For ikke så veldig lenge siden mente våre ledere, basert på litt uheldige erfaringer, at en grad av samfunnsberedskap var en god idé. I tillegg til å holde seg med militære styrker på et visst nivå, hadde man et omfattende ubevæpnet sivilforsvar. Sivilforsvaret hadde ofte kommandoplasser i solide, kostbart utgravde fjellhaller og tunneler. På et tidspunkt vedtok man at det skal være fred i Norge for all fremtid, militæret ble redusert til en styrke stor nok til å forsvare Ullern i et par timer, og de fleste slike sivilforsvarsanlegg ble nedlagt og tunnellene tettet igjen eller solgt.
Et slik tunnell var sprengt inn i et fjell på vår eiendom, og vi overtok derfor hele anlegget. Det ble leid ut med en gang, men i ryddingen kom jeg over disse to:
Klokkene hang på hvert sitt kontor. De er produsert av tyske Junghans og verkene er solide, men presise og med en enorm gangreserve. Når fjæren er trukket opp, går de i henholdsvis 10 og 13 dager. De har en mekanisme for å stanse verket når fjærkraften blir for liten til å holde presis gange. Denne fungerer nok ikke på det ene uret, for det går et par dager ekstra og taper seg litt mer for hver dag. Det ene uret har påmalt sivilforsvarets illevarslende bombeemblem, mens det andre har ren skive. Begge har risset SF på baksiden.
Kassene er svært solide. Baksiden er tett, og det er gummipakning rundt frontåpningen, så jeg antar at de tåler en tungtvannsskur eller to. Det er tre kraftige fester for å skru klokkene fast til veggen, så disse skal ikke falle ned selv etter kraftige nedslag. Dessverre er festet for sekundviseren på det ene uret ødelagt.
Jeg har ikke funnet noen merker som kan indikere alder, men jeg tipper de stammer fra dengang tunnellen ble utvidet sent på sekstitallet. De har nok ikke blitt trukket opp på noen år, men nå er de smurt og gjennomgått, og klar til ny tjeneste i heimen. Skandaløst nok har jo både kjelleren og garasjen vært uten veggklokke i mange år. Det skal rettes opp i nå.
Et slik tunnell var sprengt inn i et fjell på vår eiendom, og vi overtok derfor hele anlegget. Det ble leid ut med en gang, men i ryddingen kom jeg over disse to:
Klokkene hang på hvert sitt kontor. De er produsert av tyske Junghans og verkene er solide, men presise og med en enorm gangreserve. Når fjæren er trukket opp, går de i henholdsvis 10 og 13 dager. De har en mekanisme for å stanse verket når fjærkraften blir for liten til å holde presis gange. Denne fungerer nok ikke på det ene uret, for det går et par dager ekstra og taper seg litt mer for hver dag. Det ene uret har påmalt sivilforsvarets illevarslende bombeemblem, mens det andre har ren skive. Begge har risset SF på baksiden.
Kassene er svært solide. Baksiden er tett, og det er gummipakning rundt frontåpningen, så jeg antar at de tåler en tungtvannsskur eller to. Det er tre kraftige fester for å skru klokkene fast til veggen, så disse skal ikke falle ned selv etter kraftige nedslag. Dessverre er festet for sekundviseren på det ene uret ødelagt.
Jeg har ikke funnet noen merker som kan indikere alder, men jeg tipper de stammer fra dengang tunnellen ble utvidet sent på sekstitallet. De har nok ikke blitt trukket opp på noen år, men nå er de smurt og gjennomgått, og klar til ny tjeneste i heimen. Skandaløst nok har jo både kjelleren og garasjen vært uten veggklokke i mange år. Det skal rettes opp i nå.
