Etter daglig lurking og sikling, og fire poster på over fire år, inspirert av en rekke velformulerte og morsomme presentasjoner og unboxinger, tenkte jeg at det kanskje var på tide å ta bladet fra munnen (eller tastaturet og objektivet) og vise frem hva som har hopet seg opp i sokkeskuffen etterhvert. (Sokkeskuffen har vel strengt tatt også fått avløsning)
Skriveferdighetene kan ikke måle seg med forum-forbildene, og kanskje i enda mindre grad fotokunsten, men vi får håpe at innholdet kommer frem like fullt.
In the beginning….
Etter en håndfull forskjellige digitalklokker i ung alder var det en stor begivenhet da jeg en gang på første halvdel av nittitallet møtte opp på Glasmagasinet for å kjøpe en "ordentlig" klokke. Tommy Rustad hadde litt, men ikke så mye, mer hår enn nå og hadde akkurat blitt sponset av Certina. Signert plakat ble det også, før jeg gikk ut som den stolte eier av en Certina DS:
Ti års mer eller mindre kontinuerlig bruk har satt sitt preg, og selv etter lang og tro tjeneste ble den uten videre sermoni puttet i skuffen da jeg beveget meg videre i klokkeverdenen.
Fint skarre værra
Muligens noe påvirket av opphavet mitt var det kun en ting som gjaldt da jeg (uten rot i virkeligheten) følte at jeg var blitt litt mer voksen og trengte en mer voksen klokke, men Cindy og jeg ville jo se veldig bra ut sammen også. Dessverre gikk det litt fort i svingene for min utsendte representant i Asia, så da boksen ble åpnet manglet de magiske ordene Chronometer og Automatic på skiven. Synd, men til å leve med da, litt mer irriterende nå.
Verdt å vente på, men først en liten smakebit.
Jeg husker ikke helt hvordan det startet, men etterhvert hadde jeg forvillet meg inn på TimeZone og begynte på den onde sirkelen som er klokkenes verden. I parallell fulgte jeg med på Finn for å se om noen av disse godbitene var innenfor rekkevidde. Etter litt mail-dialog ble handelen avtalt, sparekontoen tømt, og ventingen begynte. På grunn av litt reising for begge parter ville det være over en uke til (det som på det tidspunktet var) Grailen kom på mine hender, så før jeg kjente til uttrykket eller konseptet i det hele tatt så var det ventepølse på gang.
I Bergen har de mer enn regn og gammelt øl, det var også en ivrig aktør på Finn i den perioden, og siden jeg hadde gleden* av å tilbringe uken i en suite** på Sandsli så ble all gjenværende tilgjengelig likviditet byttet mot denne:
*: Alt er relativt
**:Noen ting er enda mer relativt
Ganske raskt byttet jeg lenken til en rem fra Morellato, etter at jeg ikke klarte å oppdrive en Hirsch Carbon som jeg hadde lyst på. Nå er den tilbake på lenke igjen etter at remmen begynte å synge på siste verset.
You have arrived.
Sånn føltes det ihvertfall da jeg endelig fikk denne på armen. Litt skummelt å trekke kortet på Europris(!) i bytte mot en liten grå pakke (Post i butikk med lang åpningstid er et fremskritt fra postkontor, spør du meg), men sørlendingen hadde ikke lurt meg (så mye, ihvertfall).
R-serial og T<25-dial er en del av sjarmen nå, men det var ikke helt som annonsert. Jeg klager ikke så mye, men etter litt frem og tilbake på mail med selger er vel ihvertfall forlikt. Klokken er pen, men den nye Sub-lenken er vel ikke helt i henhold til paragrafene til Originalpoliziei som det heter i BMW-kretser.
Den kom med Coke-bezel, men etter en liten tur innom Askeland ble det blårød slik jeg ville ha. (Kanskje den eneste gangen ordene "Vi har Pepsi" ikke frembringer skuffelse) Hadde vel også opprinnelig en teori om å få hele treenigheten i hus med en svart også, men tiden ville vise at jeg kunne oppnå litt variasjon på lanken på annet vis.
I am sailing.
Selv om min maritime merittliste omfatter hederlig innsats i opptil flere Færderseilaser begynner det å bli litt lenge siden. Derimot så prøver jeg tidvis å være litt aktiv, så det hadde vært greit med en klokke man ikke er så redd for. Utvelgelsesprosessen husker jeg ikke helt, men en kamerat hadde en landbasert versjon av denne og helt lik kunne man jo ikke ha. I Singapore er jo alt billig sies det, men mens det bugner av alle mulige andre klokker var denne vanskelig å finne. Til slutt ble det klaff innerst i et hjørne i kjelleren på Rucky Praza:
Ganske tøff fremdeles synes jeg, og enda regelmessig i bruk. Jeg har en greie for kevlar/karbon-aktige remmer, kanskje den sulten kan stilles senere? (Og at jeg på veien hjem så den mye billigere på Schipol har jeg nesten glemt)
P.I.M.P. (og litt mer seiling)
En av de faste stoppene på lørdagsrunden i Stavanger var hjørnevinduet hos Askeland. (Inn er det vel fremdeles knapt noen vits å gå). Blank og skinnende sto den trofast der uke etter uke mens jeg laget nese-merker på ruten. Veldig fin, men veldig uoppnåelig. Som vi vel alle har lært etterhvert er grenser og fornuftig pris også relative verdier som med litt mental massasje kan justeres i dertil egnet retning (dvs. oppover). En dag bikket det over, og jeg troppet opp rett før stengetid og trykket Kode + Klar.
Selv med mine begrensede prute-kunnskaper og generelle aversjon mot hele konseptet fikk jeg faktisk litt rabatt også, men fremdeles er dette den eneste klokken jeg har handlet ny hos forhandler.
Jeg må innrømme at ss/pt-varianten har litt mer liv i skiven og sekundviser som kiler meg på de rette stedene, men det var denne som hadde lokket meg som Odyssevs til sirenene. Dessverre / heldigvis glemte jeg detaljen med tau, mast og slikt, men håper på bonuspoeng for høykulturell og maritim referanse.
Da tar jeg en liten pause og poster denne før Murphy kommer og sletter alt jeg har skrevet, så kommer del to etter hvert.
Skriveferdighetene kan ikke måle seg med forum-forbildene, og kanskje i enda mindre grad fotokunsten, men vi får håpe at innholdet kommer frem like fullt.
In the beginning….
Etter en håndfull forskjellige digitalklokker i ung alder var det en stor begivenhet da jeg en gang på første halvdel av nittitallet møtte opp på Glasmagasinet for å kjøpe en "ordentlig" klokke. Tommy Rustad hadde litt, men ikke så mye, mer hår enn nå og hadde akkurat blitt sponset av Certina. Signert plakat ble det også, før jeg gikk ut som den stolte eier av en Certina DS:
Ti års mer eller mindre kontinuerlig bruk har satt sitt preg, og selv etter lang og tro tjeneste ble den uten videre sermoni puttet i skuffen da jeg beveget meg videre i klokkeverdenen.
Fint skarre værra
Muligens noe påvirket av opphavet mitt var det kun en ting som gjaldt da jeg (uten rot i virkeligheten) følte at jeg var blitt litt mer voksen og trengte en mer voksen klokke, men Cindy og jeg ville jo se veldig bra ut sammen også. Dessverre gikk det litt fort i svingene for min utsendte representant i Asia, så da boksen ble åpnet manglet de magiske ordene Chronometer og Automatic på skiven. Synd, men til å leve med da, litt mer irriterende nå.
Verdt å vente på, men først en liten smakebit.
Jeg husker ikke helt hvordan det startet, men etterhvert hadde jeg forvillet meg inn på TimeZone og begynte på den onde sirkelen som er klokkenes verden. I parallell fulgte jeg med på Finn for å se om noen av disse godbitene var innenfor rekkevidde. Etter litt mail-dialog ble handelen avtalt, sparekontoen tømt, og ventingen begynte. På grunn av litt reising for begge parter ville det være over en uke til (det som på det tidspunktet var) Grailen kom på mine hender, så før jeg kjente til uttrykket eller konseptet i det hele tatt så var det ventepølse på gang.
I Bergen har de mer enn regn og gammelt øl, det var også en ivrig aktør på Finn i den perioden, og siden jeg hadde gleden* av å tilbringe uken i en suite** på Sandsli så ble all gjenværende tilgjengelig likviditet byttet mot denne:
*: Alt er relativt
**:Noen ting er enda mer relativt
Ganske raskt byttet jeg lenken til en rem fra Morellato, etter at jeg ikke klarte å oppdrive en Hirsch Carbon som jeg hadde lyst på. Nå er den tilbake på lenke igjen etter at remmen begynte å synge på siste verset.
You have arrived.
Sånn føltes det ihvertfall da jeg endelig fikk denne på armen. Litt skummelt å trekke kortet på Europris(!) i bytte mot en liten grå pakke (Post i butikk med lang åpningstid er et fremskritt fra postkontor, spør du meg), men sørlendingen hadde ikke lurt meg (så mye, ihvertfall).
R-serial og T<25-dial er en del av sjarmen nå, men det var ikke helt som annonsert. Jeg klager ikke så mye, men etter litt frem og tilbake på mail med selger er vel ihvertfall forlikt. Klokken er pen, men den nye Sub-lenken er vel ikke helt i henhold til paragrafene til Originalpoliziei som det heter i BMW-kretser.
Den kom med Coke-bezel, men etter en liten tur innom Askeland ble det blårød slik jeg ville ha. (Kanskje den eneste gangen ordene "Vi har Pepsi" ikke frembringer skuffelse) Hadde vel også opprinnelig en teori om å få hele treenigheten i hus med en svart også, men tiden ville vise at jeg kunne oppnå litt variasjon på lanken på annet vis.
I am sailing.
Selv om min maritime merittliste omfatter hederlig innsats i opptil flere Færderseilaser begynner det å bli litt lenge siden. Derimot så prøver jeg tidvis å være litt aktiv, så det hadde vært greit med en klokke man ikke er så redd for. Utvelgelsesprosessen husker jeg ikke helt, men en kamerat hadde en landbasert versjon av denne og helt lik kunne man jo ikke ha. I Singapore er jo alt billig sies det, men mens det bugner av alle mulige andre klokker var denne vanskelig å finne. Til slutt ble det klaff innerst i et hjørne i kjelleren på Rucky Praza:
Ganske tøff fremdeles synes jeg, og enda regelmessig i bruk. Jeg har en greie for kevlar/karbon-aktige remmer, kanskje den sulten kan stilles senere? (Og at jeg på veien hjem så den mye billigere på Schipol har jeg nesten glemt)
P.I.M.P. (og litt mer seiling)
En av de faste stoppene på lørdagsrunden i Stavanger var hjørnevinduet hos Askeland. (Inn er det vel fremdeles knapt noen vits å gå). Blank og skinnende sto den trofast der uke etter uke mens jeg laget nese-merker på ruten. Veldig fin, men veldig uoppnåelig. Som vi vel alle har lært etterhvert er grenser og fornuftig pris også relative verdier som med litt mental massasje kan justeres i dertil egnet retning (dvs. oppover). En dag bikket det over, og jeg troppet opp rett før stengetid og trykket Kode + Klar.
Selv med mine begrensede prute-kunnskaper og generelle aversjon mot hele konseptet fikk jeg faktisk litt rabatt også, men fremdeles er dette den eneste klokken jeg har handlet ny hos forhandler.
Jeg må innrømme at ss/pt-varianten har litt mer liv i skiven og sekundviser som kiler meg på de rette stedene, men det var denne som hadde lokket meg som Odyssevs til sirenene. Dessverre / heldigvis glemte jeg detaljen med tau, mast og slikt, men håper på bonuspoeng for høykulturell og maritim referanse.
Da tar jeg en liten pause og poster denne før Murphy kommer og sletter alt jeg har skrevet, så kommer del to etter hvert.
(for ikke å snakke om Rolexen)
