Samvittighet vs. klokkeglede

En ting jeg merker er at forskjellige homager gjør forskjellige mengder vondt i hjertet. En Kermit-homage kommer aldri på tale, fordi jeg synes det hadde vært for trist, men jeg har ikke den samme følelsen når det kommer til en Big Pilot-homage. Kanskje fordi den flieger-designen er veldig utbredt, og det finnes så mange klokker med det utgangspunktet, som allikevel står på egne ben?

Tanken om å prøve en homage først, for å se om kjærligheten virkelig er der, forstår jeg også til en viss grad, men jeg vet allerede at kjærligheten mellom meg og 16610LV er ekte, så det er ikke noe spørsmål for min del. Nei, jeg endte opp med å kjøpe noen remmer på bukta i natt, for å bytte litt sko på de klokkene jeg har, så får jeg heller spare litt og gå til anskaffelse av noen litt billigere klokker. Ganske forelsket i den Longines Small Second-en som ligger på kjøp og salg her, men lurer på jeg ikke hadde fått kjeft om jeg brukte 7500 på en klokke nå.
 
Man bruker aldri penger på en sveitsisk klokke. Men investerer penger i et sveitisk ur. Ekke din feil at du er en dårlig investor og at alle investeringene dine går i rødt vel? :p
 
Jeg har vel gått gjennom mye de samme tankene og følelsene. Har sett på mange homeager til LV, Jaques Lemans, Steinhart og flere. Som en venteklokke og for å se om jeg trivdes med størrelsen, kjøpte jeg en Invicta Pro Diver.
Fytti fysjom så irriterende når folk spør om det er en Rolex...og man må svare at det er en billig homeage...
Mitt svar har blitt å finne en rimelig klokke som ikke er noe annet enn seg selv, med lange tradisjoner, überklassisk utseende, meget flott finnish, sveitsisk urverk...
Hamilton.
Hamilton Khaki Field. Laget for amerikanske soldater under andre verdenskrig. 38 eller 42mm. Ca 400$.
Når noen spør, jøss, er det en Hamilton?
Kan man svare, ja, det er det! :)
jomashop_2173_70343377

additional-image-expanded.php
 
Den var stilig, Fossdal :) Nå fikk jeg lyst på Hamilton igjen...
 
Mye fornuftig er allerede sagt.
Likevel klarer eg ikke dy meg for å mene noe.
I seg selv ser jeg ikke mye galt i en hommage.
Man kan kanskje hevde at det slås mynt på andres geniale design.
Men kunstens verden består mer av inspirasjon og kopiering enn av genuinitet.

Problemet er følelsen. En hommage klarer aldri gi deg den samme sitrende go' følelsen som originalen.
Et kjent og kjært råd her på sonen; hver gang du får lyst til å kjøpe ventepølse, legger du til side samme beløp og dropper kjøpet. Jeg vet det ikke er lett og at kjøpslysten er stor.
Jeg har mange ganger angret på kjøp av forskjellige rimelige klokker.
Men aldri en av edel hekomst.

Lykke til!:D
 
Kjøp en Seiko glossy diver! Tøff klokke til en billig penge.. Så kjøper du en svart Natoreim og kanskje en skinnreim og et kit for å bytte reim. Masse moro! En etterlikning er kjedelig uansett om den er fake eller homage. Spar heller til grailen! Ikke noe er mer turnoff en å slå an en klokkeprat med en med fake klokke.
 
Homage er greit.

En analogi for å illustrere dette er;
Første produsent av poloskjorter/pique/tennisskjorte/etc var René Lacoste. Derfor vil en slutning være at alle som lager/laget poloskjorter etter Lacoste være kopier.

Slik er det vel ikke? Fred Perry sees vel ikke på som en kopi? Så lenge du ikke lager en poloskjorte med en krokodille på brystet - beskyldes vel ingen for å lage en kopi?
 
...i og med at jeg da allerede nå får et mekanisk ur med det utseendet som gir lettere blodansamling i fantefløyta, men det gir meg samtidig en ekkel smak i munnen.

Dersom du ikke er sikker på at hommagen gir deg mer av det første enn det siste, stemmer jeg for å vente til analogfotografkarrieren tar av og kaster av seg. Om andre syns hommager er greit eller ugreit, skal du ikke bry deg om.

On a side note, det kan gå riktig galt når hommageprodusenter vil være innovative...:D:

http://www.tidssonen.no/forum/showthread.php?3631-Steinhart-Rolex-replicas/page5
 
Spar til Rolexen, og hold deg unna de som prøver å være en Rolex..;) De kommer aldri til å kunne gi deg den rette følelsen, og du vil trolig prøve deg på mange som likner uten å oppnå riktig resultat.. Imo er det da bedre å kjøpe seg en rimeligere klokke som ikke prøver å være noe annet enn seg selv:) Er viktig å kunne sette seg mål her i livet, og det har du gjort virker det som: Fullfør master studiet, og kjøp deg da en Rolex, så har du et mål og en flott klokke å se frem til:) Skulle du evt få råd på et tidligere tidspunkt, ja, da kjøper du den nok bare før tiden!

+1
Som om jeg skulle sagt det selv :)
 
Det er nå fastslått at det aldri skal noe homage-ur i mitt eie, jeg får heller bare vente til jeg kan kjøpe klokkene jeg vil ha. Og nå må snart noen kjøpe den Longines Small Second-klokken som ligger til salgs her, ellers får jeg store problemer med økonomien. Akkurat det jeg vil ha nå, en pen og stor klokke. Dette forumet er ikke bra for meg, altså.
 
Jeg begynte klokkekarrieren med en breitling, avanserte til en TT sub for så å gå klokkelaus og elendig. Kjøpte meg en no name clone av deepsea for å teste hvordan den lå på hånden. Først ble jeg utrolig overrasket over at 2824 urverket leverte presisjon helt ned på +1 sek per dag, så tenkte jeg hva i alle land får meg til å gidde å slenge 50 lapper på bordet for et navn på skiven. Tilslutt endte det opp med at følelsen av ekte vare et verdt det for meg...
 
Dette var den eneste tråden jeg fant som diskuterte homage som et tema og ikke bare en spesifikk klokke, så da poster jeg her.

Jeg ville bare advare om siden Parnis Marina Militare watch som er mange sin "go to"-side når det kommer til spesielt Panerai-lignende homager. De leverer kjapt og prisene er gode innenfor dette segmentet klokker. Jeg har bestemt meg for å droppe disse type klokkene helt og holdent fra nå av, rett og slett fordi "gaven" jeg fikk fra dem etter at de hadde glemt av en bestilling (en Parnis til kona) var en helt åpenbart fake MontBlanc-penn. Jeg tenker at dette bekrefter det jeg hele tiden har hatt mistanke om; at det er fakeindustrien selv som produserer og selger disse klokkene som et "lovlig" loophole som går under radaren kontra rene replicaklokker. Vet ikke hva dere tenker om dette, men homager har gått fra å ha en liten bismak, til å bli rent oppkast.
 
Homage ville blitt helt feil for meg. For min del handler det like mye om sjelen og historien til produsenten, som hvilket design klokken har. Uansett om klokken koster 2k eller 100k. Der er jeg nok kompromissløs.

Men smaken er som baken, og vi har alle forskjellige meninger, heldigvis.
 
Å kjøpe en homage av en klokke du vil ha, er som å få en lapdance av katie price om du vet innerst inne at hun er en mann.