Tårnur

Consigliere

Støttemedlem
Medlem
7. mars 2014
Innlegg
4.544
Av og til tar arbeidsdagen en uventet vending, og man får sjansen til å se noe man aldri har sett før.

Mange har vel sett opp i et kirketårn, og lurt på hvordan et tårnur ser ut. Vel, i dag fikk jeg sjansen.

Kirketårn.jpg


Urverket skal være fra 1885, produsert i 1884 av J. F. Weule, Bockenem i Tyskland. For dem som er gode i tysk, se; https://de.wikipedia.org/wiki/J._F._Weule

Johann Friedrich Weule ble født 19. april 1811 i Altwallmoden, Goslardistriktet i Harz i Tyskland (død 1897). Både faren og bestefaren hadde jobbet med produksjon av tårnklokker, og lærte videre sine ferdigheter til Johann. Som 19-åring ble han lærling hos en respektert urmaker i Braunschweig, og i 1830 fullførte han lærlingtiden som urmaker.

Weule viste seg som en nyskapende og pålitelig urmaker, og den 20. oktober 1836 etablerte han tårnur- og klokkestøperiet J. F. Weule. 8. mai 1848 takket han ja til å bygge en tårnklokke for kirken i Goslar, og dermed la han grunnlaget for et selskap som ble internasjonalt anerkjent. Han utviklet blant annet en klokke som måtte trekkes opp kun én gang i uken i stedet for daglig. Den ble levert til St. Peters kirke i Buxtehude i 1857.

Urverk.jpg


Urverket er drevet av et lodd. Før i tiden måtte loddet trekkes/sveives opp for hånd, men i nyere tid er det installert en elektromotor som trekker opp loddet automatisk.

Motor.jpg


Når det nevnte loddet, som er festet i en vaier, «faller» ned en lang sjakt, sørger kreftene for at mangfoldige tannhjul snurrer i vei og gir liv til de fire viserne på de fire urskivene på klokketårnet.

IMG_1814.jpg


IMG_1817.jpg


IMG_1819.jpg


IMG_1828.jpg


Ut fra urverket går det en aksling til den ene urskiven. En annen aksling går ut til sentrum av rommet, der et drev fordeler rotasjonen ut til klokkeviserne på de øvrige tre urskivene.

Aksling.jpg


IMG_1821.jpg


Urskivene skal ha kostet den nette sum av 2800,- kroner i 1885, og er transparente. I starten hadde man gassbluss i tårnet, slik at klokken kunne sees om natten.

IMG_1816.jpg


IMG_1818.jpg
 
Redigert:
He, he - jeg er nok ikke noen kirkegjenger, dessuten er det nokså kaldt og trekkfullt der oppe :eek:

Ja.. Det er vel også dårlig med adkomst her. Ser for meg en strabasiøs nedstigning i en smal stige med noen enheter innabords:confused: For ikke å snakke om @Hammerfjord skulle henge seg fast med kjedene sine der oppe!

Anyway. Takk som deler!
 
Artig å få sjå litt av mekanikken. Dette kunne fått sjølv meg inn i ei kirke. :) Det må ha vært eit flott syn om natta med gassbluss i tårnet!
 
  • Liker
Reaksjoner: Consigliere
Av og til tar arbeidsdagen en uventet vending, og man får sjansen til å se noe man aldri har sett før.

Mange har vel sett opp i et kirketårn, og lurt på hvordan et tårnur ser ut. Vel, i dag fikk jeg sjansen.

Vis vedlegg 122840

Urverket skal være fra 1885, produsert i 1884 av J. F. Weule, Bockenem i Tyskland. For dem som er gode i tysk, se; https://de.wikipedia.org/wiki/J._F._Weule

Johann Friedrich Weule ble født 19. april 1811 i Altwallmoden, Goslardistriktet i Harz i Tyskland (død 1897). Både faren og bestefaren hadde jobbet med produksjon av tårnklokker, og lærte videre sine ferdigheter til Johann. Som 19-åring ble han lærling hos en respektert urmaker i Braunschweig, og i 1830 fullførte han lærlingtiden som urmaker.

Weule viste seg som en nyskapende og pålitelig urmaker, og den 20. oktober 1836 etablerte han tårnur- og klokkestøperiet J. F. Weule. 8. mai 1848 takket han ja til å bygge en tårnklokke for kirken i Goslar, og dermed la han grunnlaget for et selskap som ble internasjonalt anerkjent. Han utviklet blant annet en klokke som måtte trekkes opp kun én gang i uken i stedet for daglig. Den ble levert til St. Peters kirke i Buxtehude i 1857.

Vis vedlegg 122844

Urverket er drevet av et lodd. Før i tiden måtte loddet trekkes/sveives opp for hånd, men i nyere tid er det installert en elektromotor som trekker opp loddet automatisk.

Vis vedlegg 122841

Når det nevnte loddet, som er festet i en vaier, «faller» ned en lang sjakt, sørger kreftene for at mangfoldige tannhjul snurrer i vei og gir liv til de fire viserne på de fire urskivene på klokketårnet.

Vis vedlegg 122832

Vis vedlegg 122834

Vis vedlegg 122836

Vis vedlegg 122839

Ut fra urverket går det en aksling til den ene urskiven. En annen aksling går ut til sentrum av rommet, der et drev fordeler rotasjonen ut til klokkeviserne på de øvrige tre urskivene.

Vis vedlegg 122830

Vis vedlegg 122838

Urskivene skal ha kostet den nette sum av 2800,- kroner i 1885, og er transparente. I starten hadde man gassbluss i tårnet, slik at klokken kunne sees om natten.

Vis vedlegg 122833

Vis vedlegg 122835

En av de få ur-relaterte samlingsformene som legitimerer belåning dette.
 
  • Liker
Reaksjoner: Consigliere
Jeg har ofte lurt på om det er like nødvendig med god olje og finmekanikk på disse klokkene. Alt er jo noe grovere her enn på armbåndsurene. Her er det kanskje CRC som gjelder...

8
 
Jeg har ofte lurt på om det er like nødvendig med god olje og finmekanikk på disse klokkene. Alt er jo noe grovere her enn på armbåndsurene. Her er det kanskje CRC som gjelder...

8
Tror friksjon spiller inn, samt olje som tåler temperaturendringer. CRC vil fordampe for raskt hvis jeg forstår egenskapene riktig.
 
  • Liker
Reaksjoner: Grendel