- Medlem
- 7. mars 2014
- Innlegg
- 4.544
Av og til tar arbeidsdagen en uventet vending, og man får sjansen til å se noe man aldri har sett før.
Mange har vel sett opp i et kirketårn, og lurt på hvordan et tårnur ser ut. Vel, i dag fikk jeg sjansen.
Urverket skal være fra 1885, produsert i 1884 av J. F. Weule, Bockenem i Tyskland. For dem som er gode i tysk, se; https://de.wikipedia.org/wiki/J._F._Weule
Johann Friedrich Weule ble født 19. april 1811 i Altwallmoden, Goslardistriktet i Harz i Tyskland (død 1897). Både faren og bestefaren hadde jobbet med produksjon av tårnklokker, og lærte videre sine ferdigheter til Johann. Som 19-åring ble han lærling hos en respektert urmaker i Braunschweig, og i 1830 fullførte han lærlingtiden som urmaker.
Weule viste seg som en nyskapende og pålitelig urmaker, og den 20. oktober 1836 etablerte han tårnur- og klokkestøperiet J. F. Weule. 8. mai 1848 takket han ja til å bygge en tårnklokke for kirken i Goslar, og dermed la han grunnlaget for et selskap som ble internasjonalt anerkjent. Han utviklet blant annet en klokke som måtte trekkes opp kun én gang i uken i stedet for daglig. Den ble levert til St. Peters kirke i Buxtehude i 1857.
Urverket er drevet av et lodd. Før i tiden måtte loddet trekkes/sveives opp for hånd, men i nyere tid er det installert en elektromotor som trekker opp loddet automatisk.
Når det nevnte loddet, som er festet i en vaier, «faller» ned en lang sjakt, sørger kreftene for at mangfoldige tannhjul snurrer i vei og gir liv til de fire viserne på de fire urskivene på klokketårnet.
Ut fra urverket går det en aksling til den ene urskiven. En annen aksling går ut til sentrum av rommet, der et drev fordeler rotasjonen ut til klokkeviserne på de øvrige tre urskivene.
Urskivene skal ha kostet den nette sum av 2800,- kroner i 1885, og er transparente. I starten hadde man gassbluss i tårnet, slik at klokken kunne sees om natten.
Mange har vel sett opp i et kirketårn, og lurt på hvordan et tårnur ser ut. Vel, i dag fikk jeg sjansen.
Urverket skal være fra 1885, produsert i 1884 av J. F. Weule, Bockenem i Tyskland. For dem som er gode i tysk, se; https://de.wikipedia.org/wiki/J._F._Weule
Johann Friedrich Weule ble født 19. april 1811 i Altwallmoden, Goslardistriktet i Harz i Tyskland (død 1897). Både faren og bestefaren hadde jobbet med produksjon av tårnklokker, og lærte videre sine ferdigheter til Johann. Som 19-åring ble han lærling hos en respektert urmaker i Braunschweig, og i 1830 fullførte han lærlingtiden som urmaker.
Weule viste seg som en nyskapende og pålitelig urmaker, og den 20. oktober 1836 etablerte han tårnur- og klokkestøperiet J. F. Weule. 8. mai 1848 takket han ja til å bygge en tårnklokke for kirken i Goslar, og dermed la han grunnlaget for et selskap som ble internasjonalt anerkjent. Han utviklet blant annet en klokke som måtte trekkes opp kun én gang i uken i stedet for daglig. Den ble levert til St. Peters kirke i Buxtehude i 1857.
Urverket er drevet av et lodd. Før i tiden måtte loddet trekkes/sveives opp for hånd, men i nyere tid er det installert en elektromotor som trekker opp loddet automatisk.
Når det nevnte loddet, som er festet i en vaier, «faller» ned en lang sjakt, sørger kreftene for at mangfoldige tannhjul snurrer i vei og gir liv til de fire viserne på de fire urskivene på klokketårnet.
Ut fra urverket går det en aksling til den ene urskiven. En annen aksling går ut til sentrum av rommet, der et drev fordeler rotasjonen ut til klokkeviserne på de øvrige tre urskivene.
Urskivene skal ha kostet den nette sum av 2800,- kroner i 1885, og er transparente. I starten hadde man gassbluss i tårnet, slik at klokken kunne sees om natten.
Redigert:
