- Medlem
- 19. okt. 2011
- Innlegg
- 5.367
Nærmer meg snart ett år med Darth Tuna SBBN025, og tenkte derfor å skrive noe ord om hvordan de siste 10 måneders eierskap har vært.
Først og fremst er det ganske imponerende å se at den etter snart ett år i bruk kun går 3 sekunder for fort etter justervesenets nettklokke. Den ble pakket ut den 6. april 2016. Da jeg stilte den på ny under overgangen fra sommertid til normaltid i slutten av oktober, så gikk den på sekundet korrekt, så det ble ikke gjort noen nevneverdig korrigering her - jeg tror faktisk mesteparten av avviket på tre sekunder jeg ser nå, kommer fra at jeg ikke var nøyaktig nok da jeg trykket inn kronen i oktober.
Ellers kan jeg melde at jeg er enda mer begeistret for den nå enn da den var ny. Selv med daglig bruk i strekk på over en måned av gangen så blir jeg ikke lei av det litt spesielle designet, men heller tvert imot. Dette var et punkt jeg var litt bekymret for før jeg kjøpte den. Det er jo ofte slik at klokker med spesielle design kan være friske og artige på armen i korte perioder, men ofte ender opp med å bli litt slitsomme å bruke i det daglige. Faktisk er det slik at jeg liker Darth'en bedre nettopp etter den har vært på armen noen dager. Designet blir ikke slitsomt.
For å nevne noen av tingene jeg hele tiden biter meg merke i og setter pris på: den runde kassen hvor remmene lekkert forsvinner inn under baklokket, uten å skyve kassen "opp" da endene glir fint inn i tilpassede hulrom på baksiden. Den matte, kalde bezelen i keramikk som gir litt av samme følelsen som å ta på en finpusset sten. Den helt vannvittige lumen, eller den sjarmerende og overtydelige timeviseren som er formet som en pil. Tyngden og følelsen av kompromissløs soliditet. Dybden fra glasset og ned til bunnen av skiven. At selve skiven har to dybde-nivåer som separerer markørene fra den inneste sirkelen hvor viserne sitter, hvor timeviseren akkurat toucher borti kanten til høyden hvor markørene sitter. Dette gir en fin følelse av dimensjonalitet til skiven. Ting som dette, og flere jeg ikke bruker mer plass på å beskrive her, kommer sammen til å gjøre dette til en herlig klokke!
Har sjelden vært mer fornøyd med en klokke, eller samlingen forøvrig for den saks skyld. Samlingen består nå av en Darth Tuna, Seiko Sarb035, Seiko Sarb017 og Hamilton Khaki Pioneer. Tanken på å flippe noen av disse har ikke streifet meg det siste året, noe som er et godt tegn. Faktisk har følelsen av tilfredshet over samlingen ført til at aktiviteten min her inne har sunket betraktelig det siste året, noe som er leit, så jeg skal prøve å forandre på dette videre inn i 2017.
Men for å oppsummere: om noen fristes av denne sjarmerende klumpen fra Seiko, så kan jeg varmt anbefale den. Som jo ofte er tilfelle med Seiko, så er det her igjen snakk om mye klokke for pengene. Jeg vil si dette er en klokke som virkelig hører hjemme i samlingen til enhver som liker Seiko, dykkerklokker generelt, eller samlere av klokker med signifikant historie. Historien til designet og hvordan det ble til kan du forøvrig lese mer om her.
Først og fremst er det ganske imponerende å se at den etter snart ett år i bruk kun går 3 sekunder for fort etter justervesenets nettklokke. Den ble pakket ut den 6. april 2016. Da jeg stilte den på ny under overgangen fra sommertid til normaltid i slutten av oktober, så gikk den på sekundet korrekt, så det ble ikke gjort noen nevneverdig korrigering her - jeg tror faktisk mesteparten av avviket på tre sekunder jeg ser nå, kommer fra at jeg ikke var nøyaktig nok da jeg trykket inn kronen i oktober.
Ellers kan jeg melde at jeg er enda mer begeistret for den nå enn da den var ny. Selv med daglig bruk i strekk på over en måned av gangen så blir jeg ikke lei av det litt spesielle designet, men heller tvert imot. Dette var et punkt jeg var litt bekymret for før jeg kjøpte den. Det er jo ofte slik at klokker med spesielle design kan være friske og artige på armen i korte perioder, men ofte ender opp med å bli litt slitsomme å bruke i det daglige. Faktisk er det slik at jeg liker Darth'en bedre nettopp etter den har vært på armen noen dager. Designet blir ikke slitsomt.
For å nevne noen av tingene jeg hele tiden biter meg merke i og setter pris på: den runde kassen hvor remmene lekkert forsvinner inn under baklokket, uten å skyve kassen "opp" da endene glir fint inn i tilpassede hulrom på baksiden. Den matte, kalde bezelen i keramikk som gir litt av samme følelsen som å ta på en finpusset sten. Den helt vannvittige lumen, eller den sjarmerende og overtydelige timeviseren som er formet som en pil. Tyngden og følelsen av kompromissløs soliditet. Dybden fra glasset og ned til bunnen av skiven. At selve skiven har to dybde-nivåer som separerer markørene fra den inneste sirkelen hvor viserne sitter, hvor timeviseren akkurat toucher borti kanten til høyden hvor markørene sitter. Dette gir en fin følelse av dimensjonalitet til skiven. Ting som dette, og flere jeg ikke bruker mer plass på å beskrive her, kommer sammen til å gjøre dette til en herlig klokke!
Har sjelden vært mer fornøyd med en klokke, eller samlingen forøvrig for den saks skyld. Samlingen består nå av en Darth Tuna, Seiko Sarb035, Seiko Sarb017 og Hamilton Khaki Pioneer. Tanken på å flippe noen av disse har ikke streifet meg det siste året, noe som er et godt tegn. Faktisk har følelsen av tilfredshet over samlingen ført til at aktiviteten min her inne har sunket betraktelig det siste året, noe som er leit, så jeg skal prøve å forandre på dette videre inn i 2017.
Men for å oppsummere: om noen fristes av denne sjarmerende klumpen fra Seiko, så kan jeg varmt anbefale den. Som jo ofte er tilfelle med Seiko, så er det her igjen snakk om mye klokke for pengene. Jeg vil si dette er en klokke som virkelig hører hjemme i samlingen til enhver som liker Seiko, dykkerklokker generelt, eller samlere av klokker med signifikant historie. Historien til designet og hvordan det ble til kan du forøvrig lese mer om her.
Redigert: