Bestemte meg for å se tilbake på "klokkereisen" min. Jeg har eid flere klokker enn de som nevnes her, men det er disse som har vært viktigst for klokkeinteressen min, og hver klokke har fungert som et steg videre på ferden. Kanskje skriver jeg litt om andre klokker jeg har eid etter hvert.
Kapittel 1: Seiko "Black Cat Martini" og Orient Ray II
Jeg var ikke interessert i klokker i det hele tatt før en kompis viste meg sin nye GMT Master II “Batman” på senhøsten 2019. Det var ikke sånn at jeg begynte å tenke “jeg må kjøpe meg en klokke” allerede da, men det var da frøet ble plantet. I januar/februar 2020 begynte jeg å google litt, og ble raskt forelsket i Seiko Presage-serien, og syntes at prisnivået (4-6k) var høyt, men akseptabelt. Jeg endte opp med å kjøpe en Seiko “Black Cat Martini” SSA393J1 i februar, og jeg var helt forelsket. Det var egentlig en perfekt førsteklokke, med innsyn til urverket, komplikasjoner som gangreserve og dato, og en skive man aldri blir lei av å stirre på. I denne perioden brukte jeg mye tid på å se på klokkekanaler på YouTube, og begynte å virkelig skjønne forskjellen på dressklokker, dykkeklokker, pilotklokker, GMT-klokker, osv.
Parallelt med dette brer en meksikansk lager seg over verden, og jeg ender opp med hjemmekontor, lite å bruke penger på og masse tid. Det var da jeg oppdaget Creationwatches og oppdaget hvor latterlig billig Orient-klokker er. Jeg spontankjøpte en Orient Ray II på gummireim. Den ble sendt i rekordfrakt med DHL og gjorde unna reisen fra øst-Asia til Trøndelag på ca. to døgn. Jeg er ingen dykker, men Ray II fikk øynene mine opp for dykkeklokker. Lume, dreibar bezel og følelsen av at de kunne tåle en god del juling var viktig. Det ble en turklokke, mens Seikoen ble brukt mest i trygge omgivelser.
Kapittel 2: Longines HydroConquest
Etter noen måneder med relativt rimelige klokker var jeg klar for å ta det neste steget; en sveitsisk klokke. Jeg ble mer og mer opptatt av dykkeklokker, og hadde sett en del på Longines-monteren til Urmaker Næss her i Trondheim. HydroConquest-serien så helt perfekt ut. En seriøs dykkeklokke som også ikke så for “tool watch” ut til å gå til dress og skjorte. Jeg prøvde 41 og 43 mm, men gikk for sistnevnte (oktober 2020). Den var nok på grensen av hva håndleddet (17,5 cm) mitt kler å bære, men jeg bare likte den best. HC-en bød på luksus-elementer jeg ikke var vant til, som keramisk bezel, safirglass, en solid stållenke og urverk som avvek med kun +3 sekunder i døgnet. Jeg hadde det også gøy med å bytte remmer på denne. Den tilbragte ca. like mye tid på nato og gummi, som på stållenken.
Kapittel 3: Omega Seamaster 300m
I løpet av våren 2021 ble klokkeinteressen større og større, og spesielt Omega Seamaster fanget fantasien min. Det var mye med Seamaster som appellerte til meg. Bølgeskiven, bezelfasongen og twisted lugs for å nevne noe. Den har et design som er ganske unikt, og som stor Bond-film-titter ble jeg ganske tent av tanken på å ha en Seamaster. Til og med heliumventilen, som jeg aldri noen sinne kommer til å ha bruk for, ser jeg på som en morsom gimmick. Etter mye tenking og vurdering bestemte jeg meg for å kjøpe en Seamaster brukt, og valget falt på hvit skive og gummirem. Prisen var selvfølgelig en god del høyere enn de tidligere klokkene mine, men jeg kjøpte den brukt og sparte noen kroner på det. I tillegg solgte jeg de forrige klokkene mine for å forsvare kjøpet overfor meg selv. Selv om jeg har kjøpt andre klokker etter Seamasteren ender jeg oftest opp med å kun bruke denne uansett.
Hvor klokkereisen går videre vet jeg ikke. Jeg har ingen planer om å gå videre fra Seamasteren på en god stund, men jeg vil ha en rimeligere klokke som gir meg samme klokkegleden som jeg kan være hakket mindre forsiktig med. I tillegg vil jeg reise uten å bekymre meg så veldig for å ha med meg store verdier. Vi får se!
Kapittel 1: Seiko "Black Cat Martini" og Orient Ray II
Jeg var ikke interessert i klokker i det hele tatt før en kompis viste meg sin nye GMT Master II “Batman” på senhøsten 2019. Det var ikke sånn at jeg begynte å tenke “jeg må kjøpe meg en klokke” allerede da, men det var da frøet ble plantet. I januar/februar 2020 begynte jeg å google litt, og ble raskt forelsket i Seiko Presage-serien, og syntes at prisnivået (4-6k) var høyt, men akseptabelt. Jeg endte opp med å kjøpe en Seiko “Black Cat Martini” SSA393J1 i februar, og jeg var helt forelsket. Det var egentlig en perfekt førsteklokke, med innsyn til urverket, komplikasjoner som gangreserve og dato, og en skive man aldri blir lei av å stirre på. I denne perioden brukte jeg mye tid på å se på klokkekanaler på YouTube, og begynte å virkelig skjønne forskjellen på dressklokker, dykkeklokker, pilotklokker, GMT-klokker, osv.
Parallelt med dette brer en meksikansk lager seg over verden, og jeg ender opp med hjemmekontor, lite å bruke penger på og masse tid. Det var da jeg oppdaget Creationwatches og oppdaget hvor latterlig billig Orient-klokker er. Jeg spontankjøpte en Orient Ray II på gummireim. Den ble sendt i rekordfrakt med DHL og gjorde unna reisen fra øst-Asia til Trøndelag på ca. to døgn. Jeg er ingen dykker, men Ray II fikk øynene mine opp for dykkeklokker. Lume, dreibar bezel og følelsen av at de kunne tåle en god del juling var viktig. Det ble en turklokke, mens Seikoen ble brukt mest i trygge omgivelser.
Kapittel 2: Longines HydroConquest
Etter noen måneder med relativt rimelige klokker var jeg klar for å ta det neste steget; en sveitsisk klokke. Jeg ble mer og mer opptatt av dykkeklokker, og hadde sett en del på Longines-monteren til Urmaker Næss her i Trondheim. HydroConquest-serien så helt perfekt ut. En seriøs dykkeklokke som også ikke så for “tool watch” ut til å gå til dress og skjorte. Jeg prøvde 41 og 43 mm, men gikk for sistnevnte (oktober 2020). Den var nok på grensen av hva håndleddet (17,5 cm) mitt kler å bære, men jeg bare likte den best. HC-en bød på luksus-elementer jeg ikke var vant til, som keramisk bezel, safirglass, en solid stållenke og urverk som avvek med kun +3 sekunder i døgnet. Jeg hadde det også gøy med å bytte remmer på denne. Den tilbragte ca. like mye tid på nato og gummi, som på stållenken.
Kapittel 3: Omega Seamaster 300m
I løpet av våren 2021 ble klokkeinteressen større og større, og spesielt Omega Seamaster fanget fantasien min. Det var mye med Seamaster som appellerte til meg. Bølgeskiven, bezelfasongen og twisted lugs for å nevne noe. Den har et design som er ganske unikt, og som stor Bond-film-titter ble jeg ganske tent av tanken på å ha en Seamaster. Til og med heliumventilen, som jeg aldri noen sinne kommer til å ha bruk for, ser jeg på som en morsom gimmick. Etter mye tenking og vurdering bestemte jeg meg for å kjøpe en Seamaster brukt, og valget falt på hvit skive og gummirem. Prisen var selvfølgelig en god del høyere enn de tidligere klokkene mine, men jeg kjøpte den brukt og sparte noen kroner på det. I tillegg solgte jeg de forrige klokkene mine for å forsvare kjøpet overfor meg selv. Selv om jeg har kjøpt andre klokker etter Seamasteren ender jeg oftest opp med å kun bruke denne uansett.
Hvor klokkereisen går videre vet jeg ikke. Jeg har ingen planer om å gå videre fra Seamasteren på en god stund, men jeg vil ha en rimeligere klokke som gir meg samme klokkegleden som jeg kan være hakket mindre forsiktig med. I tillegg vil jeg reise uten å bekymre meg så veldig for å ha med meg store verdier. Vi får se!
