Lørdag kveld, min i denne sammenhengen dårligere halvdel insisterer på MGP. Jeg er under middels interessert, og mine tanker vandrer tilbake til 1957. Ikke fordi 1957 var et spesielt godt MGP år (forøvrig det andre i rekken), nei, snarere fordi det var et godt klokkeår. Et år hvor de siste produserte de første. En rekke mestere så dagens lys, nærmere bestemt Seamaster 300, Speedmaster og Railmaster. Omega henvendte seg til enhver med behov for en tool watch, eller bruksur om du vil. Rustfritt stål, litt eller mye vanntette, antimagnetisme, tidtakningsbehov, you name it, Omega got it.
For samlere av vintage Omega er denne trioen selve treenigheten, ja i grenseland til det religiøse.
Jeg innser at enkelte nå regner med at jeg skal avsløre min samling av disse historiske klokkene. Det skal jeg ikke. Eller, på en måte skal jeg det. For Omega er et selskap med tradisjoner. De har historie. Og historien har en tendens til å gjenta seg.
Min moderne variant av treenigheten. Omega Seamaster Aqua Terra, Omega Semaster 300 Professional og Omega Speedmaster.
Ved lanseringen av Aqua Terraen dro Omega selv linjene tilbake til Railmasteren. En av modellene het sågar Aqua Terra Railmaster. Elementer som kasse og visere peker klart tilbake til 1957. Når det gjelder de antimagnetisme egenskapene ble de historiske linjene klart trukket opp ved lanseringen av 15.000 Gauss modellen.
Seamaster er benyttet på ett utall av Omegas klokker, både før og etter 1957, og henviser til utkasser som var vanntette. Det spesielle med '57 modellen var selvsagt hvor dypt den kunne gå. En klokke for dykkere, ikke bare badere. Omega har gjennom hele perioden produsert dykkere, men 300 serien hadde ett opphold mellom '69(?) og '93(?). Min 2254.50 er første generasjon 300 etter relansering, dog ikke første modell som var pre-Bond modellen (blå med skeleton visere).
Sist, men ikke minst (faktisk størst med sine 42mm) er Speedmasteren. Den er lik. Punktum. Vel, litt forskjell er det. Nye visere og tredje generasjons urverk skiller denne fra '57 Speedyen, men likhetene er fler enn forskjellene. Hesalitt glasset er det samme (som dere ser av ripene...)
Jeg liker at jeg idag kan ha en liten samling ur med så klar genetisk arv, og klare historiske linjer. Jeg liker også at de tre domenene, sjø, land og luft er representert, det gir trioen en ytterligere dimensjon. Så vet jeg at Omega ikke nødvendigvis var først, størst eller best, men de var utvilsomt...Omega.
Hvis du fortsatt henger med, takk for det. Så må jeg beklage hvis jeg har noen historiske blundere underveis, samt dårlig bildekvalitet og støv... Et siste gruppebilde på veien:
Max
For samlere av vintage Omega er denne trioen selve treenigheten, ja i grenseland til det religiøse.
Jeg innser at enkelte nå regner med at jeg skal avsløre min samling av disse historiske klokkene. Det skal jeg ikke. Eller, på en måte skal jeg det. For Omega er et selskap med tradisjoner. De har historie. Og historien har en tendens til å gjenta seg.
Min moderne variant av treenigheten. Omega Seamaster Aqua Terra, Omega Semaster 300 Professional og Omega Speedmaster.
Ved lanseringen av Aqua Terraen dro Omega selv linjene tilbake til Railmasteren. En av modellene het sågar Aqua Terra Railmaster. Elementer som kasse og visere peker klart tilbake til 1957. Når det gjelder de antimagnetisme egenskapene ble de historiske linjene klart trukket opp ved lanseringen av 15.000 Gauss modellen.
Seamaster er benyttet på ett utall av Omegas klokker, både før og etter 1957, og henviser til utkasser som var vanntette. Det spesielle med '57 modellen var selvsagt hvor dypt den kunne gå. En klokke for dykkere, ikke bare badere. Omega har gjennom hele perioden produsert dykkere, men 300 serien hadde ett opphold mellom '69(?) og '93(?). Min 2254.50 er første generasjon 300 etter relansering, dog ikke første modell som var pre-Bond modellen (blå med skeleton visere).
Sist, men ikke minst (faktisk størst med sine 42mm) er Speedmasteren. Den er lik. Punktum. Vel, litt forskjell er det. Nye visere og tredje generasjons urverk skiller denne fra '57 Speedyen, men likhetene er fler enn forskjellene. Hesalitt glasset er det samme (som dere ser av ripene...)
Jeg liker at jeg idag kan ha en liten samling ur med så klar genetisk arv, og klare historiske linjer. Jeg liker også at de tre domenene, sjø, land og luft er representert, det gir trioen en ytterligere dimensjon. Så vet jeg at Omega ikke nødvendigvis var først, størst eller best, men de var utvilsomt...Omega.
Hvis du fortsatt henger med, takk for det. Så må jeg beklage hvis jeg har noen historiske blundere underveis, samt dårlig bildekvalitet og støv... Et siste gruppebilde på veien:
Max
