Siste dagers hendelser

Medlem
8. mars 2010
Innlegg
3.475
Sted
Over fjorden
Jeg hadde vanskelig for å finne ord i går.

Etter å ha sett nattens oppdateringer har jeg gitt det opp. Jeg tror ikke det finnes ord som beskriver hva vi føler i dag.

Jeg håper i det lengste at ingen av mine venner fra TS er direkte pårørende. Det er en trist dag for Norge i dag, flagget skal henge fra halv stang.

Fellesskap og medmenneskelighet er våre viktigste ressurser nå.



Måtte aldri noen, enkeltstående eller organiserte, få ødelegge for vårt enestående åpne og inkluderende samfunn!
 
Tiltredes. Mitt hjerte blør for de som er berørt av dette. Det blir sort rem i dag.
 
Vi har fått flagget opp på halv stang her hjemme og det blir sort rem her også i dag.
Våre tanker går til alle dem som er direkte eller indirekte berørt.
 
En trist, trist, trist dag!

Jeg vet ikke selv om noen jeg kjenner er rammet, men tårene trillet i går, og tårene triller i dag.

Min dypeste medfølelse med de som er rammet av denne tragedien.
 
Forferdelig å våkne opp og få konstatert at gårsdagen var en av de mørkeste dagene i Norges historie. Det er helt ubeskrivelig trist, mine tanker og medfølelse går til døde og etterlatte...
 
Er sikkert flere her som bor nærmere enn meg, men jeg kjente og hørte eksplosjonen svært godt her på Nordstrand. Dro ned på Ekebergrestauranten for å se utover byen med kikkert, og det var helt vanvittig å se hele Regjeringsbygget og mange bygg rundt med knuste vinduer.

Så fortsatte jo bare nyhetene å bli mer og mer rystende utover dagen.

Helt ufattelig :(
 
Tankte bare og nevne at jeg hørte eksplosjonen jeg også. Var på vei fra jobben og hjem. Et kort, stump drønn.:cry:
 
Ord blir fattig i en stund som dette.... Klumpen i halsen har vært der siden igår ettermiddag
og kommer sikkert til å vare de neste dagene. Selv hørte jeg smellet godt fra Rud i Bærum,
og mistok det først som torden.
 
Vi har fått det tett på også her, hvor AP´s ordførerkandidat er nabo, og med begge sine sønner på Utøya- vi vet ennå ikke noe om hvordan det har gått med dem... Jeg er kvalm, trøtt etter en lang natt med nyhetssendinger, og mine dypfølte tanker går til de/dere som er rammet. I dag bærer jeg sort rem som dere andre.
 
Jeg sitter foran tv'n med en intens følelse av tomhet og kvalmhet.

Det siste døgs hendelser markeres som de tristeste i Norges historie.

Selv satt jeg på Lysaker da bomben gikk av, trodde først det var torden, men så startet bygningen å riste. Da skjønte vi at det var noe mer.. .
 
Dette er helt grusomt. Har en nummen følelse i hele kroppen og har vanskelig vanskelig for å fatte det som har skjedd. Det er vondt å tenke på og en sorgens dag for Norge. Jeg sender mine tanker til de involverte og de pårørende.
 
Helt ubegripelig alt sammen, hvordan er det mulig at et menneske å ha så mye ondskap i kroppen. Mine tanker går til alle de berørte og pårørende.

En sort dag i norsk historie, da gjelder det å se det positive i det absurde på en måte. Fellesskap, samholdet og støtten i hverandre. Kan si jeg har grått en tåre selv i dag og, sort rem med dere andre.
 
Jeg vil gerne udtrykke min mest dybfølte medfølelse med de dræbte, de sårede og deres kære. Jeg føler med hele det norske folk. Det er så uhyggeligt, tragisk og imod alt hvad demokratiske og humanistiske værdier bygger på, at det er svært at fatte, at noget sådan kan ske ...
 
Det er så utrolig trist og uforståelig. Mine tanker går til alle de berørte.
 
Det er som det sies, ord blir fattige.....
Jeg føler bare tomhet... Og et raseri ovenfor det menesket som har gjort dette....

Sent from my iPhone using Tapatalk
 
Jeg gråt i går ,jeg gråter i dag, og jeg skal gråte i morgen.
Min dypeste medfølelse sendes til dere med bunnløs sorg.
 
Vanskelig å ta inn over seg, og vanskelig å orientere omfanget rent sosiologisk. Jeg kondolerer dypt til alle som er rammet, både direkte og via bekjente. Jeg er selv en av de som har følt dette tett på kroppen.

Etterforskningen skal følges nøye i håp om å få innsikt i hvordan dette kan ha skjedd.

Sorte remmer er bra, men det er enda viktigere at vi ikke blir engstelige og redde for å møte hverandre F2F i Sentrum. Ulykker innen alle kategorier kan skje i alle former, og på alle steder. Så sant man ikke kan forhindre dem, bør man ha mot til å leve sitt liv til sitt fulle. Ikke la deg kue til å endre livsstil selvom noe som dette har hendt, men stol på at du klarer å ta fornuftige valg om uhellet er ute. Enten det er i trafikken, i båten, ved terror eller naturkatastrofer. Tross alt som er ufattelig trist, er dette et enestående tidspunkt å være medmenneskelig på.