Svigerfars IWC Aquatimer 812 fra 60-tallet
- Trådstarter Plainview
- Opprettet
Callahan
Støttemedlem
Trodde jeg hadde kommentert tidligere, men ser ikke slik ut.. Flott tråd og en flott historie! Slike funn man bare drømmer omSer gjerne masse bilder av denne fremover!
Herlig klokke og historie
Tusen takk, alle sammen!
Jeg legger ved et par bilder nedenfor, og så kommer det nok flere fremover i div tråder her inne!
Fredrik4628
Støttemedlem
Tusen takk, alle sammen!
Jeg legger ved et par bilder nedenfor, og så kommer det nok flere fremover i div tråder her inne!
Vis vedlegg 109971
Vis vedlegg 109972
Så flott den var. Great story! Kjekt at slike skatter «dukker opp» den dag i dag
Så flott den var. Great story! Kjekt at slike skatter «dukker opp» den dag i dag
Takk! Ja, det er veldig kjekt
Jeg kan jo si det samme til deg 
Slenger meg på med utrolig tøft! Og ikke minst artig historie og fint den ble i familien
Takk for det, og morsomt å kunne dele!
Det er vel ikke gitt at alle følger Urtjenesten på IG, så legger ut et foto av innsiden, som Simen delte der for halvannen uke siden
THE FIRST IWC AQUATIMER (1/6)
Fra tid til annen, særlig på forsommeren i fjor, har jeg trålet nettet etter informasjon om svigerfars gamle Aquatimer. Jeg har derfor blafret gjennom en god del diskusjonstråder på IWCs forum og andre forum, forskjellige artikler på klokkesider og klokkeblogger, samt noen salgsannonser (som også i blant inneholder en god del historisk informasjon).
Av alt det gjennomblafrede vil jeg særlig trekke frem en artikkel fra THESPRINGBAR av 25. april 2018. Artikkelen er både lettlest og informativ, og gir således en god introduksjon til IWCs første serie med Aquatimere, samt at du blir litt klokere hva gjelder EPSA-patentet og Super Compressor-kassen.
Artikkelen er imidlertid på engelsk, og jeg tenkte derfor at jeg kunne forsøke å tilføre artikkelen litt merverdi ved å oversette den til norsk, samt ispe med litt egne tanker og erfaringer (og formuleringer...). Mulig jeg gjør dette mest for min egen del, for å samle litt informasjon om referansen i denne tråden, men håper jo at andre også kan ha glede av det.
Jeg tenkte innledningsvis, dvs. før jeg begynte å skrive, at dette kunne komme til å bli litt "borderline" med tanke på åndsverksloven, se § 2, så jeg innhentet for sikkerhets skyld et GO!GO!GO! fra THESPRINGBAR – jeg "samler" på klokker, ikke på "notice of copyright infringement".
Jeg følte at det passet etter den siste setningen der. Uansett.
«Hi Plainview.
Happy for you to translate the article as you suggest.
Regards,
Rob Fraser»
Alles gut. Med ferdigskrevet tekst i hånd (ev. på skjerm), så kan jeg jo se at resultatet ble litt lengre unna en ren oversettelse enn det jeg opprinnelig hadde tenkt. Så IP-advokatene til THESPRINGBAR hadde nok latt meg være i fred uansett. Men likevel OK å ha sitt på det rene, samt å få bekreftet at kunnskapsdeling trumfer IP. I hvert fall hvis en spør pent først. Anyway. Lenke til opprinnelig artikkel på engelsk finner du nederst.
Fra tid til annen, særlig på forsommeren i fjor, har jeg trålet nettet etter informasjon om svigerfars gamle Aquatimer. Jeg har derfor blafret gjennom en god del diskusjonstråder på IWCs forum og andre forum, forskjellige artikler på klokkesider og klokkeblogger, samt noen salgsannonser (som også i blant inneholder en god del historisk informasjon).
Av alt det gjennomblafrede vil jeg særlig trekke frem en artikkel fra THESPRINGBAR av 25. april 2018. Artikkelen er både lettlest og informativ, og gir således en god introduksjon til IWCs første serie med Aquatimere, samt at du blir litt klokere hva gjelder EPSA-patentet og Super Compressor-kassen.
Artikkelen er imidlertid på engelsk, og jeg tenkte derfor at jeg kunne forsøke å tilføre artikkelen litt merverdi ved å oversette den til norsk, samt ispe med litt egne tanker og erfaringer (og formuleringer...). Mulig jeg gjør dette mest for min egen del, for å samle litt informasjon om referansen i denne tråden, men håper jo at andre også kan ha glede av det.
Jeg tenkte innledningsvis, dvs. før jeg begynte å skrive, at dette kunne komme til å bli litt "borderline" med tanke på åndsverksloven, se § 2, så jeg innhentet for sikkerhets skyld et GO!GO!GO! fra THESPRINGBAR – jeg "samler" på klokker, ikke på "notice of copyright infringement".
Jeg følte at det passet etter den siste setningen der. Uansett.
«Hi Plainview.
Happy for you to translate the article as you suggest.
Regards,
Rob Fraser»
Alles gut. Med ferdigskrevet tekst i hånd (ev. på skjerm), så kan jeg jo se at resultatet ble litt lengre unna en ren oversettelse enn det jeg opprinnelig hadde tenkt. Så IP-advokatene til THESPRINGBAR hadde nok latt meg være i fred uansett. Men likevel OK å ha sitt på det rene, samt å få bekreftet at kunnskapsdeling trumfer IP. I hvert fall hvis en spør pent først. Anyway. Lenke til opprinnelig artikkel på engelsk finner du nederst.
Redigert:
INTRODUKSJON (2/6)
Etter andre verdenskrig ble det utviklet stadig mer avansert dykkerutstyr. Dette, sammenholdt med at dykkere og dykking oftere dukket opp (ba dum tss!) som tema i bøker og i filmer, medførte at interessen for dykking, og da især amatørdykking, økte blant befolkningen. Dykking var med ett blitt mer tilgjengelig og ganske kult (ev. enda mer kult).
THESPRINGBAR gir Dr. Hans Hass (og noen andre ikke navngitte eksperter) en god del av æren for nettopp dette, og det er for så vidt ikke helt uten grunn. Østerrikeren, dvs. en mann fra et land uten territorialfarvann (født i 1919, så gikk akkurat glipp av "the glory days" med strandlinje etc.), var en av pionerene innenfor dykking, og var også med på å utvikle dykkerklokken ENICAR Sherpa i 1955, samt en rekke andre innovative dykkerinstrumenter- og utstyr. For mer om Hans Hass, se f.eks. wikipedia: https://en.wikipedia.org/wiki/Hans_Hass
Uansett. Dykking er nå kult. Vi er på 50-tallet forresten. Og hva må dykkere ha med på tur, i tillegg til kvikk lunch på innerlomma og godt humør? (Jeg dykker ikke selv, sa jeg det?) Jo, dykkere må selvfølgelig ha et armbåndsur som kan bidra med entydig informasjon om gjenværende dykketid. Alternativt kan du jo telle inni deg; en mississippi, to mississippi, tre mississippi, fire mississippi, fem missi... oj! en blekksprut! se på alle de tentaklene, da! wow! det må jo være to hundre, minst. skal vi se, en tentakkel, to tentakkel, tre tentakkel, fire tenta... og så, så er du fucked. Nei, mye bedre med et pålitelig armbåndsur.
Tidlige dykkerklokker var utstyrt med én krone, ikke noe spektakulært med det. Men. Klokkene hadde et viktig tillegg. Jeg tenker ikke på vanntetthet, selv om det også er viktig. Hele TS vet naturligvis hva – jo, en utvendig roterende krans (ev. bezel, på god norsk) med minuttmarkeringer, så klart... Det faller meg egentlig mest naturlig å si bezel (med s), men av hensyn til det norske språk har jeg valgt å nærmest konsekvent bruke ordet krans i dette innlegget. Så. Dette var naturlig nok litt av en innovasjon, og til god hjelp under dykkingen. Kransen kunne imidlertid roteres i begge retninger, noe som kunne få fatale følger under dykking. Dere skjønner selvsagt hvorfor.
Litt usikker på når såkalt "uni-directional" utvendig krans ble introdusert, og mener uansett å ha lest at et selskap hadde eksklusiv rett på denne innovasjonen en periode. Samma det. Gutta i EPSA hadde en annen løsning – innvendig roterende krans.
1 eller 2 kroner, inside or outside...?
I 1964 produserte ENICAR et utvalg av dykkerklokker med to kroner. Klokkene benyttet vanntette kasser utviklet og patentert av Ervin Piquerez S.A. (EPSA), med en innvendig roterende krans.
Kassene kom i to størrelser; 36mm og 42mm. Begge utstyrt med to kroner. Disse kassene ble tatt i bruk av flere andre klokkeprodusenter, hvor de mest kjente per i dag er flg.: Universal Geneve Polerouter Sub, Longines 7150-1, Vulcain Nautical Cricket, Lip Nautic-Ski og JLC Deep Sea Alarm. JLC kom senere med Polaris, som er utstyrt med tre kroner. Og som nevnt tidligere i tråden, riktig så populær.
Noen drar kanskje også kjensel på @Fredrik4628 sin Lip ovenfor. Et stykke klokkehistorie fra EPSA til en overkommelig pris, vil jeg si. Du må bare finne en først.
Uansett. IWC tok også i bruk EPSA-kassen, og introduserte sin første Aquatimer ultimo 1966. Som jeg kommer inn på nedenfor var ikke de første klokkene i serien preget med IWCs logo på skiven, noe som stemmer godt overens med at svigerfar mener å ha kjøpt sin i 1967. Svigerfars er som kjent uten IWC-logo på skiven.
Kassen på Aquatimer er videre 1 til 2mm større enn EPSAs standardstørrelse, ref. ovenfor, så det er vel naturlig å anta at det er utført en liten spesialtilpasning.
Etter andre verdenskrig ble det utviklet stadig mer avansert dykkerutstyr. Dette, sammenholdt med at dykkere og dykking oftere dukket opp (ba dum tss!) som tema i bøker og i filmer, medførte at interessen for dykking, og da især amatørdykking, økte blant befolkningen. Dykking var med ett blitt mer tilgjengelig og ganske kult (ev. enda mer kult).
THESPRINGBAR gir Dr. Hans Hass (og noen andre ikke navngitte eksperter) en god del av æren for nettopp dette, og det er for så vidt ikke helt uten grunn. Østerrikeren, dvs. en mann fra et land uten territorialfarvann (født i 1919, så gikk akkurat glipp av "the glory days" med strandlinje etc.), var en av pionerene innenfor dykking, og var også med på å utvikle dykkerklokken ENICAR Sherpa i 1955, samt en rekke andre innovative dykkerinstrumenter- og utstyr. For mer om Hans Hass, se f.eks. wikipedia: https://en.wikipedia.org/wiki/Hans_Hass
Uansett. Dykking er nå kult. Vi er på 50-tallet forresten. Og hva må dykkere ha med på tur, i tillegg til kvikk lunch på innerlomma og godt humør? (Jeg dykker ikke selv, sa jeg det?) Jo, dykkere må selvfølgelig ha et armbåndsur som kan bidra med entydig informasjon om gjenværende dykketid. Alternativt kan du jo telle inni deg; en mississippi, to mississippi, tre mississippi, fire mississippi, fem missi... oj! en blekksprut! se på alle de tentaklene, da! wow! det må jo være to hundre, minst. skal vi se, en tentakkel, to tentakkel, tre tentakkel, fire tenta... og så, så er du fucked. Nei, mye bedre med et pålitelig armbåndsur.
Tidlige dykkerklokker var utstyrt med én krone, ikke noe spektakulært med det. Men. Klokkene hadde et viktig tillegg. Jeg tenker ikke på vanntetthet, selv om det også er viktig. Hele TS vet naturligvis hva – jo, en utvendig roterende krans (ev. bezel, på god norsk) med minuttmarkeringer, så klart... Det faller meg egentlig mest naturlig å si bezel (med s), men av hensyn til det norske språk har jeg valgt å nærmest konsekvent bruke ordet krans i dette innlegget. Så. Dette var naturlig nok litt av en innovasjon, og til god hjelp under dykkingen. Kransen kunne imidlertid roteres i begge retninger, noe som kunne få fatale følger under dykking. Dere skjønner selvsagt hvorfor.
Litt usikker på når såkalt "uni-directional" utvendig krans ble introdusert, og mener uansett å ha lest at et selskap hadde eksklusiv rett på denne innovasjonen en periode. Samma det. Gutta i EPSA hadde en annen løsning – innvendig roterende krans.
1 eller 2 kroner, inside or outside...?
I 1964 produserte ENICAR et utvalg av dykkerklokker med to kroner. Klokkene benyttet vanntette kasser utviklet og patentert av Ervin Piquerez S.A. (EPSA), med en innvendig roterende krans.
Kassene kom i to størrelser; 36mm og 42mm. Begge utstyrt med to kroner. Disse kassene ble tatt i bruk av flere andre klokkeprodusenter, hvor de mest kjente per i dag er flg.: Universal Geneve Polerouter Sub, Longines 7150-1, Vulcain Nautical Cricket, Lip Nautic-Ski og JLC Deep Sea Alarm. JLC kom senere med Polaris, som er utstyrt med tre kroner. Og som nevnt tidligere i tråden, riktig så populær.
Noen drar kanskje også kjensel på @Fredrik4628 sin Lip ovenfor. Et stykke klokkehistorie fra EPSA til en overkommelig pris, vil jeg si. Du må bare finne en først.
Uansett. IWC tok også i bruk EPSA-kassen, og introduserte sin første Aquatimer ultimo 1966. Som jeg kommer inn på nedenfor var ikke de første klokkene i serien preget med IWCs logo på skiven, noe som stemmer godt overens med at svigerfar mener å ha kjøpt sin i 1967. Svigerfars er som kjent uten IWC-logo på skiven.
Kassen på Aquatimer er videre 1 til 2mm større enn EPSAs standardstørrelse, ref. ovenfor, så det er vel naturlig å anta at det er utført en liten spesialtilpasning.
Redigert:
AQUATIMER 812 (3/6)
Første Aquatimer-modell hadde referanse 812, neste 812AD (kort for Automatic og Date), og til slutt 1812. IWC begynte med firesifret seriebetegnelse ca 1972.
Klokkene er vanntette til 200m og på innsiden finner en et IWC caliber 8541-urverk.
Nedenfor kan du se en mint 1812 med tropic strap. Skiven er preget med IWCs logo, noe som ikke er tilfelle for 812 og tidlig 812AD.
Klokkens størrelse er som nevnt på ca 37mm, såkalt "medium size", og er utstyrt med to kroner, som begge er preget med IWC-fisken. Det ble ment at kronene var såpass store at en enkelt kunne håndtere kronene med hansker på hendene. Vel, vel, kanskje det.
Huh. Det er faktisk enkelt å håndtere kronene med hansker på hendene. Riktignok hagehansker. Men er vel ikke så forskjellig fra dykkehansker...(?) Men skal sies, vel så enkelt å håndtere en utvendig roterende krans, kanskje enda litt enklere.
Enkelte mener at innvendig krans gir klokken et mer "dressy" uttrykk, og det er jeg i grunn helt enig i - Aquatimer 812 er en veldig fin "sporty dresser".
Skivens innvendige krans har batongmarkering hvert femte minutt, dobbel batong klokken 12, og nummermarkering på 15, 30 og 45. Fra 0 til 15 er markert med mindre streker hvert minutt. Kransen justeres for øvrig med kronen klokken 2, eller ved 11 minutter, for å være helt presis, og kan kun justeres i én retning. I flg. THESPRINGBAR. Det er ikke tilfelle for min. Innvendig krans kan justeres i begge retninger med kronen ved 11 minutter. Men så kommer du jo heller ikke spess langt med én omdreining eller to, så det skal vel en del til for at det utgjør noen fare ved dykking.
Time- og minuttvisere er formet som batonger, mens sekundviser er formet som en padleåre.
Selve skiven har doble batonger hvert femte minutt, hevet og riflet, og fylt med god gammeldags fiskegrateng tritium. Dato er klokken 3, og datohjulet er sort, akkurat som skiven. Det er jo litt rent og pent, synes jeg. Resultatet av alt ovenstående er en skive som er lett å lese, noe som faktisk må anses som ganske essensielt for en dykkeklokke, og for så vidt også for en hvilken som helst annen tool watch.
IWC-logoen preger skiven til senere 812AD og 1812, men ikke 812 og tidlig 812AD. International Watch Co i kursiv, og SCHAFFHAUSEN i STORE bokstaver under klokken 12 er imidlertid på alle skivene.
THESPRINGBAR tilføyer at IWC-klokker generelt, fra midten av 50-tallet til slutten av 60-tallet, ikke hadde IWC-logoen på skiven, se f.eks. Ingenieur. Samt at kronen(e) kun ble preget med fiskelogoen hvis klokken var vanntett. Jeg mener å ha lest på IWC forum at det i en periode var praksis hos IWC å bytte ut kroner med fiskelogoen, med kroner med probus scafusia-logoen, i tilfeller der IWC ikke lengre kunne garantere for vanntetthet etter en service. Men at IWC måtte avslutte praksisen pga misnøye blant samlere. Jeg ville nok selv ha blitt misfornøyd med et uvarslet kronebytte på min egen, men så er jo min fortsatt vanntett uansett, ref. tidligere innlegg I alle tilfelle, fiskene er i behold.
Tilbake til beskrivelsen. AQUATIMER over AUTOMATIC over klokken 6, med T SWISS T under batongene. Sånn, det var skiven.
På kassens bakside figurerer en ubåt i en ring, og rundt ringen står det AQUATIMER IWC WATERPROOF 20 ATU, sammen med en kassereferanse fra EPSA. Enig, litt gjesp, dette. Men må med, nå som jeg er så godt i gang.
Aquatimer kom i fire skive- og kranskombinasjoner: (1) sort skive og sort krans, (2) sort skive og sølv krans, (3) hvit skive og sølv krans, og (4) hvit skive og sort krans
Den tidligste kjente versjonen av Aquatimer har hvit skive og sølv krans, med en fisk sør for sentrum. En tror at dette er en protoyp, selv om skiven har IWC-logo under klokken 12. Logoen har riktignok et noe annet uttrykk enn senere IWC-logo, sml. ovenfor, som er med på å forklare hvorfor den ikke dateres senere. Sekundviseren er heller ikke formet som en padleåre, men som en nålspiss.
I 1968 ble det produsert en noe annerledes Aquatimer, parallelt med den vanlige, med ref. 816AD (1816/1822 fra 1972), og som i motsetning til 812 hadde putekasse og vanntetthet ned til 300m. Noe modifisert urverk, men ellers ganske lik.
Putekassevarianten berøres imidlertid ikke noe spesielt nærmere i dette innlegget. Det var bare til info lizzm.
Så vi går bare videre, men nevner den litt ganske snart likevel. I 1982 ble produksjonen av Aquatimer 1812 avsluttet. Det samme skjedde med 1816/1822. I løpet av ti år hadde IWC produsert til sammen 2000 klokker med ref 1812, 1816 og 1822. Jeg har ikke funnet tall for de tresifrede, men i og med at det her er tale om en femårsperiode, kontra ti for de firesifrede, så kan en vel forsiktig anta at det ble produsert færre enn 1000 klokker med ref 812, 812AD og 816AD. Varianten med sort skive og sort krans antas å være den mest vanlige av de forskjellige variantene, kanskje naturlig nok, vil du si. Det sier jeg og.
Nedenfor kan du se bilder av IWC Aquatimer 812, IWC Aquatimer 812AD, begge med sort skive og sort krans, samt det som omtales som «a rare IWC stamped Gay Freres beads of rice bracelet (...), as the tropic strap was more common.»
Så med sort skive og sølv krans, med og uten IWC-logo på skiven.
Og hvit skive med sort krans.
Til slutt, hvit skive og sølv krans.
Jeg vet ikke helt hva jeg liker best av ovenstående, alt er jo så flott, men med kniven på strupen så tror jeg det må bli all black eller all white. Tilstand blir avgjørende. Ev. hvilken som vil "komplettere" en samling. Som eneste klokke blir det sort. Hvit som eneste klokke eller som "daily" er ikke aktuelt for min del.
Videre så tror jeg kanskje at jeg foretrekker IWC-logo på skiven, selv om jeg selv har uten, men samtidig så er det jo litt morsomt å ha en av de første.
Første Aquatimer-modell hadde referanse 812, neste 812AD (kort for Automatic og Date), og til slutt 1812. IWC begynte med firesifret seriebetegnelse ca 1972.
Klokkene er vanntette til 200m og på innsiden finner en et IWC caliber 8541-urverk.
Nedenfor kan du se en mint 1812 med tropic strap. Skiven er preget med IWCs logo, noe som ikke er tilfelle for 812 og tidlig 812AD.
Klokkens størrelse er som nevnt på ca 37mm, såkalt "medium size", og er utstyrt med to kroner, som begge er preget med IWC-fisken. Det ble ment at kronene var såpass store at en enkelt kunne håndtere kronene med hansker på hendene. Vel, vel, kanskje det.
Huh. Det er faktisk enkelt å håndtere kronene med hansker på hendene. Riktignok hagehansker. Men er vel ikke så forskjellig fra dykkehansker...(?) Men skal sies, vel så enkelt å håndtere en utvendig roterende krans, kanskje enda litt enklere.
Enkelte mener at innvendig krans gir klokken et mer "dressy" uttrykk, og det er jeg i grunn helt enig i - Aquatimer 812 er en veldig fin "sporty dresser".
Skivens innvendige krans har batongmarkering hvert femte minutt, dobbel batong klokken 12, og nummermarkering på 15, 30 og 45. Fra 0 til 15 er markert med mindre streker hvert minutt. Kransen justeres for øvrig med kronen klokken 2, eller ved 11 minutter, for å være helt presis, og kan kun justeres i én retning. I flg. THESPRINGBAR. Det er ikke tilfelle for min. Innvendig krans kan justeres i begge retninger med kronen ved 11 minutter. Men så kommer du jo heller ikke spess langt med én omdreining eller to, så det skal vel en del til for at det utgjør noen fare ved dykking.
Time- og minuttvisere er formet som batonger, mens sekundviser er formet som en padleåre.
Selve skiven har doble batonger hvert femte minutt, hevet og riflet, og fylt med god gammeldags fiskegrateng tritium. Dato er klokken 3, og datohjulet er sort, akkurat som skiven. Det er jo litt rent og pent, synes jeg. Resultatet av alt ovenstående er en skive som er lett å lese, noe som faktisk må anses som ganske essensielt for en dykkeklokke, og for så vidt også for en hvilken som helst annen tool watch.
IWC-logoen preger skiven til senere 812AD og 1812, men ikke 812 og tidlig 812AD. International Watch Co i kursiv, og SCHAFFHAUSEN i STORE bokstaver under klokken 12 er imidlertid på alle skivene.
THESPRINGBAR tilføyer at IWC-klokker generelt, fra midten av 50-tallet til slutten av 60-tallet, ikke hadde IWC-logoen på skiven, se f.eks. Ingenieur. Samt at kronen(e) kun ble preget med fiskelogoen hvis klokken var vanntett. Jeg mener å ha lest på IWC forum at det i en periode var praksis hos IWC å bytte ut kroner med fiskelogoen, med kroner med probus scafusia-logoen, i tilfeller der IWC ikke lengre kunne garantere for vanntetthet etter en service. Men at IWC måtte avslutte praksisen pga misnøye blant samlere. Jeg ville nok selv ha blitt misfornøyd med et uvarslet kronebytte på min egen, men så er jo min fortsatt vanntett uansett, ref. tidligere innlegg
I alle tilfelle, fiskene er i behold.
Tilbake til beskrivelsen. AQUATIMER over AUTOMATIC over klokken 6, med T SWISS T under batongene. Sånn, det var skiven.
På kassens bakside figurerer en ubåt i en ring, og rundt ringen står det AQUATIMER IWC WATERPROOF 20 ATU, sammen med en kassereferanse fra EPSA. Enig, litt gjesp, dette. Men må med, nå som jeg er så godt i gang.
Aquatimer kom i fire skive- og kranskombinasjoner: (1) sort skive og sort krans, (2) sort skive og sølv krans, (3) hvit skive og sølv krans, og (4) hvit skive og sort krans
Den tidligste kjente versjonen av Aquatimer har hvit skive og sølv krans, med en fisk sør for sentrum. En tror at dette er en protoyp, selv om skiven har IWC-logo under klokken 12. Logoen har riktignok et noe annet uttrykk enn senere IWC-logo, sml. ovenfor, som er med på å forklare hvorfor den ikke dateres senere. Sekundviseren er heller ikke formet som en padleåre, men som en nålspiss.
I 1968 ble det produsert en noe annerledes Aquatimer, parallelt med den vanlige, med ref. 816AD (1816/1822 fra 1972), og som i motsetning til 812 hadde putekasse og vanntetthet ned til 300m. Noe modifisert urverk, men ellers ganske lik.
Putekassevarianten berøres imidlertid ikke noe spesielt nærmere i dette innlegget. Det var bare til info lizzm.
Så vi går bare videre, men nevner den litt ganske snart likevel. I 1982 ble produksjonen av Aquatimer 1812 avsluttet. Det samme skjedde med 1816/1822. I løpet av ti år hadde IWC produsert til sammen 2000 klokker med ref 1812, 1816 og 1822. Jeg har ikke funnet tall for de tresifrede, men i og med at det her er tale om en femårsperiode, kontra ti for de firesifrede, så kan en vel forsiktig anta at det ble produsert færre enn 1000 klokker med ref 812, 812AD og 816AD. Varianten med sort skive og sort krans antas å være den mest vanlige av de forskjellige variantene, kanskje naturlig nok, vil du si. Det sier jeg og.
Nedenfor kan du se bilder av IWC Aquatimer 812, IWC Aquatimer 812AD, begge med sort skive og sort krans, samt det som omtales som «a rare IWC stamped Gay Freres beads of rice bracelet (...), as the tropic strap was more common.»
Så med sort skive og sølv krans, med og uten IWC-logo på skiven.
Og hvit skive med sort krans.
Til slutt, hvit skive og sølv krans.
Jeg vet ikke helt hva jeg liker best av ovenstående, alt er jo så flott, men med kniven på strupen så tror jeg det må bli all black eller all white. Tilstand blir avgjørende. Ev. hvilken som vil "komplettere" en samling. Som eneste klokke blir det sort. Hvit som eneste klokke eller som "daily" er ikke aktuelt for min del.
Videre så tror jeg kanskje at jeg foretrekker IWC-logo på skiven, selv om jeg selv har uten, men samtidig så er det jo litt morsomt å ha en av de første.
Redigert:
SUPER COMPRESSOR-KASSEN (4/6)
Super Compressor er varemerkenavnet for et kassedesign utviklet av kassemakeren Ervin Piquerez S.A. (EPSA). Selskapet utviklet en patentert kasseforseglingsmetode som medførte at kassen faktisk ble mer vanntett desto dypere vann den ble utsatt for. Vanntett er vanntett, men du forstår hva som menes. Desto dypere, desto mer trykk påføres kassens bakside, som igjen presses mot O-ringpakningen. Ved ca 200m er det vel ikke mer å gå på, slik at kassen bryter sammen eller sprekker.
Et utdrag fra patentet nedenfor.
På en Super Compressor med to kroner er kronene plassert ved 11 og 19 minutter. Dykkerhjelmlogoen til EPSA er på innsiden av baklokket til Aquatimer, sammen med IWCs Probus Scafusia.
For mer om Super Compressor, så er denne artikkelen fra Worn & Wound fin å lese: https://wornandwound.com/guide-super-compressors/
Super Compressor er varemerkenavnet for et kassedesign utviklet av kassemakeren Ervin Piquerez S.A. (EPSA). Selskapet utviklet en patentert kasseforseglingsmetode som medførte at kassen faktisk ble mer vanntett desto dypere vann den ble utsatt for. Vanntett er vanntett, men du forstår hva som menes. Desto dypere, desto mer trykk påføres kassens bakside, som igjen presses mot O-ringpakningen. Ved ca 200m er det vel ikke mer å gå på, slik at kassen bryter sammen eller sprekker.
Et utdrag fra patentet nedenfor.
På en Super Compressor med to kroner er kronene plassert ved 11 og 19 minutter. Dykkerhjelmlogoen til EPSA er på innsiden av baklokket til Aquatimer, sammen med IWCs Probus Scafusia.
For mer om Super Compressor, så er denne artikkelen fra Worn & Wound fin å lese: https://wornandwound.com/guide-super-compressors/
IWC CALIBER 8541 (5/6)
Hvis jeg forteller deg at det faktisk er et sjarmerende lite kvartsverk som puster liv i IWCs første dykkerklokke, tror du meg da? Nei..? ...kanskje noe jeg kan jobbe videre med til en "open mic"-rutine på LATTER, tror det kan treffe relativt bredt... Uansett. Det var urverk som var tema, ja – ikke stand-up på ekstremt lavt nivå.
Urverket er mekanisk og selvtrekkende. Det er belagt med rhodium, damaskert («fausses cotes embellishment») og utstyrt med en støtdempermekanisme. 23 juveler, rettlinjet ankergang og Pellaton opptrekk. Monometallisk balanse som er justert for varme, kulde og fem posisjoner, og en selvkompenserende Breguet balansefjær.
Phu... Her kommer jeg til kort, kjenner jeg. Beskrivelsen av urverket er relativt inngående, og med en god porsjon faguttrykk på engelsk, som jeg knapt ville ha forstått på norsk, kombinert med litt latskap, velger jeg den enkle løsningen, og viser direkte til THESPRINGBARs forklaring: https://thespringbar.com/blogs/guides/iwc-aquatimer#heading22
Men det jeg kan forstå, det er at urverket er konstruert slik at det er enkelt for en urmaker å komme til ved service, bare å løsne på en skrue eller to. Og det er vel nesten det viktigste for oss ukyndige all den tid det ikke er innsyn, nemlig rimelig og enkel service – at urverket er presist, stabilt og bestandig har jeg jo allerede fått bekreftet av urmaker.
Hvis jeg forteller deg at det faktisk er et sjarmerende lite kvartsverk som puster liv i IWCs første dykkerklokke, tror du meg da? Nei..? ...kanskje noe jeg kan jobbe videre med til en "open mic"-rutine på LATTER, tror det kan treffe relativt bredt... Uansett. Det var urverk som var tema, ja – ikke stand-up på ekstremt lavt nivå.
Urverket er mekanisk og selvtrekkende. Det er belagt med rhodium, damaskert («fausses cotes embellishment») og utstyrt med en støtdempermekanisme. 23 juveler, rettlinjet ankergang og Pellaton opptrekk. Monometallisk balanse som er justert for varme, kulde og fem posisjoner, og en selvkompenserende Breguet balansefjær.
Phu... Her kommer jeg til kort, kjenner jeg. Beskrivelsen av urverket er relativt inngående, og med en god porsjon faguttrykk på engelsk, som jeg knapt ville ha forstått på norsk, kombinert med litt latskap, velger jeg den enkle løsningen, og viser direkte til THESPRINGBARs forklaring: https://thespringbar.com/blogs/guides/iwc-aquatimer#heading22
Men det jeg kan forstå, det er at urverket er konstruert slik at det er enkelt for en urmaker å komme til ved service, bare å løsne på en skrue eller to. Og det er vel nesten det viktigste for oss ukyndige all den tid det ikke er innsyn, nemlig rimelig og enkel service – at urverket er presist, stabilt og bestandig har jeg jo allerede fått bekreftet av urmaker.
PÅ JAKT? (6/6)
Jeg skal ikke si så mange ord om markedet, medlemmer her inne kjenner vel til det som er av søkemotorer for klokker. Men, når det er sagt, så tror jeg det kan bli vanskelig å finne et eksemplar innenfor kongeriket – jeg kjenner i hvert fall kun til ett salg siste to år. Men vanskelig betyr jo som kjent ikke umulig.
THESPRINGBAR har for øvrig følgende å meddele under overskriften «THE GRAIL»:
«Usually in this series of articles we make recommendations on watches in the series. However, for the 812 Aquatimer, any version of the model is ultra desirable.
However, the Gay Freres strap is much rarer than the tropic strap.»
Basert på det jeg har sett internasjonalt, så er det nok likevel en med hvit skive og sølv krans som rager høyest, rent prismessig.
THESPRINGBAR nevner også et komplett sett med sort skive og sort krans som ble solgt for USD 30k på auksjon. Det er jo ganske høyt. En del av historien, som ikke nevnes av THESPRINGBAR, er imidlertid at dette var på samme auksjon som Paul Newman's Daytona ble solgt, som vel var en auksjon som ble i heteste laget, og at Aquatimeren var det billigste objektet på auksjonen. Så det kan jo tenkes at det var en eller annen halvrik sjeik som bare ville være med på moroa, hva vet jeg...
Uansett. Hvis det ikke hadde vært for at en Aquatimer 812 falt litt ned i hendene mine, så hadde jeg nok kanskje jaktet på en 3548 eller 3231. Det er flotte klokker, det. Det og. (flotte bilder nedenfor, lånt av @Friks, håper det er i orden)
Lenken, ja! Her er den: https://thespringbar.com/blogs/guides/iwc-aquatimer
Jeg skal ikke si så mange ord om markedet, medlemmer her inne kjenner vel til det som er av søkemotorer for klokker. Men, når det er sagt, så tror jeg det kan bli vanskelig å finne et eksemplar innenfor kongeriket – jeg kjenner i hvert fall kun til ett salg siste to år. Men vanskelig betyr jo som kjent ikke umulig.
THESPRINGBAR har for øvrig følgende å meddele under overskriften «THE GRAIL»:
«Usually in this series of articles we make recommendations on watches in the series. However, for the 812 Aquatimer, any version of the model is ultra desirable.
However, the Gay Freres strap is much rarer than the tropic strap.»
Basert på det jeg har sett internasjonalt, så er det nok likevel en med hvit skive og sølv krans som rager høyest, rent prismessig.
THESPRINGBAR nevner også et komplett sett med sort skive og sort krans som ble solgt for USD 30k på auksjon. Det er jo ganske høyt. En del av historien, som ikke nevnes av THESPRINGBAR, er imidlertid at dette var på samme auksjon som Paul Newman's Daytona ble solgt, som vel var en auksjon som ble i heteste laget, og at Aquatimeren var det billigste objektet på auksjonen. Så det kan jo tenkes at det var en eller annen halvrik sjeik som bare ville være med på moroa, hva vet jeg...
Uansett. Hvis det ikke hadde vært for at en Aquatimer 812 falt litt ned i hendene mine, så hadde jeg nok kanskje jaktet på en 3548 eller 3231. Det er flotte klokker, det. Det og. (flotte bilder nedenfor, lånt av @Friks, håper det er i orden)
Lenken, ja! Her er den: https://thespringbar.com/blogs/guides/iwc-aquatimer
Oscr
Støttemedlem
Interessant og informativt @Plainview
Slike innlegg som gjør TS til et forum for entusiaster. Takk.
Slike innlegg som gjør TS til et forum for entusiaster. Takk.