Samle på klokker, mer investering enn hobby?

Håper du ikke baserer pensjonen din på klokker ;):mrgreen:

Vel, baserer og baserer, at det er en del av pensjonen er vel ikke utenkelig.... ;)

Men en sak som er viktigere i de land som har arveavgift er at dersom man eier mange kostbare klokker så er dette en måte å redusere arveavgiften da de lett kan brukes til å plassere penger som det ikke blir betalt arveavgift på. Mange land har jo arveavgift, i Norge blir dette ganske sikkert innført igjen dersom venstresiden vinner Stortingsvalget.
 
Vel, å "bruke" klokka er jo mer enn bare å bære den på armen, er det ikke?

Dersom man virkelig har interesse for noe fører jo dette med seg at man at man angriper interessen fra mange sider. Man kjøper bøker som handler om interessen, man leser artikler, ser video på youtube etc, man snakker med bekjente som har samme interesse, man diskuterer på internett på forum som dette.

Når det gjelder vintage klokker studerer man de ulike versjonene, f.eks Har Rolex klokka MK1 eller MK2 skive? Har den "rett" krone? Original bezel? Hva er historien bak denne modellen? etc etc etc, alt dette har jo lite med at man bærer klokka på armen og bruker den "til det den er ment som", altså å se hva klokka er.

En del av gleden ved å eie mange ulike klokker er å lese seg opp på historien, de ulike versjonene, sjekke dette på egen klokke etc etc, blir det samme som enhver hobby. Folk kjøper jo ikke en klassisk veteranbil eller motorsykkel for å transporteres fra A til B.

Men det er jo veldig flott av vi ikke har samme utgangspunkt alle sammen, det ville vært utrolig kjedelig.
 
Interessant tråd. I løpet av de siste tre årene har jeg solgt fem klokker, alle med solid tap. Det ble litt mange impulskjøp da interessen for alvor tok av i 2017. Jeg angrer sykt på at jeg solgte min første "skikkelige" klokke (Omega AT kjøpt i 2003), men vettet får man ofte når man ikke trenger det ;) Nå planlegger jeg klokkekjøpene ut fra at de skal beholdes og brukes, og prosessen fram mot kjøp er gjerne halve gleden. Problemet er at jeg endrer mening annenhver uke på hva jeg har lyst på. Det er et poeng for meg at klokkene er forskjellige og av ulike merker.
Kjenner meg godt igjen her. Var på "Barry"-kjøret for noen år siden da jeg tråklet meg igjennom rubbel og bit i løpet av få år for å finne ut hva jeg likte. Ble overrasket over mange merker både positivt og negativt som jeg har tatt med meg videre til der samlingen er nå. For meg er det viktig med variasjon og en plan slik at samlingen ikke tar helt overhånd. Forsøker hele tiden å ha en 10-12 forskjellige merker, ikke mer enn to av hvert merke (unntatt Casio G-Shock) og 1-2 vintage. Dette sklir som regel litt ut, men det er i alle fall planen jeg følger. Hva jeg får solgt de for og hvor mye pluss/minus jeg er, er underordnet, men kona ønsker at jeg fører regnskap slik at jeg ikke kaster bort hele arven til kidsa. Enn så lenge er jeg pluss/minus 0 som jeg lever brillefint med.
 
Vel, å "bruke" klokka er jo mer enn bare å bære den på armen, er det ikke?

Dersom man virkelig har interesse for noe fører jo dette med seg at man at man angriper interessen fra mange sider. Man kjøper bøker som handler om interessen, man leser artikler, ser video på youtube etc, man snakker med bekjente som har samme interesse, man diskuterer på internett på forum som dette.

Når det gjelder vintage klokker studerer man de ulike versjonene, f.eks Har Rolex klokka MK1 eller MK2 skive? Har den "rett" krone? Original bezel? Hva er historien bak denne modellen? etc etc etc, alt dette har jo lite med at man bærer klokka på armen og bruker den "til det den er ment som", altså å se hva klokka er.

En del av gleden ved å eie mange ulike klokker er å lese seg opp på historien, de ulike versjonene, sjekke dette på egen klokke etc etc, blir det samme som enhver hobby. Folk kjøper jo ikke en klassisk veteranbil eller motorsykkel for å transporteres fra A til B.

Men det er jo veldig flott av vi ikke har samme utgangspunkt alle sammen, det ville vært utrolig kjedelig.
En liten forretningshemmelighet; det er fullt mulig å bruke timer hver dag , tiår etter tiår på å sette seg inn i kroner, veller og versjoner av alskens ur selv om en kun har ett selv. Bare spør min kone...

BP soft? Ikke mer soft enn at de fleste dyre toolwatches er soft idag grunnet høy pris og at brukergruppen som regel er laaangt på siden av «brukerhardt».

Mye av det BP/Piquet har skrudd er extraflat/kompliserte verk. Det vil i seg selv kunne være en utfordring ved hardt bruk uavhengig av merke. Dog selv aldri hatt problem med 1150/51 og nøyaktighet har trumfet alle mine Rolexverk.
Og 1315 som er BPs absolutte toolverk om dagen så er ikke det utviklet for sart bruk.
 
Samlet en stund på vintage dykkere. Da jeg startet opp hadde jeg liten kunnskap og kjøpte ur i et lavere prissjikt. Mye var nok impulskjøp og i hovedsak intet av stor verdi.

Men man lærte mye uten at det gjorde "vondt i lommeboken". Samtidig kunne man gjøre gode kjøp innimellom på ur med god pedigree - urkasse og verk. Her var det kun lidenskap og interesse for dykker-ur med mekanisk verk som var utslagsgivende. Skulle jeg ha sett på dette som en fremtidig investering, måtte jeg ha begynt mye tidligere og hatt et helt annet budsjett.

Litt artig å se teks hvordan mange fortsatt tror de har "gull til salgs, ut å dømme ifra annonser på teks eBay med vintage-dykkere. Samtidig er andre særs overpriset, og ligger ikke overraskende veldig lenge - noen i flere år. Begrepet "very rare" betyr så visst ikke meget med tanke på verdi.

Nå har og franken-ur samt regelrette forfalskninger gjort vintage-ur til en enda større fallgruve.
 
  • Liker
Reaksjoner: Chronodiver
For meg rettferdiggjør på mange måter verdiutviklingen at man kan bruke såpass mye på hobbyen sin. Om jeg hadde tapt 50% samme dag som jeg gikk ut av butikken, så hadde kjøp av ur i mange hundre tusen kroners-klassen vært uaktuelt for meg. Jeg har dessverre ikke inntekten eller formuen til å rettferdiggjøre 500k i året i «forbruk» på hobbyen min. Dersom verdien holder seg og jeg kan komme ut sånn mer eller mindre med det jeg betalte, er det godt nok for meg.

Jeg klarer heller ikke kjøpe klokker bare fordi det er en mulig gevinst der fremme, eller fordi jeg får en god deal. Det må være 100% «love», ellers så funker det ikke for meg. Så kan selvsagt en hyggelig deal gjøre det enklere å gjennomføre kjøpet.

Har stått over alt for mange gode dealer opp igjennom tiden til at jeg på noen som helst måte kan si at denne hobbyen har gitt økonomisk avkastning. Men så lever jeg svært godt med det og nyter de klokkene jeg har og kjøper!
 
For meg rettferdiggjør på mange måter verdiutviklingen at man kan bruke såpass mye på hobbyen sin. Om jeg hadde tapt 50% samme dag som jeg gikk ut av butikken, så hadde kjøp av ur i mange hundre tusen kroners-klassen vært uaktuelt for meg. Jeg har dessverre ikke inntekten eller formuen til å rettferdiggjøre 500k i året i «forbruk» på hobbyen min. Dersom verdien holder seg og jeg kan komme ut sånn mer eller mindre med det jeg betalte, er det godt nok for meg.

Jeg klarer heller ikke kjøpe klokker bare fordi det er en mulig gevinst der fremme, eller fordi jeg får en god deal. Det må være 100% «love», ellers så funker det ikke for meg. Så kan selvsagt en hyggelig deal gjøre det enklere å gjennomføre kjøpet.

Har stått over alt for mange gode dealer opp igjennom tiden til at jeg på noen som helst måte kan si at denne hobbyen har gitt økonomisk avkastning. Men så lever jeg svært godt med det og nyter de klokkene jeg har og kjøper!


Riktig!

Mange som ikke vet noe om klokker, og som med forferdelse hører at noen bruker hundrevis av tusen på luksusklokker begriper ikke hvordan noen kan kaste bort penger på "dyre klokker".

Men når det er slik at man i mange tilfeller får mer igjen for klokka når man selger den så er jo ikke klokka "dyr" lenger, kostbar ja, men når man går i null eller til og med i noen tilfeller tjener penger på dette blir det jo det stikk motsatte av "dyrt".

Det at markedet for luksusklokker har tatt av de siste 10 årene er jo nettopp fordi at "de rette" klokkene holder seg i verdi eller går opp, når folk innser at man får igjen pengene nåre man selger er det jo egentlig ikke grenser for hva man er villig til å betale, se bare på boligmarkedet, det går så det suser fordi folk "vet" at det uansett får igjen pengene, og vel så det den dagen de skal selge..

Hadde markedet oppført seg slik som normalt for forbruksvarer hadde jeg nok fortsatt hatt interesse for og samlet på klokker, men å bruke hundrevis av tusen hadde selvsagt vært totalt uaktuelt.

Det er jo samme sak med markedet for vintage biler, bare noen ytterst få av de mange millionene som er produsert av biler opp gjennom tiden har steget i verdi, men klokkemarkedet er jo noe spesielt med tanke på at det er ventelister på å kjøpe Rolex.

Det er mulig at noen ser på klokker som 100% lidenskap og 0% økonomi, men de er nok ekstremt få, og er vel så stinne av penger at noen hundre tusen fra eller til er uvesentlig!?
 
Vel, baserer og baserer, at det er en del av pensjonen er vel ikke utenkelig.... ;)

Men en sak som er viktigere i de land som har arveavgift er at dersom man eier mange kostbare klokker så er dette en måte å redusere arveavgiften da de lett kan brukes til å plassere penger som det ikke blir betalt arveavgift på. Mange land har jo arveavgift, i Norge blir dette ganske sikkert innført igjen dersom venstresiden vinner Stortingsvalget.

Vel, @Eternamaniac ... å hevde at kostbare armbåndsur ikke inngår i et eventuelt arveavgiftsgrunnlag blir vel litt som å hevde at betaling i cash for utført arbeid ikke er skattepliktig. Men jeg ser poenget om at det er en viss unndragelsesmulighet med å gjøre det slik ;)
 
Samler på vintage, så situasjonen er muligens litt annerledes for oss som gjør det, kontra dere som kjøper «nytt».

Det går 100% på lidenskap her i gården, verdiøkningen jeg har sett siden jeg startet med dette i 2006 har vært en hyggelig bi-effekt.

Mener det var en kunstsamler som en gang sa at de viktigste egenskapene for en samler er god smak kombinert med kunnskap og innsikt. Da kommer ofte den gode investeringen av seg selv mente han. For meg som vintage-samler har det stemt ganske godt, dog med noen hederlige unntak selvsagt (can’t win them all). :)
 
  • Liker
Reaksjoner: Risti4life og Suften
Vel, @Eternamaniac ... å hevde at kostbare armbåndsur ikke inngår i et eventuelt arveavgiftsgrunnlag blir vel litt som å hevde at betaling i cash for utført arbeid ikke er skattepliktig. Men jeg ser poenget om at det er en viss unndragelsesmulighet med å gjøre det slik ;)

Ja slik er det, tipper de færreste vil oppgi verdi på klokker i et arveoppgjør, man har jo kjøpt disse klokkene for penger som allerede er hardt beskattet så skatt på arv er en av de mest mislikte skattene som finnes, slik har det vel alltid vært. I Norge er man heldige som for tiden slipper, men det kommer vel igjen så snart venstresiden er tilbake i regjering.

Spørsmålet er, det er formueskatt i Norge, er det vanlig å oppgi klokker som en del av formuen?

Når det gjelder egenskaper for en samler så er det vel i overkant å si at det går i 100% lidenskap, litt av poenget med å samle på kunst, klokker etc er vel også at man får en tilfredstillelse av å plukke de objektene som også gir ok avkastning økonomisk, så da er det altstå ikke 100% lidenskap men også et sideblikk på økonomisiden. Når det er sagt bør man nok holde seg på rett side, altså mer enn 50% lidenskap kontra økonomi, for man gjør jo dette stort sett fordi man liker det.
 
Redigert:
Spørsmålet er, det er formueskatt i Norge, er det vanlig å oppgi klokker som en del av formuen?

Det kommer vel helt an på hvor stor samlingen er og om man er i formuesposisjon.. Og om den inngår som del av innbo eller ikke..

Nå skal ikke jeg være noe moralpoliti, men skatteunndragelse er ikke noe jeg støtter.
Og så synes jeg det er bedre å betale 0,85% formuesskatt av nettoformue overstigende bunnfradraget - og kunne selge klokkene uten at noen begynner å stille spørsmål ved opphavet til klokken den dagen salgsvederlaget tikker inn på konto.. ;)

Beklager til alle om dette drar litt av gårde og utenfor temaet!