Tenkte det var på høy tid å legge ut litt informasjon og bilder av mine klokker. Det er en miks av hummer og kanari, og de som leter etter en rød tråd i samlingen, vi lete sørgelig forgjeves. Ikke at det er en samling, forresten. Etter en del tankevirksom har jeg kommer fram til at jeg er så langt fra en samler som det går an å komme. Jeg ønsker kun å ha et lite utvalg klokker som jeg liker og ønsker å bruke til enhver tid.
Jeg kan ikke påberope meg å ha noen gjennomtenkte preferanser. De siste 5-6 klokkene jeg har kjøpt har alle hatt in-house urverk, og det kommer nok framtidige klokker til å ha også. Bortsett fra det: Tja, ikke godt å si. Utseende er selvsagt veldig viktig, detaljene må føles riktig for meg.
Klokkene er lagt ut i kronologisk rekkefølge i forhold til kjøpstidspunkt. En del klokker har kommet og gått de siste årene i et litt varierende tempo. Spesielt gjelder dette Rolex. Har hatt noen over kortere eller lengre tid, felles er at jeg går litt lei…Er det noe jeg har lært meg etter hvert, så er det at «never say never». Mang en gang har jeg tenkt at «Jepp, dette er en keeper» for så å selge klokka noen få uker etterpå. De enste klokkene jeg kan garantere er keepers, er mine to Tag Heuer – begge av åpenbare grunner. Mine foto egenskaper totalt fraværende, så bildene er ikke mye å skryte av. Ser at mange av dem er dårlige selv til meg å være, så jeg må prøve å oppdatere dem etter hvert.
Nok tomprat – her er mine nåværende klokker:
TAG HEUER MENS STAINLESS 1/10 SEL LINK CHRONOGRAPH
Modell: CG1114
Urverk: Quartz, Størrelse: 37 mm
Denne ble kjøpt kort tid etter at jeg startet i min første «skikkelige» jobb i 1996. Jeg husker ikke bakgrunnen for hvorfor jeg valgte å kjøpe en «dyr» klokke, men det jeg definitivt husker er at jeg synes Tag Heuer lagde de tøffeste klokkene som fantes. Da som nå brukte Tag Heuer unevnelige summer på reklame, og jeg kjøpte reklamen med hud og hår. Klokken var min eneste i mange år, og fikk dermed mye tid på hånda. Den kostet 12 000,- i 1996, og når jeg ser tilbake på det i dag synes jeg det virker som en urimelig høy pris. Hadde vært interessant å vite hva f.eks en Sub gikk for på det tidspunktet. Ikke at det hadde spilt noen rolle den gang; Rolex var kun for harry-tasser og utenkelig å kjøpe. Særlig syntes jeg at lenka var fantastisk fin.
Har ikke brukt denne siden 2005, men den har for stor emosjonell verdi for meg til at jeg noensinne kan selge den. Ikke at jeg ville få mange kronene for den heller.
TAG HEUER CARRERA AUTOMATIC GMT “TWIN TIME”
Modell: WV2116
Urverk: Calibre 7 (ETA basert så vidt jeg vet), 28800vph, Størrelse: 39 mm
Min første automatiske klokke og den klokka som jeg setter høyest. Jeg fikk klokka i morgengave av min kone da vi giftet oss i 2005, og jeg ble tatt helt på senga, bokstavelig talt. I ettertid har jeg jo oppdaget at Tag Heuer ikke er det mest spennende klokkemerket der ute, men i mine øyne er denne modellen noe av det beste de har laget: Klokka er enkel, elegant og for meg er det en av de absolutt vakreste klokkene jeg vet om. (I den grad «vakker» bør brukes om en klokke). Alle farger og detaljer passer perfekt sammen, og det er ikke få timer jeg har drømt meg vekk i denne klokka. Den kom på en brun krokodillerem som bare har blitt finere og finere (og mer og mer behagelig) med årene. Synes remmen er fult på høyde med betydelig dyrere remmer som jeg har hatt på andre kokker. Har også kjøpt en original sort «racing» rem, som jeg synes er et fint supplement. Den er definitivt en keeper, heldigvis kan det samme sies om kona.
PANERAI LUMINOR 221
Modell: PAM 221
Urverk: OP III (Valjoux 7750-P1), Størrelse: 44 mm
En tidligere kollega satte meg i 2006 på sporet av Panerai. Dog var hans en fake (booo), men spiren var sådd. Av en grunn jeg ikke husker nå var jeg fast bestemt på å kjøpe en Panerai med lenke. På en helgetur til London tok jeg ut liste over alle forhandlerne i byen, og oppsøkte samtlige – uten noe hell. Uka etter var jeg i Paris og der fant jeg et enslig eksemplar - noe som heldigvis var nok for meg. Hadde håpet å få tak i , men da fargeforskjellen mellom stål og titan på 221 var forholdsvis liten slo jeg til.
Da jeg kjøpte den ble jeg fortalt i butikken at lenka ikke kunne byttes ut. Jeg tenkte i grunn ikke så mye over det, men under et besøk i Stockholm for noen år siden fikk jeg vite at det gikk aldeles utmerket. Har deretter, som seg hør og bør på en Panerai, kjøpt et utall remmer; originale og uoriginale; skinn, gummi, stoff og tekstil. Til tross for at 221’en ikke har in-house urverk har den gitt meg mye glede, og får stadig sine tilmålte lufteturer. Den gir meg stadig vekk go'følelsen – og det er vel i grunn det det handler om?
SEIKO 5 Sports Automatic SNZF17
Modell: SNZF17J2
Urverk: Seiko 7S36, Størrelse: 40,5 mm
Påvirket av Seiko’s popularitet her på sonen spontan kjøpte jeg denne. Ikke kostet den mye, og ikke føltes det slik heller. Planen var å bruke den som en «ekstraordinær beater», dvs når jeg skulle trå til med arbeidsoppgaver som krever styrke, brutalitet eller generelt «dirty work». Har tenkt bittelitt på å kjøpe en Oranger Monster eller Black Monster, men jeg tror det blir med tanken. Ser ikke for meg denne får mye armtid framover heller, men vi starter å bygge hus senere i år, så kanskje den kan bli brukt litt da.
ZENITH DEFY CLASSIC CHRONOGRAPH AERO
Modell: 03.0516.4000/21.M516
Urverk: El primero, Størrelse: 43 mm
Etter tidligere å ha hatt en 46,5 mm Defy Open kom jeg over denne på finn.no. På grunn av Defyene’s dårlige rykte fikk jeg den til en gunstig pris. Jeg er enig i en god del av kritikken mot Zenith’s «nyrike» periode, men liker denne svært godt: Der 46,5 mm rett og slett ble for stor og for mye for meg, er denne hakket mindre og enklere. Det er mer enn nok som «skjer» på denne også, ingen tvil om det, men etter min mening er det riktig side av «too much». El primero verket snakker for seg selv, den føles tung og solid, og kvalitetsfølelsen synes jeg glatt overgår det meste (som f.eks alle Rolexer jeg har hatt). Ligger p.t. ute i en «FT»-post, men får jeg ikke solgt eller byttet den i noe annet spennende beholder jeg den og bruker den med glede.
Breguet Type XXI flyback chronograph
Modell: 3810ST/92/9ZU
Urverk: Breguet Calibre 584 Q, Størrelse: 42 mm
Jeg prøvde lillebroren på 39 mm hos Tidemann for en tid tilbake, og da denne dukket opp på finn.no kunne jeg ikke la sjansen gå fra meg. Vi har ikke fått så mye kvalitetstid sammen enda, men førsteinntrykket er bra, meget bra!
Jaeger-LeCoultre Reverso Squadra Chronograph GMT Palermo Open
Modell: 701847C
Urverk: JLC Calibre 754, Størrelse: 50.5 x 34.9 mm
Den siste tilveksten og en klokke jeg har venta lenge på! Ble bestilt i desember 2011 og ankom Oslo nå i april. JLC er nok det klokke merket som appellerer aller mest til meg. Har tidligere hatt en Master Compressor Memovox, men til tross at er en fascinerende klokke, fikk den ikke den armtiden den fortjente. Denne Reverso modellen synes jeg forener det klassiske med Reverso med sporty utseende og egenskaper. En perfekt match i mine øyne. I tillegg til original remmen i karbon fikk jeg med JLC’s gummierte lenke. Ser fram til å ble bedre kjent og håper vi skal få mye kvalitetstid sammen.
Jeg kan ikke påberope meg å ha noen gjennomtenkte preferanser. De siste 5-6 klokkene jeg har kjøpt har alle hatt in-house urverk, og det kommer nok framtidige klokker til å ha også. Bortsett fra det: Tja, ikke godt å si. Utseende er selvsagt veldig viktig, detaljene må føles riktig for meg.
Klokkene er lagt ut i kronologisk rekkefølge i forhold til kjøpstidspunkt. En del klokker har kommet og gått de siste årene i et litt varierende tempo. Spesielt gjelder dette Rolex. Har hatt noen over kortere eller lengre tid, felles er at jeg går litt lei…Er det noe jeg har lært meg etter hvert, så er det at «never say never». Mang en gang har jeg tenkt at «Jepp, dette er en keeper» for så å selge klokka noen få uker etterpå. De enste klokkene jeg kan garantere er keepers, er mine to Tag Heuer – begge av åpenbare grunner. Mine foto egenskaper totalt fraværende, så bildene er ikke mye å skryte av. Ser at mange av dem er dårlige selv til meg å være, så jeg må prøve å oppdatere dem etter hvert.
Nok tomprat – her er mine nåværende klokker:
TAG HEUER MENS STAINLESS 1/10 SEL LINK CHRONOGRAPH
Modell: CG1114
Urverk: Quartz, Størrelse: 37 mm
Denne ble kjøpt kort tid etter at jeg startet i min første «skikkelige» jobb i 1996. Jeg husker ikke bakgrunnen for hvorfor jeg valgte å kjøpe en «dyr» klokke, men det jeg definitivt husker er at jeg synes Tag Heuer lagde de tøffeste klokkene som fantes. Da som nå brukte Tag Heuer unevnelige summer på reklame, og jeg kjøpte reklamen med hud og hår. Klokken var min eneste i mange år, og fikk dermed mye tid på hånda. Den kostet 12 000,- i 1996, og når jeg ser tilbake på det i dag synes jeg det virker som en urimelig høy pris. Hadde vært interessant å vite hva f.eks en Sub gikk for på det tidspunktet. Ikke at det hadde spilt noen rolle den gang; Rolex var kun for harry-tasser og utenkelig å kjøpe. Særlig syntes jeg at lenka var fantastisk fin.
Har ikke brukt denne siden 2005, men den har for stor emosjonell verdi for meg til at jeg noensinne kan selge den. Ikke at jeg ville få mange kronene for den heller.
TAG HEUER CARRERA AUTOMATIC GMT “TWIN TIME”
Modell: WV2116
Urverk: Calibre 7 (ETA basert så vidt jeg vet), 28800vph, Størrelse: 39 mm
Min første automatiske klokke og den klokka som jeg setter høyest. Jeg fikk klokka i morgengave av min kone da vi giftet oss i 2005, og jeg ble tatt helt på senga, bokstavelig talt. I ettertid har jeg jo oppdaget at Tag Heuer ikke er det mest spennende klokkemerket der ute, men i mine øyne er denne modellen noe av det beste de har laget: Klokka er enkel, elegant og for meg er det en av de absolutt vakreste klokkene jeg vet om. (I den grad «vakker» bør brukes om en klokke). Alle farger og detaljer passer perfekt sammen, og det er ikke få timer jeg har drømt meg vekk i denne klokka. Den kom på en brun krokodillerem som bare har blitt finere og finere (og mer og mer behagelig) med årene. Synes remmen er fult på høyde med betydelig dyrere remmer som jeg har hatt på andre kokker. Har også kjøpt en original sort «racing» rem, som jeg synes er et fint supplement. Den er definitivt en keeper, heldigvis kan det samme sies om kona.
PANERAI LUMINOR 221
Modell: PAM 221
Urverk: OP III (Valjoux 7750-P1), Størrelse: 44 mm
En tidligere kollega satte meg i 2006 på sporet av Panerai. Dog var hans en fake (booo), men spiren var sådd. Av en grunn jeg ikke husker nå var jeg fast bestemt på å kjøpe en Panerai med lenke. På en helgetur til London tok jeg ut liste over alle forhandlerne i byen, og oppsøkte samtlige – uten noe hell. Uka etter var jeg i Paris og der fant jeg et enslig eksemplar - noe som heldigvis var nok for meg. Hadde håpet å få tak i , men da fargeforskjellen mellom stål og titan på 221 var forholdsvis liten slo jeg til.
Da jeg kjøpte den ble jeg fortalt i butikken at lenka ikke kunne byttes ut. Jeg tenkte i grunn ikke så mye over det, men under et besøk i Stockholm for noen år siden fikk jeg vite at det gikk aldeles utmerket. Har deretter, som seg hør og bør på en Panerai, kjøpt et utall remmer; originale og uoriginale; skinn, gummi, stoff og tekstil. Til tross for at 221’en ikke har in-house urverk har den gitt meg mye glede, og får stadig sine tilmålte lufteturer. Den gir meg stadig vekk go'følelsen – og det er vel i grunn det det handler om?
SEIKO 5 Sports Automatic SNZF17
Modell: SNZF17J2
Urverk: Seiko 7S36, Størrelse: 40,5 mm
Påvirket av Seiko’s popularitet her på sonen spontan kjøpte jeg denne. Ikke kostet den mye, og ikke føltes det slik heller. Planen var å bruke den som en «ekstraordinær beater», dvs når jeg skulle trå til med arbeidsoppgaver som krever styrke, brutalitet eller generelt «dirty work». Har tenkt bittelitt på å kjøpe en Oranger Monster eller Black Monster, men jeg tror det blir med tanken. Ser ikke for meg denne får mye armtid framover heller, men vi starter å bygge hus senere i år, så kanskje den kan bli brukt litt da.
ZENITH DEFY CLASSIC CHRONOGRAPH AERO
Modell: 03.0516.4000/21.M516
Urverk: El primero, Størrelse: 43 mm
Etter tidligere å ha hatt en 46,5 mm Defy Open kom jeg over denne på finn.no. På grunn av Defyene’s dårlige rykte fikk jeg den til en gunstig pris. Jeg er enig i en god del av kritikken mot Zenith’s «nyrike» periode, men liker denne svært godt: Der 46,5 mm rett og slett ble for stor og for mye for meg, er denne hakket mindre og enklere. Det er mer enn nok som «skjer» på denne også, ingen tvil om det, men etter min mening er det riktig side av «too much». El primero verket snakker for seg selv, den føles tung og solid, og kvalitetsfølelsen synes jeg glatt overgår det meste (som f.eks alle Rolexer jeg har hatt). Ligger p.t. ute i en «FT»-post, men får jeg ikke solgt eller byttet den i noe annet spennende beholder jeg den og bruker den med glede.
Breguet Type XXI flyback chronograph
Modell: 3810ST/92/9ZU
Urverk: Breguet Calibre 584 Q, Størrelse: 42 mm
Jeg prøvde lillebroren på 39 mm hos Tidemann for en tid tilbake, og da denne dukket opp på finn.no kunne jeg ikke la sjansen gå fra meg. Vi har ikke fått så mye kvalitetstid sammen enda, men førsteinntrykket er bra, meget bra!
Jaeger-LeCoultre Reverso Squadra Chronograph GMT Palermo Open
Modell: 701847C
Urverk: JLC Calibre 754, Størrelse: 50.5 x 34.9 mm
Den siste tilveksten og en klokke jeg har venta lenge på! Ble bestilt i desember 2011 og ankom Oslo nå i april. JLC er nok det klokke merket som appellerer aller mest til meg. Har tidligere hatt en Master Compressor Memovox, men til tross at er en fascinerende klokke, fikk den ikke den armtiden den fortjente. Denne Reverso modellen synes jeg forener det klassiske med Reverso med sporty utseende og egenskaper. En perfekt match i mine øyne. I tillegg til original remmen i karbon fikk jeg med JLC’s gummierte lenke. Ser fram til å ble bedre kjent og håper vi skal få mye kvalitetstid sammen.
