en hel og ny skive.
Til poenget, jeg innbiller meg at gullmodellene i sportsserien til Rolex er mye mindre tuklet med. Jeg ser at det (heldigvis) er betraktelig færre av de til salgs (ellers hadde det jo vært noe alvorlig galt, i og med at det er betydelig færre produsert), men samlerverdien har tradisjonelt heller ikke vært like høy på en gullmodell som på tilsvarende modell i stål. Dette ser jeg er i ferd med å snu.
Jeg tror derfor at det er mer originalitet å hente fra en gullmodell enn en stålmodell, dvs markedet med gullmodeller er renere og med mye mindre snusk enn for stålmodellene. Jeg tror at gull vil bli mer og mer samlerverdig på grunn av dette, da markedet for ekte, originale, opprinnelige osv stålmodeller nødvendigvis må snevre seg inn, etter hvert som klokker det ikke produseres fler av blir værende hos samlere som ikke selger disse.
Dette er kriterier jeg legger til grunn når jeg derfor har valgt meg ur nr to (der Explorer II 1655 er nr 1. ).
Rolex 1675 (kunne godt vært en 1680 i gull også, men disse er i overkant dyre nå synes jeg). man kan få brun skive, nipple dial, Applied coronet som virkelig er nydelig.
Hva synes folket, en unødvendig lang intro kanskje, men hvilket ur skal jeg velge, legg gjerne igjen noen kloke ord også.
Litt har jeg da lært om meg selv, og det ene er at jeg liker gull. Den klokken jeg har drømt om lengst er Comex. Ingen logisk grunn, bare at jeg oppdaget den tidlig i karrieren. Samtidig er jeg så ufattelig lei av utrykk som redial, relume, kasser som sveises, visebytte, forskjell i patinering og alt som kan gjøres for å føre folk bak lyset. Det dukker opp fler og fler såkalte samlerverdige ur til salgs på nett. Av en eller annen grunn dukker det opp masse vintage i Hong kong. Gravplass for ur ala elefantkirkegård har vært nevnt tidligere (spøkefullt om Hong kong
), men det kan da ikke være... Samtidig vet man at folk får utført de billigste (lovlige) restaureringer nettopp i østen. Hmmm.Jeg ser at jeg på den ene siden, kan leve et langt og lykkelig liv med en klokke som ikke er helt kosher, enten hvis jeg ikke vet om dette selv, eller hvis jeg velger å overse dette. Men den nedverdige følelsen av å møte en som studerer klokken din, bare for å finne ut at den spissen på sekundviseren... Den ble laget i 74, ikke i 76... Det er slitsomt å lese seg opp, og jeg tror helt ærlig at det med å "buy the seller" ikke nødvendigvis alltid holder...
Uansett, en annen klokke jeg lenge har likt er en Explorer II 1655. Den er såkalt samlerverdig, men jeg synes at det dukker opp stadig flere og flere av denne til salgs, først og fremst på Chrono24. Hvor kommer de fra?
Er ikke noe tvil om at det er trender som bestemmer hva som skal være sjelden, og samlerverdig. Er det?
Ser for eksempel at den JLC som jeg har oppfyller så mange "samlerkriterier" (virkelig sjelden, manufactur av en meget anerkjent produsent, militærur, original skive osv) at man kunne tro den like godt kunne kostet flere hundre tusen. Men markedet bestemmer, og markedet er jo oss, eller...?
La det ikke være tvil, jeg også vil ha en ekte, original klokke - men ser at de kreftene som virker er opprettholdelse av verdien på klokken, kanskje mer enn erkjennelsen av at en gammel sliten og oppsprukket skive er penere enn en hel og ny skive.
Til poenget, jeg innbiller meg at gullmodellene i sportsserien til Rolex er mye mindre tuklet med. Jeg ser at det (heldigvis) er betraktelig færre av de til salgs (ellers hadde det jo vært noe alvorlig galt, i og med at det er betydelig færre produsert), men samlerverdien har tradisjonelt heller ikke vært like høy på en gullmodell som på tilsvarende modell i stål. Dette ser jeg er i ferd med å snu.
Jeg tror derfor at det er mer originalitet å hente fra en gullmodell enn en stålmodell, dvs markedet med gullmodeller er renere og med mye mindre snusk enn for stålmodellene. Jeg tror at gull vil bli mer og mer samlerverdig på grunn av dette, da markedet for ekte, originale, opprinnelige osv stålmodeller nødvendigvis må snevre seg inn, etter hvert som klokker det ikke produseres fler av blir værende hos samlere som ikke selger disse.
Dette er kriterier jeg legger til grunn når jeg derfor har valgt meg ur nr to (der Explorer II 1655 er nr 1.
).Rolex 1675 (kunne godt vært en 1680 i gull også, men disse er i overkant dyre nå synes jeg). man kan få brun skive, nipple dial, Applied coronet som virkelig er nydelig.
Hva synes folket, en unødvendig lang intro kanskje, men hvilket ur skal jeg velge, legg gjerne igjen noen kloke ord også.
