Grand Seiko SBGE021
Denne klokka er en limitert utgave av den populære Spring Drive GMT SBGE001. Skiven og GMT viseren er annerledes.
Frem til og med at jeg fikk denne klokken så var det divere og tool watch jeg likte. Denne klokka har roterende GMT bezel og er vanntett til 200 meter, så jeg anså den som enda en tøffing. Med denne klokka kom det et paradigmeskifte i mitt syn på klokker. Klokka virket helt ok først, og Spring Drive verket fascinerte med sin flytende sekundviser og utrolige nøyaktighet. Etterhvert vokste klokka noe enormt på meg. Finish og detaljer som timemarkører, en fascinerende skive, safirglass bezel, domed safirglass og nydelig polert kasse, spilte og forandret uttrykk ved den minste forandring av lys. I ettertid har det bare kommet en ny klokke med dykkerbezel inn, men mange uten bla. flere Grand Seiko og en og anen sveitser.
Bilde av SBGE001 fra nettet.
Min SBGE021 limited edition.
Et par bilder av lume.
En dag går mot slutt og solnedgangen speiler seg i glasset.
Kassa er nydelig polert, sidene er som speil. Teknikken som brukes kalles Zaratsu, det brukes en roterende tinn plate for å polere. Det gjøres for hånd av de beste fagfolkene Seiko har. Hvilket stål de bruker, måten det støpes på og poleringsteknikken henter inspirasjon fra den tradisjonelle kunsten å lage Katana sverd. Katana var Samuraienes lang sverd. Katanaen var mønstersmidd, og bladet kunne være smidd sammen av opptil 16 jern- og stålstenger som ble snodd sammen i flere operasjoner. Vær vridning fordoblet antall lag, så en Katana kunne da bestå av 2 opphøyd i 16 potens lag med stål ( 2^{16}=65 536) Metallet ble varmet med svak varme i to dager før de foldet det, og det kunne ta fra 8-12 måneder å lage en mestersmidd Katana (noen som husker Uma Thurman i Kill Bill?). Katanaen var et viktig element i det føydale Japan, og er fremdeles et meget viktig nasjonalt symbol. En liten historisk anekdote om når geværet kom til Japan i 1543. Et kinesisk handelsskip kom med to portugisiske eventyrere bevæpnet med hakebørser. Japanerne ble så imponert over det nye våpenet at de startet sin egen våpenproduksjon og forbedret våpenteknologien voldsomt, og før 1500-tallet var omme, hadde de flere og bedre skytevåpen enn noe annet land i verden. Samuraiene, som så sverdet som både et klassesymbol og et kunstverk, motarbeidet skytevåpene. Japansk krigføring hadde tidligere foregått mann mot mann mellom samuraier med sverd som stod ute i åpent lende, fremsa rituelle taler og satte sin stolthet i å kjempe med verdighet.Slik oppførsel ble livsfarlig når det dukket opp bondesoldater som bare plaffet i vei. De samurai dominerte myndighetene begynte med å begrense børseproduksjonen til noen få byer, så krevde de offentlige løyve for å produsere børser, og til slutt bestilte de stadig færre børser, til Japan var nesten uten fungerende skytevåpen. Dette tok en brå slutt i 1853, da USAs marine , bevæpnet med kanoner til siste dekk, kom på besøk og overbeviste Jpan om at det var verdt å begynne å produsere skytevåpen igjen. Det ble gjort tydelig at Tokugawashogunatet ikke lenger kunne beskytte Japan mot barbarer bevæpnet med geværer, og shogunatet kollapset i 1868. Japan innledet sin bemerkelsesverdige raske omforming fra et isolert og halvføydalt samfunn til en moderne stat, en historie der Seiko har vært med nesten hele veien.
Skiva har veldig mange nyanser av grønt, avhengig av lyset, ved svak belysning virker skiva nærmest svart, for så å få et blågrønt skjær når det kommer litt mer lys. I sollys stråler sunburst skiva. Grønt er en farge som representerer lykke i flere asiatiske kulturer, i Japan representerer den også evig liv.
Grønnfargen i skiva henter inspirasjon fra de frodige skogkledde åsene i området rundt Suwa, der Grand Seiko Spring Drive fabrikken ligger. Det er godt forvaltete skoger, Japanerne har en lang og stolt tradisjon for streng detaljforvalting av skog. Nesten 80% av Japans areal består av skogkledde fjell med lite bebyggelse. Japanere omtaler ofte øynasjonen som "det grønne arkipel". Paradoksalt nok har landet den høyeste befolkningstettheten i noe stort land i den første verden, nesten 400 personer per kvadratkilometer.
Den Japanske skogsforvaltningstradisjonen går tilbake til 1600 tallet og Tokugawaperioden. Dengang holdt Japan på å bli avskoget pga. en veldig høy befolkningsvekst, som brukte tømmer til brensel, bygningmateriell og ved fremstilling av salt, tegl og keramikk. Den økende befolkningen trengte mer mat og dermed ble flere skogsområder ryddet. I 1720 ble Tokyo verdens mest folkerike by. Strenge regler for bruk av tømmer ble innført og skogvoktere forhindret illegal hogst. Tokugawa-Japans isolerte beliggenhet, minimal utenlandshandel og det at de hadde gitt opp erobringer utenlands, viste tydlig at de måtte klare seg med egne ressurser. Folk visste at de ikke kunne løse sine egne tømmerbehov ved å ta for seg av en annen japaners tømmer. Gradevis utviklet Japan ideen om tre-dyrking; at trærne var sakte voksende planter. Skogbrukets fremvekst i Japan ble gjort mulig av de temmelig ensrettende institusjonene og metodene som gjaldt over hele landet. Grønnfargen minner meg derfor om at det går å løse store menneskeskapte problemer og at vi må drive en fornuftig forvaltning av fornybare ressurser.
