Det var Tag Heuer som en gang satte i gang galskapen for min del. Det hele begynte mens jeg var student, og Kimi Raikkonen prydet reklameplakatene på flyplassen med en Tag. Jeg bestemte meg for, at når jeg var ferdig med utdanningen, skulle jeg unne meg en Tag Heuer Formula 1.
Omsider ble jeg ferdig utdannet. Hadde blitt litt mer voksen, og jeg syntes kanskje at den røde skiven på F1 klokken virket litt barnslig. På en en hjemreise, så jeg en annonse i Scanorama, hvor Leonardo Dicaprio satt med en Tag Heuer Carrera, som han brukte som knokejern. Jeg ble solgt, og gikk til nærmeste AD for å forhøre meg om pris, og den ble oppgitt til 29.000kr. På dette tidspunktet hadde jeg fått øynene opp for Rolex, og jeg hadde ett stående tilbud på en 16610 for 30.000.
Gikk noen runder med meg selv, og bestemte meg for å kjøpe en ny Tag Heuer Carrera. (Hvem er det som betaler 30k for en brukt klokke liksom?)
Derfor ble det en Carrea CV2010. Jeg hadde kjøpt meg en klokke som skulle vare livet ut. Trudde jeg...
Ettersom tiden gikk, kom og gikk andre ur inn og ut av samlingen.. Deriblant en 16610 som jeg betalte 2x av 30.000.... Men min førstefødte, Carreraen, kommer jeg aldri til å selge.
. Men min