- Medlem
- 18. sep. 2009
- Innlegg
- 3.635
Siden jeg grein meg til flere subforum, deriblant for asiater, kaster jeg herved inn et bidrag.
Det er jo slik at teknisk sett er en ganske ordinær mekanisk drevet Seiko, helt på høyden med sveitsere med eta motor.
Av den grunn valgte jeg å gå for en Orange Monster i fjor høst.
Utgangspunktet var at jeg følte at samlingen min ikke var komplett uten en Seiko. Men også at den er kul å se på. Det teller en hel del.
Kjøpet gjordes via bukta. Selger var en forhandler i England, skulle det vise seg.
Prisen var overkommelig. Et par tusen for en spell nye Seiko Monster.
Jeg har alltid stusset litt på forklaringen bak betegnelsen " monster".
Svar på det har jeg aldri fått.
Tekniske data:
Diameter: 42 mm
Kaliber: 7s26 (day-date, sweep seconds), konstruert i 1996, manufacture
Pulseringer pr time: 21600
Gangreserve: ca 40 timer
Presisjon ihht til fabrikk: -20 til +40 sekunder pr døgn
Urverket er non hack, dvs at sekundviseren ikke stopper når uret stilles.
Kronen trekker heller ikke verket. Den må "ristes" i gang.
For de virkelig interessert kan man fordype seg i verket her.
Jeg opplever presisjonen som betydelig bedre enn hva fabrikken lover.
Min opplevelse er innenfor +/- 10 sekunder pr døgn. Ikke chronometer, men godt nok.
Uret er tungt og føles solid. Det matallurgiske arbeidet på kassen oser ikke av presisjon, men oppleves som om det tåler mye. Lenken skramler bittelitt, men oppleves også solid. Låsen er en såkalt flipplock med secure clasp, som de fleste andre proffe dykkerur. Den har også forlengelse for dykkerdrakt.
Kule detaljer:
Fargen på skiven, oransje. Kul uten å være vulgær.
Sinnsykt bra lume!
Kronen som sitter kl 4, istedenfor kl 3.
Polert stål mellom leddene på lenken.
Uret ligger tungt men komfortabelt på armen.
Det skiller seg ut og tiltrekker seg derfor oppmerksomhet.
Skal man velge et "signatur ur" fra Seiko, er dette et godt alternativ.
Jeg har av og til lurt på hvorfor jeg ikke bruker det oftere enn jeg gjør. Likevel vil jeg aldri kvitte meg med det.
Noen bilder:
Kanskje ikke vakker, men kul så det holder!
Det er jo slik at teknisk sett er en ganske ordinær mekanisk drevet Seiko, helt på høyden med sveitsere med eta motor.
Av den grunn valgte jeg å gå for en Orange Monster i fjor høst.
Utgangspunktet var at jeg følte at samlingen min ikke var komplett uten en Seiko. Men også at den er kul å se på. Det teller en hel del.
Kjøpet gjordes via bukta. Selger var en forhandler i England, skulle det vise seg.
Prisen var overkommelig. Et par tusen for en spell nye Seiko Monster.
Jeg har alltid stusset litt på forklaringen bak betegnelsen " monster".
Svar på det har jeg aldri fått.
Tekniske data:
Diameter: 42 mm
Kaliber: 7s26 (day-date, sweep seconds), konstruert i 1996, manufacture
Pulseringer pr time: 21600
Gangreserve: ca 40 timer
Presisjon ihht til fabrikk: -20 til +40 sekunder pr døgn
Urverket er non hack, dvs at sekundviseren ikke stopper når uret stilles.
Kronen trekker heller ikke verket. Den må "ristes" i gang.
For de virkelig interessert kan man fordype seg i verket her.
Jeg opplever presisjonen som betydelig bedre enn hva fabrikken lover.
Min opplevelse er innenfor +/- 10 sekunder pr døgn. Ikke chronometer, men godt nok.
Uret er tungt og føles solid. Det matallurgiske arbeidet på kassen oser ikke av presisjon, men oppleves som om det tåler mye. Lenken skramler bittelitt, men oppleves også solid. Låsen er en såkalt flipplock med secure clasp, som de fleste andre proffe dykkerur. Den har også forlengelse for dykkerdrakt.
Kule detaljer:
Fargen på skiven, oransje. Kul uten å være vulgær.
Sinnsykt bra lume!
Kronen som sitter kl 4, istedenfor kl 3.
Polert stål mellom leddene på lenken.
Uret ligger tungt men komfortabelt på armen.
Det skiller seg ut og tiltrekker seg derfor oppmerksomhet.
Skal man velge et "signatur ur" fra Seiko, er dette et godt alternativ.
Jeg har av og til lurt på hvorfor jeg ikke bruker det oftere enn jeg gjør. Likevel vil jeg aldri kvitte meg med det.
Noen bilder:
Kanskje ikke vakker, men kul så det holder!